Jeg synes vi i tilfellet røykeslutt (som tråden plutselig handlet om hehe) som i alle andre saker skal ha litt mer empati og forståelse og ikke minst ydmykhet for at selv om DU har fått til en ting, trenger det ikke være like lett for andre og få det til. Vi kan fint ha forskjellige meninger om det ene og det andre, men påståelser om at det som funker for meg også SKAL og VIL funke for deg er nedlatende i mine øyne Viljestyrke er aldri nok, tankekraft og ønske om å endre en atferd er alfa og omega for å komme i gang med endring, men mens dette for noen er nok "jeg vil slutte og røyke - og dermed slutter jeg" - vil det for andre gi slike enorme fysiske abstinenssymptomtomer og ikke minst MENTALE abstinenssymptomer at ikke døm før du har gått noen mil i den andres sko Av og til tar noen avgjørelsene om at smertene ved avvenning er større enn ulempen ved og fortsette med uvanen, og hvem av oss innehar rett til å dømme andre for sine valg?? All ære til de som har klart og slutte og røyke - stor støtte og til de som ønsker og slutte men som foreløpig ikke har helt fått det til