[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.

Husker blant annet en gang vi så på en film sammen, en finsk film som var en hyllest til kvinnekroppen. Det var før jeg begynte på lavkarbo, og da jeg var overvektig og ikke happy for det. Jeg jobbet med alskens kurer for å bli kvitt kiloene, men ble bare fetere.
I en scene i filmen danser en frodig dame naken over gulvet, og faren min utbryter: Æsj, for en feit og ekkel kjærring, jeg blir helt kvalm av synet. Hun er nesten like feit som deg Vibeke!
Egentlig er han en kjærlig og snill mann, men med sitt kropssyn er ikke dette eneste gangen han har såret meg.
men som sagt, jeg jobbet med dette, tok tak i det, og han har lenger ingen makt over meg.

Og det er det jeg synes er flott - at han ikke har makt over deg lenger! Det er ingen tvil om at foreldres påvirkning på ens eget syn på mange ting ofte er overraskende sterkt sammenliknet med hvor selvstendig man kan føle seg. Jeg har også egne erfaringer - ikke med kropp, men med en del andre ting som jeg i voksen alder rett og slett måtte sette meg ned og jobbe med - for å finne grensen for hvor JEG gikk og hvor grensen for hva ANDRE mente og sa gikk... følelsen av å bli "fri"for andres følelser og syn på ting er enormt lettende...

Jeg har full empati for de som sliter med dette - og ikke minst enorm beundring for de som har klart å finne utav dette...