Jeg er ikke så glad i fet fisk, og siden mye av fiskens fett ikke er omega 3 fordi fisken er oppdrettsfisk og foret med mat som gir mindre omega 3 er jeg glad det finnes alternativer. Fiskeoljer og olje fra sel og hval er det som omdannes til prostagladin 4, mens omega 3 fra valnøttolje, linfrøolje, soya, grønne grønnsaker, bønner og hvetekim omdannes til prostaglandin 3.

Når vi likevel er inne på prostaglandiner:

Omega 6 fra planteojer som mais, tistel, oliven, solsikke, peanøtter og nattlysoje omdannes til prostaglandin 1.

Omega 6 fra bløtdyr, rødt kjøtt, innmat, melkefett, reker og muslinger omdannes til prostaglandin 2.

Prostaglandin 1 demper inflammasjon, hindrer blodpropper og åreforkalkning, stimulerer humør og hormonsystem og er viktig for immunsystemet og nervesystemet.

Prostaglandin 2 er ikke essensiell men kan dannes ut av LA/GLA. Den kan dannes fra arachidonsyre fra kjøtt, melk og skalldyr. Disse matvarer bør begrenses ved degenerative lidelser og inflammasjonslidelser. PGE1 og PGE3 vil i motsatt fall hemme inflammasjonen og avbalansere immunsystemet.

Prostaglandin 3 og 4 hindrer blodpropper og åreforkalkning, demper betennelser og beroliger humøret.

Omdannelsen av oljene til PGE gir behov for sink, magnesium,c, b3 og b6 vitamin og hemmes av alkohol, mettet fett, sukker, transfett, røyking og stress.

Dette er ifølge boka ny næring, bind 1 av Eva Lydeking.

Eikosanoidene er et komplekst tema som er ekstremt vanskelig å sette seg inn i. Kort fortalt finnes det tre forløperfettsyrer for eikosanoidsyntese. Dette er omega 3/6-fettsyrer med 20 karbonatomer, og de aktuelle fettsyrene er DGLA (dihomogammalinolensyre), AA (arakidonsyre) og EPA (eikosapentaensyre). De to første er omega-6-fettsyrer, mens den siste er omega-3.

Det du skriver om at fettsyrer fra den og den matvaren omdannes til en spesifikk eikosanoid, er feil. Fra plantekilder får vi i oss fettsyrene linolsyre og alfalinolensyre, som begge har 18 karbonatomer. Disse fettsyrene forlenges, og gir forløperfettsyrene nevnt over, som brukes i eikosanoidproduksjonen.

Alle eikosanoidene er viktige, og det er forholdet mellom de ulike som betyr noe.

Les mer utfyllende om eikosanoider i min artikkel om omega-3/6 her: http://fitnessbloggen.no/omega-3-og-omega-6-i-kostholdet/

Jeg tror mer på Eva enn deg. Så om du mener det er feil så er det din mening. Jeg bryr meg ikke.

Det er ikke direkte feil, bare litt unøyaktig. For eksempel er det ingen eikosanoider som dannes av LA/GLA, for disse fettsyrene er ikke lange nok...

Og det er heller ikke min mening. Jeg tror mer på den informasjonen som står i en av de tyngste fagbøkene i ernæring enn på en ernæringsterapeut/sykepleier, med utdannelse innen folkehelse.

Det er din mening at det er feil. Hvilken bok har du selv lest da?

Kildene jeg brukte i den artikkelen er:


Shils.M SM, Ross.A, Caballero.B, Cousins.R: Modern Nutrition, In Health And Disease,10 edn: Lippincott Williams&Wilkins; 2005.
Lieberman.H.R. KRB, Prasad.C: Nutritional Neuroscience: CRC Press; 2005.
Champe.P.C HRA, Ferrier.D.R: Biochemistry, 4 edn: Lippincott Williams&Wilkins; 2008.
Berg.J.M. TJL, Stryer.L: Biochemistry, 6 edn: Freeman; 2007.
Drevon.C BR, Bjørneboe.G: Mat og Medisin, 5 edn: Høyskoleforlaget; 2007.

Jeg kan ta feil men et kvikt søk på Eva Lydeking gir meg inntrykk av at hun ikke har noen formell utdanning innen ernæring i motsetning til Heipådu. Jeg stoler mest på Heipådu selv om Eva Lydeking garantert har rett i mye av det hun sier.

http://www.nifes.no/index.php?page_id=230&article_id=993 Dette motsier hypotesen om at f.eks vegetabilsk soyaolje motvirker inflammasjon...

Men har hvalkjøtt omega 3 eller ikke? Det er det viktigste for meg.

Hvorfor spurte du ikke bare om det da?

Men har hvalkjøtt omega 3 eller ikke? Det er det viktigste for meg.

Ja, hvalen spiser fisk, som igjen har spist krill, som produserer omega-3 :)

Takk.