[Regret]

Jeg har et minne.. Kanskje ikke et av de sunne og positive minnene, men det motiverer veldig. For noen år siden hadde jeg en spiseforstyrrelse og var undervektig, når jeg ikke var som tynnest, på vei opp igjen faktisk, så fant jeg en komfortvekt som jeg fant herlig å være. Jeg følte meg så vel med meg selv, og jeg ville vise meg fram til alle, null bekymringer for hvordan jeg så ut og jeg var direkte glad i meg selv, dette har jeg ikke følt igjen siden da og jeg lengter tilbake. Jeg var 2kg unna som gravid (ca 15 uker på vei) men da passet det seg ikke å presse vekta ned, så jeg lot den gå opp (normal vektoppgang, ikke med vilje) for barnets beste.
Så tanken på det endelige målet er det som driver meg, men i hverdagen så er det så veldig langt unna, så jeg prøver å motivere med små delmål, slik som nå - om jeg går ned 3kg så skal jeg få kjøpe meg sko. Jeg er svært sparsom med penger, så et par sko er absolutt ikke noe jeg kjøper ofte. Det kan gå opp til 2-3 år mellom hvert par.
Jeg prøver å unngå å kjøpe nye klær enda, for nå er de fleste av klærna mine for små, så om jeg kjøper nytt nå, så må jeg OPP en størrelse, så det gidder jeg ikke, men ved -15 kg så skal jeg handle som bare det