Jeg leser en bok om hjernen, og der står det at hjernecellenes "bensin" er druesukker som kroppen tar opp fra maten vi spiser.

Og uvitende meg lurer derfor på: lager kroppen druesukker selv? Hva skjer egentlig med hjernen når kroppen ikke får tilført sukker? Får den nok næring likevel?

Jeg spør fordi jeg lurer, og fordi at jeg følte at jeg gikk rundt i en evig "tåke" på lavkarbo, jeg følte at hjernen/ konsentrasjonen/ fokuset mitt ropte etter sukker for å bli oppkvikket og for å komme ut av den litt sløve hjerneaktiviteten. Vanskelig å forklare, skjønner dere hva jeg mener? Noen andre som føler/ følte det sånn? Og vil det noen gang gå over? Jeg gikk på lavkarbo i omtrent ti uker før julepausen, og jeg følte det sånn hele tiden.

(lavkarbo som i fortid=liten julepause nå, skal på 'an igjen i januar!! :))

Ja, kroppen lager dette selv. Druesukker/glukose. Men det er vel forskjellig fra person til person hvor "flink" den er til det. Derfor passer ketose for noen og ikke for andre.

Jeg hadde det sånn den første uka, men det gikk over, nå kjenner jeg det ikke på kroppen/hodet i det hele tatt om jeg er i ketose eller ikke.

Er det ikke der det "magiske" tallet 72 kommer fra? At hjernen alene greier å forbrenne 72 gram glukose i døgnet?

Jeg hadde det sånn den første uka, men det gikk over, nå kjenner jeg det ikke på kroppen/hodet i det hele tatt om jeg er i ketose eller ikke.

Er det ikke der det "magiske" tallet 72 kommer fra? At hjernen alene greier å forbrenne 72 gram glukose i døgnet?
Mer... 120-150 har jeg lest. Men kun rundt 30 må være i form av glukose. Resten skal kunne erstattes av ketoner.
Men jeg har vanskelig for å tro på sånne eksakte tall. Vedder på at det er personlige variasjoner. Uansett høres det ut som greie områder "å lete i" for å finne sweet spot. (Området som lar en oppnå det man vil - enten det er for nedgang eller for vedlikehold.)

150 har jeg også lest..

Mer... 120-150 har jeg lest. Men kun rundt 30 må være i form av glukose. Resten skal kunne erstattes av ketoner.
Men jeg har vanskelig for å tro på sånne eksakte tall. Vedder på at det er personlige variasjoner. Uansett høres det ut som greie områder "å lete i" for å finne sweet spot. (Området som lar en oppnå det man vil - enten det er for nedgang eller for vedlikehold.)

Jeg vet at hjernen bruker mye glukose når den jobber på høygir, men mener du at hjernen kan forbrenne 120-150g glukose i døgnet? Det er jo omtrent tredjedelen av det en på høykarbo inntar i døgnet det!
Hjernen er altså en storspiser!!! Ikke rart at hjernearbeid foran dataen føles krevende og at en derfor gjerne vil innta noe spiselig i slike situasjoner...;)

72 er det antal gram karbohydrater en kan innta før en bør redusere på fettet....

Må huske at leveren supplerer med 30gram da. Så 120gram må komme fra kosten eller fra ketoner.
http://www.brainhealthandpuzzles.com/sugar_and_brain_function.html
http://www.livestrong.com/article/424820-minimum-amount-of-carbohydrates-for-brain-sugar/

Den siste her sier ikke så mye om grenseverdier, men i sluttfasen nevner han hvorfor vegetariansk lavkarbo er så vanskelig - man trenger proteiner for å danne den glukosen som man trenger...
http://www.proteinpower.com/drmike/ketones-and-ketosis/metabolism-and-ketosis/

At hjernearbeid gjør sulten, det er klart, men jeg tror "foran dataen" heller klær impulsmuskelen til bevisstløs spising... :D
Edit:
Legger til denne - den var velskrevet, selv om det er en blogg.
http://diabetesupdate.blogspot.com/2008/11/myth-busting-your-brain-and-that.html

Jeg leser en bok om hjernen, og der står det at hjernecellenes "bensin" er druesukker som kroppen tar opp fra maten vi spiser.

Og uvitende meg lurer derfor på: lager kroppen druesukker selv? Hva skjer egentlig med hjernen når kroppen ikke får tilført sukker? Får den nok næring likevel?

Jeg spør fordi jeg lurer, og fordi at jeg følte at jeg gikk rundt i en evig "tåke" på lavkarbo, jeg følte at hjernen/ konsentrasjonen/ fokuset mitt ropte etter sukker for å bli oppkvikket og for å komme ut av den litt sløve hjerneaktiviteten. Vanskelig å forklare, skjønner dere hva jeg mener? Noen andre som føler/ følte det sånn? Og vil det noen gang gå over? Jeg gikk på lavkarbo i omtrent ti uker før julepausen, og jeg følte det sånn hele tiden.

(lavkarbo som i fortid=liten julepause nå, skal på 'an igjen i januar!! :))

Jeg følte det også litt slik i begynnelsen, men det ga seg med en gang jeg økte på med grønnsaker og drakk mer vann.

Jeg følte det også litt slik i begynnelsen, men det ga seg med en gang jeg økte på med grønnsaker og drakk mer vann.
Nå har ikke jeg noen førstehåndskunnskap fra ketose (ut over natta;) ), men det du skriver får meg til å tenke - kanskje det til en viss grad også er en vannmangel inne i bildet? Vi er jo vant med at kroppsignaler som sult, tørste og trøtthet ofte blir rotet til... ? *spekulerer høyt*

Og uvitende meg lurer derfor på: lager kroppen druesukker selv? Hva skjer egentlig med hjernen når kroppen ikke får tilført sukker? Får den nok næring likevel?

Ja, du kan spise null karbohydrater og forsatt ikke bli en grønnsak... :) Om det er hensiktsmessig er en annen sak. Som nevnt her er det leveren som lager det som trengs fra proteiner. Du kan få en indikasjon ved å måle blodsukkeret ditt når du er i ketose, hvis det er ok så har du tåkelagt hjerne av andre årsaker. Blodsukkermåler er ikke så dyrt

Dog kommenterer jeg bare for å legge til at min (n=1) erfaring er helt motsatt: Jeg fungerer kun i ketose.