[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg har ikke blitt syk de 20 årene jeg har holdt på sånn, så det tror jeg nok går bra. Jeg har alltid ment at behov for søvn er menneskets største svakhet... Men jeg vil finne igjen fokuset mitt
Ang akupunktur og yoga så har jeg desverre ikke tid til det om dagen... Ond sirkel, ikke tid til ting som skjerper fokuset fordi jeg bare surrer pga dårlig fokus.

Kjære Carisma, selv om du har klart og ignorere kroppens signaler i 20 år betyr ikke det at det vil gå til evig tid...mennesket har en ekstrem evne til å gå over sine grenser gjentatte ganger, men tilslutt vil virkeligheten sette inn. Bare det at du sier at "behov for søvn er menneskets største svakhet" gjør at jeg blir litt bekymret. Søvn er essensielt for kroppens helse. Søvn gjør at kroppen kan behandle dagens inntrykk og opplevelser, den får anledning til å gjenoppbygge, den får tid til å hvile og ta seg igjen. Søvnmangel er faktisk en av de mest effektive torturmetoder som finnes - visste du det? Det er så effektivt fordi den som blir torturert føler at han/hun blir gal... kanskje litt slik du føler deg nå?

Min spådom er at du vil ikke finne igjen noe fokus før du begynner og spille på samme lag som kroppen din. Det vil si at den stiller opp for deg - så lenge du stiller opp for den. Det er ikke mulig og fornekte kroppens behov over lang tid uten at det får konsekvenser, jeg kjenner deg godt nok fra forumet til å vite at du er svært intelligent - og at dette forstår du.

Du har ikke fokus - tror du at det vil komme flytende på en fjøl om du bare bestemmer deg for det?

Mitt råd er at du hopper av den karusellen du sitter fast på og innvilger deg pause - før kroppen din velger å ta pause FOR deg - på et enda dårligere tidspunkt enn akkurat nå...
Be heller om sovehjelp noen dager fra en lege, og sett av LITT tid hver dag til bare Carisma. Til ro og ettertanke - slik at kroppen din kan begynne og gi tilbake det du har behov for...

Som "offer" for utbrenthet for 16 år siden, vet jeg faktisk hva jeg snakker om. Jeg var ekstremt effektiv, sov lite, og hadde tusen baller i lufta til enhver tid. Jeg hadde ALDRI tid til å sitte stille og gjøre ingenting. Jeg var utav huset kl 7 og hjemme igjen rundt 23 hver dag. Det gikk i skole og arbeid og korps på høyere nivå. Annenhver helg var det seminarer, de andre helgene jobbet jeg. Jeg gikk på skolen på morgenen og hadde ettermiddagsvakter etter på til sent på kvelden. De ettermiddagene jeg ikke jobbet - var jeg på øving i flere timer...

Helt til den dagen jeg ikke kom meg opp av senga...

Det tok meg den gangen 7 mnd og komme meg på beina, jeg måtte sette hele livet mitt på hold og konsentrere om de aller aller viktigste tingene i livet mitt, meg selv og familien min. De 3 første mnd satt jeg i sofaen virkeløs og så på tv'n - som ikke var skrudd på.... etterhvert klarte jeg å gjøre litt og litt hver dag - til jeg var tilbake. Ikke i 100 som før, men nok til at jeg følte jeg hadde et liv. Jeg ble flink til å si nei...

Jeg håper du ser at dette innlegget fra meg kommer fra hjertet mitt. Jeg kjenner deg jo ikke, jeg vet jo ikke hvem du er - men utifra dine innlegg føler jeg at jeg vet en del om deg allikevel Jeg sier dette fordi jeg bryr meg om deg genuint, og jeg ønsker at du skal klare og finne igjen balansen slik at du kan nyte livet slik det er ment å nytes

Og du, det er ikke noe som heter at du ikke har TID til å ta vare på deg selv... velg heller og ta deg tid - før tiden tar seg til rette på egen hånd