blucher
09-08-10, 11:38
Jeg er helt nyregistrert her, selvom jeg har lest litt her og der på forumet noen dager.
Er en kvinne 'i min beste alder' ;) som har et par svangerskap bak meg. De medførte nok noen flere kilo enn de burde, men for noen år siden klarte jeg å få bukt med de fleste, da med kutting av godteri og chips og satsing på masse frukt og grønt og noe mer fullkorn. Så kom noen år der kiloene 'snek' seg på igjen og tok med seg like mange i tillegg, dessverre. Det siste året har jeg igjen forsøkt samme strategi som sist, men det har ikke hjulpet noe som helst, og jeg har selvsagt også sprukket mange ganger med godterispising som 'trøst og belønning'. Jeg er ekstremt glad i søtsaker og kaker.
1. juli startet jeg et nytt og bedre liv! Leste flere ulike kostholds- og lavkarbobøker, men har nok endt ganske Skaldeman-aktig, etter hva jeg selv tror.
Målsettingen er 15 kilo ned, helst så fort som mulig, såklart, selvom jeg innser at det nok må ta LITT tid.
Og jada, starten gikk jo strålende - de første 2 ukene tok jeg av 3 kilo og var mektig fornøyd! :) De neste tre ukene har jeg klart tilsammen 700 gram... :eek: Jeg synes selv jeg har vært veldig streng med meg selv og kuttet alt jeg har klart av godteri, kaker, brød, ris, pasta, poteter, som jeg ikke har spist noenting av. Har også klart å spise helt minimalt med frukt, kun litt vannmelon. Har spist litt jordbær og mest bringebær - med fløte på NAM! Lite grønnsaker, litt brokkoli og blomkål, som jeg gjerne har kokt inn med fløte.
Animalsk fett har jeg alltid vært glad i, så har pøst på så godt jeg har klart av det til alle måltider.
Skal ikke skrive altfor mye her i dette mitt første innlegg - er jo ikke sikkert noen gidder/orker å lese så mye. Kunne i alle fall godt tenke meg å ha noen flere å diskutere dette med!
Mitt neste store problem er om få dager, da jeg er invitert i bursdagsselskap.
Jeg har IKKE lyst til å proklamere slankeprogrammet mitt der, fordi spising er et ømtålig tema for flere av gjestene (en slankeoperert, en sterkt overvektig, et barn som nesten ikke spiser noenting...).
Jeg er jo kjent som den som alltid smaker på ALLE kakene - hvordan skal jeg klare å vri meg ut av det? Spille syk og kvalm? Spise litt og gni det utover på tallerkenen så det ser ut som jeg har spist mer? Egen familie (mann og barn) vet selvsagt at jeg prøver å holde meg unna sukker og mel, så jeg må kanskje bare si det før de kommenterer det? *ikke lyst*
Noen gode råd om det ene og/eller det andre? Tas imot med takk!
Er en kvinne 'i min beste alder' ;) som har et par svangerskap bak meg. De medførte nok noen flere kilo enn de burde, men for noen år siden klarte jeg å få bukt med de fleste, da med kutting av godteri og chips og satsing på masse frukt og grønt og noe mer fullkorn. Så kom noen år der kiloene 'snek' seg på igjen og tok med seg like mange i tillegg, dessverre. Det siste året har jeg igjen forsøkt samme strategi som sist, men det har ikke hjulpet noe som helst, og jeg har selvsagt også sprukket mange ganger med godterispising som 'trøst og belønning'. Jeg er ekstremt glad i søtsaker og kaker.
1. juli startet jeg et nytt og bedre liv! Leste flere ulike kostholds- og lavkarbobøker, men har nok endt ganske Skaldeman-aktig, etter hva jeg selv tror.
Målsettingen er 15 kilo ned, helst så fort som mulig, såklart, selvom jeg innser at det nok må ta LITT tid.
Og jada, starten gikk jo strålende - de første 2 ukene tok jeg av 3 kilo og var mektig fornøyd! :) De neste tre ukene har jeg klart tilsammen 700 gram... :eek: Jeg synes selv jeg har vært veldig streng med meg selv og kuttet alt jeg har klart av godteri, kaker, brød, ris, pasta, poteter, som jeg ikke har spist noenting av. Har også klart å spise helt minimalt med frukt, kun litt vannmelon. Har spist litt jordbær og mest bringebær - med fløte på NAM! Lite grønnsaker, litt brokkoli og blomkål, som jeg gjerne har kokt inn med fløte.
Animalsk fett har jeg alltid vært glad i, så har pøst på så godt jeg har klart av det til alle måltider.
Skal ikke skrive altfor mye her i dette mitt første innlegg - er jo ikke sikkert noen gidder/orker å lese så mye. Kunne i alle fall godt tenke meg å ha noen flere å diskutere dette med!
Mitt neste store problem er om få dager, da jeg er invitert i bursdagsselskap.
Jeg har IKKE lyst til å proklamere slankeprogrammet mitt der, fordi spising er et ømtålig tema for flere av gjestene (en slankeoperert, en sterkt overvektig, et barn som nesten ikke spiser noenting...).
Jeg er jo kjent som den som alltid smaker på ALLE kakene - hvordan skal jeg klare å vri meg ut av det? Spille syk og kvalm? Spise litt og gni det utover på tallerkenen så det ser ut som jeg har spist mer? Egen familie (mann og barn) vet selvsagt at jeg prøver å holde meg unna sukker og mel, så jeg må kanskje bare si det før de kommenterer det? *ikke lyst*
Noen gode råd om det ene og/eller det andre? Tas imot med takk!