[vaskeklut]

Opprinnelig lagt inn av nevergiveup, her.

Er det noen av dere som føler det sånn?? Tror dere at hovedproblemet til mange av oss som er overvektige sitter i hodet vårt??

Jeg må si at dette er et veldig fint nettsted, det er godt å lese innleggene til andre som er i samme fase i livet sitt. Det er godt at man kan hente inspirasjon og oppmuntring og dele erfaringer og tanker med noen som er opptatt av det samme som en selv. Så takk for at dere deler, engasjerer og oppmuntrer oss alle :-)

Jeg tror også mye av det sitter i hodet. Hos meg i allefall. Om vekta stopper opp, blir jeg superdemotivert, og har lettere for å sprekke og bli deprimert. Istedet burde jeg jo gjøre noe med det jeg gjør feil, ikke sant. Jeg VET hva jeg gjør feil. Men det var det der med at det er vanskelig å finprogrammere hodet riktig. Så ja. Jeg tror nok det sitter mye i hodet at man er overvektig. Ikke hos alle såklart, jeg skal ikke generalisere. Men for min del er det slik!

Blir fort sånn at "åh, nei. nå går det ikke riktig vei, da kan jeg like gjerne spise de 100 karbene ekstra. det går jo feil uansett!"

Jeg tror det er viktig at man har noen å prate med, og det har vi her på forumet. Da er det ofte lettere å snu tankegangen sin, føler jeg. Så fram til at man faktisk er villig til å innse at det ER den sjokoladeplata/brødskiva som faktisk gjør utslaget på vekta og ikke bare sutre om at man går ikke ned. Men det er såklart vanskelig å tenke slik bestandig. Og igjen. jeg kan ikke presisere nok at dette er noe jeg kjenner meg igjen i og at jeg ikke snakker om "alle" som sliter med motivasjon og vektnedgang. For andre igjen er det sikkert annerledes.

NUH, skal jeg smørovnsbake en laksefilét med masse rømme og litt salat til