VG (http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10025524)nå i kveld!

Må si jeg kjenner meg godt igjen, faktisk! Før første fødsel klarte jeg alltid å hente inn litt vekt oppgang, aldri etter!
De siste 10 av i alt 22kg har aldri forlatt meg!:p
(Bortsett fra noen få måneder etter et GR- kurs:o)

Så tåpelig overskrift..
Det er jo svangerskapet de mener, ikke selve fødselen...:confused:

Eller betyr det at om jeg går ned ti-15 kilo nå FØR fødselen (4 uker til termin), så utløses ikke fedmen..?

- En årsak til at gravide kvinner går opp i vekt, er at østrogennivået i kroppen øker, noe som fører til at matlysten blir sterkere, og man rett og slett spiser mer. Dette kan fort gi noen kilo ekstra tidlig i svangerskapet, sier Wille.
For ikke å glemme at kroppen må produsere mer fettlagringshormon enn før... Insulinfølsomheten er lavere under graviditeten. Mange som får svangerskapsdiabetes... Men vet ikke hvordan det er med insulinfølsomheten etterpå. Kanskje den forblir litt lavere enn før?

Jeg hadde begynnende svangerskapsdiabetes og så fort snuppa var ute så kjentes det som en stor lettelse på kroppen:) (sånn utenom bare at jeg selvfølgelig ble lettere når hun kom ut da:p) Spiste jeg noe med mye karbo under graviditeten, helt frem til fødselen, føltes det jævlig, men ja.. med en gang hun var ute så var det ikke sånn lenger.

Men gikk ikke ned et gram etter fødselen da. Maks 3 kg og resten måtte jeg jobbe hardt for selv. Nå er jeg under pre-gravid vekt da.. men de kiloene satt som støpt.

Jeg gikk opp 40 kilo på hver av ungene, men gikk fort ned igjen hver gang.. Jeg samlet mye vann, hadde svangerskapsdiabetes og lå med registrering den siste tiden grunne svangerskapsforgiftning. FØR jeg ble gravid var jeg knallsprek, sylslank og alltid frisk! Men vannet og kiloene har kommet snikende på... Jeg har aldri vært i tvil om at det er svangerskapene som har gjort noe med kroppen min....:( Nå er jeg tykk, lat og ofte syk...:o

Jeg merket at jeg måtte ha mer mat i begynnelsen av svangerskapet og passet på at jeg ihvertfall ikke spiste unødig mye. Etterhvert var ikke behovet så stort, heldigvis, slik at jeg roet ned spisingen litt, men det å spise ofte var viktig. Jeg gikk opp 4 kg fett tilsammen. Det fikk jeg fort av ved å trene og spise litt mindre enn jeg gjorde under svangerskapet. Jeg trente styrke og gikk gåturer under svangerskapet, helt til dagen før fødselen. Jeg hadde nemlig lest av Kari Jackesson hadde gjort det og da skulle jeg klare det også.Jeg var redd for å legge på meg og redd for å få stor unge å presse ut fordi skjedeåpningen er trang, derfor var jeg veldig påpasselig med å ihvertfall ikke spise mer enn jeg strengt tatt trengte. Så jeg er ikke redd for en ny graviditet. Jeg er tynnere nå enn noen gang tidligere.

Jeg har dog hatt perioder hvor jeg hele tiden ville spise littegrann mer enn strengt tatt nødvendig og innså at det kom av at jeg instinktivt var redd for å dø. Da jeg hadde gjennomskuet dette fikk jeg kontrollen tilbake, redselen forsvant og det å spise passe ble lett. Det har for meg vært enten redselen for å få for lite og dø, eller det å få i seg for mye og legge på seg som har styrt hvor mye jeg spiser.

Jeg merket at jeg måtte ha mer mat i begynnelsen av svangerskapet og passet på at jeg ihvertfall ikke spiste unødig mye. Etterhvert var ikke behovet så stort, heldigvis, slik at jeg roet ned spisingen litt, men det å spise ofte var viktig. Jeg gikk opp 4 kg fett tilsammen. Det fikk jeg fort av ved å trene og spise litt mindre enn jeg gjorde under svangerskapet. Jeg trente styrke og gikk gåturer under svangerskapet, helt til dagen før fødselen. Jeg hadde nemlig lest av Kari Jackesson hadde gjort det og da skulle jeg klare det også.Jeg var redd for å legge på meg og redd for å få stor unge å presse ut fordi skjedeåpningen er trang, derfor var jeg veldig påpasselig med å ihvertfall ikke spise mer enn jeg strengt tatt trengte. Så jeg er ikke redd for en ny graviditet. Jeg er tynnere nå enn noen gang tidligere.

Jeg har dog hatt perioder hvor jeg hele tiden ville spise littegrann mer enn strengt tatt nødvendig og innså at det kom av at jeg instinktivt var redd for å dø. Da jeg hadde gjennomskuet dette fikk jeg kontrollen tilbake, redselen forsvant og det å spise passe ble lett. Det har for meg vært enten redselen for å få for lite og dø, eller det å få i seg for mye og legge på seg som har styrt hvor mye jeg spiser.

Jeg spiste ikke mye under mine graviditeter... Omtrent bare agurk, brokkoli og kinakål. Spiste jeg noe annet spydde jeg.. Likavel gikk jeg opp 40 kilo..

Men det var vann, ikke fett, vel?

Men det var vann, ikke fett, vel?

Det MÅ jo ha vært vann da jeg gikk det av meg etter kort tid, men jeg fikk jo påvist at jeg hadde svangerskapsdiabetes og fikk beskjed om å passe på..

Så for meg som var propanfeit før svangerskapet og i tillegg la på meg en god del i svangerskapet er vel alt håp ute da? :nedfor:

Så for meg som var propanfeit før svangerskapet og i tillegg la på meg en god del i svangerskapet er vel alt håp ute da? :nedfor:
Ingen regel uten unntak, kjære!;):love:

Ingen regel uten unntak, kjære!;):love:


Hør på Kitt!!! Og ta det til deg! Ingen regel uten unntak!!!

Så for meg som var propanfeit før svangerskapet og i tillegg la på meg en god del i svangerskapet er vel alt håp ute da? :nedfor:

Når jeg får det til, så får du det til:p