[Liberal]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

For meg var det også at jeg handlet utifra andres forventninger som tilslutt gjorde meg ganske deprimert. Kom inn til en fantastisk terapeut som hjalp meg og skille mellom MINE og ANDRES forventninger, lærte meg triks til å sette egne grenser, og ikke minst ga meg selvtillit nok til å stole på at mine EGNE avgjørelser alltid er det beste for meg!

Det endte opp med at jeg sa opp jobbene mine - søkte meg høyere utdanning og fikk et HELT nytt syn på livet! Jeg har kanskje blitt litt "skarpere" i tonen til andre mennesker som jeg oppfatter som prøver og "styre" meg, men det er jo bare for å beskytte meg selv

Jeg har vel alltid vært redd for å ikke bli likt, så jeg har jo vært såååå snill bestandig... nå er jeg ganske snill, men MEST snill med meg selv!

Jeg er et levende bevis på at det er mulig og "ta" tilbake livet sitt! Jeg var 26 da jeg gikk i kjelleren og var nesten tre år i terapi hver 3.uke for å "lære meg" og ta vare på meg selv. Mye gråting, erkjennelse av at jeg er en svært følsom person for andres energier, og en endelig DEILIG følelse av å stå på egne bein og ikke godta alt andre mener jeg bør gjøre/være sånn helt uten videre!

Jeg fikk tilbakemeldinger i starten om at jeg var blitt "egoistisk" når jeg sa nei til å være med på ting andre ville ha meg med på - men heller egoistisk enn oppspist og styrt av andre!

Veldig bra tema!

En fantastisk historie! Det er bra at du har funnet ut av dette og at du har gjort endringer til fordel for ditt beste. Jeg var selv en veldig ulykkelig person før jeg skilte mellom egne og andres forventninger og gjorde noe med det.

Egoisme er et misbrukt ord og nesten all bruk av ordet i dag gjør at det er forbundet med noe negativt. Jeg ser på meg selv som egoist. Det finnes forskjellige typer egoister. En narsissistiske egoist bryr seg ikke om andre. En rasjonell egoist gjør valg i sin egeninteresse med den hensikt å maksimere sin egen lykke. Jeg tilhører sistnevnte.


Vennskapet med deg selv er det viktigste vennskapet du har.

”Venn med meg selv?” tenker nok mange, ”selvsagt er jeg det! Hva er dette for et tullespørsmål? Hvem er vel ikke venn med SEG SELV?”
Vel, det er nok dessverre mange som ikke er venn med seg selv.
Ordet ”vennskap” brukes oftest for å betegne mellommenneskelige relasjoner hvor man føler nærhet og sterkere bekjentskap til en eller flere personer som ikke tilhører nær familie. Ordet brukes således oftest om egenskapene til forhold mennesker seg i mellom, men ikke så ofte eller aldri om forholdet personer har til seg selv.

Fordelen ved å bevisstgjøre seg på forholdet en har til seg selv kommer av at vennskap i større grad er påvirkelig. Tenk på en av dine nærmeste og beste venner. Ble dere bestevenner over natten? Nei, deres sterke vennskap ble til gjennom gjensidig pleie over lengre tid. Slik pleie inkluderer støtte, omtanke, sosial omgang og kommunikasjon. Dette er alle momenter du har hatt et bevisst forhold til og som du selv har bestemt deg for å gjennomføre. Ved at du har gjort disse tingene har du påvirket kvaliteten på vennskapet med bestevennen din. Det samme gjelder forholdet til deg selv – et forhold du kanskje ikke bevisst har forholdt deg til. Det første momentet (støtte) omtalte jeg faktisk tidligere denne tråden selv om jeg ikke nevnte det eksplisitt. Poenget med tråden kan kort oppsummeres: om du foretar en handling bare fordi det er dette andre forventer av deg så støtter du deg ikke selv i det du gjør. Et eksempel er som følger: du er deg selv og samtidig en du bør være venn med. Si at du ønsker å gjøre noe, men at alle andre forventer at du gjør noe annet. Dersom du da velger å gjøre det andre forventer sier du til deg selv: ”Beklager, venn, men alle andre mener at dette er hva som må gjøres. Jeg kan derfor ikke støtte deg i dette”. For hver gang du tar et valg bare fordi andre forventer at du tar dette valget dytter du denne vennen din (deg selv) lengre unna. Ville du gjort dette gang på gang med en hvilken som helst annen venn? Hvorfor ikke? Nei, fordi da blir man uvenner til slutt. Ingen gidder å være venn med noen som aldri støtter en i noe som helst. Fra min personlige erfaring har jeg også lagt merke til at det er lettere for meg å være venn med andre når jeg er god venn med selv!