[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Greddy, her.

kcal ut og inn er det eneste som gjelder når det gjelder vektnedgang. Hva kroppen vil gjøre med energien du inntar, er styrt hormonelt i kroppen. Kosthold har stor rolle når det kommer til hormoner.

Kliniske tester har vist samme hva man spiser, så er det til syvende sist kcal inn og ut. samme hvor energien kommer fra. Om forsøkspersonene må sulte eller være mett er en annen ting. Og mye av nøkkelen (i det virkelig liv hvor fristelser og tilgang til mat er stor) er å holde sulten i sjakk, slik at man ikke spise mer enn man trenger.

Det du sier stemmer ikke i det hele tatt - fordelingen av næringsstoffene i inntaket er viktigst! Feks som i lavkarbo. Jeg går ikke ned et gram med "vanlig kosthold" uansett hvor lite kalorier jeg har i meg - tro meg - jeg forsøkte i et helt j... år... Ta med at en del mennesker er insulinresistense eller generelt intolerante over karbohydrater så stemmer det ihvertfall ikke det du sier at kal inn-ut er det eneste som gjelder når det gjelder vektnedgang! Dette misoppfatningen om at kalorier er det eneste som bestemmer vektnedgang har gjort at slike som Kari Jaquesson kan fortelle hele den overvektige befolkningen at de er late og at de bør "ta seg sammen" og løfte på rævva og røre litt på seg!
Hva er din bakgrunn for å ha valgt ketolyse forresten? Ren nysgjerrighet...

Ta med at den tiden jeg har vært på forumet har jeg snakket med og lest om små mennesker (altså i høyde og vekt) som spiser opptil 3000 kcal hver dag og store mennesker som spiser 1400 og begge går ned - men de kan ikke endre på inntaket for da stopper vekten opp.
Forbruket bestemmes som du sier av hormonene i kroppen, og vi er alle forskjellige. Noen finner sitt "inntak" pr dag intuitivt og slipper å telle, mens andre kan spise og spise uten at det stopper seg naturlig.

Mine ord om å bruke proteinbehov som utgangspunkt for kalorinntak pr dag er et forsøk på å tipse de med problemer med å finne "sitt" inntak. Dette kan brukes som et fint utgangspunkt - man kan gå opp litt og sjekke hvor grensen for inntak går med en lavkarbofordeling.
De fleste av oss føler ikke sult på lavkarbokosthold, så det er ikke der utfordringen ligger. Jeg har heller ikke særlig tro på BMR og sånt - fordi slike utregninger ikke tar hensyn til de forskjellene hormonelt og ellers vi mennesker har. Dermed havner en stor del i gauss-kurven der BMR og alt "passer" - mens en hel del faller utenom (litt sånn som normalverdiene på blodprøver...)