For meg er det utrolig viktig. Barna skal ikke tro at mamma er på slankekur og derfor spiser vi det samme. Dersom det er behov for det, så får de ris, poteter, pasta osv ved siden av. Jeg lager aldri to middager, kun én til oss alle.

for meg er det ikke viktig at vi til en hver tid spiser det samme. ungene får noe lettvint de liker hvis jeg skal spise noe de ikke liker og de vet jeg er på lavkarbo. men nå er mine barn 11 og 14. hadde de vært små så hadde jeg sikkert vært mer nøye på det:) og vi spiser stort sett det samme, bare at de får noe mer tilbehør enn meg som f.eks. brød til burgeren og pasta til pastasausen poteter er de ikke så veldig interessert i, men dattera vil gjerne ha litt ris når vi spiser taimat :rolleyes:

Jeg lager middag... Problemet er å samle alle slik at vi kan spise middag samlet...

Mine er tre og fem, så de er i hvertfall hjemme ;). I tillegg spiser de det meste, heldigvis. Aïoli er favoritten :).

Saken er den at jeg ikke har lyst til å lage seksretters daglig i tillegg til at jeg vil de også skal spise sunt og ha et godt og normalt forhold til mat. Ingen i vår familie er overvektige, så vi har det heldigvis relativt "enkelt" i så måte...

Han er min er 8 år, og spiser det som kommer på borde. Jeg koker gjerne ris som tilbehør, ofte velger han det bort, gubben vil gjerne ha ris. Poteter kjøper jeg ikke, men gutta er heller ikke så glad i det. ;)

Mine barn er 12 og 17 år gamle og både de og vi foreldre syns det er viktigere enn noen gang å samles rundt matbordet de fleste dagene!

Da vi skulle starte opplegg for å bli godkjent som fosterforeldre, var det min da 16 år gamle, enstøing av en sønnn som sa: Husk å fortell dem at vi spsier middag sammen hver dag, da!:love:

Bare jeg som spiser lavkarbo og det er stort sett bare tilbehøret som er forskjellig. Ikke noe problem!:)

Som hos oss da, Kitt og Lulla :)

Ja jeg synes det er kjempeviktig!
Jeg har også litt innsamlingsproblemer her... Bl.a. en mann som jobber litt sene dager, men det går stort sett grett :)
Jeg lager vanligvis lavkarbomiddag eventuellt med ris/poteter/pasta til dem som vil ha det.
I sommer gav jeg opp den biten for ingen ville lenger ha risen eller potetene jeg satte frem og det ble fort for lite grønnsaker...

Jeg er mamma til fem og forsøker som oftest å få samlet alle til middag hver dag. Det er ikke alltid like lett i forhold til fritidsaktiviteter, men som regel får vi det til på fem av ukens syv dager. Jeg lager en middag.

Når det gjelder at jeg velger bort noe av det som severes er ikke et vanskelig tema her. Det handler ikke om slanking, men om å spise det kroppen min fungerer best på. Jeg er under rehabilitering i forhold til en kronisk lidelse og dette med omleggingen av kosten går inn i alt dette.

Istedenfor at det skulle være et sårbart tema blir det omvendt slik jeg opplever det. Når kroppen fungerer best på noe mat og ikke annet, er det viktig å lytte. Dette ser barna at jeg tar til følge og det er noe vi har snakket mye om.

Vi spise middag sammen men det hender søstrene mine får en klatt ris eller pasta, særlig vist vi har grønnsaker de ikke liker.

Hender også vi må lage forskjellig tilbehør pga mine mat allergier, men protein kilden er alltid den samme.

Jeg ser ikke noe annet som noe aktuellt alternativ egentlig. Men så spiser ikke jeg den strikteste lavkarbokosten heller. Hadde jeg spist av typen ketogent hadde jeg lagd noe ekstra til de to andre, men ikke når det er sånn moderat lavkarbo.

Detta er jo ikke en diett, for meg:)

Det er viktig. Ikke bare fordi barna ikke skal tro at jeg er på slankekur, men fordi dette er det sunneste kostholdet både for voksne og barn.

Det mangler bare mannen da..han må fremdeles dynge maten med ketchup og sursøt saus, og drikker sin "hjemmelagede" sjokoladekaffekopp med ti skjeer sukker i fem ganger om dagen....men han spiser i alle fall det samme som oss til middag.

Spiller overhodet ingen rolle for meg. :) Så lenge vi spiser sammen så er det det viktigste synes jeg. Ungene elsker min hjemmelagde potetstappe, noe jeg ikke spiser selv. Jeg spiser da f.eks. blomkålmos eller kikerter og grønnsaker i rømme-tomat-saus eller noe sånt. :sikle: Ikke noe typisk slankemat her i huset med andre ord.

De skiller også greit mellom mamma-sukker og vanlig sukker uten å lage noe styr av det. Jeg har aldri sagt at jeg slanker meg, noe jeg heller egentlig ikke gjør, men sier at jeg prøver å spise sunt og holde meg i form.

Gutta mine på 4, 7, 10 og 38 (hehe) spiser nesten alltid sammen. Vi voksne jobber i nærheten av hjemmet og vi rekker stortsett middag før de skal avgårde på fritidsaktiviteter.
Og vi spiser som oftes den samme middagen. Det er stortsett tilbehøret som er annerledes. Smågutta får litt ris, pasta, pizza og pølse i brød feks.

både jeg mannen og guttungen spiser lavkarbo middager sammen, ser ikke nødvendigheten å lage potet eller pasta i tillegg, når grønnsaker er sunnere og bedre=)

Det spiller overhodet ikke noen rolle.
Om jeg ikke tar til meg poteter, ris eller spagetti betyr omtrent like mye for meg som om at resten av familien gjør det. Vi lager alltid en middag hvor vi alle kan spise hovedmaten - og hva hver enkelt tar til seg av tilbehør betyr da ingen verdens ting. Det viktige hos oss er at vi alle sitter ved samme bord og koser oss over et felles måltid :-)

Vi spiser middag sammen hver dag, rekker vi det ikke før aktiviteter spiser vi heller senere. Jeg lager ikke noe spesiell mat kun til meg selv om jeg er på lavkarbo, men koker poteter, ris og pasta til de andre. En gang i uka får ungene bestemme middagen. De vet vi ikke kan ha det beste de vet hver dag, og noen dager har vi mat de bare synes sånn halvveis om. Derfor denne ene dagen, og da blir det alltid grøt eller pannekaker. Da varmer jeg opp middagsrester til meg selv.
Barna mine er bare 4 og 7 år, så de tenker ikke over hva jeg spiser eller ikke spiser, tallerken min er full uansett.

Det spiller overhodet ikke noen rolle.
Om jeg ikke tar til meg poteter, ris eller spagetti betyr omtrent like mye for meg som om at resten av familien gjør det. Vi lager alltid en middag hvor vi alle kan spise hovedmaten - og hva hver enkelt tar til seg av tilbehør betyr da ingen verdens ting. Det viktige hos oss er at vi alle sitter ved samme bord og koser oss over et felles måltid :-)
Formålet med dette innlegget var å høre om man i hovedsak spiser det samme og sammen. Ikke om noen har poteter og andre brokkoli ;). Har lest noen tråder hvor mor spiser en middag og familien forøvrig noe annet. For meg blir dette feil og en uting. Ikke synes jeg man skal måtte lage flere middager ila en ettermiddag, dette være seg om man går på "diett"/har en annen livsstil som lavkarbo, eller om barna ikke liker og kun vil ha pølser i brød (satt på spissen).

Nå har jeg forstått at jeg er velsignet med barn som spiser det meste. Salat, paprika (eller afrika som lillemor kaller det), brokkoli, brokkolimos, fisk, pølser, frukt, sukkererter osv. De er imidlertid ikke så glad i kjøtt eller feks potetmos - gale barn.

Barna mine er bare 4 og 7 år, så de tenker ikke over hva jeg spiser eller ikke spiser
Sikker på det? Jeg hadde mine første bevisste tanker rundt slanking i fem-års alderen....

Sambo trenger lavkarbo minst like mye som jeg gjør, så vi spiser det samme. Hvis ikke må han lage mat selv :)
Lillegutt er bare 3 mnd, men når han begynner å innta fast føde kommer ikke potet og pasta til å stå øverst på lista hans heller.

Det er veldig viktig at vi spiser nogenlunde det samme, og samtidig ja.
Samling rundt middagsbordet er hyggelig og viktig for oss.
Vi spiser relativt lavkarbo hele familien, i den forstand at vi lager mat fra bunnen av, ingen raske karbo osv, med fokus på gode råvarer, men mann og barn får i tillegg noe grove kornprodukter, poteter etc, hvis de har lyst til det. De er alle slanke og sunne. (De spiser i tillegg frukt etc til dessert, og lever variert)

Nå er jo ikke jeg "på slankern", men barna er for så vidt vant til at vi spiser litt ulikt, da jeg ikke spiser kjøtt. De vet at jeg er opptatt av hva som føles bra å spise for min kropp.
Matlaging kan til tider være en utfordring, men synes stort sett det går bra. Har de innimellom ektreme ønsker, som risengrynsgrøt på en lørdag feks:rolleyes:- så får de det, (*mens jeg grøsser litt*) men jeg har alltid mine egne alternativer på lur i sånne tilfeller. Det synes de er helt greit. Jeg sier da ofte at "jeg har mer lyst på dette, som er superbra for kroppen min":cool:

Ellers digger barna heldigvis de fleste lavkarbovarianter av mer ordinære retter, som feks pannekaker, jeg lager stort sett alltid lavkarbovarianter av høykarbo-mat, der det er mulig.

For meg er det viktig at familien spiser det samme. :) Det er ikke aktuelt å lage egen middag for barna. De har vent seg til å spise middag uten ris, potet, pasta osv......det er bare om å gjøre å finne lavkarbo oppskrifter de synes er gode, så savner de ikke de gamle matvarene.....de synes det er spennende med nye retter :D

Det er et mål at alle skal spise det samme. Men det er ikke alltid det går.

Vi er i en litt spesiell situasjon med et barn som sondesmates 50% og spiser det hun klarer å få ned og et barn til som har sanseforstyrrelser som bl.la gjør at han sliter veldig med div mat( klarer ikke blandet mat, grøtlignende, ikke gryteretter fordi det er blandet mat). Dette er ikke snakk om å bare si at ungene skal spise, det er noe mere som ligger bak.
Så det blir i blandt pølse og lompe, eller potetmos, kjøpte karbonader eller fiskekaker, pasta eller potet hver dag, og pizza nå og da. I øyeblikket er jeg glad to av de spiser. Hun midt i mellom spiser alt i grunn.

Taco er greit å få til, da kan alle plukke det de liker. Eller fisk( en av de må få fiskekaker), skinkesalat i pita( uten brød til meg, evt Lisbeths sine pitabrød) osv.

Selv om jeg synes det er viktig at vi spiser det samme, så får vi ikke til det alltid. Heller at ungene spiser kjøpte fiskekaker enn bare pasta og brokkoli til middag.