Opprinnelig lagt inn av Regret, her.
Her gir du meg mye å tenke på, Nerthus!
Jeg går til behandling 2 ganger hver måned hos psykolog så dette er noe jeg virkelig prøver å ta tak i, men så langt er jeg ikke blitt noe 'bedre' av terapien, men jeg er friskere nå enn når jeg var 14 år så sånn sett er jeg mer oppegående nå enn før og det har jeg kun min sønn å takke for!
Håper det ikke ble ALTFOR mye og tenke på på en gang Hvis du ikke blir bedre av terapien, kanskje du kan si noe om dette til psykologen? Eventuelt vurdere og komme inn til en annen? Det er mange måter til målet - også når det gjelder angst.
Jeg gikk i terapi i over 2 år pga depresjon da jeg var litt eldre enn du er, og hans måte og tilnærme seg var veldig direkte og praktisk, ikke bare prating liksom som jeg hører av et par andre jeg kjenner også det blir mye av.
Det er utrolig mye du kan gjøre selv i en slik situasjon, atferden din blir til tvangshandlinger for å få utløst stresset du kjenner (som når du ikke har veid deg - eller er i faste osv). Jeg er ingen ekspert, og har ingen utdanning innen faget, men jeg har jo litt egenerfaring da
For min del hjalp det at min terapeut stadig vekk sa "hva er det verste som kan skje da?" når jeg sa - det MÅ jeg gjøre eller det KAN jeg ikke gjøre. Vi gikk gjennom alt det "verste" som kunne skje, så på det, kjente på det, og kjente at for hver gang vi snakket om det så ble det LITT mindre overveldende Jeg sier ikke at dette er en løsning for deg - men min erfaring er at det finnes mange veier til Rom, og det viktigste er kanskje å finne en terapeut som kan hjelpe deg på den måten som passer DEG best
Sitat:
Jeg bor sammen med pappan hans (min forlovede) og også han lider av sterk angst av forsjellige slag, så dette er noe vi prøver å tak i sammen og hver for oss, så vi snakker om dette ofte og prøver å hjelpe hverandre så godt vi kan.
Det er så flott at du har en ved din side som kan støtte deg og som ikke minst forstår deg! Sammen kan dere jo overvinne det meste
Sitat:
Du sier at jeg kan prøve å veie sjeldnere og det kan jeg kanskje klare uten at jeg tør å garantere, så om jeg begynner med annenhver dag framover så kan det være en grei start.
Det er ikke meg du skal overbevise, det er deg selv 
Sett deg lave mål i starten, og kjenn at du tøyer grensene dine bittelitt mer for hver gang. For å ta et "dumt" eksempel, så bruker de jo mot edderkoppfobi det at man først ser de på en skjerm som tegning, så som bilde, så en plastedderkopp på bordet, så på hånden, og først DA når man har jobbet seg gjennom det å senke angstnivået fra MAKS til "kontrollerbart" så går man videre... de fleste klarer faktisk tilslutt å holde en edderkopp. Du trenger ikke klatre mount everest første dagen på klatrekurs heller 
Jeg er så engasjert i temaet fordi jeg vet hvor begrensende angst kan være for ellers oppgående, smarte, flotte mennesker. Man opplever angsten om noe man vil skjule, fordi man skjønner at mye av den oppleves irrasjonell for andre, mens for en selv er den det som bestemmer hvordan livet skal være akkurat nå...
Sitat:
Når jeg ikke får veie blir jeg amper og irritert, rastløs og har en følelse av å ha gått glipp av noe veldig veldig viktig.
Klarer du for deg selv og beskrive hva dette veldig veldig viktige du går glipp av består i? Skriv det ned på et papir for eksempel? Det å bli bevisst på HVA som ligger bak, kan hjelpe deg til å sakte men sikkert få kontroll selv.
Sitat:
Jeg sitter å tripper omtrendt om morgenen, men jeg gir opp tanken på veiing så snart jeg får mat eller væske i meg for da føles ikke det tallet vekta gir meg ekte nok til at jeg gidder å tro på det. Det er dette som har hjulpet meg til å ikke veie når jeg virkelig bestemte meg for det, men dog det gikk bare for 1 dag, neste dag ga jeg etter før mat.
Flott, da vet du jo at du KAN klare og ha en dag uten veiing i mellom. Det er jo en kjempefin start - om du klarer og bli komfortabel med bare å veie annenhver dag.
Sitat:
Det hender jeg veier etter å ha spist også, bare for å se, og jeg veier som regel 2-3 ganger i løpet av morgenen for å finne det laveste tallet for den dagen.
Uff, dette høres kjent ut - selv om jeg heldigvis har brukt litt energi på å IKKE la resultatet bestemme hvordan jeg skal føle meg den dagen... dessuten er de lusne vektene så ustabile innimellom at man ikke kan stole på de...
Sitat:
Selve veiingen er angstbefriende for meg så det i seg selv gir minst angst, men å drikke vann før veiingen gir angst for vekta igjen så dette er surret litt om hverandre.
Da synes jeg du bare skal stå opp, gå på do og veie deg før du rekker noe annet. Hvis du klarer og redusere veiingen til EN gang om dagen har du jo også kommet et stykke på vei! Kjenn at det er litt jobb, men at det er "greit nok" i forhold til stresset du opplever Man går jo ikke raskere ned i vekt av å veie seg mange ganger om dagen heller.
Sitat:
Under fasten så føler jeg en trang for å spise samtidig som jeg liker å kjenne at jeg er sulten, gjerne så sulten at jeg blir kvalm, for å så kjenne at kvalmen og sulten gir seg. Men jeg får angst for å begynne å spise igjen i tilfellet det ikke har gått lang nok tid, derav mange veiinger. hmm ja jeg kan jo prøve å lage en liten liste for hva som gir mest angst å endre da, da er fasten verst å endre, deretter veiingen og lettest av de å endre er nok vanndrikkingen. Jeg skal nok greie å drikke nok i løpet av dagen og jeg skal nok få til å drikke tidlig på dagen også..
Se det! EN ting av gangen! Hvis du skal gjøre noe med fasten MÅ du ikke kutte den ut med en gang, trekk heller fra feks en halvtime i lengde på fasten pr 3.dag (eller andre intervaller) eller pr uke. Ser du at du kan ta dette i ditt eget tempo?
Lag en plan og sett opp LAAAAANG tid for endringer. Det kan faktisk hende at ting føles ok kjappere enn du tror i utgangspunktet, men kanskje kan noen endringer og det at du utfordrer angsten din og tar kontroll selv hjelpe deg med å løsne en del ting ubevisst
Det er mange - inkludert meg selv hehe - som har tenkt "det klarer jeg ALDRI få til"... fordi man ofte tror man må kunne gjøre ALT på en gang... man må ikke det, man kan ta babysteps, kjenne på hvert trinn, og så gå et lite trinn videre. Du skal kun forholde deg til deg selv, dine følelser, din atferd, dine ønsker og dine mål. Dette er nemlig noe du gjør for DEG og for at DU skal få en litt mindre stresset hverdag enn du har i dag
Sitat:
Jeg har lenge hatt lyst til å gi slipp på brusen, men da jeg kuttet ut alt annet og sukkerholdig så tviholdte jeg litt på det lille jeg hadde igjen og det var da pepsi max, hvordan kan man slutte med det? evt hva kan man bytte det ut med? Jeg liker det pga koffein (ikke at det er så store megder men..), det er søtt, men ikke mektig og at det er drikkbart.
Jeg drikker vann istedet. Jeg synes ikke du skal kutte pepsimax om det oppleves som en liten trøst for deg akkurat nå. Du kan feks drikke noe annet en dag innimellom, men pepsimaxen er nok den minst viktige tingen for deg akkurat nå
Håper du vet og kjenner at du faktisk i deg HAR alt du trenger for å gjøre endringer til mindre stress... du er så sterk, bare du har trua på det
Jeg er som sagt ingen fagekspert, har lang livserfaring med bla angst, og jeg håper du ser at jeg bare ønsker og hjelpe ved og dele av mine erfaringer, backe deg opp fordi jeg VET du er like sterk som jeg var, og motivere slik at du ser at faktisk kan du selv bestemme hvor stor grad av kontroll angsten skal ha over livet ditt! 
PS la meg bare for si at grensen for antall smileys i et innlegg er ALTFOR LAVT! *smilefjes*