Kari Jaqusson får mediadekning (http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10046215) pga blogginnlegg (http://karijaquesson.blogg.no/) igjen.

Grunnen til at du ble så svær, Jørgen, er ikke fordi du ikke forstår kostråd, det er fordi du av grunner bare du kjenner har gjemt bort ditt egentlige jeg i et lass av fett. Vær i det minste ærlig: du ble ekstremt overvektig fordi du spiste altfor mye og beveget deg minimalt.

Å bli så svær som Jørgen er praktisk talt umulig med 'vanlig' mat. Det krever veldig kaloririk føde, altså sjokolade, store mengder nøtter eller andre svært fete produkter som tar liten plass i forhold til kaloriinnholdet.

Publisitet er jo kjekt for dem som har noe å selge. Men hun er da rimelig DRØY, den damen der?

Den dama er DRØY på alle tenkelige måter med unntak av den helt bokstavelige :eek:

Møkkadame. Beklager, men hun liker tydeligvis å promotere at det som funker på henne er det eneste som funker og alle andre er så dumme at de spiser for MYE. For et egomehe:(

Møkkadame. Beklager, men hun liker tydeligvis å promotere at det som funker på henne er det eneste som funker og alle andre er så dumme at de spiser for MYE. For et egomehe:(

Signerer!!!

For å si det på godt Stavangersk: Sattan for et ufyseligt kvinnemenneske, hu ei skikkelige dreda og drive på med alt for møje rauaraddel :D

For å si det på godt Stavangersk: Sattan for et ufyseligt kvinnemenneske, hu ei skikkelige dreda og drive på med alt for møje rauaraddel :D

:lol::lol::lol:

Forferdelig utsagt fra en forferdelig patetisk dame, men jeg er ikke overrasket. Hvorfor hun har slik utrolig behov for å skylde på individet er en ting jeg har lurt mye på. Kan det være at hun da selv føler seg flink, altså fordi hunIKKE har overvektsproblemer og ved å være så opptatt av at folk som er feite er dumme og late, egentlig sier at hun selv IKKE er dum og lat. Slik kan hun dermed klappe seg ekstra på skuldra å si: "godt jobba Kari- kanskje de ikke ser deg for den du er nå heller?"

Den dama er DRØY på alle tenkelige måter med unntak av den helt bokstavelige :eek:

:D:D:D

Hu er de drøyeste av de drøye og trist som faen....
Synes bare det sier litt om sosial intelligens hos dama og at hun burde holde seg til å være treningsinstruktør, det er det eneste hun har klart seg så noenlunde i.

Vet dere hva, nå har jeg lest artikkelen. Jeg kan ikke si at jeg liker måten hun sier ting på og jeg er enig med Foss om at kostholdsrådene er helt på tur. Men, jeg er enig i en del av det hun sier. Jeg tror at sykelig overvekt ofte (vet ikke helt hvor mye jeg mener med ofte) er forbundet med matmissbruk som har psykologiske årsaker. Jeg vet at det i alle fall er mitt tilfelle og jeg syns at jeg ut i fra min erfaring har kunnet trekke den slutningen gjennom historiene til mange av mine overvektige venner og bekjente. Jeg vil ikke generalisere og jeg mener ikke at jeg kan lese alle eller vite grunnene til deres overvekt. Men jeg tror at det psykiske ofte blir "glemt" når det er snakk om sykelig overvekt. Det å gå inn i seg selv og belyse sine mekanismer og så begynne å sloss med de er tungt! Det er utrolig vanskelig og derfor tror jeg at det ofte er lett å hoppe over det stege. Ikke fordi folk er late eller ikke vil, men fordi det er helt forjævlig og det må noe spesielt til, det bare plutslig klikker, og man plutselig kan begi seg ut på den reisen.

Jeg tar helt forbehold om at jeg kan ta feil og at jeg kan ha forstått hennes uttalelser feil, og at jeg kanskje ikke har peiling. Men, dette er bare min måte å se uttalelsen om matmissbruk på. Jeg har ingen meninger om hun eller Foss - har ikke satt meg inn i deres tidligere uttalelser og hva de står for. Og jeg forsvarer i alle fall ikke hennes uttalelse om at nøkkelhull:eek: ordningen er bra.

Jeg er enig i at han skriver ifra seg for mye ansvar, men herlighet for ei sur og eplekjekk kjerring.. Går ned for mye sitroner og grønne epler der i gården.

Vet dere hva, nå har jeg lest artikkelen. Jeg kan ikke si at jeg liker måten hun sier ting på og jeg er enig med Foss om at kostholdsrådene er helt på tur. Men, jeg er enig i en del av det hun sier. Jeg tror at sykelig overvekt ofte (vet ikke helt hvor mye jeg mener med ofte) er forbundet med matmissbruk som har psykologiske årsaker. Jeg vet at det i alle fall er mitt tilfelle og jeg syns at jeg ut i fra min erfaring har kunnet trekke den slutningen gjennom historiene til mange av mine overvektige venner og bekjente. Jeg vil ikke generalisere og jeg mener ikke at jeg kan lese alle eller vite grunnene til deres overvekt. Men jeg tror at det psykiske ofte blir "glemt" når det er snakk om sykelig overvekt. Det å gå inn i seg selv og belyse sine mekanismer og så begynne å sloss med de er tungt! Det er utrolig vanskelig og derfor tror jeg at det ofte er lett å hoppe over det stege. Ikke fordi folk er late eller ikke vil, men fordi det er helt forjævlig og det må noe spesielt til, det bare plutslig klikker, og man plutselig kan begi seg ut på den reisen.

Jeg tar helt forbehold om at jeg kan ta feil og at jeg kan ha forstått hennes uttalelser feil, og at jeg kanskje ikke har peiling. Men, dette er bare min måte å se uttalelsen om matmissbruk på. Jeg har ingen meninger om hun eller Foss - har ikke satt meg inn i deres tidligere uttalelser og hva de står for. Og jeg forsvarer i alle fall ikke hennes uttalelse om at nøkkelhull:eek: ordningen er bra.

Jeg forstår godt hva du mener og er helt enig, det psykiske blir "glemt". Noen misbruker alkohol, andre narkotika, jeg misbruker mat (+ jeg har en del fysiske skavanker). Hvorfor, nei se det jobber vi med enda :D og det er mange som meg.

Det er mulig jeg også misforstår KJ, men jeg synes at hun i sine uttalelser alltid glemmer det psykiske og kun skriker om energi inn/energi ut - kosthold/trening. Det er sjelden hun nevner det psykiske (som jeg mener er en veldig viktigfaktor), i hvertfall får ikke jeg det med meg så kanskje hun ikke er klar nok i sin uttrykksmåte.

Uansett liker jeg ikke retorikken til kjerringa. Hun har vel uttalt at hun bare er morsom og ironisk for å gi folk et spark i rævva og for å få oppmerksomhet rundt overvektsproblematikken. Problemet er bare at folk ikke forstår det, hun er ikke typen til å være morsom og burde holde seg til å være 100% saklig og faglig og spesielt på en blogg. Vi vet vel alle her inne på forumet hvor raskt det kan bli misforståelser når man kun har det skrevne og forholde seg til.

Hun må passe munnen sin litt.... :D

Jeg er enig i at han skriver ifra seg for mye ansvar, men herlighet for ei sur og eplekjekk kjerring.. Går ned for mye sitroner og grønne epler der i gården.

Og så kommer de opp igjen, det er det som er problemet :D.

Jeg ønsker stort sett alle mennesker alt godt, men kari skulle jeg nesten ønske kunne opplevd hvordan det er å ha en kropp-som min feks-som pga 4 uker "fri " fra kostholdstenking /fri fra å være flink legger på seg 6 kg! Klart hun er inne på noe, det er mange som misbruker mat, det gjør ikke jeg, men legger hysterisk fort på meg! Det er ikke alltid så enkelt som spis mindre , tren mer. hun behøver å jekke seg ned, den damen der!

Det blir litt for ironisk at KJ skriver om at det psykiske er viktig ved overvekt, og samtidig sender avgårde verbale sleivspark som er svært lite psykologisk smarte.

Har hun da egentlig skjønt implikasjonene av det hun selv skriver?

Jeg orker ikke la meg provosere av den dama lenger.

Jeg synes foresten det begynner å bli påfallende at hver gang hun har lite respons i bloggen sin, eller gir ut ny bok/DVD, så sier hun noe for å få oppmerksomhet. :rolleyes:

Jeg tror at sykelig overvekt ofte (vet ikke helt hvor mye jeg mener med ofte) er forbundet med matmissbruk som har psykologiske årsaker.





Feil kosthold kan føre til psykiske problemer. Hvis man er disponert for dette kan man komme inn i en ond sirkel: Mer feil mat som fører til enda større psykiske problemer.

Dette er ikke en fasit som gjelder alle, men personlig tror jeg ikke det er uvanlig.


-

Jeg misbruker ikke mat. Det gjorde jeg ikke da jeg var større heller. Likevel måtte jeg drastisk legge om kosten min for å bli normalvektig.

Det er tankegangen fru Jaquesson fronter som ga meg dårlig samvittighet hver gang jeg spiste meg mett, eller koste meg med maten når jeg var overvektig. Dette føler jeg var unødvendig stigmatiserende. Jeg sier ikke at man IKKE skal ta tak i psykologiske årsaker til overvekt. Men jeg synes det er vel så viktig å anerkjenne at man faktisk ikke VET hvorfor noen mennesker blir tjukke, mens andre holder seg slanke gjennom etegilder vi andre kan drømme om :p Man vet mye, men slettes ikke alt! Derfor kan man heller ikke servere "oppskriften" på nedgang - hverken i den ene eller andre leiren. Sådetså :p

Jeg misbruker ikke mat. Det gjorde jeg ikke da jeg var større heller. Likevel måtte jeg drastisk legge om kosten min for å bli normalvektig.

Det er tankegangen fru Jaquesson fronter som ga meg dårlig samvittighet hver gang jeg spiste meg mett, eller koste meg med maten når jeg var overvektig. Dette føler jeg var unødvendig stigmatiserende. Jeg sier ikke at man IKKE skal ta tak i psykologiske årsaker til overvekt. Men jeg synes det er vel så viktig å anerkjenne at man faktisk ikke VET hvorfor noen mennesker blir tjukke, mens andre holder seg slanke gjennom etegilder vi andre kan drømme om :p Man vet mye, men slettes ikke alt! Derfor kan man heller ikke servere "oppskriften" på nedgang - hverken i den ene eller andre leiren. Sådetså :p

Helt enig med deg! Jeg håper jeg klarte å gjøre det veldig klart at jeg ikke mener at alle som er overvektige har ett fordreid forhold til mat. Jeg tror at et av de største problemene når man snakker om overvekt er at man ikke tar i betraktning at alle er forskjellige og at det er like mange løsninger som det er overvektige.

Uff, KJ kan ta seg en hvetebolle. Hun vet ikke hvordan det er å være meg.

Uff, KJ kan ta seg en hvetebolle. Hun vet ikke hvordan det er å være meg.
Og en nøkkelhullsmerka Grandiosa:p

Og en nøkkelhullsmerka Grandiosa:p
Ja, for den synes hun er veldig sunn med en salat ved siden av.

Ja, for den synes hun er veldig sunn med en salat ved siden av.
:lol:

Ja, for den synes hun er veldig sunn med en salat ved siden av.

:lol:

Jeg må bruke et tenåringsuttrykk i dette tilfellet: OMG LOL!!!

Og en nøkkelhullsmerka Grandiosa:p

ja :lol:

Her er oppfølgingsartikkel (http://www.dagbladet.no/2012/09/25/nyheter/helse/innenriks/trening/slanking/23578189/). Hun vet å lage litt blest i media, men noe positivt inntrykk gir det helt klart ikke.

- Å bruke et uttrykk som «et lass med fett» er røft, men det er ikke usaklig, sier hun.

Eh, nei. Er det saklig, da? :p

Kari uttaler seg ikke spesielt pent, men hun har et godt poeng. Overvekt oppstår ikke av seg selv, det vil alltid handle om at energiinntaket over tid har vært større enn forbruket. Forbruket er imidlertid ikke ensbetydende med trening, og energibalanselikningen er langt mer kompleks enn at det bare er å spise mindre eller å løpe mer. Mer om det i disse artiklene:
http://www.friskogfunksjonell.no/energibalansen
http://www.friskogfunksjonell.no/energibalansen-historien-om-et-badekar/

Når det kommer til Jørgen Foss, så er han verdensmester i å fraskrive seg ethvert ansvar. Har mistet all respekt for mannen gjennom ulike uttalelser i media.

Hun ER usakelig. Hun bryter igrunn loven om diskrimminering som kom for et par år siden.
Og hun tror at det er kun ved overspising man går opp i vekt. Hun har ikke forstått at det er mulig å spise riktig antall kalorier og enda gå opp i vekt pga man er insulinresistent. Hun er så uvitende at det suger. Hun tror seriøst at alle kalorier oppfører seg likt på ALLE mennesker.

Jeg er helt enig, Imse... Og dama får med seg så mange ekle mennesker...

Men for min egen del prøver jeg å heve meg over det nå.. Ikke gå inn på bloggen henns hvert fall. Det er akkurat det hun vil!

Jeg blir kvalm av den dama der.

Hun ER usakelig. Hun bryter igrunn loven om diskrimminering som kom for et par år siden.
Og hun tror at det er kun ved overspising man går opp i vekt. Hun har ikke forstått at det er mulig å spise riktig antall kalorier og enda gå opp i vekt pga man er insulinresistent. Hun er så uvitende at det suger. Hun tror seriøst at alle kalorier oppfører seg likt på ALLE mennesker.

Er inntaket høyere enn forbruket, så vil du gå opp i vekt uavhengig av hva du har spist. Det folk ikke ser ut til å forstå er at inntak og forbruk påvirker hverandre, og forbruket er mer enn bare trening.

Uansett hvor insulinresistent man er så legger man ikke på seg fettvev uten å være i energioverskudd. Kroppen kan ikke lage fett fra ingenting.

For min del handler det ikke så mye om hvorvidt hun har rett eller ikke... men at hun stadig sparker nedover for å skape blest om sitt eget navn. Det er forkastelig.

"Åååå så tøff hun er som tørr å gå løs på de overvektige." Virkelig?

Jaquesson er ikke perfekt og slik jeg forstår henne så klarer ikke hu å sitte stille. Hennes forståelse for overvektige og hvorfor de er blitt det er tydeligvis ikke hennes område selv om hun vet et par ting om trening. Bare det at hun tror fett og nøtter gjør en person overvektig er jo et tegn på hvor landet ligger.

Måtte hun få lyst på berlinerboller hver dag resten av livet :p

Er inntaket høyere enn forbruket, så vil du gå opp i vekt uavhengig av hva du har spist. Det folk ikke ser ut til å forstå er at inntak og forbruk påvirker hverandre, og forbruket er mer enn bare trening.

Uansett hvor insulinresistent man er så legger man ikke på seg fettvev uten å være i energioverskudd. Kroppen kan ikke lage fett fra ingenting.

Amen!

Er inntaket høyere enn forbruket, så vil du gå opp i vekt uavhengig av hva du har spist. Det folk ikke ser ut til å forstå er at inntak og forbruk påvirker hverandre, og forbruket er mer enn bare trening.

Uansett hvor insulinresistent man er så legger man ikke på seg fettvev uten å være i energioverskudd. Kroppen kan ikke lage fett fra ingenting.
Ok, det er mulig du mener det, men det stemmer ikke for alle. Eller vil du påstå at en dame på 90kg som rir to hester pr dag, stelte dyr og annet gårdsarbeid og spiste 1600kalorier fortsatt spiser for mye. Dersom kaloriteorien stemmer 100%for insulinresistente, så burde ikke en aktiv kvinne i den vekta fortsette å øke i vekt( og JA alle mat ble bveid og telt). Det er slik jeg gikk opp alle mine kilo, jeg var aktiv, jeg spiste lite og fettfattig. Kaloriteorien sier jo at alle med den og den høyden og den og den vekta har det behovet for kalorier( basalforbrenning? Det tallet som man rgener med FØR man legger til trening, herdagssysler mm). Jeg har spist samme mat hele veien fra 64kg og opp til 137kg, og opp til noen og 100kg red jeg to hester hardt hver dag uansett vær.

Jeg syns det er synd at hun lar seg synke så lavt at hun går til personangrep. Det hjelper lite at hun unnskylder det med at hun gjør det fordi han står som frontfigur for en gruppe :nei:

Er inntaket høyere enn forbruket, så vil du gå opp i vekt uavhengig av hva du har spist. Det folk ikke ser ut til å forstå er at inntak og forbruk påvirker hverandre, og forbruket er mer enn bare trening.

Uansett hvor insulinresistent man er så legger man ikke på seg fettvev uten å være i energioverskudd. Kroppen kan ikke lage fett fra ingenting.

Jasså, jeg er vektoperert og jeg sliter hver dag for å holde vekta til tross for at jeg spiser lite, ofte og sunt. Må faktisk under 1600 kalorier daglig for ikke å gå opp i vekt og det er ikke lett skal jeg si deg og det til tross for at jeg er aktiv.

Når det gjelder Kari, så har jeg fullstendig mista respekten for den dama.
Det finnes ikke den ting hun ikke får seg til å si om overvektige :mad:

Det er få såkalte eksperter jeg misliker mer enn den "dama" der, jeg får rett og slett brekningsfornemmelser når jeg ser henne med hennes selvgode besserwissermine. Fysj, hadde jeg etter en fuktig kveld på byen våknet med noe slikt ved siden av meg hadde jeg løpt, og det fort...

Dersom man legger på seg jevnt og trutt på lite energiinntak, så må jo det nødvendigvis bety at kroppen forbruker enda mindre. Hva er ellers forklaringen, Imse og Dolsi? Kosmisk stråling?

Dersom man legger på seg jevnt og trutt på lite energiinntak, så må jo det nødvendigvis bety at kroppen forbruker enda mindre. Hva er ellers forklaringen, Imse og Dolsi? Kosmisk stråling?
Å, hold tåta!:p

Det er mange grunner til at noen har bedre forbrenning osv enn andre, og når selv de mest erfarne professorer ikke alltid skjønner denne sammenhengen mellom inntak/forbruk, så bør ikke du komme her å slenge med leppa i hvert fall!

Det forskes faktisk mye på dette nå akkurat fordi man har innsett at verden slett ikke er svart/hvit. Er selv med i et slikt studie og gleder meg til resultatene foreligger, selv om det ikke er før om minimum 6 år!

Jasså, jeg er vektoperert og jeg sliter hver dag for å holde vekta til tross for at jeg spiser lite, ofte og sunt. Må faktisk under 1600 kalorier daglig for ikke å gå opp i vekt og det er ikke lett skal jeg si deg og det til tross for at jeg er aktiv.

Da er du i energioverskudd over 1600 kalorier...

Dersom man legger på seg jevnt og trutt på lite energiinntak, så må jo det nødvendigvis bety at kroppen forbruker enda mindre. Hva er ellers forklaringen, Imse og Dolsi? Kosmisk stråling?

Det der var et slag under beltestedet og en totalt unødvendig kommentar omtrent på Kari Jaqusson nivå.

det der var et slag under beltestedet og en totalt unødvendig kommentar omtrent på kari jaqusson nivå.
hæ?

Er inntaket høyere enn forbruket, så vil du gå opp i vekt uavhengig av hva du har spist. Det folk ikke ser ut til å forstå er at inntak og forbruk påvirker hverandre, og forbruket er mer enn bare trening.

Uansett hvor insulinresistent man er så legger man ikke på seg fettvev uten å være i energioverskudd. Kroppen kan ikke lage fett fra ingenting.

Ja, slik er det. Termodynamikken kommer man nok ikke utenom, uavhengig av diett.

Det jeg reagerer på er den underliggende påstanden om at det er mentale utfordringer/bevisstløshet som ligger til grunn for ekstrem overvekt. HVORFOR er det slik at noen overspiser - og nå tenker jeg ikke bare på bulimisk binge-eating, men også et lite overskudd over lang tid som gir snikende overvekt - mens andre ikke gjør det? Er de andre så mye mer bevisste, viljesterke og flinke? Jeg tror ikke det. Det er en altfor enkel framstilling av et svært komplisert spørsmål ingen egentlig kan hevde å sitte med svaret på.

Jeg har vel sjelden møtt mennesker som vet mer om slanking enn overvektige - mye mer enn slanke mennesker. Slanke mennesker har (etter min oppfatning) ofte et mye mer tilfeldig forhold til hva de spiser, når de spiser og hvor mye de spiser. De "trenger" jo ikke å tenke over det. Når jeg spiste mager mat måtte jeg slite for å ligge i underskudd. Slite så hardt at det opplevdes helt umulig. På mer nærings- og energitett mat trenger jeg ikke det. Jeg spiser til jeg er mett. At jeg har totalt lagt om kostholdet mitt med gjennomgripende forandringer med konsekvenser langt inn i kjernefamilien, forteller meg at det ikke skorter på hverken dedikasjon eller viljestyrke.

Joda, Kari Jaquesson har helt rett når hun skriver at Jørgen Foss er tjukk fordi han har spist for mye og mosjonert for lite. Jeg liker bare ikke hvordan hun hevder at hun har svaret på HVORFOR. Bah!

Å, hold tåta!:p

Det er mange grunner til at noen har bedre forbrenning osv enn andre, og når selv de mest erfarne professorer ikke alltid skjønner denne sammenhengen mellom inntak/forbruk, så bør ikke du komme her å slenge med leppa i hvert fall!

Det forskes faktisk mye på dette nå akkurat fordi man har innsett at verden slett ikke er svart/hvit. Er selv med i et slikt studie og gleder meg til resultatene foreligger, selv om det ikke er før om minimum 6 år!
Ja, det er jo det jeg mener. Dersom man går opp i vekt på et minimalt energiinntak må det nødvendigvis bety at kroppen forbrenner helt elendig. Ikke at kroppen på mystisk vis får inn energi via noe annet enn maten. Forstår ikke helt at man kan være uenig i det.

Det er ikkje nødvendigvis galt å påpeike inntak/forbruk. Men det blir ofte gjort ukritisk og utan respekt for dei individuelle skilnadane, og alle faktorane som spelar inn. For reknestykket er ikkje alltid kun a+b=c eller a-b=c ...

Det største problemet der oppstår når ein ikkje klarer å sjå kva det er som påverkar kroppens evne til å lagre og forbrenne - eller i det heile tatt at det er slike faktorar inne i bildet i det heile tatt... Det er ikkje kun å sette maskineriet i gang, og så snurrar evighetsmaskina fint heilt til vi døyr.

Eg blir oppgitt både av Kari Jaquesson og Jørgen Foss, eg. Dei har begge veldig, veldig enkle løysingar. Og kvart sitt ekstreme standpunkt. For Kari Jaquesson er alle feite late matmisbrukarar som må slutte å proppe seg med sjokkis og kome seg opp av sofaen. For Jørgen Foss er overvekt andres ansvar, og myndighetene har ikkje tatt tak i problemet nok med forskning og tiltak, og dei tiltaka dei faktisk gjennomfører er elendige. Ingen av desse er tilstrekkelege verken som forklaring eller som løysing.

Har Kari noko rett i at ein må ta ansvar for eige matinntak? Ja naturlegvis. Det er mykje matmisbruk. Men det er også mange grunner til det, ikkje kun "å slukke sine sorger i eit wienerbrød". Sukkeret er eit kraftig rusmiddel, og eit vi vart tilvend frå var små (i alle fall dei av oss som er på min alder og yngre). Vi har ein heil generasjon avhengige i vesten no. Som er proppa fulle av syntetisk sukkerhaldig mat.

Har Jørgen rett i at nøkkelhullsmerking av Grandiosa kanskje ikkje er det beste folkehelsetiltaket når det gjeld ernæring? Eg meiner så absolutt det. Det tar ikkje ondet ved rota å seie at Grandiosa er "sunnare" enn Big One !! Ein yoghurt lagd på laboratorieforandra mjølk fyld med med laboratorieframstilt smak og konsistens blir ikkje sunn bare fordi det er påtrykt eit nøkkelhol etter at det naturlege fettet er fjerna.

Men haldningane ein går rundt med og ikkje minst måten dei kjem til uttrykk er tildels absolutt forkastelege.

Og det er no mi meining.

Det største problemet der oppstår når ein ikkje klarer å sjå kva det er som påverkar kroppens evne til å lagre og forbrenne - eller i det heile tatt at det er slike faktorar inne i bildet i det heile tatt... Det er ikkje kun å sette maskineriet i gang, og så snurrar evighetsmaskina fint heilt til vi døyr.

Klapper høyt!

Skulle ha prikket deg, men det er ikke lenge nok siden du fikk en sist...

Ok, det er mulig du mener det, men det stemmer ikke for alle. Eller vil du påstå at en dame på 90kg som rir to hester pr dag, stelte dyr og annet gårdsarbeid og spiste 1600kalorier fortsatt spiser for mye. Dersom kaloriteorien stemmer 100%for insulinresistente, så burde ikke en aktiv kvinne i den vekta fortsette å øke i vekt( og JA alle mat ble bveid og telt). Det er slik jeg gikk opp alle mine kilo, jeg var aktiv, jeg spiste lite og fettfattig. Kaloriteorien sier jo at alle med den og den høyden og den og den vekta har det behovet for kalorier( basalforbrenning? Det tallet som man rgener med FØR man legger til trening, herdagssysler mm). Jeg har spist samme mat hele veien fra 64kg og opp til 137kg, og opp til noen og 100kg red jeg to hester hardt hver dag uansett vær.


Imse, hvis du la på deg 60-70 kilo på 1600 kcal om dagen med en aktiv livsstil, slo du ikke alarm? Slo ikke de runt deg alarm? Lenge før det gikk så langt? Hvis jeg gikk så drastisk opp i vekt på det inntaket og med det aktivitetsnivået ville jeg forlangt alt av utredninger, og ikke gitt meg før jeg fikk det, for jeg ville vært livredd for noe langt mer enn bare overvekt- en kropp som legger på seg slik med et slikt inntak/forbruk er det jo noe virkelig, virkelig galt med!:eek:

Men...noe jeg lurer på er om det ikke er noen brukere her inne lenger som vil vedkjenne seg at de har spist på seg i alle fall deler av overvekten sin? I gamle dager var det åpenhet rundt temaet tvangsspising etc. her inne, nå synes det som om majoriteten har spist på seg betydelig overvekt ved å spise 1400 kcal om dagen og trene fem ganger i uka...

Ehm... Hva Imse har gjort og ikke gjort av tiltak har vi strengt tatt ingenting med.

Ehm... Hva Imse har gjort og ikke gjort av tiltak har vi strengt tatt ingenting med.

Det var ment mer retorisk - altså, når man legger på seg så dramatisk med et slikt inntak, da er det noe langt mer enn bare et bevis på at kalorier inn/ut ikke stemmer...

Imse, hvis du la på deg 60-70 kilo på 1600 kcal om dagen med en aktiv livsstil, slo du ikke alarm? Slo ikke de runt deg alarm? Lenge før det gikk så langt? Hvis jeg gikk så drastisk opp i vekt på det inntaket og med det aktivitetsnivået ville jeg forlangt alt av utredninger, og ikke gitt meg før jeg fikk det, for jeg ville vært livredd for noe langt mer enn bare overvekt- en kropp som legger på seg slik med et slikt inntak/forbruk er det jo noe virkelig, virkelig galt med!:eek:
Vel, noen av oss skjønte jo at det var kun lavkarbo som funket, men problemet var mange sprekker, legen sa spis mindre, 3 unger på 4 år( rakk jo knapt å få i meg mat mellom slagene) osv. Alle har jo lurt på om jeg spiser i smug, for jeg spiste jo mindre porsjoner enn de som veide mindre enn meg.
I starten gikk vektoppgangen sakte, noen kg i året. Så etter at jeg ble mamma( la på meg 20kg + i mitt første svangerskap der jeg tilbragte 9mndr over doskåla pga kvalme og oppkast) gikk det fortere og fortere.

Håper virkelig forskerne fortsetter å forske på den forunderlige menneskekroppen og dens forbrenningsevne:oFor min del kom problemene under første svangerskap, raste oppover, grusomt å veie seg hos legen, etter første fødsel ble aldri forbrenningen som den hadde vært. Etter røykekutt i 05 ble kroppen virkelig helt oversensitiv og tåler nå ingenting før vekten øker. Det er ikke bare svart eller hvitt, det er nå sikkert. Selv om både Jørgen og Kari er veldig bastante:o

Termodynamikk er latterlig enkelt. Kroppens totale energilagre = energien som er lagret som kroppsvev, altså både fettvev og muskelvev.

Disse energilagrene kan økes, reduseres eller være stabile. Dette avgjøres av hvor mye energi som tilføres (maten vi spiser - det som ikke blir tatt opp i tarmen), og hvor mye som forbrukes (basalforbrenning, energi som går med til aktivitet, energi som går med til varmeproduksjon, energi som går med til å fordøye maten osv).

Energilagrene kan ikke økes uten at inntaket er større enn forbruket. Kroppen kan ikke lage energi ut fra ingenting. Legger man på seg kroppsvev på X kalorier, så er forbruket lavere enn X, uavhengig av hvor stor X er.

Kroppsvekten trenger derimot ikke å følge endringene i energilagrene. Det er flere ting enn kroppsvev som utgjør kroppsvekten, og da hovedsakelig væskebalansen. Om inntaket er lavere enn forbruket, så vil mengden lagret energi reduseres, men om man samtidig har en tilstand som gjør at man holder på mer vann så kan kroppsvekten likevel økes.

Inntak og forbruk er IKKE uavhengige variabler. Spiser vi mindre, så forbrenner vi mindre, og spiser vi mer forbrenner vi mer. Sammensetningen av kostholdet spiller også inn, og proteiner øker forbrenningen mer enn karbohydrater og fett (fett øker forbrenningen minst). Men hva vi spiser påvirker også hvor mye vi spiser, og ved å basere inntaket på protein og fett vil man spontant redusere energiinntaket ganske mye, noe som helt tydelig vises i studier.

Det at folk misforstår disse konseptene fører til at det oppstår mange myter, som:
-det å legge på seg i kaloriunderskudd
-det å gå ned i vekt i kalorioverskudd
-karbohydrater fører til vektoppgang pga insulin (dette er ikke årsaken i seg selv, det handler om mengder og metabolsk tilstand).

Men...noe jeg lurer på er om det ikke er noen brukere her inne lenger som vil vedkjenne seg at de har spist på seg i alle fall deler av overvekten sin?
Jada, alt sammen, faktisk. Ikke noe mystisk med overvekta mi. Og jeg er nok en slags spiseforstyrra matmisbruker, men på lavkarbo er det helt utrolig hvor mye mindre trigget hjernen blir til å lure resten av meg til å kaste innpå med mat.

Men...noe jeg lurer på er om det ikke er noen brukere her inne lenger som vil vedkjenne seg at de har spist på seg i alle fall deler av overvekten sin? I gamle dager var det åpenhet rundt temaet tvangsspising etc. her inne, nå synes det som om majoriteten har spist på seg betydelig overvekt ved å spise 1400 kcal om dagen og trene fem ganger i uka...
Åjada. Jeg har spist på meg mye av min, jeg.Tvangsspising, trøstespising, kjedespising. Nevn det - og jeg har sannsynligvis gjort det/spist det. Jeg har aldri trent fem ganger i uka heller. Dog har jeg også som mange andre her "uforklarlige" kilo som kan stamme fra PCOS, insulinresistens, medisiner, osv. Men jeg akter ikke gå nærmere inn på det.
Det var ment mer retorisk - altså, når man legger på seg så dramatisk med et slikt inntak, da er det noe langt mer enn bare et bevis på at kalorier inn/ut ikke stemmer...
Ah, ok. Da misforsto jeg. Beklager.

Jeg spiste helt klart på meg min overvekt, ingen tvil om saken. Jeg spiste STORE mengder mat, og kan ikke forklare mine tidligere 140 kg med at jeg lå i kaloriunderskudd.

Det som er interessant synes jeg, når man spiser for mye, er hvorfor man spiser for mye, ikke at man gjør det. Her kan det finnes et "lass" av forklaringer; medisiner, sykdom, psykiske vansker, feil kosthold m.m.

I mitt tilfelle opplevde jeg en enorm forandring ved å endre kosthold, plutselig ble trangen til den voldsomme overspisingen borte, og jeg kunne spise porsjoner som holdt meg mett samtidig som jeg gikk ned i vekt. Ergo må jeg da ha brukt mer enn jeg fikk i meg (les hva Vegard Lysne skriver over her om saken).

Hva det gjorde meg meg og min kropp å endre kosthold kan det sikkert skrives mye om; stabilere blodsukker, mindre insulin, mindre sterss osv osv. Soleklart er det at maten jeg spiste før påvirket meg veldig negativt, og gjør det fortsatt om jeg så mye som prøver å "teste" gamle vaner. Før jeg vet ordet av det befinner jeg meg da i matrestene på kjøkkenet, i godisskåla til ungene...og ikke med den beste vilje i verden kan jeg hevde at jeg da legger på meg igjen av kaloriunderskudd.

Årsakene bak overspising og overvekt kan være mange og sammensatte, men det er altså der vi finner løsningen. Er det bare typen mat som er feil, javel, da må man endre kosthold. Er det andre ting må man også ta for seg det.

Jeg ser på Twitter at Jørgen Foss mener at vi gjerne kan ha nøkkelhullsmerking, men på en annen måte. Han ser for seg ikke bare et nøkkelhull, men et "trafikklys" som kan varsle om en matvare er lite sunn, mindre sunn, sunn, veldig sunn.... Greia er den, at de fleste av oss VET hva som er sunt og usunt, i det minste i det store bildet. Og jeg har veldig liten tro på at trafikklys på maten løser problemer med overspising og overvekt. Jeg spiste ikke for mye fordi maten manglet varsellys, jeg spiste for mye av andre årsaker. Hva med deg?

Men...noe jeg lurer på er om det ikke er noen brukere her inne lenger som vil vedkjenne seg at de har spist på seg i alle fall deler av overvekten sin? I gamle dager var det åpenhet rundt temaet tvangsspising etc. her inne, nå synes det som om majoriteten har spist på seg betydelig overvekt ved å spise 1400 kcal om dagen og trene fem ganger i uka...

Jupp, jeg har spist på meg overvekta. Ingen hormonforstyrrelser eller andre ting å skylde på. Jeg spiste til tider mye mat, lite mat, gikk på diverse slankekurer... Og var sulten støtt, uansett hva jeg gjorde.
Men så fort jeg la om til lavkarbo så gikk vekta ned. Jevnt og trutt til 23 kilo var borte.

Selvfølgelig er det det som man putter i munnen som legger seg på sidebeina. Uten mat ingen overvekt... Når det er sagt så er det også andre faktum

- av og til forbrenner vi mer - av og til mindre. Jeg har ikke kontroll på dette selv... selv om jeg vet noen ting som kan dytte litt i den ene eller andre retningen. (Jeg kan jo si noe så enkelt som at siden jeg nå tracker morgentemperaturen min i forbindelse med hormonfri prevensjon så vet jeg at jeg varierer med 0,5 grad gjennom syklusen. Gitt at jeg sover i samme dyne, med samme mengde klær så må jeg rett og slett forbrenne MER/MINDRE for å holde temperaturen/varierer den.)

- av og til har jeg lyst på mer eller mindre mat. Dette kan være påvirket av mange ting... syklustid, søppelmat, trening ... eller for lite søvn eller at jeg er trist.

Sikkert mer å si om dette, men jeg er iallfall sikker på at kalorier inn/ut som metode for å holde/justere vekta er bare tull for min del. 100 kalorier i sukker/stivelse er IKKE det samme som 100 kalorier i grønnsaker/lever/fisk etc...

Det som ER interessant er jo hva som skal til for å spille på lag med disse faktorene, og ikke mot dem. Jeg er sikker på at jeg kan påvirke vekta mi - jeg er også sikker på at kroppen min har mer å si enn hodet mitt, så at det må skje gjennom å finne ut hva kroppen min vil i stedet for gjennom tvang er også helt sikkert.

Jeg har metabolsk rusk i maskineriet, men det er neppe hele forklaringen.

Sikkert mer å si om dette, men jeg er iallfall sikker på at kalorier inn/ut som metode for å holde/justere vekta er bare tull for min del. 100 kalorier i sukker/stivelse er IKKE det samme som 100 kalorier i grønnsaker/lever/fisk etc...

Det er både riktig og feil, og er en av tingene som gjør ernæring ganske komplisert og derfor også så spennende! Energimessig er 100 kcal likt, uavhengig av hvor de kommer fra. Har du spist 100kcal og forbrent 100kcal, så er energilagrene uendret, uavhengig av om du spiste sukker eller grønnsaker.
Samtidig vil grønnsaker ha en helt annen effekt på kroppen, og gi deg veldig mye mer metthet sammenlignet med sukker/stivelse. Dette gjør at du totalt sett kan redusere energiinntaket ditt, noe som hindrer vektoppgang.


Årsakene bak overspising og overvekt kan være mange og sammensatte, men det er altså der vi finner løsningen. Er det bare typen mat som er feil, javel, da må man endre kosthold. Er det andre ting må man også ta for seg det.
Så sant som det er sagt :)


Jeg ser på Twitter at Jørgen Foss mener at vi gjerne kan ha nøkkelhullsmerking, men på en annen måte. Han ser for seg ikke bare et nøkkelhull, men et "trafikklys" som kan varsle om en matvare er lite sunn, mindre sunn, sunn, veldig sunn.... Greia er den, at de fleste av oss VET hva som er sunt og usunt, i det minste i det store bildet. Og jeg har veldig liten tro på at trafikklys på maten løser problemer med overspising og overvekt. Jeg spiste ikke for mye fordi maten manglet varsellys, jeg spiste for mye av andre årsaker. Hva med deg?
Problemet med en slik klassifisering er at man ikke uforbeholdent kan si at en matvare er sunn og en annen er usunn uten å ta hensyn til mengde og hva personen ellers har spist. Er smør sunt? Er melk sunt? Er rødt kjøtt sunt? Er cola sunt?
Det finnes mange situasjoner der hver og en av disse vil være sunne, og det finnes mange situasjoner der de samme matvarene vil være ugunstige.

Rart at hun går til personangrep på en fyr for å forsvare statens kostholdsråd, synes jeg. Og det er rart hun synes det er rart at den hun angriper ikke har sagt noe om de psykiske grunnene til sin overvekt når han har diskutert med henne!!

Jeg synes denne hetsen av Kari J er, vel, skal vi si snodig. Jenta er helt klart ikke for lavkarbo, men sett den saken til side et øyeblikk, og se på sakens fakta. Hun har nok, som mange andre, sett seg lei på sytinga til Foss. Som med triste øyne står der i butikken med en pizza under armen og klager på kostrådene. Det er da for pokker ikke kostrådene som har gjort fyren diger? Han har vært svær siden barndommen, før mannen visste om at det var noe som het kostråd.
Ja, jeg er enig i at kostrådene er helt på vidda, og passer best inn i et århundre hvor inkvisisjonen hadde sin storhetstid, og nøkkelhullsmerkingen er bare nok et bevis på hvor lett det er for stat og styre å sløse med penger.
Men Kari setter fingeren på et JÆVLA ømt punkt. Spesielt for de som er større enn normalen. De VET at de har spist mer enn kroppen har hatt behov for, og de føler seg dumme, og de er sikkert verre enn de som er normalvektige (føler de). Mange blir trigget av karbohydrater, mange er spesielt følsomme, og klarer rett og slett ikke å styre seg - de er sultne rett etter at de er ferdige med å spise. Da er det ikke rart at man blir stor. Mange har idag et problem med at de spiser for mye - og ofte er det et utrykk for psyiske plager. Noe så enkelt som ensomhet, for eksempel. Men da er det ikke ensomhetens SKYLD. Det er alltid vårt eget ansvar hvordan vi takler et problem. Takler vi problemer og vonde følelser med å spise, ja, så får vi et problem til, overvekt. Blir man mobbet, så er det ikke mobbernes skyld at man overspiser, det er måten en takler problemet på, som det er noe galt med. En som jeg så et intervju med på TV for mange herrens år siden, taklet et mobbeproblem med å melde seg inn i en karate klubb. Det stoppet problemet ganske snart, bare på grunn av at mobberne nå visste at h an var i stand til å gi tilbake - voldsomt - om de prøvde seg. Han behøvde aldri å bruke det. Og han slapp problemet med overvekt, som han ville ha fått, om han hadde spist i stedet. Alle kan ikke begynne med karate, alle sliter ikke med problemer, noen bare spiser fordi mat er tross alt godt. Men alle kan gjøre noe for å kontrollere det. Øker vekta med 5 kilo på et år, er det et varsku om at noe må gjøres med inntaket av kcal pr omgående.
Dessuten er det mange som på lavkarbo påstår at de går opp i vekt til tross for at de spiser under vedlikehold på kcal. Jeg påstår at det er tull. Om du for eksempel spiser 200 under vedlikehold 6 dager i uka,for så å slippe "litt opp i helga", så skal jeg love dere at dere komme IKKE til å gå NED i vekt. Kontrolèr kcal inntaket, og når du begynner å gå ned i vekt, så har du kommet under DIN vedlikehold grense. Beynn å tren også, så vil du på sikt også få en høyere vedlikehold grense, og en langt bedre insulinfølsomhet, ettersom muskelkontraksjoner gir signaler om å bygge glut4.

Jeg tror hetsen mot Kari J først og fremst bygger på at hun er en lavkarbo motstander - hun har null kunnskap om at lavkarbo faktisk er helt vanlig kost med ferske råvarer fra natur og hav. Dessuten er hun krass, og takk for det. Det trengs.

Problemet med en slik klassifisering er at man ikke uforbeholdent kan si at en matvare er sunn og en annen er usunn uten å ta hensyn til mengde og hva personen ellers har spist. Er smør sunt? Er melk sunt? Er rødt kjøtt sunt? Er cola sunt?
Det finnes mange situasjoner der hver og en av disse vil være sunne, og det finnes mange situasjoner der de samme matvarene vil være ugunstige.

Kan du utdype det der litt? Når kan smør være usunt, for eksempel. Sammen med mye stivelse, for eksempel, eller....?

Termodynamikk er latterlig enkelt. Kroppens totale energilagre = energien som er lagret som kroppsvev, altså både fettvev og muskelvev.

Disse energilagrene kan økes, reduseres eller være stabile. Dette avgjøres av hvor mye energi som tilføres (maten vi spiser - det som ikke blir tatt opp i tarmen), og hvor mye som forbrukes (basalforbrenning, energi som går med til aktivitet, energi som går med til varmeproduksjon, energi som går med til å fordøye maten osv).

Energilagrene kan ikke økes uten at inntaket er større enn forbruket. Kroppen kan ikke lage energi ut fra ingenting. Legger man på seg kroppsvev på X kalorier, så er forbruket lavere enn X, uavhengig av hvor stor X er.

Kroppsvekten trenger derimot ikke å følge endringene i energilagrene. Det er flere ting enn kroppsvev som utgjør kroppsvekten, og da hovedsakelig væskebalansen. Om inntaket er lavere enn forbruket, så vil mengden lagret energi reduseres, men om man samtidig har en tilstand som gjør at man holder på mer vann så kan kroppsvekten likevel økes.

Inntak og forbruk er IKKE uavhengige variabler. Spiser vi mindre, så forbrenner vi mindre, og spiser vi mer forbrenner vi mer. Sammensetningen av kostholdet spiller også inn, og proteiner øker forbrenningen mer enn karbohydrater og fett (fett øker forbrenningen minst). Men hva vi spiser påvirker også hvor mye vi spiser, og ved å basere inntaket på protein og fett vil man spontant redusere energiinntaket ganske mye, noe som helt tydelig vises i studier.

Det at folk misforstår disse konseptene fører til at det oppstår mange myter, som:
-det å legge på seg i kaloriunderskudd
-det å gå ned i vekt i kalorioverskudd
-karbohydrater fører til vektoppgang pga insulin (dette er ikke årsaken i seg selv, det handler om mengder og metabolsk tilstand).

Men: Du KAN øke kroppens muskelvev, samtidig som du taper fettvev? Altså forandre kroppsammensetningen, selv om en ligger i underskudd? Om man for eksempel har en mengde fett å ta av (si 40 kg), så kan man ligge i underskukdd, men likevel bygge muskler om man får i seg 2 g protein pr kg vekt, men ligger lavt på fett og karbo, slik at man får et samlet underskudd?

...

Jeg tror hetsen mot Kari J først og fremst bygger på at hun er en lavkarbo motstander ...
Jeg tror den kommer fordi hun gang på gang uttaler seg bombastisk og "vet" hva andre gjør feil.

Og ikke minst - hun bruker samme argumenter som veldig mange har møtt i mange år om hvordan "ting kan løses", mange her har opplevd at det "løsner" på helt andre premisser enn den "evige sannhet" om å bevege seg mer og spise mindre. Da føler man seg lurt fordi man har blitt stemplet som dum, uten viljestyrke og som noen som lurer seg selv. Hun sparker i gamle sår.

Hun uttrykker seg på en måte som gjør at jeg og flere oppfatter at hun tror at det som fungerer for en fungerer for alle.
Hun bruker ofte ord og uttrykk som jeg oppfatter som direkte mobbing av mennesker.

Det tror jeg.

Kan du utdype det der litt? Når kan smør være usunt, for eksempel. Sammen med mye stivelse, for eksempel, eller....?
Kan utdype ja.

Smør er svært kaloririkt. Er du inaktiv, og allerede har spist mye, kan smør være det som pusher deg over grensen som gjør at du begynner å legge på deg. I denne situasjonen vil ikke smør være spesielt sunt for deg. Har du derimot spist lite, kan smør være veldig sunt, siden det kan være med å bringe deg opp i balanse.

Spiser du veldig ensidig, og smør utgjør en stor del av energiinntaket ditt, risikerer du å utvikle mangelsykdommer, siden smør ikke inneholder noe særlig med mikronæringsstoffer.

Er du stillesittende og insulinresistent, er Cola noe av det værste du kan putte i deg. Er du tour-de-france-utøver eller driver med annen ektrem utholdenhetsidrett, kan cola og lignende være helt nødvendig for å klare å dekke det enorme energibehovet under og etter konkurranse.

Det er mange hensyn som skal taes, så et hardt skille mellom usunt og sunt finnes ikke. Har skrevet mer om det her:
http://www.friskogfunksjonell.no/betydningen-av-kontekst/
Men: Du KAN øke kroppens muskelvev, samtidig som du taper fettvev? Altså forandre kroppsammensetningen, selv om en ligger i underskudd? Om man for eksempel har en mengde fett å ta av (si 40 kg), så kan man ligge i underskukdd, men likevel bygge muskler om man får i seg 2 g protein pr kg vekt, men ligger lavt på fett og karbo, slik at man får et samlet underskudd?
Det er riktig. Derfor er det nyttig å også følge med på midjemålet og i speilet, ikke bare vekten. Minsker midjemålet mens vekten står i ro, er dette et ganske sikkert tegn på at du mister fett, og det er jo det de fleste er ute etter!

Problemet med en slik klassifisering er at man ikke uforbeholdent kan si at en matvare er sunn og en annen er usunn uten å ta hensyn til mengde og hva personen ellers har spist. Er smør sunt? Er melk sunt? Er rødt kjøtt sunt? Er cola sunt?
Det finnes mange situasjoner der hver og en av disse vil være sunne, og det finnes mange situasjoner der de samme matvarene vil være ugunstige.

Ja jeg kan se for meg mange artige situasjoner med trafikklysene ;-)

Merking av mat i det hele tatt er egentlig veldig vanskelig. Husker for en tid tilbake, da var Creme Fraiche merket med "Jeg egner meg ikke ved slanking". Tror det finnes tråd om det her inne også.

Ja jeg kan se for meg mange artige situasjoner med trafikklysene ;-)

Merking av mat i det hele tatt er egentlig veldig vanskelig. Husker for en tid tilbake, da var Creme Fraiche merket med "Jeg egner meg ikke ved slanking". Tror det finnes tråd om det her inne også.

Nettopp. Energitette matvarer ville blitt merket som "usunne", mens magre produkter ville blitt merket som "sunne".

En ordning som muligens ville fungert er en merking på hvor mye tilsatt sukker som finnes i mat, siden dette er noe folk forbinder med at maten er usunn. Generelt sett så vet folk at frukt og grønnsaker er bra, og at ren fisk og kjøtt er bedre enn ferdigprodukter. De vet også at frossenpizza ikke bør være førstevalget.

Fokuset bør være på å jobbe med holdningene til folk, og få befolkningen til å innse at helse er mer enn tallet som står på vekten og fettprosenten. Det er ikke noe problem å gå ned i vekt med å spise bare drittmat, men man blir ikke nødvendigvis sunnere av den grunn.

Termodynamikk er latterlig enkelt. Kroppens totale energilagre = energien som er lagret som kroppsvev, altså både fettvev og muskelvev.

Disse energilagrene kan økes, reduseres eller være stabile. Dette avgjøres av hvor mye energi som tilføres (maten vi spiser - det som ikke blir tatt opp i tarmen), og hvor mye som forbrukes (basalforbrenning, energi som går med til aktivitet, energi som går med til varmeproduksjon, energi som går med til å fordøye maten osv).

Energilagrene kan ikke økes uten at inntaket er større enn forbruket. Kroppen kan ikke lage energi ut fra ingenting. Legger man på seg kroppsvev på X kalorier, så er forbruket lavere enn X, uavhengig av hvor stor X er.

Kroppsvekten trenger derimot ikke å følge endringene i energilagrene. Det er flere ting enn kroppsvev som utgjør kroppsvekten, og da hovedsakelig væskebalansen. Om inntaket er lavere enn forbruket, så vil mengden lagret energi reduseres, men om man samtidig har en tilstand som gjør at man holder på mer vann så kan kroppsvekten likevel økes.

Inntak og forbruk er IKKE uavhengige variabler. Spiser vi mindre, så forbrenner vi mindre, og spiser vi mer forbrenner vi mer. Sammensetningen av kostholdet spiller også inn, og proteiner øker forbrenningen mer enn karbohydrater og fett (fett øker forbrenningen minst). Men hva vi spiser påvirker også hvor mye vi spiser, og ved å basere inntaket på protein og fett vil man spontant redusere energiinntaket ganske mye, noe som helt tydelig vises i studier.

Det at folk misforstår disse konseptene fører til at det oppstår mange myter, som:
-det å legge på seg i kaloriunderskudd
-det å gå ned i vekt i kalorioverskudd
-karbohydrater fører til vektoppgang pga insulin (dette er ikke årsaken i seg selv, det handler om mengder og metabolsk tilstand).

Det er jo slik at mange opplever temperaturøkning i kroppen når de er i ketose. Og det kreves jo ekstra energi for å øke tempen. Hvis kaloriinntaket ikke øker burde jo denne temperaturøkningen virke som en ekstra boost?

...
Har Jørgen rett i at nøkkelhullsmerking av Grandiosa kanskje ikkje er det beste folkehelsetiltaket når det gjeld ernæring? Eg meiner så absolutt det. Det tar ikkje ondet ved rota å seie at Grandiosa er "sunnare" enn Big One !! Ein yoghurt lagd på laboratorieforandra mjølk fyld med med laboratorieframstilt smak og konsistens blir ikkje sunn bare fordi det er påtrykt eit nøkkelhol etter at det naturlege fettet er fjerna.
...

Nå er jo myndighetenes kostholdsråd for normalvektige (dvs. ikke meg) og nøkkelhull er et merke som sammenlikner liknende matvarer og indikerer at noen er sunnere enn andre. Dvs. at en nøkkelhullsmerket <usunn vare>, f.eks. pizza, er sammenliknet med andre i samme gruppe og er per definisjon fremdeles usunn, MEN hvis man på død og liv (som i helgene) skal ha det så kan man jo velge den som er nøkkelhullsmerket for å redusere risikoen for å øke i vekt og slutte å være normalvektig.

Jørgen ser etter informasjon om at pizza er nei og fisk er ja. Jeg tviler sterkt på at hans liv hadde artet seg andeledes om det var slik merking på maten da han sikkert visste at det han spise ikke var så veldig sunt til å begynne med.

Det er både riktig og feil, og er en av tingene som gjør ernæring ganske komplisert og derfor også så spennende! Energimessig er 100 kcal likt, uavhengig av hvor de kommer fra. Har du spist 100kcal og forbrent 100kcal, så er energilagrene uendret, uavhengig av om du spiste sukker eller grønnsaker.

Mener du virkelig at kaloritelling som metode for vektvedlikehold/vektreduksjon er egnet?

Mener du virkelig at kaloritelling som metode for vektvedlikehold/vektreduksjon er egnet?

Hvorfor er ikke kaloritelling en metode som fungerer, mener du?

Nettopp. Energitette matvarer ville blitt merket som "usunne", mens magre produkter ville blitt merket som "sunne".

En ordning som muligens ville fungert er en merking på hvor mye tilsatt sukker som finnes i mat, siden dette er noe folk forbinder med at maten er usunn. Generelt sett så vet folk at frukt og grønnsaker er bra, og at ren fisk og kjøtt er bedre enn ferdigprodukter. De vet også at frossenpizza ikke bør være førstevalget.

Fokuset bør være på å jobbe med holdningene til folk, og få befolkningen til å innse at helse er mer enn tallet som står på vekten og fettprosenten. Det er ikke noe problem å gå ned i vekt med å spise bare drittmat, men man blir ikke nødvendigvis sunnere av den grunn.

Det du sier, virker veldig riktig, men HVORDAN skal man jobbe med holdningene til folk? Jeg lager selv maten fra bunnen av, med ferske grønnsaker og rent stykker fisk/kjøtt/vilt - whatever, og smaksetter med urter. Smaker bedre enn på restaurant. Behovet for brød blir minimalt, fordi det smaker ikke på langt nær så godt. Men det er det med HVORDAN igjen - åssen skal en få folk oppmerksom på dette?

PS: Det er jo mye mat som er usunt om en skal tenke på mengden sukker, som brunost for eksempel. Eller prim. Den er jo ikke TILSATT noe særlig med sukker, alikevel er den rene sukkerbomben.

Problemet med nøkkelhullsmerkingen er at mange faktisk tror de spiser sunt og gir barna sine sunn mat når de velger de varene med dette nøkkelhullet trykt på emballasjen. Det er virkelig ikke alle som har forstått at nøkkelhullet betyr at det produktet er det såkalt "sunneste" i en varegruppe.

Er nok en del som vil protestere på dette og mene at folk ikke er så uopplyste, men det er de faktisk. Jeg har venner som tror dette, jeg har overhørt personer på butikken som mener dette, jeg har hørt og sett diverse kommentarer i debatter som bestemt mener at spiser man nøkkelhullmerkede varer, ja da spiser man sunt. Har staten et ansvar for å ordne opp i en tåpelig matvaremerking - helt klart, men individet har selv ansvar for hva det putter i munnen til enhver tid.

Jeg er ikke uenig i grunnprinsippene til KJ i det nevnte innlegget, men som jeg har nevnt før retorikken. Dama ser det som sin rett og plikt å være stor i munnen og ufin for å gi folk et spark i rævva, problemet er bare at det virker mot sin hensikt og spesielt i en blogg. Alle har vi vel opplevd at vi totalt misforstår det som bare er skrevet, alle følelser og kroppsspråk som vi får med oss når vi snakker med en person faller helt bort og det kan fort bli krangel av slikt.

Hun hadde tjent så mye mer på å være mer saklig og brukt et litt mer normalisert språk, da hadde ikke dette skjedd. Men jeg mistenker henne for å bruke en slik retorikk for å få mest mulig blest rundt sin egen person, for disse sakene dukker opp når det har vært fryktelig stille rundt hennes person en stund. Mulig hun gjør det for å skape blest rundt kostholdsdebatten, men jeg synes ihvertfall at retorikken gjør at hun feiler stygt og debatten blir rundt andre tema enn kosthold, trening.

Kan utdype ja.

Smør er svært kaloririkt. Er du inaktiv, og allerede har spist mye, kan smør være det som pusher deg over grensen som gjør at du begynner å legge på deg. I denne situasjonen vil ikke smør være spesielt sunt for deg. Har du derimot spist lite, kan smør være veldig sunt, siden det kan være med å bringe deg opp i balanse.

Spiser du veldig ensidig, og smør utgjør en stor del av energiinntaket ditt, risikerer du å utvikle mangelsykdommer, siden smør ikke inneholder noe særlig med mikronæringsstoffer.

Er du stillesittende og insulinresistent, er Cola noe av det værste du kan putte i deg. Er du tour-de-france-utøver eller driver med annen ektrem utholdenhetsidrett, kan cola og lignende være helt nødvendig for å klare å dekke det enorme energibehovet under og etter konkurranse.

Det er mange hensyn som skal taes, så et hardt skille mellom usunt og sunt finnes ikke. Har skrevet mer om det her:
http://www.friskogfunksjonell.no/betydningen-av-kontekst/

Det er riktig. Derfor er det nyttig å også følge med på midjemålet og i speilet, ikke bare vekten. Minsker midjemålet mens vekten står i ro, er dette et ganske sikkert tegn på at du mister fett, og det er jo det de fleste er ute etter!

Takker for utdyping. I lys av dette, virker det svært vanskelig å merke mate som bra / mindre bra/ dårlig /ikke så verst :D

En kalori fra karbohydrat, protein eller fett forsyner kroppen med samme mengde energi. Men disse næringsstoffene virker bare så totalt forskjellig i forbrenningen og opp mot hormonene våre. Så det å sidestille selve kaloriene fra eksempelvis karbohydrat og fett, blir ikke riktig i organismen vår. Hvordan de påvirker hormoner, er derfor av mye større betydning og mye mer relevant. Denne hormonpåvirkningen avgjør om kalorien skal brennes som drivstoff, om den skal oksideres, metaboliseres, lagres eller skilles ut. Selvfølgelig er det individuelle forskjeller hva forbrenning angår, men hormonene påvirkes av næringsstoffene vi spiser, og det er hormonene som styrer forbrenning og lagring!
Selv om antall kalorier er det samme i en karbohydratrik diett og en fettrik diett, vil metthetsfølelsen på de to diettene oppleves totalt forskjellig. Og ikke minst vil virkningene på kroppen være totalt forskjellig.
Sett i lys av dette kan vi si at tusen sukkerkalorier ikke er det samme som tusen fettkalorier. I laboratoriet, ja, men ikke i kroppen. Og da blir nødvendigvis ikke en kalori lenger en kalori.

http://www.matoghelse.no/artikler/2011/5/en-kalori-er-ikke-en-kalori!/

Det du sier, virker veldig riktig, men HVORDAN skal man jobbe med holdningene til folk? Jeg lager selv maten fra bunnen av, med ferske grønnsaker og rent stykker fisk/kjøtt/vilt - whatever, og smaksetter med urter. Smaker bedre enn på restaurant. Behovet for brød blir minimalt, fordi det smaker ikke på langt nær så godt. Men det er det med HVORDAN igjen - åssen skal en få folk oppmerksom på dette?

PS: Det er jo mye mat som er usunt om en skal tenke på mengden sukker, som brunost for eksempel. Eller prim. Den er jo ikke TILSATT noe særlig med sukker, alikevel er den rene sukkerbomben.

Det er jo her staten har et ansvar i sine kostholdsråd......

Folk flest leser jo ikke de vil jeg tro men det er de leger, ernæringsfysiologer, undervisningsinstitusjoner m.fl (må) forholde seg til og det er det som blir videreformidlet til folk. Hadde staten begynt intensivt med andre kostholdsråd og det ble opplest og vedtatt så ville flere bli oppmerksomme på det, men det vil fortsatt være opp til individet å følge disse rådene.

Mener du virkelig at kaloritelling som metode for vektvedlikehold/vektreduksjon er egnet?

Det funker faktisk fint for veldig mange, meg inkludert. Hvorfor mener du at det ikke funker? Om det ikke funker for 100% av oss så betyr ikke det at det ikke funker for noen.

Det er jo slik at mange opplever temperaturøkning i kroppen når de er i ketose. Og det kreves jo ekstra energi for å øke tempen. Hvis kaloriinntaket ikke øker burde jo denne temperaturøkningen virke som en ekstra boost?
Jepp, energien som går med til en eventuell temperaturøkning er en pluss på forbrukssiden. Om forbruket på denne måten øker, mens energiinntaket er likt som før, så vil vekten reduseres.
Mener du virkelig at kaloritelling som metode for vektvedlikehold/vektreduksjon er egnet?
Det har da uten tvil fungert for ekstremt mange. I studier på kalorirestriksjon så går jo også forsøkspersonene ned i vekt.

Jeg sier ikke at det er den mest effektive eller enkleste måten å gå ned i vekt på, men den fungerer utvilsomt. Lavkarbo er en enklere variant, men prinsippet bak vektnedgangen er det samme, nemlig å oppnå et energiunderskudd.

Å regne ut hvordan energibalansen kommer til å bli er derimot en ganske umulig oppgave, så sånn sett egner ligningen seg bare om man ser bakover i tid og vil vite hvor mye man har vært i underskudd totalt sett.

Likevel, ved å registrere hva man spiser og følge med på vekten er det ikke noe problem å justere inntaket ned til man går ned i vekt i ønsket tempo.

Mener du virkelig at kaloritelling som metode for vektvedlikehold/vektreduksjon er egnet?

Mener du at det er uegnet?

Lavkarbo.no føles som et parallelt univers innimellom..

Det funker faktisk fint for veldig mange, meg inkludert. Hvorfor mener du at det ikke funker? Om det ikke funker for 100% av oss så betyr ikke det at det ikke funker for noen.
Jeg mener det ikke fungerer for de aller fleste fordi
- de aller fleste ikke har sånn stålkontroll på sin egen forbrenning at de vet hvor mye de kan/bør spise i kalorier (var det 20 kalorier i overskudd pr dag som ville gi et kilo overskudd pr år?)
- klarer å telle alt de putter i munnen/alt en ekstra spasertur en dag vil forskyve regnestykket eller en dårlig natts søvn... og gjør man ikke det så er man bort fra kaloritelling som metode... fordi man ikke har kontroll på faktorene
- de aller fleste vil ikke kunne opprettholde balansen uavhengig av hvilke kalorier de velger å spise og da kan man ikke lenger si at det er kaloriene i seg selv som er viktige
- ikke opprettholder vekt over tid på denne måten
- de som går ned på kaloritelling vil i de aller, aller fleste tilfelle ikke opprettholde vekten seinere uten å gjøre andre grep i tillegg... og da kan man ikke legge æren til kaloritellingen

Jeg vil gå så langt som til å si at selve kaloribegrepet er irrelevant i slanking, ja. Det som teller er basal likevekt... og da mikronæringsstoffer, fettsyrer, aminosyrer, søvn, stress, helse/sykdom og bevegelse.

Selvfølgelig kan man overspise. Men å bruke kalorier som målestokk på matens effekt i kroppen, eller hvor mye "mat" man trenger og av hvilken kvalitet er som å påstå at man kan spise kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje eller talg- og det vil være ett fett ....

Pål Jåbekk sier det ganske greit:

"Overfeeding - Calories count, but don’t bother counting them"

...og her redgjør han for hvorfor det er slik:

http://ramblingsofacarnivore.blogspot.no/2012/03/overfeeding-calories-count-but-dont.html


-

Jeg mener det ikke fungerer for de aller fleste fordi
- de aller fleste ikke har sånn stålkontroll på sin egen forbrenning at de vet hvor mye de kan/bør spise i kalorier (var det 20 kalorier i overskudd pr dag som ville gi et kilo overskudd pr år?)
- klarer å telle alt de putter i munnen/alt en ekstra spasertur en dag vil forskyve regnestykket eller en dårlig natts søvn... og gjør man ikke det så er man bort fra kaloritelling som metode... fordi man ikke har kontroll på faktorene
- de aller fleste vil ikke kunne opprettholde balansen uavhengig av hvilke kalorier de velger å spise og da kan man ikke lenger si at det er kaloriene i seg selv som er viktige
- ikke opprettholder vekt over tid på denne måten
- de som går ned på kaloritelling vil i de aller, aller fleste tilfelle ikke opprettholde vekten seinere uten å gjøre andre grep i tillegg... og da kan man ikke legge æren til kaloritellingen

Jeg vil gå så langt som til å si at selve kaloribegrepet er irrelevant i slanking, ja. Det som teller er basal likevekt... og da mikronæringsstoffer, fettsyrer, aminosyrer, søvn, stress, helse/sykdom og bevegelse.

Selvfølgelig kan man overspise. Men å bruke kalorier som målestokk på matens effekt i kroppen, eller hvor mye "mat" man trenger og av hvilken kvalitet er som å påstå at man kan spise kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje eller talg- og det vil være ett fett ....

Å telle kcal eller karbo - det går ut på det samme i bunn og grunn: Mindre mengde engergi, for mange skal det helst være så lite, at man ikke får i seg så mye energi som det kroppen må ha for å fungere, og da går man ned i vekt. Teller man karbo, så mener iallefall jeg, at man får mange plusser ekstra, fordi jeg tror at høye insulinverdier over tid, kan skape grobunn for en mengde sykdommer. Tror jeg da!

Å telle kcal eller karbo - det går ut på det samme i bunn og grunn: Mindre mengde engergi, for mange skal det helst være så lite, at man ikke får i seg så mye energi som det kroppen må ha for å fungere, og da går man ned i vekt. Teller man karbo, så mener iallefall jeg, at man får mange plusser ekstra, fordi jeg tror at høye insulinverdier over tid, kan skape grobunn for en mengde sykdommer. Tror jeg da!

- de aller fleste vil ikke kunne opprettholde balansen uavhengig av hvilke kalorier de velger å spise og da kan man ikke lenger si at det er kaloriene i seg selv som er viktige

Jeg tror ikke engang at alle karbohydrater er "skapt likt" og fungerer likt, jeg da... i så fall hadde det ikke fungert ulikt å spise 100 kcal fra sukker eller sukkererter.

Kari har rett i at spiser man for mye, eller feil mat går vekta opp. Sånn er det bare. Men det er mange underliggende årsaker til det. Psykiske og fysiske. Det har jeg selv opplevd. Jeg ble overvektig av for mye mat, og feil mat. Så trente jeg så å si 0. Nå når jeg lever sunt og trener jevnlig holder jeg meg slank. Så uansett om man liker Kari J. eller ikke, har hun nok et poeng. :)

Kari har rett i at spiser man for mye, og feil mat går vekta opp. Sånn er det bare. Men det er mange underliggende årsaker til det. Psykiske og fysiske. Det har jeg selv opplevd. Jeg ble overvektig av for mye mat, og feil mat. Så trente jeg så å si 0. Nå når jeg lever sunt og trener jevnlig holder jeg meg slank. Så uansett om man liker Kari J. eller ikke, har hun nok et poeng. :)
Om hun har rett eller ikke er en sak. En annen sak er den systimatiske mobbingen av overvektige hun har holdt på med de siste par årene. Når hun nå går til angrep mot en enkeltperson, så synes jeg det er å gå over grensa.

Om hun har rett eller ikke er en sak. En annen sak er den systimatiske mobbingen av overvektige hun har holdt på med de siste par årene. Når hun nå går til angrep mot en enkeltperson, så synes jeg det er å gå over grensa.

Enig i at hun ikke skal gå til angrep mot enkelt personer, men å snakke generelt er noe annet. :)

Nå er han jo talsmann for en forening, da. Men hun oppfører seg som en dritt uansett, er nok litt sånn intellektuelt utfordret.

Imse, hvis du la på deg 60-70 kilo på 1600 kcal om dagen med en aktiv livsstil, slo du ikke alarm? Slo ikke de runt deg alarm? Lenge før det gikk så langt? Hvis jeg gikk så drastisk opp i vekt på det inntaket og med det aktivitetsnivået ville jeg forlangt alt av utredninger, og ikke gitt meg før jeg fikk det, for jeg ville vært livredd for noe langt mer enn bare overvekt- en kropp som legger på seg slik med et slikt inntak/forbruk er det jo noe virkelig, virkelig galt med!:eek:
Men kjære vene, tror du virkelig ikke vi som har det som Imse med vektoppgang og aktivitet/kalorier har blitt utredet i hue og ræva? Og konklusjonen? Jo vi spiste i smug, eller visste ikke hva vi spiste, rett og slett løy eller var på andre måter mentalt tilbakestående i forhold til matinntak. Fra Statens synspunkt.
For egen del brukte de 15 år på å konstatere PCOS med kraftig insulinresistens. Da de begynte fantes ikke diagnosen engang. Så heldigvis går verden fremover. Desverre sitter noen, som f.eks Jaqesson og overraskende mange her inne fortsatt på gjerdet sammen med de fra 20 år tilbake. :rolleyes:
Og når det er sagt, for meg er kalorier, nøkkelhul, fett eller kolera likegyldig så lenge jeg har stresshormoner i omløp i kroppen. Være seg fra betennelser forårsaket av karbo eller fra lite søvn osv. På jåbekk har skrevet om det her inne, om cellesult og kroppens signalsystemer. Let det opp.

Men å bruke kalorier som målestokk på matens effekt i kroppen, eller hvor mye "mat" man trenger og av hvilken kvalitet er som å påstå at man kan spise kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje eller talg- og det vil være ett fett ....
Det er en gang sånn at vi har et energibehov, og energi måles i kalorier. Kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje og talg vil på ingen måte være ett fett, det blir en like teit sammenligning som å si at du kan helle melk på bilen i stedet for bensin.

Men kjære vene, tror du virkelig ikke vi som har det som Imse med vektoppgang og aktivitet/kalorier har blitt utredet i hue og ræva? Og konklusjonen? Jo vi spiste i smug, eller visste ikke hva vi spiste, rett og slett løy eller var på andre måter mentalt tilbakestående i forhold til matinntak. Fra Statens synspunkt.

Men du mener at du var i energiunderskudd og at kroppen på magisk vis lagde fettvev ut av ingenting? Jeg sier ikke at du spiste i smug, ikke visste hva du spite eller at du lyver. Jeg sier at dersom du la på deg kroppsvev så var du i energioverskudd, uavhengig av hva eller hvor mye du spiste.

Og når det er sagt, for meg er kalorier, nøkkelhul, fett eller kolera likegyldig så lenge jeg har stresshormoner i omløp i kroppen. Være seg fra betennelser forårsaket av karbo eller fra lite søvn osv. På jåbekk har skrevet om det her inne, om cellesult og kroppens signalsystemer. Let det opp.
Mener du at energibalansen ikke har noe å si for om du legger på deg eller mister kroppsvev?

Fakta er at legger du på deg, har du for stort energiinntak i forhold til hva du forbrenner, uansett hvordan en vrir å vender på det. Har du for lite energiinntak i forhold til hva du forbrenner går du ned i vekt. Har du passe energiinntak i forhold til forbrenning har du en stabil vekt. Enkelt å greit egentlig. Men, det er forskjellige grunner til dette for noen. Enten psykisk eller fysisk. Eller rett å slett at du spiser feil eller for mye og trener omtrent ingen ting, det er harde fakta som mange nekter å innrømme. Når jeg var overvektig var det nettopp derfor! :)

Det er en gang sånn at vi har et energibehov, og energi måles i kalorier. Kalorier i form av papp eller kalorier i form av smøreolje og talg vil på ingen måte være ett fett, det blir en like teit sammenligning som å si at du kan helle melk på bilen i stedet for bensin.
Det er bare det at kaloriteorien din ikke stemmer for meg. På lavkarbo spiser jeg flere kalorier enn jeg har gjort før, og går ned 1/2kg i uka. Hvordan kan det stemme med din teori? Hvordan kan energibehovet ØKE så formidabelt ved å bytte mel med fett? I følge teorien kan jo ikke det skje, ikke når jeg har økt kaloriinntaket.

Jeg sier at dersom du la på deg kroppsvev så var du i energioverskudd, uavhengig av hva eller hvor mye du spiste.

Men om kroppen ikke klarer å bruke næringsstoffene riktig, så kan du legge på deg mens kroppen ikke fungerer. Du kan være konstant sliten, trøtt, allergisk, astmatisk, kald, ha vondt her eller der og sikkert mye mer. Du kan trene mye, men ha vanskelig for å bygge muskler og kondisjon.

Jeg mener man da ikke er i energioverskudd - men at kroppen lagrer energien i stedet for å bruke den der den egentlig trengs.
Samtidig vil kroppen "skrike" etter næring, og det vil lett føre til overspising.

Og jeg har ikke noe forskning å vise til, men mener allikevel at dette er noe mange har opplevd på seg selv :)

Men om kroppen ikke klarer å bruke næringsstoffene riktig, så kan du legge på deg mens kroppen ikke fungerer. Du kan være konstant sliten, trøtt, allergisk, astmatisk, kald, ha vondt her eller der og sikkert mye mer. Du kan trene mye, men ha vanskelig for å bygge muskler og kondisjon.

Jeg mener man da ikke er i energioverskudd - men at kroppen lagrer energien i stedet for å bruke den der den egentlig trengs.
Samtidig vil kroppen "skrike" etter næring, og det vil lett føre til overspising.

Og jeg har ikke noe forskning å vise til, men mener allikevel at dette er noe mange har opplevd på seg selv :)
Dette diskuteres internasjonalt - at man kan være i kalorimessig balanse/overskudd eller underskudd, men kroppen vil oppfatte det som hungersnød fordi kaloriene ikke kommer sammen med mikronæringsstoffene som kroppen trenger for å utføre sine prosesser... Og det er før vi diskuterer hvordan mat påvirker sykdom (og hvordan maten vår nok både er mindre variert og inneholder færre næringsstoffer enn før samtidig som at livsstil og omgivelser nok stiller større krav til at kroppens "rensesystem" fungerer)... og hvordan sykdom kan finnes før den er "målbar" for en lege...

http://www.naturalnews.com/033376_starvation_obesity.html

Det hjelper ikke å gi en fabrikk penger dersom det er kvalifisert arbeidskraft som mangler og slikt ikke finnes i området... Selv om begge regnes som "ressurser". Like lite som det hjelper å gi en kropp (eller telle) kalorier dersom det ikke er de som er proppen i systemet. Jeg synes man skal forsøke å bruke måleenheter som faktisk måler det som kroppen trenger... Og det er i de fleste tilfellene ikke mer/mindre kalorier. For meg blir dette like absurd som å fortsette å snakke om totalkolesterol fordi det er så enkelt å måle når man etterhvert vet at det er en dårlig målestokk på både risiko og dødelighet for de aller fleste.

Jeg vet at jeg "traff" i fjor. Da gikk jeg ned så lett og så uanstrengt - uten å telle kalorier, uten å trene mer enn jeg hadde lyst til og gjennom å spise så mye som jeg ville av den maten jeg kunne. Jeg gikk ned så mye at jeg begynte å bli bekymret. 500g-1kg i uka. I september i fjor snudde det (da var jeg til mine 170cm 58-59 kg) og jeg har gått opp like mye & like fort. Jeg vet at jeg gjeninnførte melk og sukker og prosessert mat i den perioden, men ikke i store mengder og ikke noe som skulle forklare oppgangen. I perioden har jeg ikke endret på medisineringen min.

Det jeg vet er at oppgangen min nå er annerledes enn før - det er mindre væske som vi stoffskiftesyke så lett samler...

Selvfølgelig er dette bare en erfaring... og heller ikke målt, telt. Men min erfaring er altså at jeg kan spise hva jeg vil og gå ned mye raskere og uten de pinsler som GR medfører bare jeg treffer kroppen og kosten og helsa.

Fakta er at legger du på deg, har du for stort energiinntak i forhold til hva du forbrenner, uansett hvordan en vrir å vender på det.
Med mindre vi snakker om vektendring som følge av endring i vannansamlinger :)
Det er bare det at kaloriteorien din ikke stemmer for meg. På lavkarbo spiser jeg flere kalorier enn jeg har gjort før, og går ned 1/2kg i uka. Hvordan kan det stemme med din teori? Hvordan kan energibehovet ØKE så formidabelt ved å bytte mel med fett? I følge teorien kan jo ikke det skje, ikke når jeg har økt kaloriinntaket.
Det kan være mange årsaker til at energiforbruket øker. Mer spontan aktivitet og økt kroppstemperatur er mine to første mistanker.
Men om kroppen ikke klarer å bruke næringsstoffene riktig, så kan du legge på deg mens kroppen ikke fungerer. Du kan være konstant sliten, trøtt, allergisk, astmatisk, kald, ha vondt her eller der og sikkert mye mer. Du kan trene mye, men ha vanskelig for å bygge muskler og kondisjon.

Alle disse tingene påvirker energiforbruket i negativ retning. Det du forbrenner på trening er en forsvinnende liten del av totalt energiforbruk. Det du forbrenner på den øvrige daglige aktiviteten utgjør en mye større del. Om du er sliten, trøtt, kald og har vondt så vil du automatisk også bevege deg mindre enn om du spiser på en måte som gjør at du får mindre vondt, har mer overskudd osv (på like mange kalorier).

Jeg mener man da ikke er i energioverskudd - men at kroppen lagrer energien i stedet for å bruke den der den egentlig trengs.
Samtidig vil kroppen "skrike" etter næring, og det vil lett føre til overspising.

Energioverskudd kan dannes enten ved å spise mer, forbrenne mindre eller en kombinasjon av begge. Hvis du lagrer energien i stedet for å forbrenne den (altså en reduksjon i forbruket), så er du like fullt i energioverskudd dersom energilagrene øker.

Energibalansen er forholdet mellom inntak og forbruk, ikke inntak eller forbruk hver for seg.

Og jeg har ikke noe forskning å vise til, men mener allikevel at dette er noe mange har opplevd på seg selv file:///C:/Users/vly005/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image001.gif
Mange går rundt og tror at de omgår de termodynamiske lovene, og derfor oppstår det slike myter.

Hvis vi sammenligner en kcal med en mL vann. Vannstanden i glasset representerer kroppens totale energilagre, både fett og muskelvev.
Hvis vi heller mer vann oppi glasset enn det vi heller ut, så stiger vannstanden.

Det du beskriver er en situasjon der du heller ut like mye som du fyller på, og vannstanden likevel øker.

Jeg ser at jeg bruker ordet energioverskudd annerledes enn du gjør. Men da forstår jeg hva du mener.

Samtidig har ordet blitt brukt så mye i forhold til at man egentlig spiser mer energi enn kroppen trenger. Altså at man spiser for mye.
Med den historien mange overvektige har - tror jeg mange av oss oppfatter ordet på samme måte som meg. Og går i forsvar fordi det er knyttet så mange følelser, mye mistro fra andre og frustrasjon fra forsøk på den klassiske - spis mindre, beveg deg mer. (Vet du ikke er av de som mener det.) Mens man ofte spiser fei og ikke nødvendigvis "for myel, og kroppen dermed ikke klarer å nyttegjøre seg energien som blir inntatt for å holde seg frisk og oppegående. Men lagrer den i stedet.

Jeg har aldri trodd at energien i det man inntar magisk forsvinner. Men synes fremdeles at ordet i seg selv antyder at man har spist for mye, så da går jeg lett i forsvar :)

Mange går rundt og tror at de omgår de termodynamiske lovene, og derfor oppstår det slike myter.


Jeg må innrømme at dette med termodynamikk ikke er mitt fagområde, men jeg synes likevel dette høres litt enkelt ut. Jeg har nå gått ned over 25 kg på lavkarbo, uten å telle en neste kalori. Men jeg har nok mest sannsynlig likevel ligget i kaloriunderskudd mye av tiden, siden proteiner og fett metter bedre enn karbohydrater og suget etter mat reduseres betraktelig på et slik kosthold. Men så et par spørsmål til deg som kan dette bedre enn meg:

Er det slik at all energi fra maten blir opptatt i kroppen uansett? Eller er det slik at mens øket insulinnivå får kroppen til å lagre overflødig energi vil et lavt insulinnivå før til at kroppen kun tar opp det den trenger og at det overflødige forlater kroppen på naturlig vis? Eller sagt på en annen måte: Inneholder ikke våre etterlatenskaper noen energi, og vil ikke mengden av energi her avhenge av hva kroppen velger å ta opp/forbruke/lagre? Mange opplever jo å ligge betydelig høyere i kalorinivå på lavkarbo enn på lavkalori og likevel rase ned i vekt, dette kan da umulig være bare innbilning? Det vil vel være naturlig med individuelle forskjeller på hvor flinke vi er å nyttiggjøre oss energien vi får i oss, vi er vel uansett ikke maskiner med 100% virkningsgrad alle sammen?

Jeg mener det ikke fungerer for de aller fleste fordi
- de aller fleste ikke har sånn stålkontroll på sin egen forbrenning at de vet hvor mye de kan/bør spise i kalorier (var det 20 kalorier i overskudd pr dag som ville gi et kilo overskudd pr år?)
- klarer å telle alt de putter i munnen/alt en ekstra spasertur en dag vil forskyve regnestykket eller en dårlig natts søvn... og gjør man ikke det så er man bort fra kaloritelling som metode... fordi man ikke har kontroll på faktorene
- de aller fleste vil ikke kunne opprettholde balansen uavhengig av hvilke kalorier de velger å spise og da kan man ikke lenger si at det er kaloriene i seg selv som er viktige


Vegard L har vel et blogginnlegg han også har referert til her inne der han skriver at kroppen har et "vindu" på et visst antall kalorier pr.dag (tror det var ca. 200?) der man holder kroppsvekta? Det er med at "spiser du 20 kcal ekstra pr.dag legger du på deg en kilo pr.år" er da ikke det han forfekter?

Desverre sitter noen, som f.eks Jaqesson og overraskende mange her inne fortsatt på gjerdet sammen med de fra 20 år tilbake. :rolleyes:



Du mener da ikke at mange her inne (regner med at du inkluderer meg i "mange") sitter på gjerdet sammen med Jaquesson? Jeg sitter IKKE på samme gjerde som Jaquesson, jeg finner dama helt uspiselig (bad pun not intended), og håper virkelig ikke at du tror at jeg er enig med henne.

Det jeg skrev som svar til Imse, som en kommentar til slike historier som hennes (og din), var at jeg rett og slett ikke forsto hvordan det kunne skje. Ikke at hun lyver når hun sier hva hun spiste og hvor mye hun trimmet, like lite som jeg sier at du eller andre lyver når dere forteller slike historier. Jeg forsøker bare å forstå hvordan det kan skje.

Vegard L har vel et blogginnlegg han også har referer fra her der han skriver at kroppen har et "vindu" på et visst antall kalorier pr.dag (tror det var ca. 200?) der man holder kroppsvekta? Det er med at "spiser du 20 kcal ekstra pr.dag legger du på deg en kilo pr.år" er da ikke det han forfekter?
Jeg vet ikke hva Vegard L forfekter. Jeg vet at dersom man bruker den velkjente CI/CO-modellen så vil 20*365 gi 7300kcal i overskudd, noe som skulle gi i underkant av 1 kg fett...

Man kan si hva man vil om CI/CO, men dersom man går ut ifra at den stemmer så er den iallfall lett å regne med, om ikke annet.

Og nå har Fedon kastet seg inn i kampen også (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10046466):D

Jeg må innrømme at dette med termodynamikk ikke er mitt fagområde, men jeg synes likevel dette høres litt enkelt ut. Jeg har nå gått ned over 25 kg på lavkarbo, uten å telle en neste kalori. Men jeg har nok mest sannsynlig likevel ligget i kaloriunderskudd mye av tiden, siden proteiner og fett metter bedre enn karbohydrater og suget etter mat reduseres betraktelig på et slik kosthold. Men så et par spørsmål til deg som kan dette bedre enn meg:

Er det slik at all energi fra maten blir opptatt i kroppen uansett? Eller er det slik at mens øket insulinnivå får kroppen til å lagre overflødig energi vil et lavt insulinnivå før til at kroppen kun tar opp det den trenger og at det overflødige forlater kroppen på naturlig vis? Eller sagt på en annen måte: Inneholder ikke våre etterlatenskaper noen energi, og vil ikke mengden av energi her avhenge av hva kroppen velger å ta opp/forbruke/lagre? Mange opplever jo å ligge betydelig høyere i kalorinivå på lavkarbo enn på lavkalori og likevel rase ned i vekt, dette kan da umulig være bare innbilning? Det vil vel være naturlig med individuelle forskjeller på hvor flinke vi er å nyttiggjøre oss energien vi får i oss, vi er vel uansett ikke maskiner med 100% virkningsgrad alle sammen?
Så godt som alt vi spiser vil absorberes ja, med mindre man har ulike grader av malabsorbsjon.

Insulinhypotesen har en del sprekker, og jeg synes ikke det er en god forklaringsmodell. Den vil aldri overstyre energibalansen når det kommer til endringer i kroppens energilagre. Man kan gå ned i vekt på et kosthold basert på karbohydrater, selv om man vil produsere mye insulin. Insulin kan derimot ha en effekt på appetitten, og et slikt kosthold kan hos mange føre til at inntaket økes.

Den generelle effekten av lavkarbokosthold er at man spiser mindre, ikke mer. I de tilfellene man spiser mer etter å legge om til lavkarbo, så har man gjerne spist ekstremt lite i utgangspunktet, og metabolismen har vært helt ute å kjøre. Når ting normaliserer seg, så vil både inntak og forbruk øke, og det kan være flere årsaker til dette.

Man må også skille mellom insulinutskillelsen etter måltid og det langvarige nivået av insulin i blodet. Hos insulinresistente er utskillelsen for stor. Dette fører til innlagring av energi, noe som gjør at man opplever energimangel og dermed mer sult -> man spiser mer. Her vil lavkarbo være ekstremt effektivt da man klarer å redusere insulinnivåene, og matinntaket vil vanligvis dermed reduseres.
Jeg vet ikke hva Vegard L forfekter. Jeg vet at dersom man bruker den velkjente CI/CO-modellen så vil 20*365 gi 7300kcal i overskudd, noe som skulle gi i underkant av 1 kg fett...

Man kan si hva man vil om CI/CO, men dersom man går ut ifra at den stemmer så er den iallfall lett å regne med, om ikke annet.
Energibalansen kan ikke brukes på denne måten, siden dette forutsetter at inntak og forbruk er uavhengige faktorer, noe de ikke er. Du kan derimot bruke den retrospektivt og si at dersom du det siste året har lagt på deg 1kg fett, så har du i snitt lagt 20kcal i overskudd hver dag.

Dette er imidlertid ikke det samme som å spise 20kcal mer hver dag og forvente å legge på seg 1kg fett i løpet av et år. Kroppen regulerer inntak og forbruk bedre enn som så :)

Og nå har Fedon kastet seg inn i kampen også (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10046466):D

Fedon :love: :hearts:

Fedon :love: :hearts:
:ja:

Jeg synes det er èt hormon som går igjen på dette forumet: Insulin. Nå er ikke jeg på langt nær noen Pål Jåbekk, eller Vegard Lysne. Men jeg går en utdanning på NIH nå, der vi såvidt er innom ernæring, og såvidt jeg har forstått, er det en MENGDE hormoner som settes i sving når vi spiser, og som blir påvirket at det vi spiser og som påvirker hverandre. Jeg har lagt merke til at Vegard ikke nevner Insulin så ofte, kanskje fordi han har en oversikt som vi ikke har, på langt nær. Når det er snakk om overvekt, så snakker Vegard heller om energibalansen. Og om hvor viktig det er å spise NÆRING, både makro, og mikro.

Men noe som ingen tenker så mye på, er: I vår tid, har arten homo sapiens sapiens inntatt ekstreme mengder med tilsetningsstoffer i maten. Kan det tenkes, at hos mange mennesker, så setter disse stoffene i sving saker og ting som gjør at det ser ut som energiforbrenning og inntak ikke står i stil? I vår nymoderne tid sender vi nesten mennesker til mars, så kanskje alle e450 osv lager krøll av vitenskaplige lover.

Usj Kari. Ufine dame. Sier hun det til anorektikere også? DET ER JO BARE Å GÅ I TERAPI OG SPISE?? ...

Mange av de som er feite klarer nok fint å bare spise mindre og gå ned i vekt, men tror nok ikke det er dem som sliter med det. Jeg har spist meg lett feit, og klarer lett å slanke meg også. Jeg tror nok det er den andre delen som sliter. De som har spist "normalt" og blitt feit, og de klarer heller ikke slanke seg like lett pga enten psykiske eller fysiske hindringer.

Og hva med barn som har blitt feite fra barndommen av? Det er ikke bare som en kid på 16-17 år og 100 kg å plutselig bli supersunn når du bor hjemme med foreldre som forer deg feil.. Kari bør slutte å uttale seg som om alle i verden er like... Hva som funker for henne funker kanskje dårlig for andre. Drittlei dama, hun gjør alt for å tjene penger..

Men noe som ingen tenker så mye på, er: I vår tid, har arten homo sapiens sapiens inntatt ekstreme mengder med tilsetningsstoffer i maten. Kan det tenkes, at hos mange mennesker, så setter disse stoffene i sving saker og ting som gjør at det ser ut som energiforbrenning og inntak ikke står i stil? I vår nymoderne tid sender vi nesten mennesker til mars, så kanskje alle e450 osv lager krøll av vitenskaplige lover.

Joda dette er mye omdiskutert og forsket på og selv er jeg av den oppfatningen at vår største fiende er den overprosesserte maten de fleste spiser og jeg spiste før, ikke karbohydrater i seg selv. Vet at det er en brannfakkel på dette forumet men det er nå det jeg mener. Denne maten har ført til at mange, inkludert meg, har spist oss syke og nå må kontrollere kh-inntak, dessuten er lavkarbo og spesielt ketogenkost en enklere vektreduksjonsmetode for mange enn tradisjonelle lavkalorikurer.

Akkurat det med prosessert mat som fiende nr en er det en hjertekirurg som skriver om i denne artikkelen: http://www.sott.net/articles/show/242516-Heart-Surgeon-Speaks-Out-On-What-Really-Causes-Heart-Disease

Jeg har også omtalt denne artikkelen i denne (http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=53131)tråden.

Insulin har absolutt en innlagringseffekt, og denne er livsviktig. Vanligvis skilles insulin ut etter et måltid, slik at næringen vi spiser kan lagres inn i muskel- og fettvev. Etter at vi er ferdig med innlagringen vil insulinnivåene synke igjen, og energien blir igjen tilgjengelig for bruk.

Problemet med insulin oppstår når det bli for mye av det. Dette kan skyldes at cellene slutter å reagere på insulinsignalet. Da synker ikke blodsukkeret, og bukspyttkjertelen fortsetter å spytte ut masse insulin i blodbanen. Over lengre tid med høye insulinnivåer vil næringen "låses fast" inne i cellene. Dette vil resultere i energimangel, noe som enten vil øke sultfølelsen og dermed inntaket, eller rett og slett redusere aktivitetsnivået og vi blir slappe/inaktive. Dette er en ond sirkel, og på sikt er resultatet at vi utvikler diabetes.

Dette understreker viktigheten av å tilpasse karbohydratinntaket til aktivitetsnivået. Er man veldig aktiv, så tåler man også normalt sett en del karbohydrater. Fysisk aktivitet øker insulinsensitiviteten, noe som gjør at insulinproduksjonen ikke blir så stor. Er man inaktiv er det en dårlig ide å fylle på med masse karbohydrater, da dette vil øke risikoen for å bli insulinresistent, med de følgene nevnt over.

Uansett, til tross for at insulin er et lagringshormon, så kan det ikke lagre energi som ikke tilføres. Ved å spise mindre, og opprettholde/øke aktivitetsnivået kan man motvirke utviklingen av insulinresistens, siden man øker forbruket av glukose og insulinsensitiviteten. En annen måte er å redusere inntaket av karbohydrater, slik at insulinbehovet reduseres. Dette er ofte lettere, siden det ikke er forbundet med økt sultfølelse osv.

Kari i revers (http://www.side2.no/helse/article3480081.ece):eek:

Kari i revers (http://www.side2.no/helse/article3480081.ece):eek:

irak..?

Kari i revers (http://www.side2.no/helse/article3480081.ece):eek:

Det snodige er jo at det dreide seg om nøkkelhullmerking av grandiosa i utgangspunktet. Ville tro de fleste er enige i at nøkkelhullmerke på grandiosa ikke virker helt lurt?

Kanskje dette som kalles storm i vannglass, eller kanskje: Storm i en grandis.

irak..?

Det snodige er jo at det dreide seg om nøkkelhullmerking av grandiosa i utgangspunktet. Ville tro de fleste er enige i at nøkkelhullmerke på grandiosa ikke virker helt lurt?

Kanskje dette som kalles storm i vannglass, eller kanskje: Storm i en grandis.
:stortsmil

Så godt som alt vi spiser vil absorberes ja, med mindre man har ulike grader av malabsorbsjon.


Du har sikkert rett, men for meg høres det likevel rart ut. Hvis det vi skiller ut ikke inneholder noe mer energi, hvorfor benytter man denslags som gjødsel da? For meg virker det logisk at kroppens evne til å nyttiggjøre seg tilført energi varierer fra person til person, men kanskje vi er så fantastisk konstruert at vi har en 100% virkningsgrad uansett? Uavhengig av sykdommer, form og andre faktorer?

Vi leser jo fra tid til annen om kalorier fra f.eks nøtter som ikke opptas av kroppen, stoff som hemmer opptak av fett i tarmene etc. Er dette bare humbug?

Kari i revers (http://www.side2.no/helse/article3480081.ece):eek:

He he he, fikk a ikke den oppmerksomheten hu egentlig ville ha?? Er vel muligens ei ny bok om hjørnet som skal selges så da er det vel greit å jekke seg ned litt.... fnis :p

Jeg er forsåvidt enig i en del av det KJ skriver i det omdiskuterte innlegget, men er som sagt uenig i retorikken, samt at hun forenkler og generaliserer alt for mye. KJ anså ikke dette som et personangrep, men svært mange andre gjorde det, inkl Jørgen Foss. Da bør dama kanskje tenke seg og moderer språket sitt. Hun er en offentlig person og streber sånn etter å være et forbilde og bør tenke seg litt om hva hun sier og skriver. Samma om det er hennes blogg eller debatt på Tv2, det er offentlig.

For mange overvektige (langt fra alle) er det psykiske problemer bak og egentlig en form for spiseforstyrrelse. Dessverre er det ikke så mye snakk om at man kan ha spiseforstyrrelse som overvektig (bortsett fra "binge") og jeg ville gjerne sett KJ utale på tilsvarende måte til en bulimiker/anorektiker eller for den slags skyld en narkoman eller alkoholiker.

Mye kan sies om Jørgen Foss og hans uttalelser og ja, kanskje bør han gå i seg selv og finne løsninger på overvekten, men det betyr ikke at hverken jeg, KJ eller resten av verden har noe med hvorfor han er overvektig, hva han gjør og ikke gjør, spiser og ikke spiser. Og et slikt angrep som KJ kom med gjør jo ikke akkurat ting bedre vil jeg tro, sånne såkalte spark i rævva er ikke nødvendigvis det man trenger for å ta grep. Det vet jeg av egen smertelig erfaring.

JF gikk vel i utgangspunktet ut og kritiserte nøkkelhullsmerkingen og der er jeg helt enig med han, men jeg kan ikke se at han da utelukkende skyldte på myndighetene for sin overvekt? Det er det KJ og pressen som har fremstilt det som.

Nei, KJ må jekke ned retorikken et par hakk og tenke før hun trykker publiser-knappen, men det er tydeligvis noe den dama har vanskelig for. Og publisitet i seg selv er kanskje viktigere enn om det er negativt eller positivt.

Det er kanskje en smule ondskapsfullt av meg, men det er nesten så jeg ønsker at den godeste Kari vil få stoffskifteproblemer om et par år slik at hun eser ut til det dobbelte av dagens størrelse...

Må si meg enig jvsandem,tenker det samme, hun hadde hatt godt av å øve på empati! Kanskje hadde en kropp som reagerer helt feil på det den får tilført, gjort henne løitte mer empatisk og ydmyk? Kanskje??

Du har sikkert rett, men for meg høres det likevel rart ut. Hvis det vi skiller ut ikke inneholder noe mer energi, hvorfor benytter man denslags som gjødsel da? For meg virker det logisk at kroppens evne til å nyttiggjøre seg tilført energi varierer fra person til person, men kanskje vi er så fantastisk konstruert at vi har en 100% virkningsgrad uansett? Uavhengig av sykdommer, form og andre faktorer?

Vi leser jo fra tid til annen om kalorier fra f.eks nøtter som ikke opptas av kroppen, stoff som hemmer opptak av fett i tarmene etc. Er dette bare humbug?
Står litt referert her:
I postingen "Posted: 24 May 2005 06:13 am"
On page 183 of What the Bible Says About Healthy Living by Rex Russell, MD there is some actual documentation for the following: "In 1970, Dr. Dennis Burkett's study at a military base in Africa confirmed the benefits of high-fiber foods such as fruits and vegetables. Native prisoners were compared to a grkoup of soldiers. The natives who were studied ate vegetables, grains and breads they had grown (can one grow breads?). The military personnel ate processed sugars, white bread, and other refined foods. Both groups ate the same number of calories a day. Fecal material from each of the participants was collected for several days. The caloric content of the fecal material of the military personnel contained 20 percent of the ingested calories. In contrast, the feces of the natives contained 60 percent of the caloric content of what they had eaten."

http://www.caloriesperhour.com/forums/forum19/75.html

Hvilket skulle tillsi at dette vil variere kraftig...

Av egen erfaring kan jeg si at mye av maisen jeg spiser ikke kommer næringsstrømmen i blodet til gode og at det spesielt gjelder ferskkokt/grillet mais, men ikke hermetisk. Hvordan jeg vet det? Ikke spør - og jeg skal ikke svare. :D

Om den er tungt oppløselig og tungt opptagbar og går raskt gjennom kroppen vil det være igjen fler kalorier i det som kommer ut kontra lett "fordøyelig" mat og som kanskje i tillegg gikk sakte gjenom. Dette henger tett sammen med GI-begrepet for karbohydratene og manges store fasinasjon for fiber... ...
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/632492
http://ajcn.nutrition.org/content/94/1/58.full

Jeg tror nok at kroppen også vet dette og at metthet/sultenhet ikke bare henger sammen med spennet i magesekken, men også med hvor "tunge" vi er i tarmene.

Du har sikkert rett, men for meg høres det likevel rart ut. Hvis det vi skiller ut ikke inneholder noe mer energi, hvorfor benytter man denslags som gjødsel da? For meg virker det logisk at kroppens evne til å nyttiggjøre seg tilført energi varierer fra person til person, men kanskje vi er så fantastisk konstruert at vi har en 100% virkningsgrad uansett? Uavhengig av sykdommer, form og andre faktorer?

Vi leser jo fra tid til annen om kalorier fra f.eks nøtter som ikke opptas av kroppen, stoff som hemmer opptak av fett i tarmene etc. Er dette bare humbug?
Fiber og antinæringsstoffer kan binde seg til næringsstoffer i tarmene og begrense opptaket. Men i hovedsak vil mesteparten av energien i det vi spiser tas opp.

Avføring inneholder en del nitrogen, som skilles ut av kroppen når vi lager glukose av proteiner. Jo mindre karbohydrater vi spiser, jo mer nitrogen vil skilles ut til en viss grad. Det er hovedsakelig nitrogenet man er ute etter i gjødselen, ikke kcal :)

Og så har vi malabsorbsjon, som vil si at maten ikke absorberes. Det finnes jo medikamenter som hemmer opptaket av både fett og karbohydrater. Da vil næringsstoffene gli rett gjennom og komme ut på den andre siden. Ikke en spesielt god løsning spør du meg!

JF gikk vel i utgangspunktet ut og kritiserte nøkkelhullsmerkingen og der er jeg helt enig med han, men jeg kan ikke se at han da utelukkende skyldte på myndighetene for sin overvekt? Det er det KJ og pressen som har fremstilt det som.

Å skylde på myndighetene og samfunnet for sin overvekt har han da gjort utallige ganger tidligere. Denne gangen var det nøkkelhullsordningen sin feil.

Å skylde på myndighetene og samfunnet for sin overvekt har han da gjort utallige ganger tidligere. Denne gangen var det nøkkelhullsordningen sin feil.


Ikke det jeg har hørt ihvertfall, men om så er gir det ikke KJ automatisk rett til å være ufin, selv om det er på hennes egen blogg. Det hjelper ingen, bortsett fra å skape blest om sin egen person selvfølgelig :D

Jeg klarer ikke å forholde meg til alle faglige og tekniske begrepene og terminologien her.
Men jeg vet noe om min egen historie.
I tyveårene begynte jeg å legge på meg. Ikke dramatisk mye, men endel kilo snek seg på. Innimellom tok jeg noen hestekurer med hard trening og gulrøtter og tok av 10 - 20 kg, som selvfølgelig kom på igjen. Da jeg var i slutten av tredveårene var jeg desperat. Jeg veide 90 kg (er 172 cm høy) og bare este ut. Jeg begynte på Shaping, og trente 3-4 ganger i uka, gikk på lange turer med hunden min og spise lite og mindre enn ikke noe. Ikke noe fett, men salat, mager kylling, soltørket tomat gikk det mye i. Dagene jeg trente fastet jeg 5 timer før og etter trening, spiste kun et lite måltid uten protein og fett 3 timer før og etter trening. Fire dager i uka. Og vet dere hva? På et halvt år med dette la jeg på meg over ti kilo og veide over 100 kg. Midjen bare este ut. Og jeg ble syk, mistet hukommelse, besvimte på jobb osv. Ble sykemeldt, sluttet å trene, ble utredet i hue og rævva for alt mulig rart. Null funn, men med diagnosen mulig ME. Men som nevrologen sa til meg da jeg spurte hvorfor ingen lurte på vektøkningen? Det var nok fordi jeg hadde gått litt saktere i trappa, jeg var jo så trøtt. Men begynn for all del ikke med lavkabro, sa hun. Så etter et halvt år med utredninger fant jeg endelig fram til Fedon Lindbergklinikken. Og der gikk det kjapt å finne ut at jeg har PCOS og var sterkt insulinresitent. Begynte med metformin og lavkarbo uten så mye fett. Ble raskt frisk, gikk ikke like raskt ned, men nå mange år senere veier jeg 78 kg, er frisk, og er ikke insulinresistent mer.
Så selv om jeg ikke vet mye om det tekniske her, så kan jeg ikke være enig i at min overvekt skyltes kalorioverskudd. Den skyldtes insulinresitens. Jeg la på meg av mager kylling og salat. Jeg trente hundre ganger mer enn jeg trener nå, jeg spiste mye mindre enn jeg spiser nå, likevel la jeg på meg. Selvfølgelig hadde jeg ikke lagt på meg om jeg helt hadde sluttet å spise, men da hadde jeg jo dødd. Bokstavlig talt. Jeg fikk ikke anorexi av dette, jeg ble ikke syklig tynn av så lite mat. Jeg var skrubb sulten hele tiden, men la likevel på meg.

Da jeg var som sykest var mitt c-petidnivå på 1200-1300, sist jeg målte for ett år siden var den på 435. Det utgjør den store forskjellen for å legge på seg, ikke legge på seg i mitt tilfelle. Og for å være frisk, for den saks skyld.

Alle er vi forskjellige, både i kropp og psyke.

Min overvekt skyldes ikke insulinresistens eller andre fysiske problemer. Min overvekt kommer ene og alene av at jeg overspiser. Jeg overspiser jo selvfølgelig pga psykiske issues. Jeg trøstespiser som ingen annen. Kan trykke inn både 2000 og 3000 kalorier ekstra på en dag, uten å føle noe ubehag for det. Da er det snakk om kalorier helst i form av sukker. Dette er IKKE fordi at karbohydrater gir meg sukkersug, men fordi at det demper uroen som er inne i meg. Ihvertfall der og da.

Jeg kan godt i ukene fremover leve på 3 snickers og et par hveteboller om dagen og fint gå ned en haug med kilo. Det føles selvfølgelig ikke godt, men stopper ikke nedgangen min. På meg har alltid kalorier inn og kalorier ut stemt skremmende bra. For noen år siden føk jeg ned 25 kilo ved å leve på boller, is, brus, bakevarer, loff og baguetter, trente da en del på siden.

Jeg sier IKKE med det at andre ikke kan være insulinresistente og spise minimalt og likevel ikke gå ned. Sier ikke at andre ikke kan ha stoffskifteproblemer osv, som grunn for sin overvekt. Men å påstå at termodynamikken ikke har noe som helst for seg, det blir litt vel, imo. For mange har den tydeligvis ikke det. Men at det er uegnet som slankemetode å tenke på kalorier inn vs kalorier ut.. Enkel forskning viser at det har det, for ganske mange.

Jeg sier IKKE med det at andre ikke kan være insulinresistente og spise minimalt og likevel ikke gå ned. Sier ikke at andre ikke kan ha stoffskifteproblemer osv, som grunn for sin overvekt. Men å påstå at termodynamikken ikke har noe som helst for seg, det blir litt vel, imo. For mange har den tydeligvis ikke det. Men at det er uegnet som slankemetode å tenke på kalorier inn vs kalorier ut.. Enkel forskning viser at det har det, for ganske mange.

Her jeg er nå, så stemmer det nok for meg. Men nå klarer jeg ikke å være like konsekvent som før da det mer handlet om syk/frisk. Nå handler det om de siste fire kiloene, og jeg klarer ikke holde meg til det kostholdet og den treningen jeg vet som skal til for å gå ned ;) Men sørger ikke mye over dette i grunnen. :p Er grunnen svært så fornøyd med tilstanden og kroppen!
Men det er en vesensforskjell i forhold til motivasjonen må jeg si. For meg er det enkelt når jeg vet det handler om helse. Men ikke like enkelt når det mer handler om det kosmetiske må jeg innrømme.

Jeg er enig i at porsjonskontroll er viktig hvis man ønsker å gå ned i vekt. Når dette er sagt, mener jeg likevel at det er sunt å unngå sukker og stivelse i størst mulig grad.

Ikke det jeg har hørt ihvertfall, men om så er gir det ikke KJ automatisk rett til å være ufin, selv om det er på hennes egen blogg. Det hjelper ingen, bortsett fra å skape blest om sin egen person selvfølgelig :D
Dette har han da sagt på ulike måter både i tv-sendte debatter (hvertfall to ganger), og i diverse oppslag i ulike nettaviser. Men uansett, KJ er ikke fin i uttalelsene sine, det er jeg jo helt enig i.

Dette har han da sagt på ulike måter både i tv-sendte debatter (hvertfall to ganger), og i diverse oppslag i ulike nettaviser. Men uansett, KJ er ikke fin i uttalelsene sine, det er jeg jo helt enig i.

Oi har han sagt det hele to ganger, ja men det gir jo all grunn til å dra frem lynsjemobben og slenge dritt :rolleyes:

Kanskje det er Kari som burde gå i terapi og til psykolog, lære seg litt folkeskikk... :-D

Oi har han sagt det hele to ganger, ja men det gir jo all grunn til å dra frem lynsjemobben og slenge dritt :rolleyes:
Skjønner ikke hva du vil fram til. Jeg har ikke slengt dritt. Og jeg har også sagt at jeg syns KJ oppfører seg tåpelig sånn som hun holder på.

For å formulere meg på en annen måte da. Jeg har aldri sett Jørgen Foss uttale seg om egen overvekt uten at det på en eller annen måte har vært alle andre sin feil og han sier ingenting i retning av at han har et ansvar selv. Det er hele 100%.

Fantastisk bra diskusjoner i denne tråden og mer enn noe annet synliggjør for meg at leiter vi lenge nok så finner vi alltids en "hylle" å plassere vår egen overvektighet på. Det beste må vel være å med vett og viten i behold påstå at fysiske og termodynamikkens lover IKKE gjelder for en selv. Den var ny og ikke så rent lite orginal.

KJ har et par poenger som jeg av prinsipp støtter, men her står egentlig poler litt mot hverandre og slik jeg ser det i tråden...begge poler har piggene greit ute overfor hverandre og da blir budskapet noe borte. Han J Foss er det klassiske ekspemplet for meg på en som fullstendig forsøker overlate ansvaret over på andre ting enn seg selv. Det er synd for fyren er jo hyggelig og har virkelig et problem med sin overvekt. Dog, så får han ikke mye sympati fra min side, like lite som KJ får det, for sin sutring og fraskrivelse av ansvar.

KJ er jo en trimdronning à la Jane Fonda for meg, mulig de er forskjellige, men budskapet deres er vel temmelig likt. Kanskje hun burde holdt seg til trimmen fremfor å uttale seg alt for mye om overvekt i media :)

Jeg er enig i at porsjonskontroll er viktig hvis man ønsker å gå ned i vekt. Når dette er sagt, mener jeg likevel at det er sunt å unngå sukker og stivelse i størst mulig grad.

Akkurat DET tror jeg de fleste her inne veit temmelig godt, men det er jo akkurat det som er utfordringen hva? Ikke alt man veit, men å omsette det man veit til handling og praksis er vel det som er utfordringen mer enn porsjonskontroll og å unngå sukker og stivelse vel?

Akkurat DET tror jeg de fleste her inne veit temmelig godt, men det er jo akkurat det som er utfordringen hva? Ikke alt man veit, men å omsette det man veit til handling og praksis er vel det som er utfordringen mer enn porsjonskontroll og å unngå sukker og stivelse vel?

MR. Gestalt - hva faen kicker du på nå da? At jeg mener noe?

Jeg har ingen fasit, og jeg har heller ikke lagt meg opp i diskusjonen.

Med mindre vi snakker om vektendring som følge av endring i vannansamlinger :)

Det kan være mange årsaker til at energiforbruket øker. Mer spontan aktivitet og økt kroppstemperatur er mine to første mistanker.

Alle disse tingene påvirker energiforbruket i negativ retning. Det du forbrenner på trening er en forsvinnende liten del av totalt energiforbruk. Det du forbrenner på den øvrige daglige aktiviteten utgjør en mye større del. Om du er sliten, trøtt, kald og har vondt så vil du automatisk også bevege deg mindre enn om du spiser på en måte som gjør at du får mindre vondt, har mer overskudd osv (på like mange kalorier).

Energioverskudd kan dannes enten ved å spise mer, forbrenne mindre eller en kombinasjon av begge. Hvis du lagrer energien i stedet for å forbrenne den (altså en reduksjon i forbruket), så er du like fullt i energioverskudd dersom energilagrene øker.

Energibalansen er forholdet mellom inntak og forbruk, ikke inntak eller forbruk hver for seg.

Mange går rundt og tror at de omgår de termodynamiske lovene, og derfor oppstår det slike myter.

Hvis vi sammenligner en kcal med en mL vann. Vannstanden i glasset representerer kroppens totale energilagre, både fett og muskelvev.
Hvis vi heller mer vann oppi glasset enn det vi heller ut, så stiger vannstanden.

Det du beskriver er en situasjon der du heller ut like mye som du fyller på, og vannstanden likevel øker.

Ja en kan legge på seg noen kg av vannansamlinger, men ikke betydelig vektøkning.

Ja en kan legge på seg noen kg av vannansamlinger, men ikke betydelig vektøkning.

Neida, det finnes grenser. Men det kan utgjøre en hel del.

Det finnes like mange spørsmål som det er svar.
Det at Kari ikke har fått svar kan skyldes at hun ikke har stilt de rette spørsmålene. Jeg lurer på hva Kari sier den gang hun får beskjed om at kolesterolet er for høyt og at bloddukkeret bør stabiliseres.
Jeg har sett mange få den beskjeden etterhvert selv om de er både tynne og spreke.

Og soga fortset:

Jaquessons argumentasjon er interessant på flere måter. Særlig er det verdt å merke seg hvordan hennes poenger baseres på en innbygget dualisme der årsaken (det som kan forklare problemet) er psykisk, lokalisert til hodet. I mer moderne teorier enn det dualistiske posisjoner kan skilte med, snakkes det i dag om den tenkende kroppen, om «embodied cognition» og nyere nevrovitensskap, inkludert kognisjonsforskning så vel som fenomenologi - perspektiver som for lengst har gjort Jaquessons argumentasjon avleggs. Hennes syn er passé i fagmiljøene.

At personer med kjendisstatus fremmer slik unyansert argumentasjon er ikke overraskende, det skaper alltid oppmerksomhet i mediene. Vi vet i dag at mange som er definert som sykelig overvektige kjenner seg selv ganske så godt, stikk i strid med Jaquessons argumentasjon. Problemet er at de møtes av andre som om de ikke har en slik selvkunnskap, noe som får stor betydning når de søker profesjonell hjelp for å endre sine mat- og treningsvaner.
http://www.dagbladet.no/2012/09/29/kultur/debatt/kronikk/fedme/helse/23638382/

Jadda :D:D:D:D

Never ending story :eek:

Det der var en fin kronikk, synes jeg! :ja:

Det der var en fin kronikk, synes jeg! :ja:

Det var det jeg og syntes for de diskuterer sak uten å gå til ufine personangrep i all offentlighet :)

Ok kronikk ja, men jeg savner noe mer av hva de savner? Hvilket tilbud savner de, og hva savner de i mediadebatten?
Kronikken, slik jeg leste det nå, påpeker at Kari J og er avlegs innenfor forskningsmiljøene - men hvorfor?
De synes det er for mange behandlingstilbud til overvektige, men hvilket tilbud bør være tilgjengelig da?
Og hva bør debatten inneholde for å være konstruktiv?

Så selv om jeg ikke vet mye om det tekniske her, så kan jeg ikke være enig i at min overvekt skyltes kalorioverskudd. Den skyldtes insulinresitens. Jeg la på meg av mager kylling og salat. Jeg trente hundre ganger mer enn jeg trener nå, jeg spiste mye mindre enn jeg spiser nå, likevel la jeg på meg. Selvfølgelig hadde jeg ikke lagt på meg om jeg helt hadde sluttet å spise, men da hadde jeg jo dødd. Bokstavlig talt. Jeg fikk ikke anorexi av dette, jeg ble ikke syklig tynn av så lite mat. Jeg var skrubb sulten hele tiden, men la likevel på meg.
Slik er min historie også, Vibeke-67! Teorien om kalorier inn-kalorier ut stemmer dårlig i mitt tilfelle, jeg har ikke spist eller overspist på grunn av følelser, jeg har tatt ansvar etter gjeldene råd. Men har endt opp som overvektig. Grunnet uheldige gener, det er flere i familien som er ubegripelig feite, og feil kostholdsråd. Jeg takker dette forumet, Fedon Lindberg som gikk i fronten for karbohydratreduserte kostholdsråd og mitt kjære internett som gir meg tilgang til ny (eller annen) kunnskap, for at jeg nå går ned i vekt, og har fått orden i hormonsystemer og helse. Det eneste jeg unner Kari J er noen bilringer rundt midjen, haha.. Det er synd at feite mennesker må operere ut helt fine indre organer, og leve med slaskehud og fettdiare resten av livet, fordi det er den eneste løsningen offentligheten har når "spis mindre-spis fettfattig-tren mer"-rådet ikke virker..

Hear hear....

http://www.dagbladet.no/2012/10/01/kultur/debatt/debattinnlegg/helse/fedme/23669873/

Som treningsekspert burde Jaquesson være en motivatør, en støttespiller - ikke en nedlatende arrogant besserwisser, som tror hun har doktorgrad i psykologi. Hun burde holde seg til det hun kan, tredemølle og rokkering. :D :D :D

Haleluja :heia:

Det finnes like mange spørsmål som det er svar.
Det at Kari ikke har fått svar kan skyldes at hun ikke har stilt de rette spørsmålene. Jeg lurer på hva Kari sier den gang hun får beskjed om at kolesterolet er for høyt og at bloddukkeret bør stabiliseres.
Jeg har sett mange få den beskjeden etterhvert selv om de er både tynne og spreke.

Hun gjør de tiltakene som må til for å stabilisere dette.

Kari uttaler seg noen ganger ganske bombastiskt og strengt, men det folk glemmer er at noen ganger så trenger man rett og slett å få høre sannheten. Når man er overvektig er det veldig lett å tulle seg inn i ett nett av løgner og selvbedrag og legge skylden over på mange andre faktorer (dette forumet er fullt av slike mennesker, og føler du deg truffet, så ja...da har du grunn til det) for å slippe å innse fakta over at det er en selv som er årsaken til sin egen overvekt. Det er ganske få prosentandeler som er så ekstremt overvektige fordi de har en eller anne sykdom i seg selv, det finnes nok en del andre faktorer i tillegg til dette.

Jeg som overvektig føler meg ikke støtt, dette fordi jeg har stukket fingeren i jorda for lenge siden og erkjent fakta. Flere bør kjøre det.

Det er fremdels ikke akseptabelt å gå til direkte, offentlig personangrep for det. slik som hun gjorde i denne saken.

...
Jeg som overvektig føler meg ikke støtt, dette fordi jeg har stukket fingeren i jorda for lenge siden og erkjent fakta. Flere bør kjøre det.
...
Og jeg synes Jaquesson også burde stikke fingeren i jorda. Hun uttaler bastant at hun aldri mobber noen. Men når så mange andre oppfatter det som mobbing, så hadde hun kanskje nådd lenger med budskapet om hun forstod å servere det på en annen måte.

Og jeg synes Jaquesson også burde stikke fingeren i jorda. Hun uttaler bastant at hun aldri mobber noen. Men når så mange andre oppfatter det som mobbing, så hadde hun kanskje nådd lenger med budskapet om hun forstod å servere det på en annen måte.!
Ifølge den unge fruen J, så burde det vel ikke serveres noenting !!
Folk kunne jo forsyne seg, spise det og bli feite :eek:

Jeg som overvektig føler meg ikke støtt, dette fordi jeg har stukket fingeren i jorda for lenge siden og erkjent fakta. Flere bør kjøre det.

Jeg synes hun er skikkelig drøy, rett og slett frekk, og jeg er ikke overvektig i det hele tatt.

Med mindre BMI på 22 er overvekt i en hysterisk fettskrekk-sfære, da. Hvem vet.

!
Ifølge den unge fruen J, så burde det vel ikke serveres noenting !!
Folk kunne jo forsyne seg, spise det og bli feite :eek:

:lol:

Kommer et TV program om noen som har slanket seg over et år snart. De har vært under veiledning av Kari J. Jeg er nødvendigvis ikke enig i alt Jørgen F og Kari J alltid lirer ut av seg, men dette programmet skal jeg se.

Link: http://www.dagbladet.no/2012/10/15/nyheter/trening/helse/kropp/kari_jaquesson/23845753/

Hvorfor? Jo for å få lært mer om hva hun legger til grunn for sine uttalelser og ikke minst for å lære.

Jeg tror det er viktig å se på programmet for å lære og ikke boikotte hverken den ene eller andre. "Møte" med åpent sinn uavhengig av hva mine fordommer mot både Jørgen F og Kari J er fra før.

Er iallefall en dame der som har lavt stoffskifte og som har vært "født" overvektig som har fått en annet syn på sin egen overvekt og problemer knyttet til dette i dagliglivet.

Er det søppel, javel da slår jeg av, men har nå bestemt meg for å gi alle en sjans. Kanskje flere her inne også burde gjøre det samme? :)

Jeg skal se på, jeg! Ikke fordi jeg er blodfan av Kari, men fordi jeg kjenner en som er med!;)

Kommer helt sikkert til å følge med jeg også :)

Å, det er så deilig å ikke ha tv, og slippe la seg tynge ned av valgets kvaler! :p

Å, det er så deilig å ikke ha tv, og slippe la seg tynge ned av valgets kvaler! :p
:lol:

Å, det er så deilig å ikke ha tv, og slippe la seg tynge ned av valgets kvaler! :p

Å, det er så deilig å ha tv, og bruke av og på knappen akkurat som man ønsker og ikke bry seg med valgets kvaler. :D Går som regel minst et par uker mellom hver gang jeg gidder å slå den på, og om jeg først ser, så er det stort sett bare NRK. Jeg lurer stadig på hvorfor jeg har RiksTV, men så kommer jeg på at det er fordi jeg har fått ett av ekstra-abbonementene til pappa, som koster en slikk og ingenting. (Iallfall for meg) :o

Å, det er så deilig å ikke ha tv, og slippe la seg tynge ned av valgets kvaler! :p

Shit ja, umulig å slå av skiten også.....synes de burde starte selge TV med en "AV" knapp snart.... :eek:

Å, det er så deilig å ha tv, og bruke av og på knappen akkurat som man ønsker og ikke bry seg med valgets kvaler. :D Går som regel minst et par uker mellom hver gang jeg gidder å slå den på, og om jeg først ser, så er det stort sett bare NRK. Jeg lurer stadig på hvorfor jeg har RiksTV, men så kommer jeg på at det er fordi jeg har fått ett av ekstra-abbonementene til pappa, som koster en slikk og ingenting. (Iallfall for meg) :o

Du, kan du lære oss i litt grisgrendte strøk hvordan man slår av TV? Jeg skjønner det ikke, trodde det gikk an på de fleste TVèr i 2012 jeg. Kanskje jeg bare skal kaste den ut? Det hjelper har jeg hørt :D

Du, kan du lære oss i litt grisgrendte strøk hvordan man slår av TV? Jeg skjønner det ikke, trodde det gikk an på de fleste TVèr i 2012 jeg. Kanskje jeg bare skal kaste den ut? Det hjelper har jeg hørt :D

Haha, jeg bor vel i et av de mest grisgrendte strøk du kan tenke deg. :p Husbygging er et godt tips for å ikke ha tid til å se på tv. ;)

Hater alt av unødvendig støy som er på i bakgrunnen, så jeg har aldri på radio, musikk eller tv... #sær

Haha, jeg bor vel i et av de mest grisgrendte strøk du kan tenke deg. :p Husbygging er et godt tips for å ikke ha tid til å se på tv. ;)

Hater alt av unødvendig støy som er på i bakgrunnen, så jeg har aldri på radio, musikk eller tv... #sær

Jeg kan tenke meg temmelig mye da...hehe. Husbygging ja, huff, tenker med en viss respekt på vår egen husbyggetid for 3 år siden....skjønner i dag ikke hvor jeg hentet energien fra og hvordan vi klarte det rett og slett. Får litt sånn angst bare jeg tenker på det.

Men TV, det ser jeg på kanskje maks 1 time i uka, da sånn ca nyheter. Eneste tiden av året jeg virkelig benker meg foran boksen er nok under Tour De France. DA er det fest i stua, ihvertfall på "mannerommet". Fatter ikke det der, i huset vårt er det ikke jeg som eier "Gud" (fjernkontrollen) enda jeg har betalt den. Men de 3 andre hunnkjønn jeg lever med har annektert den...flere menn som har det sånn?
Greit nok for meg, bare jeg får se nyhetene så.

Shit ja, umulig å slå av skiten også.....synes de burde starte selge TV med en "AV" knapp snart.... :eek:
Du kan få lånne halvannet-åringen min, det festligste han veit om dagen er å trykke på av-knappen på alt mulig :cool:

Du kan få lånne halvannet-åringen min, det festligste han veit om dagen er å trykke på av-knappen på alt mulig :cool:

Haha, så bra! Typisk unger, må trykke på allting!

Carisma, sjekk din pm innboks. Får ikke sendt deg melding... ;-)

Du, kan du lære oss i litt grisgrendte strøk hvordan man slår av TV? Jeg skjønner det ikke, trodde det gikk an på de fleste TVèr i 2012 jeg. Kanskje jeg bare skal kaste den ut? Det hjelper har jeg hørt :D
Hehe. Her ble løsningen å si opp flere kanaler fra og med 1.november.. Ungene nyter siste rest av cartoon network. Mor selv teller ned. Mor burde lært seg hvordan man sperrer kanaler i utgangspunktet..
Den tv`n er ekstremt avhenighetsskapende.
1 time jobb og en time tv i bytte synes jeg er en god ting for å få ned tv-timene.. Dog, jeg ser på tv for å få tiden til å gå kjappere på trimsykkelen.

Det er ganske få prosentandeler som er så ekstremt overvektige fordi de har en eller anne sykdom i seg selv, det finnes nok en del andre faktorer i tillegg til dette.

For en god del år siden så jeg et program på tv (engelsk el. amerikansk) som handlet om overvekt og de hadde intervjuet mange overvektige. Alle som en påsto at de spiste heeeelt normalt, men at de hadde lavt stoffskifte og derfor var overvektige og at det heller ikke nyttet å slanke seg av samme grunn.

Vel... Alle ble grundig undersøkt av lege, _ingen_ av dem hadde lavt stoffskifte og kostholdet deres var langt fra gjennomsnittlig "normalt". De ble satt på vanlig kosthold og hva skjedde? Jepp. De gikk ned i vekt.

Jeg sier ikke at dette gjelder for alle, men det er ikke til å komme unna at det er mange som rett og slett eter på seg overvekt. Jeg kunne glatt vært der selv om jeg ikke veier meg jevnlig og stort sett makter å ta tak i det før jeg legger på meg for mye.

Vel... Alle ble grundig undersøkt av lege, _ingen_ av dem hadde lavt stoffskifte og kostholdet deres var langt fra gjennomsnittlig "normalt". De ble satt på vanlig kosthold og hva skjedde? Jepp. De gikk ned i vekt.

(Min utheving)
Nemlig, de BLE SATT PÅ! Altså fikk de profesjonell hjelp! De fleste går ned da! Men hva skjer når kameraene blir skrudd av og man blir overlatt til seg selv igjen?
Noen få har klart å ta på tak og endre livsstil, litt avhengig av hvor lang tid de har blitt fulgt opp! Andre faller tilbake til gamle synder etter hvert, noen med det samme, andre over litt tid!

Jeg er fullstendig klar over at jeg har spist på meg alle kiloene helt selv, men hvorfor det?
Jeg ble slanket av helsesøster første gang da jeg var 9 måneder gammel!:eek:
Hvorfor er jeg på alle måter så langt over middels interessert i mat, mens min mann kun spiser fordi han vet han må?
Hva er det som gjør at min niese er overvektig og aldri blir mett, mens lillebroren kan si nei til godteri fordi han er mett etter middag?
Sånne ting skulle jeg gjerne ha visst svaret på!:ja:

(Min utheving)
Nemlig, de BLE SATT PÅ! Altså fikk de profesjonell hjelp! De fleste går ned da! Men hva skjer når kameraene blir skrudd av og man blir overlatt til seg selv igjen?
Noen få har klart å ta på tak og endre livsstil, litt avhengig av hvor lang tid de har blitt fulgt opp! Andre faller tilbake til gamle synder etter hvert, noen med det samme, andre over litt tid!

Jeg er fullstendig klar over at jeg har spist på meg alle kiloene helt selv, men hvorfor det?
Jeg ble slanket av helsesøster første gang da jeg var 9 måneder gammel!:eek:
Hvorfor er jeg på alle måter så langt over middels interessert i mat, mens min mann kun spiser fordi han vet han må?
Hva er det som gjør at min niese er overvektig og aldri blir mett, mens lillebroren kan si nei til godteri fordi han er mett etter middag?
Sånne ting skulle jeg gjerne ha visst svaret på!:ja:
Det er et utrolig interressant spørsmål - som jeg er sikker på at de fleste av oss har lurt på.
Den som viste svaret du...... :confused:

Hvorfor er jeg på alle måter så langt over middels interessert i mat, mens min mann kun spiser fordi han vet han må?
Hva er det som gjør at min niese er overvektig og aldri blir mett, mens lillebroren kan si nei til godteri fordi han er mett etter middag?
Sånne ting skulle jeg gjerne ha visst svaret på!:ja:

:ja:

Her formulerer du de spørsmålene jeg også er mest opptatt av. Synes denne grunnleggende individforskjellen - at vi har kropper som gir forskjellige svar på samme stimuli - er mer interessant enn å snakke om hvilke treningsøkter og tallerkenmodeller man kan benytte for å adressere påfølgende overvekt (men uten å behandle den grunnleggende "signalfeilen", og dermed ikke få løst det egentlige problemet).

(Jeg skrev et lengre innlegg i min egen journal, men, kort oppsummert: JEG spiste på meg overvekten min, og det gjorde jeg fordi jeg blir helt bananas sukkernarkoman. Når jeg IKKE tilfører kroppen min feil stimuli, så har jeg heller ikke fnugg av tendenser til overspising. Tvert imot.)

(Min utheving)
Nemlig, de BLE SATT PÅ! Altså fikk de profesjonell hjelp! De fleste går ned da! Men hva skjer når kameraene blir skrudd av og man blir overlatt til seg selv igjen?
Noen få har klart å ta på tak og endre livsstil, litt avhengig av hvor lang tid de har blitt fulgt opp! Andre faller tilbake til gamle synder etter hvert, noen med det samme, andre over litt tid!

Jeg er fullstendig klar over at jeg har spist på meg alle kiloene helt selv, men hvorfor det?
Jeg ble slanket av helsesøster første gang da jeg var 9 måneder gammel!:eek:
Hvorfor er jeg på alle måter så langt over middels interessert i mat, mens min mann kun spiser fordi han vet han må?
Hva er det som gjør at min niese er overvektig og aldri blir mett, mens lillebroren kan si nei til godteri fordi han er mett etter middag?
Sånne ting skulle jeg gjerne ha visst svaret på!:ja:





For de fleste overvektige er svaret ganske enkelt:


1) Feil mat – for mye karbohydrater og for lite fett kan føre til

2) Insulinresistens – som fører til enda mer feil mat som igjen kan føre til

3) Sukkeravhengighet som veldig ofte fører til

4) Overvekt


Når man ikke evner å bryte denne rekken forblir man overvektig.

Det som ikke er enkelt å svare på er hvorfor man ikke klarer å bryte denne denne rekken selv om man sitter på kunnskapen som skal til.


-

For de fleste overvektige er svaret ganske enkelt:


1) Feil mat – for mye karbohydrater og for lite fett kan føre til

2) Insulinresistens – som fører til enda mer feil mat som igjen kan føre til

3) Sukkeravhengighet som veldig ofte fører til

4) Overvekt



Når man ikke evner å bryte denne rekken forblir man overvektig.

Det som ikke er enkelt å svare på er hvorfor man ikke klarer å bryte denne denne rekken selv om man sitter på kunnskapen som skal til.


-
Jeg sier meg absolutt ikke uenig i dette, men det er vel noe usannsynlig nå det gjelder 9 måneder gamle babyer ?

Finnes det ikke av-knapp på tv-er i dag, altså? :p Vel, jeg som Lemen slo nesten aldri på den tv-en jeg hadde sist. Da det begynte å knitre i den da bilderørene (ja, den var litt gammel) varmet seg opp var det hei og farvel. Men man har da nett-tv! ;)

Nok avsporing. Synes det Kitt skriver her er MEGET interessant! Det handler ikke nødvendigvis om å avskrive seg ansvar, altså. De fleste av oss er ikke prisgitt vår egen skjebne og valg før vi er nesten tjue, og mye rart kan skje i mellomtiden. Jeg vet jo at jeg har spist på meg noe av den overvekten jeg hadde (resignasjon kalles det :p), men at jeg har hatt anlegg som i beste fall kan kalles aparte er det ingen tvil om. Bare å ta en kikk bakover i slekta, det. Jeg trøster meg nå med at jeg hadde vært særdeles overlevelsesdyktig hadde jeg levd i typ steinalderen.
Jeg skylder ikke på noen. Jeg tror faktisk at de aller fleste gjør det beste de kan med de midler de har. Men gode intensjoner har jo tendensen til brolegging i en viss retning ... :rolleyes:
Uansett årsaker i det store bildet, så er det bare jeg som kan gjøre noe med det nå. Og det har jeg da sannelig gjort. Spist meg vekk fra fedme og frisk/symptomfri fra en haug med kjipe sykdommer som kunne gjort livet innmari surt. Men jeg er heldig, for jeg snublet over de rette verktøyene for meg!

Jeg sier meg absolutt ikke uenig i dette, men det er vel noe usannsynlig nå det gjelder 9 måneder gamle babyer ?





9 måneder gamle babyer kan være insulinresistente. Det kan også hende at de får feil mat. De fleste mødre er opptatt av at babyen deres skal få nok mat og bli mette og fornøyde. Dermed gir man babyen mat helt til babyen blir mett.

Et eksempel; i "gamle dager" var det ikke uvanlig å gi babyer sukkervann. Helt frem til siste halvdel av 80-tallet var det vanlig praksis på fødeavdelinger å gi nyfødte barn en solid dose sukkervann. Man trodde det var helsefremmende.

Edit (og off topic): Dr Gro Nylander fikk slutt på denne praksisen. Forøvrig en fantastisk kvinne som har jobbet "motstrøms" i forhold til kolleger og våget å stå for det hun har trodd på. Hun var også en av de viktigste pådriverne for å få slutt på praksisen med å legge nyfødte barn på maven. Fordelene med morsmelk har hun jo også gjort sitt for å gjøre kjent.


-

(Min utheving)
Nemlig, de BLE SATT PÅ! Altså fikk de profesjonell hjelp! De fleste går ned da! Men hva skjer når kameraene blir skrudd av og man blir overlatt til seg selv igjen?
Noen få har klart å ta på tak og endre livsstil, litt avhengig av hvor lang tid de har blitt fulgt opp! Andre faller tilbake til gamle synder etter hvert, noen med det samme, andre over litt tid!

Jeg er fullstendig klar over at jeg har spist på meg alle kiloene helt selv, men hvorfor det?
Jeg ble slanket av helsesøster første gang da jeg var 9 måneder gammel!:eek:
Hvorfor er jeg på alle måter så langt over middels interessert i mat, mens min mann kun spiser fordi han vet han må?
Hva er det som gjør at min niese er overvektig og aldri blir mett, mens lillebroren kan si nei til godteri fordi han er mett etter middag?
Sånne ting skulle jeg gjerne ha visst svaret på!:ja:
Så et program om dette, de hadde forsket på akkurat dette (desverre ingen referanser). Men en gjeng med barnehagebarn spiste seg mette på lunsj. Alle ble spurt om de var mette før de avsluttet måltidet. Etterpå begynte barna å leke med ulike ting, og de voksne satte fat med fem små sjokoladebiter ved siden av barna uten å fokusere på det. Noen av barna så bare på sjokoladen og fortsatte å leke, mens andre barn spiste opp alle sjokoladebitene selv om de egentlig var mette. Du kan jo gjette hvilken gruppe de smålubne barna var i :p. Jeg husker ikke om de tok blodprøver av disse barna, men de fant ut gjennom noen form for blodprøver og gentesting at det er ulike gen som styrer dette. Det var ulik form for forskning som ble presentert her som altså viser at noen av oss har et gen som forteller oss at vi er mette mens andre har ikke dette genet. Jeg har stort sett alltid plass til mer god mat, uansett....

Et eksempel; i "gamle dager" var det ikke uvanlig å gi babyer sukkervann. Helt frem til siste halvdel av 80-tallet var det vanlig praksis på fødeavdelinger å gi nyfødte barn en solid dose sukkervann. Man trodde det var helsefremmende.
Jeg er født i 1968 og min mor fortalte at hun ikke hadde melk til meg (ikke så rart med de rigide matingsrutinene man praktiserte på den tiden!) så jeg og mange andre babyer på den tiden, ble oppfostret på helmelk utblandet med vann og sukker... Grøt fikk vi sikkert fra vi var 3 mnd tenker jeg, det var vel vanlig på den tiden?

Jeg er født i 1968 og min mor fortalte at hun ikke hadde melk til meg (ikke så rart med de rigide matingsrutinene man praktiserte på den tiden!) så jeg og mange andre babyer på den tiden, ble oppfostret på helmelk utblandet med vann og sukker... Grøt fikk vi sikkert fra vi var 3 mnd tenker jeg, det var vel vanlig på den tiden?
Vel, jeg er født i -67, adoptert og oppvokst på morsmelkerstatning (som helsesøster altså ville at min mor skulle vanne ut).Varianten med helmelk, vann og sukker har jeg aldri hørt om!
Vet faktisk ikke når jeg begynte med fast føde. Mener det var sent, men må spørre mamma om det, gitt!

Så et program om dette, de hadde forsket på akkurat dette (desverre ingen referanser). Men en gjeng med barnehagebarn spiste seg mette på lunsj. Alle ble spurt om de var mette før de avsluttet måltidet. Etterpå begynte barna å leke med ulike ting, og de voksne satte fat med fem små sjokoladebiter ved siden av barna uten å fokusere på det. Noen av barna så bare på sjokoladen og fortsatte å leke, mens andre barn spiste opp alle sjokoladebitene selv om de egentlig var mette. Du kan jo gjette hvilken gruppe de smålubne barna var i :p. Jeg husker ikke om de tok blodprøver av disse barna, men de fant ut gjennom noen form for blodprøver og gentesting at det er ulike gen som styrer dette. Det var ulik form for forskning som ble presentert her som altså viser at noen av oss har et gen som forteller oss at vi er mette mens andre har ikke dette genet. Jeg har stort sett alltid plass til mer god mat, uansett....
Mener det var et engelsk program som tok opp hvordan et barn i en søskenflokk kunne bli svært overvektig mens alle de andre var normalvektige. Konklusjonen var noe av det samme. Gener som styrer sult/metthet som ikke virker helt på de av oss som alltid har plass til mer!:p

Er med i et forskningsprosjekt i forbindelse med GBP. De ønsker å finne ut hvorfor noen går ned alt de skal og enda litt til etter en slankeoperasjon mens andre faktisk må slite seg ned i vekt selv etter en slik operasjon! Blir spennede å se hva de kommer frem til om noen år! :)

Det er i det hele tatt ganske interessant (og en smule ironisk) hvordan et mulig gen hos en andel individer som har vært til stor fordel da menneskene var prisgitt jakt og sanking, nå i vår moderne tid er blitt en skikkelig hemsko! :o

Noen av barna så bare på sjokoladen og fortsatte å leke, mens andre barn spiste opp alle sjokoladebitene selv om de egentlig var mette.





For de fleste har vel ikke sjokoladespising noe med sultfølelse å gjøre?


-

Noen av barna så bare på sjokoladen og fortsatte å leke, mens andre barn spiste opp alle sjokoladebitene selv om de egentlig var mette. Du kan jo gjette hvilken gruppe de smålubne barna var i :p

Jeg ville trodd de fleste barn hadde kjørt i seg sjokoladene så fort de så dem. I alle fall mine to. Den ene er helt normalvektig, den andre undervektig.

Jeg sier meg absolutt ikke uenig i dette, men det er vel noe usannsynlig nå det gjelder 9 måneder gamle babyer ?
Som Kula sier, babyer kan være insulinresistente.

På jobben min er det to jenter som er VELDIG tynne. De sliter med å legge på seg, og har aldri skjønt hva som er så attaktivt med det at folk er villig til å sulte seg ned i deres vekt. For de SPISER!!! Som hester! Og særlig da karborik mat og sjokolade. Hun ene er faktisk så sjokoladeavhengig at hun ikke kan være i samme rom som noen som spiser sjokolade uten å få skikkelige abstinenser. :eek: Selv om det er en halvtime siden hun spiste twist liksom.... Jeg skulle gjenre visst hva som styrer at disse kan leve slik, men jeg legger på meg om jeg så mye som tenker på en klementin. :o

Jeg skulle gjenre visst hva som styrer at disse kan leve slik, men jeg legger på meg om jeg så mye som tenker på en klementin. :o




Et slikt kosthold er ikke noe å hige etter. Jeg kjenner flere som alltid har vært spikertynne, men allikevel har pådratt seg diabetes 2 i voksen alder.


-

Et slikt kosthold er ikke noe å hige etter. Jeg kjenner flere som alltid har vært spikertynne, men allikevel har pådratt seg diabetes 2 i voksen alder.


-
Nei, jeg higer definitivt ikke etter det! Men det hadde vært interessant å visst mekanismen bak så store forskjeller.

Som Kula sier, babyer kan være insulinresistente.


Da har jeg lært noe nytt i dag også. Trodde liksom det tok litt lenger tid å utvikle insulinresistens jeg.... :o

Men dette er et utrolig spennende tema. Som denne søskenflokken hvor en er overvektig, til tross for samme kosthold som resten.
Jeg har nok spist på meg det meste av mine kilo - prøver absolutt ikke å komme meg unna det. Men på den andre måten så lurer jeg jo på hvorfor jeg på et kosthold som inneholder mel og sukker, liksom aldri blir mett :eek:
De fleste andre rundt meg blir jo stappa ;)

Kan være interessant å se dette ,men k j og foss er da egentlig bare ute etter gratis reklame for sine produkter samt at de selv som holder på å gli inn i glemmeboka Må jo av og til krampaktig prøve å holde seg i medialyset med god hjelp fra tv 2 morgentv der de har fast sofa slik at de får kranglet litt i beste morgentv og derved holder sitt ego litt til i rampelyset!De har vel en fast avtale om dette seg :eek:imellom!
Gørr lei disse to!

Men på den andre måten så lurer jeg jo på hvorfor jeg på et kosthold som inneholder mel og sukker, liksom aldri blir mett :eek:

Jeg synes ikke jeg nødvendigvis blir raskere sulten på mye karber, med da jeg levde ganske så lavkarbo (med mer fett enn nå) var jeg jo mett myyye lenger enn ellers ja. Sist helg spiste jeg frokost på et pannekakehus i London, en kjempediger (men tyyyynn) crepe / pannekake med belgisk melkesjokolade, fløte (?) og hasselnøtter og jeg var stappa i _mange_ timer! Den var alt for mektig, den svømte regelrett i sjokolade når jeg kom litt lenger inn i pannekaka enn ytterkanten! Jeg gjør ikke det der igjen for å si det sånn... En sånn delt på 3 voksne hadde vært en passe dessertporsjon! :p

Jeg synes ikke jeg nødvendigvis blir raskere sulten på mye karber, med da jeg levde ganske så lavkarbo (med mer fett enn nå) var jeg jo mett myyye lenger enn ellers ja. Sist helg spiste jeg frokost på et pannekakehus i London, en kjempediger (men tyyyynn) crepe / pannekake med belgisk melkesjokolade, fløte (?) og hasselnøtter og jeg var stappa i _mange_ timer! Den var alt for mektig, den svømte regelrett i sjokolade når jeg kom litt lenger inn i pannekaka enn ytterkanten! Jeg gjør ikke det der igjen for å si det sånn... En sånn delt på 3 voksne hadde vært en passe dessertporsjon! :p
Men i et sånt måltid er det vel en del fett også!

For de fleste har vel ikke sjokoladespising noe med sultfølelse å gjøre?


-
Nei, men det var likevel endel barn i dette forsøket som var altfor mette til å spise sjokoladen! (det kan ha vært sjokoldakjeks også, husker ikke helt)

For de fleste har vel ikke sjokoladespising noe med sultfølelse å gjøre?


-
Det er jo heller ikke poenget!
Noen barn, som min nevø, har ikke lyst på mer mat, uansett type, når de føler seg mette. Han elsker mine kanelsnurrer, men er han mett, er han mett! Ferdig med det!

Andre, som min niese og meg selv, kan spise lenge etter at magen har sagt stopp! Det når liksom ikke hjernen og viljen at det vel egentlig ikke er plass til mer!;)

Kitt sier kloke ting. Alle er utstyrt med apetitt, smakssans og metthet... Det er bare det at de faktorene ikke virker likt hos alle. Mannen min spiser til han er mett og så har han ikke lyst på mer selv om det er yndlingsmaten. Da spiser han heller ikke mer. Det har INGENTING med bevisst porsjonskontroll å gjøre - bare det faktum at når han er "mett" har han ikke "nok" lyst på mer til å fortsette å spise.

For min del spiser jeg sjokolade til jeg er mett... og fortsetter til jeg er kvalm om det fremdeles finnes sjokolade. Dette er ikke noe jeg "tvinger" meg til å gjøre - det er faktisk noe jeg må tvinge meg til å la være. Og da "klør" den gjenværende sjokoladen i bevisstheten helt til noen andre har spist den.

Det store spørsmålet for oss som overspiser på enkelte matvarer er "Hvorfor er mitt lystsenter sterkere enn metthetsfølelsen min, mens andre tilsynelatende ikke har det sånn?"

Og dette er seff. bare en fasett av det store, komplekse problemet overvekt er...

Jeg sier meg absolutt ikke uenig i dette, men det er vel noe usannsynlig nå det gjelder 9 måneder gamle babyer ?
Det er mye mer naturlig å mene at feil mat gir ringvirkninger enn den konvensjonelle overvektsteorien om at de har dårlig viljestyrke og spiser for mye eller at de er for lite aktive i alle fall... ;)

Kitt sier kloke ting. Alle er utstyrt med apetitt, smakssans og metthet... Det er bare det at de faktorene ikke virker likt hos alle. Mannen min spiser til han er mett og så har han ikke lyst på mer selv om det er yndlingsmaten. Da spiser han heller ikke mer. Det har INGENTING med bevisst porsjonskontroll å gjøre - bare det faktum at når han er "mett" har han ikke "nok" lyst på mer til å fortsette å spise.

For min del spiser jeg sjokolade til jeg er mett... og fortsetter til jeg er kvalm om det fremdeles finnes sjokolade. Dette er ikke noe jeg "tvinger" meg til å gjøre - det er faktisk noe jeg må tvinge meg til å la være. Og da "klør" den gjenværende sjokoladen i bevisstheten helt til noen andre har spist den.

Det store spørsmålet for oss som overspiser på enkelte matvarer er "Hvorfor er mitt lystsenter sterkere enn metthetsfølelsen min, mens andre tilsynelatende ikke har det sånn?"

Og dette er seff. bare en fasett av det store, komplekse problemet overvekt er...

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og er helt enig. Frem til de siste årene har overvektsproblematikken vært forenklet til spise mindre og bevege seg mer. KJ er en av de som hele tiden forenkler dette og snakker kun om viljestyrken og det er det som irriterer meg med henne. Alt generaliseres og forenkles.

Jeg fornekter ikke at jeg har spist på meg overvekta selv, selvfølgelig har jeg det. Spise mindre og bevege seg mer, ha viljestyrke osv osv, men nå har det jo vist seg for min del de siste årene at jeg har fysiske skavanker som gjøre det lett og legge på seg og vanskelig å ta av seg, samt at jeg har problemer med å vite når jeg er mett, når nok er nok :( For min del forklarer det endelig noe av hvorfor jeg var overvektig i barndommen (en av de største i klassen), selv om jeg var blant de mest aktive, spilte fotball, løp 60/100 m i konkurranse, dansa og raste rundt i naturen og klatra i trær. Jeg fikk knapt lørdagsgodt og kostholdet var "normal, sunn bondekost". Fetteren min som var langt fra så aktiv som meg og spiste det dobbelte av hva jeg gjorde var og er et tynt strek.

Som du sier smgj, det er viktig å forstå at dette er et veldig komplekst, sammensatt problem og ingen er like, men bare den enkelte kan ta ansvar for å gjøre det beste ut av det.

Nei, men det var likevel endel barn i dette forsøket som var altfor mette til å spise sjokoladen! (det kan ha vært sjokoldakjeks også, husker ikke helt)





Jeg regner med at du bare gjetter på at grunnen var at de var altfor mette? Antakelig så sier ikke undersøkelsen noe om hvorfor de valgte å ikke spise sjokoladen. Hvis barnet ikke har utviklet en sukkeravhengighet er det antakelig ikke spesielt interessant å spise mer når man nettopp har spist seg mett?


-

Kitt sier kloke ting. Alle er utstyrt med apetitt, smakssans og metthet... Det er bare det at de faktorene ikke virker likt hos alle. Mannen min spiser til han er mett og så har han ikke lyst på mer selv om det er yndlingsmaten. Da spiser han heller ikke mer. Det har INGENTING med bevisst porsjonskontroll å gjøre - bare det faktum at når han er "mett" har han ikke "nok" lyst på mer til å fortsette å spise.

For min del spiser jeg sjokolade til jeg er mett... og fortsetter til jeg er kvalm om det fremdeles finnes sjokolade. Dette er ikke noe jeg "tvinger" meg til å gjøre - det er faktisk noe jeg må tvinge meg til å la være. Og da "klør" den gjenværende sjokoladen i bevisstheten helt til noen andre har spist den.

Det store spørsmålet for oss som overspiser på enkelte matvarer er "Hvorfor er mitt lystsenter sterkere enn metthetsfølelsen min, mens andre tilsynelatende ikke har det sånn?"

Og dette er seff. bare en fasett av det store, komplekse problemet overvekt er...

Fordi at det å spise det du liker gjør deg glad. Det er snakk om belønningssystemet oppi hjernen.

Var hos psykiater i dag med minstepoden og det ble snakket mye om belønningssystemer. Så lenge man får tilgang på det man liker kan man holde på leeenge selv om man er både mett og, i min sønns tilfelle, helt utslitt. Enkelte ting blir som dop, uansett om det er mat, spilling, alkohol, rydding og vasking (f eks sambo), jobb etc etc.

Jeg er nok en jobbdame. Jo mer jeg er på jobb og desto mer jeg utretter der jo gladere blir jeg selv om jeg blir så sliten at jeg knapt klarer stå oppreist når jeg kommer hjem! Jobboholiker

Men på den andre måten så lurer jeg jo på hvorfor jeg på et kosthold som inneholder mel og sukker, liksom aldri blir mett :eek:
De fleste andre rundt meg blir jo stappa ;)





Det er sannsynligvis enkelt å forklare. Fordi du (antakelig) er insulinresistent har du store mengder insulin i blodbanen når du lever på et høykarbokosthold. Da ligger alt til rette for lagring av energi. Først fylles glykogenlagrene i muskulaturen (dette går raskt) deretter lagres gjenværende energi som fett.

Kroppen din kan faktisk være så dyktig til å lagre maten du spiser, at den ikke har nok tilgang på energi til den "daglige driften". Sultfølelse trigges av at leveren ikke har nok tilgang på næring. Når brorparten av næringen du spiser går direkte til lagring, og ikke er tilgjengelig for kroppen, blir man aldri ordentlig mett. Man kan faktisk sulte på cellenivå samtidig som man legger på seg fett!


-

Det er sannsynligvis enkelt å forklare. Fordi du (antakelig) er insulinresistent har du store mengder insulin i blodbanen når du lever på et høykarbokosthold. Da ligger alt til rette for lagring av energi. Først fylles glykogenlagrene i muskulaturen (dette går raskt) deretter lagres gjenværende energi som fett.

Kroppen din kan faktisk være så dyktig til å lagre maten du spiser, at den ikke har nok tilgang på energi til den "daglige driften". Sultfølelse trigges av at leveren ikke har nok tilgang på næring. Når brorparten av næringen du spiser går direkte til lagring, og ikke er tilgjengelig for kroppen, blir man aldri ordentlig mett. Man kan faktisk sulte på cellenivå samtidig som man legger på seg fett!


-
Jeg har aldri tenkt at jeg kan være insulinresistent, fordi når jeg spiser lavkarbo så går vekten nedover ganske greit. Har følelsen av at de som er resistente har problemer med nedgangen til tross for lavkarbo kosthold.
Men - kanskje du har rett, og det forklarer overspising når jeg ikke spiser lavkarbo.
For jeg overspiser på "normalt" kosthold, det er det ingen tvil om. Kiloene kommer på av store mengder med brød, kaker, sjokolade, mat generelt etc. Grunnen til at vekta øker er helt klart for stort inntak.
Men så var det grunnen til inntaket da. Mange mener at det for flere skyldes et eller annet psykisk (problemer etc). Det er jeg ganske så sikker på at ikke gjelder meg. Sliter ikke med traumer, vonde opplevelser, mindreverdighetskomplekser eller noe annet.
Grunnen er nok at jeg som sagt aldri bli mett eller fornøyd - fyser ALLTID på mer.
Ja, kanskje er jeg resistent og ikke vet det.

Fordi at det å spise det du liker gjør deg glad. Det er snakk om belønningssystemet oppi hjernen.
Vel - det er bare det at jeg absolutt ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen av "glad" - "uvel, kvalm, sinna på meg selv og deppa" passer bedre i forhold til de følelsene jeg sitter igjen med. Om det gjør meg "glad" så ligger det lystsentret så langt nede i hjernen at overjeget ikke kjenner det...

Og jeg har fremdeles ikke forstått hvorfor jeg ikke fungerer som "alle andre"...:rolleyes:

Det der er forøvrig en "food reward"/Stephan Guynet-forklaring (jeg har lyst til å si at det som regel er en forenkling). Man kan like gjerne si "spis kjedelig mat, så går du ned"... Da burde definitivt folk gå ned på brød - for kjedeligere mat, finnes jo knapt ikke. :D

Vel - det er bare det at jeg absolutt ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen av "glad" - "uvel, kvalm, sinna på meg selv og deppa" passer bedre i forhold til de følelsene jeg sitter igjen med. Om det gjør meg "glad" så ligger det lystsentret så langt nede i hjernen at overjeget ikke kjenner det...

Og jeg har fremdeles ikke forstått hvorfor jeg ikke fungerer som "alle andre"...:rolleyes:

Det der er forøvrig en "food reward"/Stephan Guynet-forklaring (jeg har lyst til å si at det som regel er en forenkling). Man kan like gjerne si "spis kjedelig mat, så går du ned"... Da burde definitivt folk gå ned på brød - for kjedeligere mat, finnes jo knapt ikke. :D


Bytt ut glad med velvære da!! Det er jo derfor damer trøstespiser...:o
Eller at det behager sinnet selv om det ikke behager kroppen.

Jeg har aldri tenkt at jeg kan være insulinresistent, fordi når jeg spiser lavkarbo så går vekten nedover ganske greit. Har følelsen av at de som er resistente har problemer med nedgangen til tross for lavkarbo kosthold.
Men - kanskje du har rett, og det forklarer overspising når jeg ikke spiser lavkarbo.
For jeg overspiser på "normalt" kosthold, det er det ingen tvil om. Kiloene kommer på av store mengder med brød, kaker, sjokolade, mat generelt etc. Grunnen til at vekta øker er helt klart for stort inntak.
Men så var det grunnen til inntaket da. Mange mener at det for flere skyldes et eller annet psykisk (problemer etc). Det er jeg ganske så sikker på at ikke gjelder meg. Sliter ikke med traumer, vonde opplevelser, mindreverdighetskomplekser eller noe annet.
Grunnen er nok at jeg som sagt aldri bli mett eller fornøyd - fyser ALLTID på mer.
Ja, kanskje er jeg resistent og ikke vet det.





Husk på at insulinresistens ikke er en sykdom, og de fleste som er insulinresistente vet det ikke selv. Det er antakelig en genetisk styrt mekanisme som gjør at du er eller kan bli insulinresistent. Man regner med at praktisk talt alle som har eller har hatt en BMI på 30 eller høyere har insulinresistens i større eller mindre grad.

Ofte er det jo de som blir aller mest overvektige som også er mest insulinresistente. Mange av disse "raser" ned i vekt når man går over til et lavkarbokosthold, men ikke alle. Dette skyldes sannsynligvis at det er individuelle forskjeller i hvor raskt man får normalisert insulinnivåene i kroppen.


-

Husk på at insulinresistens ikke er en sykdom, og de fleste som er insulinresistente vet det ikke selv. Det er antakelig en genetisk styrt mekanisme som gjør at du er eller kan bli insulinresistent. Man regner med at praktisk talt alle som har eller har hatt en BMI på 30 eller høyere har insulinresistens i større eller mindre grad.

Ofte er det jo de som blir aller mest overvektige som også er mest insulinresistente. Mange av disse "raser" ned i vekt når man går over til et lavkarbokosthold, men ikke alle. Dette skyldes sannsynligvis at det er individuelle forskjeller i hvor raskt man får normalisert insulinnivåene i kroppen.


-
Tusen takk for flott forklaring Kula - dette lærte jeg mye av :)
Prikken har du allerede fått for et annet innlegg, så du får nøye den med en :blomster:

Tusen takk for flott forklaring Kula - dette lærte jeg mye av :)
Prikken har du allerede fått for et annet innlegg, så du får nøye den med en :blomster:





Takk for hyggelig tilbakemelding :)


-

Jeg fikk normalisert blodsukkernivået, men ikke insulinnivået selv etter et par år på strengt lavkarbokosthold. Da måtte det medisiner til. Men så er det vel ikke utenkelig at jeg alt hadde utviklet diabetes (derom strides de lærde; allmennlegen og kvinnesykdomsspesialisten/gynokologen som er gammel kollega av Hexeberg). Så jeg gikk fort og greit ned det jeg hadde lagt på meg etter at jeg "ga opp", men resten satt som fjell!
At jeg uten medisiner OG uten mat innenfor et visst antall timer besvimer lett som ingenting er vel også en (skummel) liten indikator. Mange klarer å bli innmari store før de utvikler resistens, mens andre, som meg, nok har en genetisk disposisjon i bunn.
Jeg har heller aldri hatt store problemer med verken overspising, godterispising eller trøstespising i særlig grad.

Jeg har aldri tenkt at jeg kan være insulinresistent, fordi når jeg spiser lavkarbo så går vekten nedover ganske greit. Har følelsen av at de som er resistente har problemer med nedgangen til tross for lavkarbo kosthold.

Jo mer insulinresistent man er jo mer nytte vil man ha av et lavkarbokosthold mtp vektnedgang :)

Jo mer insulinresistent man er jo mer nytte vil man ha av et lavkarbokosthold mtp vektnedgang :)
Enda mer som taler for at jeg faktisk er det da :)
Tusen takk :blomster:

Jeg fikk normalisert blodsukkernivået, men ikke insulinnivået selv etter et par år på strengt lavkarbokosthold. Da måtte det medisiner til. Men så er det vel ikke utenkelig at jeg alt hadde utviklet diabetes (derom strides de lærde; allmennlegen og kvinnesykdomsspesialisten/gynokologen som er gammel kollega av Hexeberg). Så jeg gikk fort og greit ned det jeg hadde lagt på meg etter at jeg "ga opp", men resten satt som fjell!
At jeg uten medisiner OG uten mat innenfor et visst antall timer besvimer lett som ingenting er vel også en (skummel) liten indikator. Mange klarer å bli innmari store før de utvikler resistens, mens andre, som meg, nok har en genetisk disposisjon i bunn.
Jeg har heller aldri hatt store problemer med verken overspising, godterispising eller trøstespising i særlig grad.





Du er vel et godt eksempel på at et lavkarbokosthold alene ikke kan løse absolutt alle skavanker man måtte slite med – dessverre. :(


-

Du er vel et godt eksempel på at et lavkarbokosthold alene ikke kan løse absolutt alle skavanker man måtte slite med – dessverre. :(


-
Ja, dessverre. Men det kunne ikke vært på noen annen måte heller. Særlig etter å ha blitt eldre merker jeg hva for lite mat kan gjøre med meg. Jeg funker ikke. På den positive siden har jeg jo det så bra som jeg kan få det med lavkarbokosthold! Ingen migrene, allergier, sånne ting. Evig verdt det. ;) Men jeg skjønner at mange i min båt kan gi opp, altså. Skikkelig puslespill!

Bytt ut glad med velvære da!! Det er jo derfor damer trøstespiser...:o
Eller at det behager sinnet selv om det ikke behager kroppen.

Joda, jeg ser hva du sier og vet jo dopamin-/serotoninfunksjonen. Men samtidig.... så kan jeg ikke forstå hvordan jeg kan føle velvære uten å føle velvære lissom.

Og så er det stoffskiftet og opptaket i tillegg. Jeg vil vel bare fram til at jeg ikke tror at det er én årsak til dette - ikke generelt og heller ikke for mange enkeltindivider.

Sånn helt personlig er det bare sabla irriterende å ha hatt gullfuglen i hånda, men så miste den igjen.

Ja, dessverre. Men det kunne ikke vært på noen annen måte heller. Særlig etter å ha blitt eldre merker jeg hva for lite mat kan gjøre med meg. Jeg funker ikke. På den positive siden har jeg jo det så bra som jeg kan få det med lavkarbokosthold! Ingen migrene, allergier, sånne ting. Evig verdt det. ;) Men jeg skjønner at mange i min båt kan gi opp, altså. Skikkelig puslespill!

På samme måte som at jeg blir dårlig hvis jeg drikker for mye vann.
Du og jeg er utskudda, ikke normalen. Som du sa tidligere så la folk erfare sin egen terskel og ta ting derifra.

Jeg regner med at du bare gjetter på at grunnen var at de var altfor mette? Antakelig så sier ikke undersøkelsen noe om hvorfor de valgte å ikke spise sjokoladen. Hvis barnet ikke har utviklet en sukkeravhengighet er det antakelig ikke spesielt interessant å spise mer når man nettopp har spist seg mett?


-
Jeg kan selvfølgelig ikke si noe om disse barna som ikke spiste sjokolade ikke gjorde det pga at de ikke er sukkeravhengige, ei heller kan jeg si noe om at de barna som spiste sjokolade er sukkeravhengige. Men jeg vet at forskerne filmet barna og intervjuet barna som selv sa at de ikke ville ha sjokolade fordi de var mette. Og at en av konklusjonene i programmet var at disse barna hadde forskjellige gen som samsvarte med annen forskning.
Som Kitt sier, noen barn klarer ikke spise mer, sjokolda, is, frukt, skive what ever, de er mette!

Det er i hvert fall veldig interessant hvor forskjellige vi er! Det som irriterer meg grenseløst med overvektdebatten, er den veldige troen på at selvbeherskelse skal redde verden. Altså, de slanke er ikke slanke fordi de går rundt og er sultne og nekter seg selv mat hele tiden. Likevel er det dét man mener er løsningen for de overvektige. Dessuten vil jeg tro at veldig mange (alle?) av de i vektklassen til Jørgen, var kraftig overvektige lenge før de begynte på skolen. Det er ikke bare å ta ansvar for egen helse når man er seks år gammel.

Det er i hvert fall veldig interessant hvor forskjellige vi er! Det som irriterer meg grenseløst med overvektdebatten, er den veldige troen på at selvbeherskelse skal redde verden. Altså, de slanke er ikke slanke fordi de går rundt og er sultne og nekter seg selv mat hele tiden. Likevel er det dét man mener er løsningen for de overvektige. Dessuten vil jeg tro at veldig mange (alle?) av de i vektklassen til Jørgen, var kraftig overvektige lenge før de begynte på skolen. Det er ikke bare å ta ansvar for egen helse når man er seks år gammel.

Signerer på den og ser med gru på førsteklassebildet hvor jeg var den nest største i klassen og godt overvektig. Og jeg fikk bare litt lørdagsgodt og ellers "normal, sunn norsk bondekost", dvs mye brød og potitter.

Det er i hvert fall veldig interessant hvor forskjellige vi er! Det som irriterer meg grenseløst med overvektdebatten, er den veldige troen på at selvbeherskelse skal redde verden. Altså, de slanke er ikke slanke fordi de går rundt og er sultne og nekter seg selv mat hele tiden. Likevel er det dét man mener er løsningen for de overvektige. Dessuten vil jeg tro at veldig mange (alle?) av de i vektklassen til Jørgen, var kraftig overvektige lenge før de begynte på skolen. Det er ikke bare å ta ansvar for egen helse når man er seks år gammel.
Signerer denne jeg også :)

Termodynamikk er latterlig enkelt. Kroppens totale energilagre = energien som er lagret som kroppsvev, altså både fettvev og muskelvev.

Disse energilagrene kan økes, reduseres eller være stabile. Dette avgjøres av hvor mye energi som tilføres (maten vi spiser - det som ikke blir tatt opp i tarmen), og hvor mye som forbrukes (basalforbrenning, energi som går med til aktivitet, energi som går med til varmeproduksjon, energi som går med til å fordøye maten osv).

Energilagrene kan ikke økes uten at inntaket er større enn forbruket. Kroppen kan ikke lage energi ut fra ingenting. Legger man på seg kroppsvev på X kalorier, så er forbruket lavere enn X, uavhengig av hvor stor X er.

Kroppsvekten trenger derimot ikke å følge endringene i energilagrene. Det er flere ting enn kroppsvev som utgjør kroppsvekten, og da hovedsakelig væskebalansen. Om inntaket er lavere enn forbruket, så vil mengden lagret energi reduseres, men om man samtidig har en tilstand som gjør at man holder på mer vann så kan kroppsvekten likevel økes.

Inntak og forbruk er IKKE uavhengige variabler. Spiser vi mindre, så forbrenner vi mindre, og spiser vi mer forbrenner vi mer. Sammensetningen av kostholdet spiller også inn, og proteiner øker forbrenningen mer enn karbohydrater og fett (fett øker forbrenningen minst). Men hva vi spiser påvirker også hvor mye vi spiser, og ved å basere inntaket på protein og fett vil man spontant redusere energiinntaket ganske mye, noe som helt tydelig vises i studier.

Det at folk misforstår disse konseptene fører til at det oppstår mange myter, som:
-det å legge på seg i kaloriunderskudd
-det å gå ned i vekt i kalorioverskudd
-karbohydrater fører til vektoppgang pga insulin (dette er ikke årsaken i seg selv, det handler om mengder og metabolsk tilstand).

Som ingeniør har jeg også behov for å sette ting i bås, finne løsninger og logiske slutninger. Det betyr ikke at det alltid er mulig, har med mange års erfaring opplevd at det skjer mye man ikke klarer å finne ut HVORFOR i jobbsammenheng, og der burde det jo kanskje være lettere enn i en kropp?

Vegard klargjør litt mer enn de som hevder energi inn kontra energi ut er lik eller ikke lik overvekt. Type mat vil gi forskjellig påvirkning på kroppen og øke eller minske forbruket av energi, samtidig som forskjellige typer mat vil øke eller senke forbrenningen. I tillegg er det så mange ting som skjer i kroppen som vi slett ikke har oversikt over i dag...

En ting vet jeg, og jeg vet det er mange andre her inne som også har erfart (jeg sier ikke alle), og det er at spiser jeg ren lavkarbomat - får jeg ikke til å legge på meg - selv om jeg spiser MYE! De første 6 mnd etter et halvår på GR inspirert magerkost spiste jeg til det seriøst tøt ut gjennom ørene - rene proteinkilder, gulle gode grønnsaker og fett. Ingen brøderstatninger, ingen sukkererstatninger ingen desserter av lavkarboklassen. Jeg holdt vekta på en prikk, men endret kroppsfasong betraktelig. Hvordan kan dette forklares? Ikke vet jeg - men jeg vet nok til at jeg blir provosert over de enkle løsningene som kastes ut over den gemene småtjukke hop til stadighet. Ikke bare KJ, men også andre som aldri har hatt et problem med vekt, eller ennå verre de som HAR hatt et vektproblem (gjerne pga et ekstremt ensidig kosthold med cola og pizza.... og lite normal mat) mener det er så j... enkelt å gå ned i vekt og vi som ikke klarer det - må jo mangle totalt viljestyrke? Eller så er vi dumme? Late?

Forklar så for meg - hvordan så mange oppegående intelligente mennesker, mange med høy utdanning og ansvarsfulle jobber, som eier stor respekt hos sine medmennesker og familie - og lykkes på så mange områder i livet sitt - plutselig skal falle ned i et IQ hull når det gjelder vekta si? Tror ikke på det!

Kitt sier det så bra her tidligere - vi er individuelle, og må behandles som individer. Det finnes svært mye vitenskapen og ernæringsekspertene ikke VET om kroppen vår og dens omsetning av og lagring og forbruk av energi pr i dag. Jeg venter i spenning på den dagen et felles "a-HA!" stiger opp fra de som jobber med og forsker på dette... i mellomtiden får jeg innfinne meg med at om det skulle bli akutt hungersnød i verden - vil jeg klare meg en god stund lengre enn de med laveste fettprosent... om det er noen trøst da ;)

Flott innlegg som alltid Nerthus :klem:

K.J 's uttalelse kan lett motbevises av sånne som meg. Da jeg spiste brød, masse frukt, grønnsaker, fullkornspasta, villris o.l, var jeg svært tykk over magen. Da jeg gikk over til nøtter, mørksjokolade, fløte og rømme, ble magen for første gang i mitt liv flat. NÅ orker jeg å trene hardt! Har fått en ny utholdenhet. Synd at slike mennesker får spre sin feilaktige propaganda til så mange!

Men...noe jeg lurer på er om det ikke er noen brukere her inne lenger som vil vedkjenne seg at de har spist på seg i alle fall deler av overvekten sin? I gamle dager var det åpenhet rundt temaet tvangsspising etc. her inne, nå synes det som om majoriteten har spist på seg betydelig overvekt ved å spise 1400 kcal om dagen og trene fem ganger i uka...

Neida. Jeg har da spist på meg min egen overvekt. Har ingen problemer med å si det. Det er sinnsykt med kalorier i den maten jeg pleide å spise masse av før i tiden. Kombinert med ett latskapsliv så blir det overvekt.

De fleste her TROR de har spist 1400 kalorier og likevel lagt på seg. De har glemt den sjokoladen med 500 kalorier eller den skvetten med cola etc. De starter også helt i feil ende med å fjerne gulrøtter og epler fra kosten og tror det bringer lykke, men velger samtidig å beholde veldig mange av de andre, mer usunne vanene som førte til overvekten.

Neida. Jeg har da spist på meg min egen overvekt. Har ingen problemer med å si det. Det er sinnsykt med kalorier i den maten jeg pleide å spise masse av før i tiden. Kombinert med ett latskapsliv så blir det overvekt.

De fleste her TROR de har spist 1400 kalorier og likevel lagt på seg. De har glemt den sjokoladen med 500 kalorier eller den skvetten med cola etc. De starter også helt i feil ende med å fjerne gulrøtter og epler fra kosten og tror det bringer lykke, men velger samtidig å beholde veldig mange av de andre, mer usunne vanene som førte til overvekten.

Jeg har også spist og spiser for mye. Men det er det ikke lov til å si her inne og sånn har det vært i rimelig lang tid. Man måååå jo skjønne at det er på grunn av insulinresistens..

Jeg har også spist og spiser for mye. Men det er det ikke lov til å si her inne og sånn har det vært i rimelig lang tid. Man måååå jo skjønne at det er på grunn av insulinresistens..
Det er ingen tvil om at noen har spist for mye. Men noen av oss har faktisk telt og veid all mat i ti år og mere, hvorfor jeg legger på meg av færre kalorier enn jeg liksom har bruk for aner jeg ikke, men spiller det noen rolle? Poenget er jo at kaloriteorien ikke funker så bra for meg når det kommer til vanlig lavkalori/lavfett. Min 3. diettvekt holder på å takk for seg, den er godt brukt gitt.

Jeg føler nok heller at det er motsatt av det du sier, at det IKKE er lov å si at man faktisk har hatt kontroll på kaloriene og enda lagt på seg.

Det er ingen tvil om at noen har spist for mye. Men noen av oss har faktisk telt og veid all mat i ti år og mere, hvorfor jeg legger på meg av færre kalorier enn jeg liksom har bruk for aner jeg ikke, men spiller det noen rolle? Poenget er jo at kaloriteorien ikke funker så bra for meg når det kommer til vanlig lavkalori/lavfett. Min 3. diettvekt holder på å takk for seg, den er godt brukt gitt.

Jeg føler nok heller at det er motsatt av det du sier, at det IKKE er lov å si at man faktisk har hatt kontroll på kaloriene og enda lagt på seg.

Sa jeg at det ikke fantes de med streng kontroll som likevel ble overvektige da?

Det har aldri jeg sagt eller ment, så du trenger ikke gå i angrep med en gang noen sier at de SELV har gått opp på den måten. Men takk for at du understrekte poenget mitt.

Sa jeg at det ikke fantes de med streng kontroll som likevel ble overvektige da?

Det har aldri jeg sagt eller ment, så du trenger ikke gå i angrep med en gang noen sier at de SELV har gått opp på den måten. Men takk for at du understrekte poenget mitt.
Beklager nellie, det var ikke meningen å være så krass, ser nå at jeg reagerte litt for kjapt:klem:

Poenget mitt var nok at jeg opplever det motsatte av deg, at det ikke er helt lov å si at man har gått opp tross kaloritelling.

Jeg har også spist og spiser for mye. Men det er det ikke lov til å si her inne og sånn har det vært i rimelig lang tid. Man måååå jo skjønne at det er på grunn av insulinresistens..





Insulinresistens er sannsynligvis en viktig faktor i problematikken rundt overspising.


-

Insulinresistens er sannsynligvis en viktig faktor i problematikken rundt overspising.


-
Nettopp. Fasinerende at den tydeligvis også er sterkt provoserende for endel.. :confused:

Insulinresistens er sannsynligvis en viktig faktor i problematikken rundt overspising

Merer du at overspising er et tegn på insulinresistens???

Insulinresistens er sannsynligvis en viktig faktor i problematikken rundt overspising

Merer du at overspising er et tegn på insulinresistens???
Det er vel heller det at når man er insulinresistent så fungerer ikke "metthetssignalene" som de skal og da er veien til overspising svært kort.

(Ettersom jeg forstår kan man være insulinresistent på flere nivå - hjerne, lever, muskler og alle vil ha sine egne symptomer... )

Det er vel heller det at når man er insulinresistent så fungerer ikke "metthetssignalene" som de skal og da er veien til overspising svært kort.





Det er mye omkring dette man slett ikke vet, men det som er gjengs oppfatning (blant de radikale) i dag er at sultsignaler blir sendt ut når leveren har dårlig tilgang på næring.

Hvis man er insulinresistent og har et høyglykemisk kosthold fører dette til at næringen blir lagret som fett istedet for at den er tilgjengelig for kroppens daglige energibehov. Man vil med andre ord kunne føle sult selv om man har spist tilstrekkelig.

Ikke dermed sagt at insulinresistens kan forklare alle aspekter ved overspising, men det er sannsynlig at det er en viktig faktor.


-

Det er mye omkring dette man slett ikke vet, men det som er gjengs oppfatning (blant de radikale) i dag er at sultsignaler blir sendt ut når leveren har dårlig tilgang på næring.

Hos hvem er dette gjengs oppfatning? De fleste er etterhvert enige om at sult og metthet er komplekse mekanismer som styres av et samspill av mange faktorer. Det er ikke en enkelt faktor som har hovedansvaret og problemer kan oppstå på flere nivåer her.

Hos hvem er dette gjengs oppfatning? De fleste er etterhvert enige om at sult og metthet er komplekse mekanismer som styres av et samspill av mange faktorer. Det er ikke en enkelt faktor som har hovedansvaret og problemer kan oppstå på flere nivåer her.





Hvis man antar at det er korrekt at leverens tilgang på næringsstoffer er en viktig faktor når det kommer til sult- og metthetsfølelse, er det vel ikke dermed sagt at dette er en enkelt faktor?

Årsakene til at leveren ikke har tilstrekkelig tilgang på næringsstoffene kroppen trenger kan jo være svært komplekse og være styrt av et samspill av mange faktorer (som du uttrykker det).

Jeg forstår ikke helt at vi er uenige her.


-

Insulinresistens er sannsynligvis en viktig faktor i problematikken rundt overspising

Merer du at overspising er et tegn på insulinresistens???
Jeg tror det er tilfelle med meg iallefall .- en av faktorene om ikke annet!
Sånn jeg fungerte før lavkarbo:
Jeg spiste (uavhengig om det var GR-diett eller snop til lørdagskos). Når jeg "hadde fått metta mi" stoppet jeg (uavhengig om det var fordi magen var full, jeg ble kvalm av for mye mat eller det var tomt eller noe annet).
2-4 timer etterpå ble jeg sulten (trodde jeg). Og dette var uavhengig av ant KCAL jeg hadde spist, men jo raskere KH jeg hadde puttet i meg, desto fortere ble jeg sulten.
Symptomene på det jeg trodde var sult: Svimmel og ør i hodet. Om jeg ikke spiste da så økte symptomene til å få dårlig kognetive evner ganske raskt: korttidshukommelsen sviktet, evnen til rasjonell tankegang sviktet, jeg begynne å småskjelve (kunne ikke skjære brød), slet litt med å snakke og holde øynene åpne...
Allikevel har jeg visst aldri hatt diabetes...:confused:
I tillegg til dette så var det ganske umulig for meg å spise bare én bit sjokolade eller et lite stykke av yndlingskaka... Jeg spiste det jeg elsket til det var tomt fordi jeg ikke viste når neste gang jeg kunne få det var - desperat er ordet!:eek: jeg kunne lett legge i meg en hel karamellpudding (les: 4 breddfulle tallerkener hjemmelaget på hotell fx), fordi jeg fråtset for å gå glipp av minst mulig! :eek:

Rart at jeg ikke ble enorm... (har alltid stoppen før jeg har fått BMI på 35 iallefall og begynt nedturen igjen). Jeg tror jeg ble reddet av en god porsjon muskelmasse og evne til å like å bruke den.:rolleyes: I tillegg har jeg vel i det minste en del av viljestyrken som skulle til, så jeg klarte å unngå fellene i ganske stor grad det meste av tiden.

Nå etter at jeg begynte på lavkarbo er saken en helt annen.
Kroppen registrerer KCAL inntaket mitt og regulerer sulten etter det. Jeg kan lett gå 10-12 timer uten mat om forrige måltid var KCAL-tett.
Jeg blir ikke svimmel når jeg er "sulten", men får "sug" i magen isteden (det fikk jeg jo aldri før).
Jeg kan fint klare meg uten frokost om jeg ikke er sulten. Er ikke uvanlig at jeg bare drikker en kaffekopp med fløte og "går på" den frem til lunch.

Etter mitt første svangerskap var jeg i faresonen for å utvikle insulinresistens, men fikk aldri diagnosen.
Jeg fikk påvist svangerskapsdiabetes ETTER det gikk galt i mitt 3. svangerskap - glukosebelastningen og symptomer forøvrig i selve svangerskapet var innenfor normalen. Det var da jeg begynnte med lavkarbo...:(

K.J 's uttalelse kan lett motbevises av sånne som meg. Da jeg spiste brød, masse frukt, grønnsaker, fullkornspasta, villris o.l, var jeg svært tykk over magen. Da jeg gikk over til nøtter, mørksjokolade, fløte og rømme, ble magen for første gang i mitt liv flat. NÅ orker jeg å trene hardt! Har fått en ny utholdenhet. Synd at slike mennesker får spre sin feilaktige propaganda til så mange!

Så det betyr at mye karb er?