[Nerthus]

Jeg spiste faktisk helt rent lavkarbo i et år før jeg prøvde meg på "ulovlig" mat...

Karbohydratrik mat gir en kjemisk reaksjon i hjernen, samtidig som det er lett tilgjengelig energi. Med fettforbrenning går det noe tregere, og mange får et kraftig fall i "lykkehormoner" - noe som kan føre til litt nedstemthet og "sug" etter noe søtt.

Hjernen vil da hele tiden prøve å lure oss til å spise mer karbohydrater fordi den "sulter" - og har man dårlige dager, er syk eller lignende, er det lett å falle for fristelsen i håp om at man kanskje vil føle seg litt bedre.

Det nye nivået med "lykkehormoner" vil etterhvert stabilisere seg - men iflg Thor Foseid (mannen bak spisdegslank), kan dette ta opp i mot et år.

For min del har jeg lært at jeg fint kan fyse som bare det - selv om jeg er stappmett i magen. Det sier meg at dette er noe som ligger mentalt - ikke nødvendigvis fysisk fordi kroppen trenger noe. Derfor har det ihvertfall for min del vært en lang vei - og er enda en lang vei - å jobbe med bevissthet i hverdagen når jeg spiser. Har man som jeg "kost" seg ofte, "trøstet" seg enda oftere - er dette et mentalt mønster som er lett å falle tilbake i når hjernen mener den "sulter" og man har dårlige dager. Det å IKKE spise noe når man fyser og er mett er for mange - inkludert meg - en kraftanstrengelse som krever bevissthet bevissthet bevissthet! Det kan gå bra i flere dager/uker, så plutselig får man en dårlig nyhet, man får influensa, man har kanskje en kronisk sykdom som slår seg vrang... og da blir fokuset noe helt annet og man blir litt "bevisstløs". Mat blir da en trøst - og det må jo være noe karbohydratrik mat gjør med kroppen som gjør at man føler seg "trøstet" sammenlignet med ren lavkarbomat?

For min del gikk det fint det første året FORDI jeg leste dette i boka til Thor Foseid, og kunne i større grad se at det var hjernen som "klagde" over for lite rask energi - og dermed var det lettere å la være.
Etterhvert har jeg vært igjennom en alvorlig sykdomsperiode - der jeg helt klart hadde nok med å komme meg gjennom dagene - og da falt jeg raskt innom feil kosthold. Heldigvis kun i korte perioder og jeg tok meg hele tiden inn.

Vet ikke om dette ga noen større forståelse - men ihvertfall er dette MIN oppfatning av det du spør om