Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Er jo godt at folk er engasjert her inne:)

Jeg er ingen "sjef" og man kan godt "motsi meg", for som jeg ofte sier: Jeg eier ikke sanheten. Men man kan jo begrunne HVORFOR man er uenig, da blir jo debatten litt mer konstruktiv:)

At det skulle bli kalorifokus, var jo ikke meningen. Poenget var at anbefalingen om å "pøse på med fett" er relativ og gjelder ikke alle (dog jeg er enig at når man starter opp med ketogen kost, så er det en fordel om man gjør det i begynnelsen for å kikckstarte fettforbrenningen og holde seg mett og god til man er godt i gang med ketose). Og å "pøse på med fett" er en litt dårlig måleenhet:D

Synes det er litt rart at folk lar seg provosere sån av at folk er forskjellig. Jeg har jo aldri gått til angrep på noens kosthold, og har full respekt for deres måte å leve lavkarbo på. Lavkarbo kommer i mangen varianter og er ikke ÈN kostholdsfilosofi

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

"Å pøse på med fett" har ingen lavkarbo-ekspert noen gang uttalt. Det er de som mislykkes som har ment det utsagnet var stas å følge. Men fornuftig?kremt

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Nå ble jeg ikke spesielt provosert da:D. Men ellers så er det lett å provosere/bli provosert på nettet, når man ikke har kroppspråket å forholde seg til blir gjerne ting oppfattet på en annen måte enn det var ment. Jeg oppfattet ditt innlegg som "dette har jeg holdt på med i 6 år, så da kan jeg dette mye bedre enn deg", men du mente det ikke nødvendigvis på samme måte.

Poenget mitt var ellers bare at jeg synes at kaloritelling har fått et litt vel stort fokus her på forumet, all den til all litteratur jeg har lest så langt om lavkarbo tilsier at man skal glemme kaloritankegangen. Men jeg ser jo samtidig at mitt kaloriinntak har gått ned på lavkarbo kontra tidligere høykarbo, disse usunne karbohydratene i sukker etc. inneholder jo mengder av kalorier. Min største utfordring ligger i å få i meg nok fett, og jeg ser overhode ikke noen fare for at jeg skal få i meg for mye. Men jeg har ingen som helst planer om å begynne å telle kalorier, det har jeg gjort i alt for mange år tidligere uten å lykkes.

Min viktigste lærdom etter å ha begynt på lavkarbo er at man faktisk får et utrolig mye bedre fokus og kontroll på hva man putter i seg, og hvilke virkninger dette har på kroppen. Når denne lærdommen har "satt seg" har man plutselig et helt "verktøysett" å bruke for å korrigere vekt, helse og velvære i det daglige liv. man tar kontroll over sitt eget liv på en helt ny måte, og det føles mye bedre og rettere enn noen "vanlig" slankekur! En ny livsfilosofi, på sett og vis...

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Hva som er "riktig" er forskjellig for ulike kropper OG det endrer seg underveis.

Å "pøse på" kan være riktig for mange i en periode. Spesielt de som kommer fra et lavkalorikosthold vil nok ha nytte av så mye fett som de kan tåle i en periode til kroppen kommer ut av lavkalorimodus og over til å forbrenne fett. Av den grunn er det mange nye som får den beskjeden - nettopp fordi det trengs for mange i starten.

Når så fettforbrenningen ER igang må man nok kanskje passe litt på om ikke apetitten/magemålet virker 100% selvregulerende.

Vi må huske at ikke alt man putter i munnen blir forbrent. Alle som har hatt flytere i doskåla har sluppet en god del fett tvers gjennom. ;) (Ikke at det er noe mål - målet må være at kroppen skal utnytte den maten den får, og samtidig ha en god apetittregulering som bidrar til en "frisk" vekt, ikke at maten skal sendes gjennom halvfordøyd.)

Mat virker som kjent heller ikke likt. Mål f.eks opp 300 kalorier fra bacon, 300 kalorier fra sukker og 300 kalorier fra proteiner... Spis dette til lunch i tre dager på rad og kjenn hvordan det virker forskjellig. Og det er uten å ta særlig hensyn til at ulik mat også har ulik mengde fiber som også påvirker metthetsgraden.

Når man stagnerer er det viktig å vurdere hva det er som kan være den enkeltes problem. For noen kan det være apetittregulering, at kroppen må hente seg inn litt (vitamin/mineralubalanser/avgifting), en periode med stress/dårlig søvn eller det kan være at man har glidd ut kostholdsmessig - og trenger å minne kroppen på at det er fett som er brennstoffet. Veldig ofte vil en endring kickstarte igjen... og det kan være veldig mange ulike endringer som kan virke. Også dette er individuelt.

Trur eg.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Er ikke enig i at pøse på er noe bra noen gang. Det er overdrivelse og det har ikke kroppen godt av. Om man får fett ufordøyd ut viser det at kroppen ikke takler så mye, og man går ikke ned i fettvekt ved et slikt fettoverskudd ihvertfall.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Det jeg har lest av lavkarbobøker så langt tilsier at det faktisk er dette man GÅR ned i vekt av, ikke kalorislanking? Har du prøvd dette selv?

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Uansett hva man spiser så går man ikke ned med noe slags overskudd. Enkelt og greit. Går man ned når man "pøser på" med fett, så forbrenner man fettet. Også ganske enkelt og greit:) Det som ikke er enkelt og greit er jo hvor mye hver enkelt klarer å forbrenne.

Det er ikke KJEMPEmange her inne som kan fortelle om at de spiser 250 gram fett, fornuftige mengder proteiner og raser ned i vekt. Noen er heldige sånn.

Derfor er "pøs på" et ganske vågalt tips å gi. De fleste kan ikke PØSE PÅ.
Men så er det ikke så mange som føler det er naturlig å spise så mye fett heller. Det holder i lange baner å spise naturlig fet mat og i de tilfellene man ikke gjør det supplere med fet saus/tilbehør.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Synes litt synd på kaloriene som får så mye kjeft og pes her.:o (Synes det er morsomt å telle kalorier jeg. Proteiner og fett og karbohydrater og alt. Telle, telle, telle.) Kalorier er jo bare ENERGI.

Skjønner at mange har veldig mye i mot det fordi at de føler at kaloritellingen ikke har gjort dem noen tjenester i fortiden. De er absolutt ikke noe man bør henge seg opp i, noen gang. Men det skader ikke å ta en dag i ny og ne med telling, bare for å se hvor mye man faktisk får i seg av hva på en typisk dag.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Nei, og jeg er en av dem. Jeg skal heller ikke så langt ned at jeg har behov for ekstreme tiltak. Derfor bruker jeg tid på å gå ned sakte og rolig, med nok fett og passe mengde proteiner. Kalorier gir jeg blaffen i. Men jeg har tro på Skaldemans teorier når det gjelder kraftig overvekt, og hva som skal til for å forbrenne mengder med fett. Som han sier så har han opplevd å gå opp i vekt med et strengt fettfattig høykarbo kosthold på under 1000 kcal, mens kiloene formelig raste av med et fettrikt kosthold på over 4000 kcal. Så ting er ikke alltid så enkelt som pluss og minus, man må forstå litt av prosessene som foregår i kroppen også. Kroppen lagrer ikke overskuddsenergi fra fett så lenge insulinnivået holdes lavt, det er karbohydratinntak som stimulerer til økt insulinproduksjon og derved lagring av overskuddsenergi. Fettinntak derimot, øker forbrenningen også av eget kroppsfett.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Det siste du sier her det er nok også veldig individuelt!:) Nei, man legger kanskje ikke på seg av å spise mer fett enn man forbrenner, men det er ikke alle som opplever at ekstrafettet brukes til å øke forbrenningen av eget fett. Hadde det vært så enkelt, så hadde det jo vært.. Eh.. Enkelt. Og det er det ikke ser vi støtt og stadig her på forumet!:)

Jeg opplever ikke å gå noe særlig ned i ketose, men øker jeg karbohydratene og passer på kaloriene (da snakker vi ikke ned i 1200 altså. Holder lenge å gå ned i rundt 1800.) så går jeg ned så flott så. Prøvde Skaldeman fakir - gikk ikke ned en dritt. Spiser 50-70 karbohydrater om dagen - går ned.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

[quote=nellie;1254387]Hadde det vært så enkelt, så hadde det jo vært.. Eh.. Enkelt. Og det er det ikke ser vi støtt og stadig her på forumet!:)
[quote]

Det er jo ikke enkelt når flertallet heller velger å telle kalorier i stedet for å stole på lavkarboteoriene som blir presentert! Når det er sagt, så er det klart at folk er forskjellige. Så man må finne det som fungerer for seg selv over tid. Mitt litt uklare poeng er at man ikke kan kutte ut karbohydrater og samtidig være forsiktige med fettinntaket, noe skal man jo leve av. Det er ikke lett å spise for mye fett sånn sett, da blir i alle fall jeg både mett og uvel. Men får man i seg for lite fett derimot, oppnår man bare å skru ned forbrenningen og redusere enerinivået. Og det ønsker vi vel ikke?

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Før kaloritellingsregimet tok overhånd her inne var det faktisk slik de fleste gikk ned i vekt. Se gamle innlegg under skaldeman f.eks....

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Nå er det ikke snakk om for lite fett da!:) Folk flest forsker og finner ut hva som passer for dem. Ser ikke at det skal være noe dårlig. Fungerer ikke teoriene så må de jo på en måte gjøre noe med det.

Hvilke teorier er det som sier at fettet man ikke forbrenner på vanlig vis brukes til å øke forbrenninga?

Den første runden jeg hadde med Ketolyse innbildte jeg meg at jeg måtte pøse på. Så jeg spiste VELDIG mye fett. Mye mer enn jeg trengte. Lagde fete middager og helte over en kjele med smør. Gikk selvfølgelig ikke ned på dette. Ser folk bruker "man kan ikke spise mer fett enn man trenger, for da blir man uvel." som et sånt sikkert argument. Vel. Det finnes folk som kan spise ganske for mye fett uten å bli noe særlig hverken uvel eller kvalm av det.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Ja, jeg var her inne før den tiden vettu.:) Den tiden man nesten ble kastet ut for å nevne ordet kalori og de som mente lavkarbo var så mye mer enn de ketogene retningene stadig måtte forsvare sine valg og meninger.

Hvor er alle disse folka nå? Har ALLE latt seg hemme av at enkelte teller kalorier?

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Ser forresten veldig mye sutring over kalorifokuset her, i det siste. Kan ikke noen ta ansvar da? Start en tråd, spis 250 gram fett om dagen og vis suksessen. Tror ikke det er så veldig mange andre måter å endre det på.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Nei, selvsagt har jeg ikke prøvd selv å overdrive fettinntaket sånn at jeg bæsjer fett. Er ikke dum heller. Å si at kalorier ikke har betydning er jo å gå i en felle på den andre siden av debatten.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Å si at kaloriintak er avgjørende for vektnedgang er i beste fall feilinformasjon. Det viktigste er hvor kaloriene kommer i fra.
Forøvrig er kalori en unøyaktig og dårlig måleenhet.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Nok en gang Carisma, det gjelder ikke for alle. Alle er vi forskjellige og kroppen er ikke en vanlig forbrenningsmotor som virker likt for oss alle.

Når det er sagt så er det viktig at nybegynnere holder seg til en filosofi (f.eks ketolyse med passe nok fett) i minimum 3 mnd vil jeg si, dersom man opplever stagnasjon i vekta kan man begynne å se på partystoppere som f.eks kan være for mye mat - eller for mye kcal om man vil :D

Jeg går ikke ned i vekt selv med en perfekt 75-20-5 fordeling med "lovlig" ren mat dersom jeg "pøser på". Du sier at dette skal regulere seg selv etter en stund, vel hos meg har det ikke regulert seg, selv etter 2 år på lavkarbo. Jeg blir ikke stappmett selv om jeg spiser store mengder fett i et måltid og må derfor veie og telle for å ha sjans til å få vekten nedover. Jeg gikk på Skaldeman 50+ (eller fakir om man vil) i 2 mnd og vekta gikk oppover, selv om "alle" sier at det er umulig.

I de aller fleste bøkene jeg har lest (Ketolyse, Skaldeman, Kostdoktor'n, Hexeberg, Lutz m.fl) nevnes det opp til flere ganger at for mye mat/energi/kcal kan stoppe vektnedgang selv om kh-mengden holdes lav (og man spiser riktig) og at det er noe man må være obs på når vekten stagnerer.

MEN det skal presiseres nok en gang at nybegynnere skal overhodet ikke fokusere på kcal kun på riktig mat med riktig fordeling og nok fett må til, men ikke ubegrensede mengder allikevel.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

For min del handler det ikke om "kaloritellingsregimet" - det handler om at min kropp ikke naturlig spiser mindre enn den forbruker på lavkarbo slik at kostholdet gir vektnedgang. Jeg synes ikke man skal angripe de som faktisk MÅ redusere kaloriene for å gå ned på lavkarbo, men heller prise seg lykkelig over at man ikke er en av disse...

MIN kropp forbruker gladelig det den får inntatt, og da trenger den ikke forbrenne fett. Jeg spiser jo fremdeles lavkarbo med maks 20 g kh pr dag, og har gjort det i to år. Jeg er svært lei meg for at det for meg betyr et merarbeid i forhold til inntatt mengde, skulle ønske jeg kunne gå like glatt ned bare ved og spise lavkarbo som så mange andre. Når man da i tillegg blir skarpt irettesatt når man deler sin erfaring med andre som sliter med å gå ned i vekt, føler man seg rett og slett "mislykket" på lavkarbo og det er vel ikke meningen? Ta med at min kropp sannsynligvis har hatt noen tøffe runder med slankekurer tidligere og har av den grunn en utviklet evne til å "spare" på energi - eller det kan ha noe med langvarig sykdom å gjøre. Et par diabetikere her inne måler forhøyet blodsukker ved infeksjoner, og da kan man IHVERTFALL ikke pøse på med fett fordi man vil kunne legge på seg om man spiser mye mer enn kroppen forbruker.

Flere lavkarboeksperter nevner at mengde inntak KAN være en stopper for vektnedgang. Lavkarbo er ikke et kosthold der man kan pøse på med mengder med mat. Regelen er jo at man spiser når man er sulten og stanser når man er mett, men ikke alle klarer og finne denne naturlige reguleringen og man må da få slippe og bli "halshugd" for dette! Det betyr ikke at vi som gjør dette "sverger" til kaloritelling, men at vi har forsøkt flere varianter av lavkarbo uten vektnedgangsuksess, og funnet ut enten ved forsøk eller ved tilfeldighet at mengde mat inntatt MÅ reduseres. Jeg HATER at jeg må redusere kaloriene for å gå ned på lavkarbo - beklager virkelig Carisma at det er slik - men jeg kan jo ikke da benekte dette ved og ikke snakke om det når spørsmålet kommer opp, eller la være og veilede utifra min egen erfaring fordi du og andre ikke "liker" at man snakker om kalorier på lavkarbo?

Dette gjelder jo også andre veien. Mange mister helt sultfølelsen på lavkarbo og spiser så lite næring at kroppen går i sparemodus. Det handler om å finne sitt optimale inntak. Optimal ernærings grunder sier jo også selv at det optimale kostholdet er den fordelingen av næringsstoffer vi alle kjenner, SAMMEN med at man spiser så lite mengde som nødvendig for å få NOK av den viktige næringen.

Jeg aner ikke hvorfor "alle" gikk ned så lett på generell lavkarbo uten og måtte kutte kalorier. Kanskje de som ikke hadde vektnedgang på lavkarbo forsvant fra forumet og forsøkte noe annet,fordi de ble så kritisert for å nevne det stygge kalori-ordet? Jeg bryr meg ikke om å lese gamle tråder om temaet, da det for min del er viktigere med min egen personlige erfaring.

En ting vet jeg - vi spiser alle her inne lavkarbo. Vi er alle enige om at det er det optimale kostholdet for hver enkelt, som man kan justere etter eget behov når det gjelder kh-inntak. Samtidig bør man respektere at noen også må "kontrollere" mengdeinntaket fordi det ikke kommer like naturlig hos alle. Ikke tro at vi liker at det er slik. Vi må jo kunne SNAKKE om det selv om verken du eller andre liker at det er slik?

Det handler for min del om respekt for de små og store forskjellene :)

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

For NOEN er det avgjørende, det og si det du sier er absolutt feilinformasjon siden min personlige erfaring tilsier det motsatte. Ingen regel uten unntak.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Jeg har ikke erfaring med at "flertallet heller velger og telle kalorier" - men vi leser kanskje ikke de samme trådene?

For å oppklare: Jeg spiser like mye 5-20-75 fordeling om jeg spiser redusert mengde. Det handler ikke om å kutte kun fettet.

Er ellers enig i at det er svært viktig og ikke kutte både karbohydrater OG fett, det er vel ingen her inne uenige om. Bare ikke tenk da at de som spiser redusert i mengde automatisk kutter bare i fettet.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Det er jo ikke enten lavkalori eller høyfett! Ingen med vettet i behold vil si: pøs på ubegrenset med fett, du går ned i vekt likevel! Eller si: lavkalori er en bra måte å fikse overvekt på. Fordi det er moderasjon som er det sunne. Moderat med energi og fett.

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Det er neiggu ikke lett når så mange her på forumet predikerer at man må passe på kaloriene...

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Det er ingen som prediker at man må passe på kaloriene, de som passer på kcal inntaket gjør det basert på egne erfaringer. Husk at dette er et brukerstyrt forum og de aller fleste er kun eksperter på eget kosthold og egne erfaringer med vektnedgang. Det faktisk veldig viktig å lese seg opp på relevant litteratur selv og få sine egne erfaringer som amn kan dele og ikke bare stole blindt på et forum. Kunnskap er makt!!!

De gangene det er snakk om å passe på kcal er det som oftest for personer som sliter med å gå ned i vekt (for mye mat er en såkalla partystopper) og da kan mindre mat være en løsning, men som sagt det gjelder ikke for en nybegynner, som jeg har forstått du er ;)

Ser du skriver at kostholdsfilosofien din er fritt etter Hexeberg? Det vil vel si at du kanskje ikke har lest Hexeberg så nøye og ikke følger hennes opplegg slavisk? Det er ofte en feil som nybegynnere begår at de driver på med egenkomponerte opplegg uten å helt forstå prinsippene i et lavkarboregime (evt ketogenkost) og dermed kan det bli både for mye og for lite av f.eks fett og grønnsaker (man må ha nok av de også nemlig). Dersom du er nybegynner les Hexeberg og følg hennes anbefalinger slavisk til du begynner å føle deg trygg på kosten og prinsippene.

Når alt det er sagt ser jeg jo at tråden har sporet litt av ifht hva TS spurt om i begynnelsen, men det har nå vært en interessant debatt, uten alt for mange krasse innspill :D

Til TS, jeg tror du har fått svar på hvorfor du trenger økt mengde fett på bekostning av minket mengde karber?? Hvis du fremdels føler du trenger bedre svar forslår jeg at du får tak i lavkarbobøker på f.eks biblioteket og leser deg opp. Begynne gjerne med Hexeberg, siden det er din filosofi. Har du allerede lest den, les igjen :D

Lykke til :)

Sv: Kan noen forklare meg dette?
 

Jeg har lest flere bøker av Hexeberg, og også Skaldeman. Jeg har stor sans for Skaldemans teorier, men jeg føler at Hexebergs opplegg passer bedre for mitt tross alt begrensede behov for vektreduksjon i forhold til Skaldemans målgruppe. Så jeg trives med mitt Hexeberg kosthold, og føler at jeg har relativt god kontroll på de prosesser i kroppen som styrer vekt og helse generelt. Har til nå tatt av 12 kg, og har 10 kg igjen til målet. Og vekten går jevnt og trutt nedover, samtidig som energinivået har steget betraktelig. Men for all del, om du har bestemt deg for at jeg bare er en tulling som ikke har peiling på hva han holder på med så er det fritt fram for deg å synes det. Jeg blir bare litt provosert når så mange som stopper opp i vektreduksjonen sin blir overøst med råd om å passe kaloriene sine, og for all del ikke prøve økt matinntak for å få fart på forbrenningen igjen. Dette er forskjellig fra person til person, så man bør ikke være redd for å prøve noe som ikke umiddelbart virker logisk. Det er en kjent sak fra lavkalorikurer at kroppen går på sparebluss etter en periode med lite mat, og da kommer man fort inn i en ond sirkel. Da kan et økt matinntak føre til at det løsner, og forbrenninge kommer opp på normalt nivå igjen. Men når dette da av noen blir tolket som en anbefaling til å bare "pøse på" med fett så blir jo alt så feil det kan bli. Jeg snakker kun om virkemidler for å få kroppen ut av sultmodus, og dermed få forbrenningen og energinivået opp igjen. Men enhver er salig i sin tro, jeg har funnet det som virker for meg og kommer ikke til å holde kjeft om det ;-)