Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

En ting til - kortisol og magefett skal visstnok henge bra tett sammen (og være en av årsakene til at magefett er "farligere" enn annet fett). Så en pekepinn kan kanskje være kulemagen (nå spekulerer jeg altså)? Har man mye magefett bør man kanskje ikke velge den hardeste treningsformen i begynnelsen, men heller velge en treningsform som ikke pusher stresshormon så mye.

Mark Sisson i PB (forøvrig tidligere profesjonell maratonløper) mener at man bør bevege seg MYE i rolig tempo og - om man er "frisk nok" til det innimellom sprinte og løfte tungt (høystress øvelser). Men dette siste skal man ikke gjøre ofte og aldri i langvarige sesjoner. Og han ser på såkalt "kronisk kardio" som ødeleggende og trekker fram det faktum at mange langdistanseløpere har ledd- og hjertesykdommer som et eksempel på at for mye tung trening ødelegger mer enn det bygger opp.

Vanskelig å si noe fornuftig om dette ut over at man bør "tenke på det" synes jeg.
For min egen del har jeg hatt skikkelig treningsulyst lenge, men i den seinere tid har det snudd. Nå holder jeg bevisst i gjenn litt for å forsøke å beholde den lenge i stedet for å bruke den opp (overtrene, bli uggen/muskelsur etc). Høres sikkert helt fjernt ut... .

Hørtes ikke fjernt ut i det hele tatt. Veldig fornuftig smgj. Men jo lengre man skal holde på i konkurranse, jo større andel av treningen bør ligge i en rolig sone i lang tid. Typisk slik som maraton og ultraløpere, syklister trener. Skal konkurransen vare i under timen så ser jeg ikke noe stort poeng i å trene 80% av tiden i bare rologe lange økter....foruten å bli kvitt litt fett da. Dog, de fleste vil ha bedre av mye rolig trening fremfor å forsøke selvmord hver eneste dag....