[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Jeg har lest at hva man liker initielt ofte har med mors kosthold under svangerskapet å gjøre. Men deretter kan man venne seg til smaker - og at smaksløkene sløves med alderen (det er derfor barn i hovedsak ikke liker sterke smaker).

BBC-food hadde et program hvor blant annet en brokkolihatende gutt lærte å like brokkoli.
Det ble inngått en avtale om at dersom han spiste 1 liten bukett brokkkoli til hver middag i en måned så skulle han få noe han ønsket seg veldig - husker ikke hva det var. Man kunne se at gutten tvang det i seg... noen dager bar han seg veldig. Men mot slutten av måneden så spiste han brokkoli som om han aldri hadde gjort annet og sa heller ikke at han ikke likte den lenger.

En vanskelig grenseoppgang det der. Når er mild tvang/kraftig overtaling feil og når er det riktig?

Vanskelig uten tvil, jeg tror det spørs litt på situasjonen RUNDT. Søs og jeg ble "presset" til å smake på absolutt alt av mat, men vi var såpass trygge at det føltes mer som litt spennende og litt "åååh MÅ vi??" - men vi visste jo at vi måtte ikke spise om vi ikke likte det. Noen måneder senere måtte vi ofte igjen smake på det vi ikke likte

Jeg liker ikke rogn og lever feks. Klarer ikke lukta en gang. Saltkjøtt er heller ikke smaksfavoritten, ei heller lutefisk (familien min elsker sånn mat hehe). Derimot klarte jeg ikke den skarpe smaken av krabbe i mange år, først da jeg ble 30 var tydeligvis smakssansen såpass dempet at jeg i dag ELSKER krabbe selv om lukta ofte blir litt for sterk

Jeg synes Hellstrøm gjør en himla god jobb med disse hjemmebesøkene sine, og han legger såååå mye vekt på grønnsaker og gode råvarer, inkludert fettkilder. FLINK er han!