[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Ja, mat er noe man trenger, tror du må se utsagnet mitt i sammenheng med Alderfer ERG behovsteori....

Oi, henvise til kilder og forskning om behovsteorien til Maslow og Alderfer ERG....shit hvor skal jeg begynne?

tar et utklipp fra hylla jeg har her hjemme:


Bolman, Lee G. Deal, Terence E. (2009). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 4. utgave.
Busch, Tor. Vanebo, Jan Ole (1995). Organisasjon, ledelse og motivasjon. Trondheim: Tano. 3. utgave
Kaufmann, Geir. Kaufmann, Astrid (2003 og 2009). Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. 3 og 4. utgave.
Irgens, Eirik J (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget.

Skulle stå mer enn nok om behovsteorier, både kritikk og forskning av Maslow og Alderfer der.

Ok, jeg var kanskje litt uklar, jeg har lest og lært mye om maslow, jeg tenkte mer på kilder til koblingen mellom trøstespising og behovsteorier - altså selve forskningen. Står det noe om dette i bøkene om organisasjon og ledelse? Altså "matkoblingen".

Sitat:

Poenget mitt er at trøstyespising er et symptom på et oppstått behov som ikke nødvendigvis må dekkes rent fysiologisk, men følelsesmessig.

For noen vil det kanskje være slik - men i sammenheng med lavkarbokosthold har jo mange fått bevist at det er kostholdet som trigger trøstespising og feks depresjon, ikke nødvendigvis en utenforliggende hendelse som naturlig vil gi depresjon

Sitat:

En av bøkene viser til at eksvis i et parforhold hvor man går fra hverandre, så ender den ene opp med å gå nedover i behovskjeden mot de grunnleggende fysiologiske behov. Noe som ifølge Maslow ikke var mulig. Alderfer kom da opp med sin ERG teori som motbeviste akkurat dette, gjennom mitt eksempel.

Mente Maslow at man ikke kan gå "tilbake" i behovshierarkiet? Såvidt jeg husker fra leeenge siden går man oppover i behovshierarkiet først nå man har dekket behovene på det ene nivået? Slik at når behovet ikke lengre er dekket på et lavere nivå, vil det være naturlig og falle tilbake til det nivået og ikke gå videre opp før behovet igjen er dekket?

Sitat:

Man starter altså trøstespising fordi man får tilfreedsstillelse og i mange tilfeller terapi av mat. Ja, ser vi dette i sammenheng med høykarbomat som gir et kick i hjernen pga utløste endorfiner, kan dette sammenliknes med eksvis sex. Man må altså ha mer.
Jupp, kort fortalt så er det en kortslutning som alle ikke kommer ut av uten hjelp. Men dette er også da selvsagt en mulig årsak til at mange legger på seg inntil man følelsesmessig er i balanse igjen.

Enig. Informasjon om hvordan kroppen fungerer vil for mange gi det "sparket" som er nødvendig for å gjøre endringer. Er man derimot i følelsesmessig ubalanse av utenforliggende hendelser, blir ikke dette helt det samme situasjonen. I tilfellet sorg fordi noen man er glad i dør feks, eller et forhold som går i stykker (som faktisk stressmessig kan sammenlignes med sorg over at noen kjære dør ) - vil feks et lavkarbokosthold ikke nødvendigvis ha den samme effekten, om man da ikke samtidig har en tilstand i kroppen som gjør at "vanlig mat" forsterker den følelsesmessige situasjonen, og gjør det vanskeligere og komme utav den uten at man samtidig endrer kosten.

Sitat:

Ja, et lavt karbohydratkosthold vil selvsagt hjelpe, men hvis man forestiller seg et menneske som på mange måter har gitt opp og som befinner seg i en bunn, så er det lettere sagt enn gjort å gå på et lavkarbokosthold.

DET er det vel ingen uenighet om Kostholdsendring uansett er en gedigen jobb. I tilfellet der jeg av og til ser noen som ser ut til å ha "gitt opp", skulle jeg ønske de kunne få tilgang til informasjon om hvordan kropp og hjerne fungerer, og at en endring til et kosthold bestående av ren mat vil kunne gjøre det lettere og gjøre andre endringer i livet også

Sitat:

Så begrepet "trøstespising" kan ut fra disse ha en vitenskapelig forklaring som bare blir ytterligere forsterket av å spise høykarbs. "Trøstespising" er et vel ansett uttrykk som kanskje her inne blir forbundet med "svakhet", men tvertom, det er forklart gjennom forskning og vitenskap, og ikke et tegn på svakhet. Det er mer en tilstand, et symptom på noe annet.

Enig, men blant den "gemene hop" som ikke har denne kunnskapen vil nok trøstespising forbli en "svakhet" som i hovedsak dreier seg om viljestyrke