[Fetpåmidten]

Opprinnelig lagt inn av Mistral, her.

Dette er virkelig et supert forum altså, så mange og raske svar.

100 gram karbo var kun på 17. mai. Ellers spiser jeg 15-20 gram. Og aldri i verden om jeg ville blitt mett av 1200 kcal - spiser jeg 2000 er jeg faktisk småsulten da også, og jeg spiser gjerne mer. Jeg kan faktisk ikke si at jeg kjenner igjen dette at man blir så veldig mett av fett. Det jeg blir mest og best mett av er grønnsaker, men det kan jeg jo ikke spise så mye av nå... Jeg har ikke ketosestiks, jeg vet faktisk ikke om det går an å få tak i dem her heller (jeg bor i Frankrike).

Jeg tror du er inne på noe her. Den vekten jeg har nå synes å være en terskel. Jeg er 169 cm høy og veier 66 kilo. Høsten 2007 gikk jeg ned fra 72 til 60 kilo ved hjelp av en ekstrem lavkarbo-lavfett-kur og var superfornøyd, men den kuren orker jeg ikke flere ganger. De seks kiloene jeg har lagt på meg igjen har kommet i rykk og napp - jeg holder vekta når jeg spiser "generell lavkarbo", men alle utskeielser (ferier, seminarer etc.) medfører rask vektoppgang.

Ja, det var det, da... Jeg er dessverre IKKE glad i å trene, og jeg har en rimelig full agenda fra før (lang arbeidsdag og lang reisevei). Jeg ser godt poenget, men tviler rett og slett på at jeg klarer å få presset inn trening i min allerede travle hverdag når jeg i utgangspunktet ikke er motivert.

Det kan virke som du ikke har kommet helt til optimal fettfrigjøring enda, i og med at du ikke blir mett. Det som bestemmer om du er mett eller sulten, er hvor mye energi som er tilgjengelig for kroppen. Dette bestemmes av hva du spiser og hvor mye energi som frigjøres fra fettlagrene dine. Fettfrigjøringen er ofte ikke helt oppdatert før etter ca 4 ukers tid i ketose.

Spiser du mye karbohydrater, har du en stor insulinutskillelse. Over tid vil insulinmetabolismen bli sliten, og du kan f.eks begynne å bli overvektig, få diabetes, betennelser, PCOS eller andre "sykdommer" knyttet til en sliten insulinproduksjon. Slitasjen varierer fra person til person, noe som forklarer hvordan noen kan leve hele livet på brødmat og ha det ganske ok (og ikke får diabetes før de er 70 år), mens andre blir syke tidlig og dør av f.eks hjertesykdom. Dette kan du fikse ved å leve lavkarbo, men det tar jo tid å fikse en skakkjørt metabolisme/forbrenning.

Hvis du er overvektig i dagens samfunn, er det stort sett fordi du ikke tåler karbohydrater noe særlig bra, og vårt "norske kosthold" (eller franske) gjør deg syk. Og hvis du har gått på en sultekur - - - ja, da har kroppen din virkelig fått kjørt seg, og du har litt å rette opp i!

Hva var poenget igjen...jo, vekten - du er jo ikke overvektig, men vil likevel ned i vekt. Dette er selvfølgelig mulig (selv om jeg personlig ikke er fan av å presse seg lenger ned enn nødvendig) og et ketogent kosthold er den beste måten å gå ned i fettprosent på, uansett utgangspunkt.

Men selvfølgelig vil det gå saktere hvis du ikke har mye å ta av! Det vil antakelig være vanskeligere uten trening, selv om jeg er enig i at man ikke skal stresse med å få trent hele tida. Selv har jeg opplevd forskjellen mellom å gå ned i vekt i ketose med og uten trening, og det er 2 totalt forskjellige verdener.

Når det gjelder de evinnelige kaloriene, så er det en ganske innivklet prosess. Bottom line er at det ikke er så relevant å telle kalorier på en ketogent kosthol, fordi kroppen vil stabilisere seg selv. I studier har man sett at folk som spiser lavkarbo kan gå ned i vekt selv om de spiser mye mer enn dette magiske tallet 2000 kalorier - fordi kroppen setter opp turtallet og tvinger deg til å bli mer aktiv, produsere mer varme osv. Dette er det en egen tråd om her:
http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=23656