[Nerthus]

Jeg er også en av de som av og til innimellom føler skam over overvekten og hva jeg liker best av mat. Jeg hater at jeg har og av og til også nå stress-spiser søtsaker. At det virker som hjernen min og bevisstheten min ikke er enige om hvem som bestemmer. At det er så VANSKELIG!

At normalvektige uten noensinne å ha erfart overvektsproblemer uttaler seg i tide og utide om hva man bør og ikke bør gjøre...

At det er utrolig at jeg har kommet meg gjennom kraftige depresjoner og angst, morbus chrons sykdom, prolapsoperasjoner og en skikkelig heavy teknisk utdannelse - men bare det å spise "sunn" mat uten å spise for mye eller reagere "kjemisk" på visse næringsstoffer, nei se det er jeg ikke spesielt dyktig til gitt!

Hvis noen studerer ernæring og overvekt skulle jeg ønske de tok en approach med å intervjue et større antall overvektige mennesker, mennesker som HAR vært overvektige, eller har blitt det i voksen alder, og deretter intervjue et større antall mennesker som ALLTID har vært normalvektige og som spiser for å leve - og kun det.... Spørre de om forhold til mat, hva de foretrekker, hvordan matvaner de har, hva de mener med kos, osv osv.

Da kanskje man kunne fått et grunnlag og diskutere overvekt på? For det MÅ da være en forskjell et eller annet sted på meg og mine overvektige bekjente OG de som er normalvektige og alltid har vært det?