Og etter flere uke med stillstand på vekta måtte det gå galt. Motivasjonen har sunket ned til det minimale...og dermed falt jeg ut av ketose.

Spiser ikke mange karbohydrater over det som er lov, men ligger nok på en ca 50 +-.

MEN - det som har kommet, sakte men sikkert, i tillegg er at porsjonene jeg spiser har økt i mengde....jeg spiser plutselig to porsjoner til middag og i tillegg lager jeg lavkarbomuffins med krem og bær til den store gullmedaljen. I tillegg har det blitt et par glass vin et par kvelder i påska. Jeg kan ikke skjønne jeg skal klare å spise mindre akkurat nå.

Jeg kjenner jeg blir veldig lei meg, fordi jeg føler jeg har ødelagt en prosess som jeg trodde på (selv om jeg ikke gikk ned mer etter en stund).

Jeg har ikke lagt på meg (ennå), men føler at det bare ligger og venter rundt hjørnet.

Jeg har ikke lyst til å gi opp ennå, men synes det blir så mye styr. Jeg tenker tilbake på de gangene jeg gikk på Grete Roede kur, så var det liksom bare å spise mindre. Nå må jeg konstant telle karbohydrater, kalorier, fett, drikke masse, passe på vitaminer og mineraler. I tillegg blir jeg slapp, svimmel, kvalm og få overhodet ikke opp dette energinivået som alle snakker om.
Det eneste jeg føler til en viss grad har blitt bedre er tarmene mine, som jeg tror trives med lite fiber og gluten...

Jeg er sterkt overvektig og trenger å gå ned.

Hva gjør jeg nå? :(

Kanskje du har spist for lite mat mens du var i ketose? Når du spiser så mye mer nå, kan det hende kroppen din higer etter mer, og det er derfor du føler deg i dårlig form. Spis mindre karber, mer fett, ta ketolysetablettene og drikk mye vann.

Hva var det som motiverte deg til å starte på ketolyse? Klarer du å finne igjen den motivasjonen?
Jeg vet hvordan det er å gå lei ketolyse. Derfor gikk jeg heller over på Lindberg/generell lavkarbo. For meg var det en lettelse, og jeg syns det er mye mer lettvint i forhold til det sosiale, og mindre styr med maten generelt.

En går kanskje saktere ned på generell lavkarbo enn på ketolyse, men en skal trives og ha det bra i prosessen også.
Nå sier jeg ikke at dette er det rette for deg å gjøre. Bare kaster ut litt tanker her :)

Ikke gi deg. Ting tar tid. Det er lov å kose seg av og til, det er hverdagen som gjelder.Spis deg mett så vil du snart ikke tenke på mat. Jeg har holdt på med GI-NULL i ca seks uker og føler ikke behov for noe snop eller søtsaker lenger. Noen glass vin har jeg tatt i ny og ne uten at det gjør så mye med vekten. Du klarerdet om du vil, lykke til!

If you think you can you can, if you think you can't your're right! Du klarer det! Finn motivasjonen i deg igjen. Min motivasjon er nå 17. Mai, mange bukser i skapet som kan tas i bruk igjen og en "lettere" hverdag.