janmesi
22-01-06, 18:20
Her er innlegget jeg har sendt VG i dag. Dersom de ikke tar det inn, så får vi trykke på knapper hos andre medier ...
Hva vil VG gjøre den dagen flere og flere av Vektklubbens medlemmer, 31 000 i tallet, oppdager at kosten som anbefales ikke gir grunnlag for langvarig god helse, men heller grunnlaget for jojoslanking og derved en rekke livsstilssykdommer senere i livet? Vil de få sine fem hundre kroner tilbake fra avisen?
Om et par måneder fyller VGs vektklubb ett år. På nettsidene til VG-vektklubben skrytes det av at medlemmene har slanket bort over femti tonn ved hjelp av kaloristyring og trening. Profilerte personer som Vegard Ulvang og ernæringsprofessor Christian Drevon står frem og skal hjelpe overvektige å holde ut, komme i gang, bite tennene sammen og så videre. En overvektig og hjelpesøkende person kan mot betaling, en femhundrelapp per år, få e-postbrev, tilgang til slankende oppskrifter, kalorikalkulatorer og andre ”hjelpemidler” for å gå ned i vekt. Løsningen på det økende fedmeproblemet ser altså endelig ut til å ha blitt funnet.
VGs vektklubb er en stor suksess. En stor økonomisk suksess. Dersom 31 000 overvektige har betalt 498 kroner hver, så blir dette over 15 millioner kroner. Ingen dårlig start.
Hvorfor vil undertegnede og flere med meg sette spørsmålstegn ved denne slankende og informative virksomheten?
Jo, det er mange grunner til det. Mest tungtveiende er at VGs vektråd er ganske gammeldagse og omstridte. VG, med ernæringsprofessor Christian Drevon i spissen, anbefaler de samme gamle rådene og det samme, gamle kostholdet som nettopp har brakt oss fedmeproblemene samfunnet sliter med i dag. Hovedbudskapet til VG og Drevon er at du skal bruke mer energi enn du tilfører kroppen i form av næring. Altså: hvis du forbrenner mer enn du tilfører, må du gå ned i vekt. ”Hold ut”, sier Christian Drevon. Og den ”oppmuntringen” tviler jeg ikke på at Vektklubbens medlemmer trenger. For problemet med dette programmet er at slankeren vil oppleve sult, og at Drevon ordinerer en kost som er unaturlig for mennesker. Det sier seg selv at man ikke blir mett av tynne brødskiver uten smør og litt frukt og grønnsaker. (Det sier seg selv at dette er unaturlig mat for kjøtteetere som menneskerasen!)
Hovedankepunktet mot VGs anbefalinger er at dette kostholdet gjennom flere tiår har vært gjenstand for kritisk granskning, hvor stadig flere har stilt spørsmålstegn ved hvor helsebringende det er. Mange tusen nordmenn vet nå at det finnes kosthold som er langt bedre for helsen og som fungerer langt mer effektivt som slankediett enn kaloritellingen til Drevon og hans lagkamerater. Med VGs og Drevons anbefalinger legger du grunnlag for jojoslanking, ustabilt blodsukker og insulinstigning, noe som legger grunnlag for en rekke sykdommer senere i livet. Mange tusen nordmenn har spist som VG og Drevon anbefaler i hele sitt voksne liv, men sliter likevel med overvekt, hjerte- og karsykdom og sukkersyke (diabetes type 2).
Som landets ledende og mest leste avis burde VG ha fått med seg at det er en dyp uenighet i om hvorvidt Drevons ernæringsanbefalinger er helsebringende!
Hvilken vurdering har VG gjort, og hvem i VG har gjort denne vurderingen? Har VG i det hele tatt sjekket med andre kilder enn Drevon? I tilfelle, hvilke?
Hver søndag får VGs lesere tre sider gratis Vektklubb-stoff som omhandler oppskrifter, treningsråd og ikke minst kostholdsråd. I samme utgave ”annonseres” det for Vektklubben over flere helsider. (Andre tilbydere av varer og tjenester må betale nærmere 250 000 kroner for å få en tilsvarende oppmerksomhet.) Disse helsidene er også å se på hverdager, i tillegg til store annonser i helgebillag og på nettet. Flere har stilt spørsmålstegn ved denne type kobling mellom redaksjon og butikk, og selv om PFU (Pressens Faglige Utvalg) så langt har gitt VG grønt lys så blir ikke kostrådene til Drevon & Co noe bedre av den grunn. PFUs grønne lys gjør imidlertid at det blir viktigere å appellere til VGs redaksjonelle ledelse; nettopp på grunn av den dype uenigheten om kostholdsrådene som presenteres i avisen – se bare på debatten og engasjementet i kostholdsdebatten for noen år siden, da Fedon Lindberg ble hudflettet av Kåre Norum, Christian Drevon og andre fordi han hevdet stivelsesrik mat som brød og pasta ikke egner seg for overvektige. Nylig presenterte ernæringsprofessor Birger Svihus tall som viste at brød er langt mer kaloririkt enn hva Statens Ernæringsråd, Christian Drevon og Kåre Norum vil vedgå. Flere ernæringsterapauter i Norge har kurert Diabetes-2 (sukkersyke) pasienter ved hjelp av et kosthold som den østerriske legen Wolfgang Lutz ordinerer i sin bok. Lutz ordinerer ikke det kostholdet som Drevon & Co anbefaler, snarere det helt motsatte – nemlig mye animalsk fett og protein, på bekostning stivelsesrike (og derved også sukkerholdige) varer som brød, pasta og poteter. Flere tusen nordmenn vet også at de kan oppnå en sunn, naturlig vektreduksjon ved å kutte ut disse (kunstige) matvarene. Men dette vil ikke Drevon høre noe om.
Jeg tror ikke, jeg gjør virkelig ikke det, at Drevon har lagt – eller hatt sjansen til å legge – føringer på det redaksjonelle innholdet i VG. Likevel er det problematisk at kun den ene siden i ernæringsdebatten får slippe til på de redaksjonelle ”vektklubbsidene” hver søndag.
Har landets største avis et genuint ønske om å slanke sine lesere, eller er Vektklubben utelukkende et økonomisk prosjekt? Dersom VG har kastet seg inn i ernæringsdebatten og tatt sitt standpunkt, da må vi vel bøye oss for det og respektere at landets største avis ikke er en uavhengig aktør i debatten om kosthold og ernæring, og ikke minst i sammenhengen mellom sykdom og feilernæring.
Uansett hvilken motivasjon som ligger til grunn så bør VGs Vektklubb skilles klart ut fra avisen for øvrig, og presenteres som en egen forretningsenhet (det er jo nettopp det det er, eller?) uavhengig av avisens navn og ikke minst redaksjon.
Vil VG fortsette å gi Christian Drevon carte blance i sine omstridte anbefalinger, slik han blant annet gjør i VG 22/1 når han anbefaler produktet ”Vita” (lettmargarin, altså kunstig, unaturlig fett) til leserne?
Eller er det på tide at landets ledende og største avis på nytt vurderer sin uavhengighet i ernæringsdebatten, til tross for at dette kan bety tapte inntekter?
En god start kan være å gjøre de redaksjonelle sidene i avisen hver søndag nøytrale, og derved bekrefte ovenfor landets avislesere at Christian Drevon og hans meningsfeller ikke ukritisk kan dominere det som kommer på trykk. Hva Drevon predikerer ovenfor Vektklubbens medlemmer i et Vektklubbens lukkede fora får stå for hans egen regning.
VGs ledelse bør benytte anledningen til å si at ett år med vektklubb i avisens søndagsutgave er nok. På ett-årsdagen bør avisen si takk og farvel til bindingene med Christian Drevon. Leserne vil heller sette større pris på å høre ulike meninger om viktige spørsmål som ernæring, medisin, kosttilskudd, alternativ behandling, trening og livssyn. VG bør ikke vente til leserne har gått lei av Vektklubbens repeterende budskap, og heller gi leserne en uavhengig og nytenkende redaksjon med temaer som berører folks helse og hverdag. Norge trenger nytenkning, åpenhet og ikke minst fordomsfrihet for å bekjempe overvekt og livsstilssykdommer. VGs vektklubb bidrar ikke til det i dag med sine føringer og Christian Drevon sin dominans i søndagsavisen.
Ser ikke VG en betydelig troverdighet i å være uavhengig i disse viktige spørsmålene?
Hva vil VG gjøre den dagen flere og flere av Vektklubbens medlemmer, 31 000 i tallet, oppdager at kosten som anbefales ikke gir grunnlag for langvarig god helse, men heller grunnlaget for jojoslanking og derved en rekke livsstilssykdommer senere i livet? Vil de få sine fem hundre kroner tilbake fra avisen?
Om et par måneder fyller VGs vektklubb ett år. På nettsidene til VG-vektklubben skrytes det av at medlemmene har slanket bort over femti tonn ved hjelp av kaloristyring og trening. Profilerte personer som Vegard Ulvang og ernæringsprofessor Christian Drevon står frem og skal hjelpe overvektige å holde ut, komme i gang, bite tennene sammen og så videre. En overvektig og hjelpesøkende person kan mot betaling, en femhundrelapp per år, få e-postbrev, tilgang til slankende oppskrifter, kalorikalkulatorer og andre ”hjelpemidler” for å gå ned i vekt. Løsningen på det økende fedmeproblemet ser altså endelig ut til å ha blitt funnet.
VGs vektklubb er en stor suksess. En stor økonomisk suksess. Dersom 31 000 overvektige har betalt 498 kroner hver, så blir dette over 15 millioner kroner. Ingen dårlig start.
Hvorfor vil undertegnede og flere med meg sette spørsmålstegn ved denne slankende og informative virksomheten?
Jo, det er mange grunner til det. Mest tungtveiende er at VGs vektråd er ganske gammeldagse og omstridte. VG, med ernæringsprofessor Christian Drevon i spissen, anbefaler de samme gamle rådene og det samme, gamle kostholdet som nettopp har brakt oss fedmeproblemene samfunnet sliter med i dag. Hovedbudskapet til VG og Drevon er at du skal bruke mer energi enn du tilfører kroppen i form av næring. Altså: hvis du forbrenner mer enn du tilfører, må du gå ned i vekt. ”Hold ut”, sier Christian Drevon. Og den ”oppmuntringen” tviler jeg ikke på at Vektklubbens medlemmer trenger. For problemet med dette programmet er at slankeren vil oppleve sult, og at Drevon ordinerer en kost som er unaturlig for mennesker. Det sier seg selv at man ikke blir mett av tynne brødskiver uten smør og litt frukt og grønnsaker. (Det sier seg selv at dette er unaturlig mat for kjøtteetere som menneskerasen!)
Hovedankepunktet mot VGs anbefalinger er at dette kostholdet gjennom flere tiår har vært gjenstand for kritisk granskning, hvor stadig flere har stilt spørsmålstegn ved hvor helsebringende det er. Mange tusen nordmenn vet nå at det finnes kosthold som er langt bedre for helsen og som fungerer langt mer effektivt som slankediett enn kaloritellingen til Drevon og hans lagkamerater. Med VGs og Drevons anbefalinger legger du grunnlag for jojoslanking, ustabilt blodsukker og insulinstigning, noe som legger grunnlag for en rekke sykdommer senere i livet. Mange tusen nordmenn har spist som VG og Drevon anbefaler i hele sitt voksne liv, men sliter likevel med overvekt, hjerte- og karsykdom og sukkersyke (diabetes type 2).
Som landets ledende og mest leste avis burde VG ha fått med seg at det er en dyp uenighet i om hvorvidt Drevons ernæringsanbefalinger er helsebringende!
Hvilken vurdering har VG gjort, og hvem i VG har gjort denne vurderingen? Har VG i det hele tatt sjekket med andre kilder enn Drevon? I tilfelle, hvilke?
Hver søndag får VGs lesere tre sider gratis Vektklubb-stoff som omhandler oppskrifter, treningsråd og ikke minst kostholdsråd. I samme utgave ”annonseres” det for Vektklubben over flere helsider. (Andre tilbydere av varer og tjenester må betale nærmere 250 000 kroner for å få en tilsvarende oppmerksomhet.) Disse helsidene er også å se på hverdager, i tillegg til store annonser i helgebillag og på nettet. Flere har stilt spørsmålstegn ved denne type kobling mellom redaksjon og butikk, og selv om PFU (Pressens Faglige Utvalg) så langt har gitt VG grønt lys så blir ikke kostrådene til Drevon & Co noe bedre av den grunn. PFUs grønne lys gjør imidlertid at det blir viktigere å appellere til VGs redaksjonelle ledelse; nettopp på grunn av den dype uenigheten om kostholdsrådene som presenteres i avisen – se bare på debatten og engasjementet i kostholdsdebatten for noen år siden, da Fedon Lindberg ble hudflettet av Kåre Norum, Christian Drevon og andre fordi han hevdet stivelsesrik mat som brød og pasta ikke egner seg for overvektige. Nylig presenterte ernæringsprofessor Birger Svihus tall som viste at brød er langt mer kaloririkt enn hva Statens Ernæringsråd, Christian Drevon og Kåre Norum vil vedgå. Flere ernæringsterapauter i Norge har kurert Diabetes-2 (sukkersyke) pasienter ved hjelp av et kosthold som den østerriske legen Wolfgang Lutz ordinerer i sin bok. Lutz ordinerer ikke det kostholdet som Drevon & Co anbefaler, snarere det helt motsatte – nemlig mye animalsk fett og protein, på bekostning stivelsesrike (og derved også sukkerholdige) varer som brød, pasta og poteter. Flere tusen nordmenn vet også at de kan oppnå en sunn, naturlig vektreduksjon ved å kutte ut disse (kunstige) matvarene. Men dette vil ikke Drevon høre noe om.
Jeg tror ikke, jeg gjør virkelig ikke det, at Drevon har lagt – eller hatt sjansen til å legge – føringer på det redaksjonelle innholdet i VG. Likevel er det problematisk at kun den ene siden i ernæringsdebatten får slippe til på de redaksjonelle ”vektklubbsidene” hver søndag.
Har landets største avis et genuint ønske om å slanke sine lesere, eller er Vektklubben utelukkende et økonomisk prosjekt? Dersom VG har kastet seg inn i ernæringsdebatten og tatt sitt standpunkt, da må vi vel bøye oss for det og respektere at landets største avis ikke er en uavhengig aktør i debatten om kosthold og ernæring, og ikke minst i sammenhengen mellom sykdom og feilernæring.
Uansett hvilken motivasjon som ligger til grunn så bør VGs Vektklubb skilles klart ut fra avisen for øvrig, og presenteres som en egen forretningsenhet (det er jo nettopp det det er, eller?) uavhengig av avisens navn og ikke minst redaksjon.
Vil VG fortsette å gi Christian Drevon carte blance i sine omstridte anbefalinger, slik han blant annet gjør i VG 22/1 når han anbefaler produktet ”Vita” (lettmargarin, altså kunstig, unaturlig fett) til leserne?
Eller er det på tide at landets ledende og største avis på nytt vurderer sin uavhengighet i ernæringsdebatten, til tross for at dette kan bety tapte inntekter?
En god start kan være å gjøre de redaksjonelle sidene i avisen hver søndag nøytrale, og derved bekrefte ovenfor landets avislesere at Christian Drevon og hans meningsfeller ikke ukritisk kan dominere det som kommer på trykk. Hva Drevon predikerer ovenfor Vektklubbens medlemmer i et Vektklubbens lukkede fora får stå for hans egen regning.
VGs ledelse bør benytte anledningen til å si at ett år med vektklubb i avisens søndagsutgave er nok. På ett-årsdagen bør avisen si takk og farvel til bindingene med Christian Drevon. Leserne vil heller sette større pris på å høre ulike meninger om viktige spørsmål som ernæring, medisin, kosttilskudd, alternativ behandling, trening og livssyn. VG bør ikke vente til leserne har gått lei av Vektklubbens repeterende budskap, og heller gi leserne en uavhengig og nytenkende redaksjon med temaer som berører folks helse og hverdag. Norge trenger nytenkning, åpenhet og ikke minst fordomsfrihet for å bekjempe overvekt og livsstilssykdommer. VGs vektklubb bidrar ikke til det i dag med sine føringer og Christian Drevon sin dominans i søndagsavisen.
Ser ikke VG en betydelig troverdighet i å være uavhengig i disse viktige spørsmålene?