Sv: Frustrert ...
Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.
Jeg har nok liten muskelmasse ja, jeg har aldri klart en pushup i miitt liv( guttemetoden) og nå i løpet av 2 uker klarer jeg 20 ! Så det er nok en del muskler på vei inn ja....
Men. Er det "dumt" å være sulten? Når jeg kjenner meg sulten, bør jeg spise med en gang, eller gjør ikke det noe?
Det jeg bekymrer meg for (uten noe logisk grunnlag) er at kroppen min har funnet ut at hmmm, 73,5, det passer meg bra, her skal jeg være. Så driter kroppen i at jeg ikke er enig! Om dere skjønner... Det er kanskje teit å la vekta være veiledende, men sååå vanskelig å la være!!
Et forslag - ikke heng deg opp i vekta i et par mnd. Følg kostholdet du har valgt, og tenk at dette vil du klare å leve på (med modifikasjoner) senere. Tren på oppskrifter, tenk igjennom alternativer i situasjoner det kan være vanskelig med lavkarbo osv. Få inn tankegangen slik at den føles naturlig.
Noen bruker veldig mye lengre tid på å få i gang fettforbrenningen enn
andre - 3 mnd er ikke uvanlig... For min del gikk det nok vel et halvt år....
Altså - spis korrekt i forhold til retningen du har valgt - vei deg annenhver uke - ta mål hver uke - og noter ned. La det så gå et par mnd - og se så hva som skjer 
Jeg spiste lavkarbo i et halvt år uten å gå ned et gram - noe som var forferdelig frustrerende. Tilslutt karbo-sprakk jeg ikke med måte (og guuud hvor dårlig jeg ble...). Så kastet jeg meg over lavkarbo-litteraturen igjen - og prøvde spis-deg-slank, som er lavkarbo med lavkcalori. Dette ble MIN redning - og følger jeg slavisk går jeg ned litt under en kg pr uke. Ikke-slavisk betyr at jeg spiser lavkarbo - men større mengder - slik som på ferie - da står vekta stille.
Verd å nevne at jeg har 20 års jojo-slanking bak meg - så kroppen min er nok ikke så veldig stolt av meg... 
|