[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Ethereal, her.

Mange teller karbohydrater manisk i begynnelsen, men føler etter en periode at de greier seg fint uten å måle, veie og telle alt, og det kan gå utmerket- selv foretrekker jeg å ha full kontroll, jeg veier maten selv etter årevis på lavkarbo-kosthold, og fører alt jeg får i meg inn i et dataprogram- å veie maten er en innarbeidet vane nå, og ikke noe pes overhodet.

Men hvorvidt det fungerer å ikke være petimeter på lavkarbo-diett er i mine øyne ikke det viktigste her- jeg ble temmelig provosert av holdningen til ts. Den går igjen på alle diskusjonsforum hvor slanking er tema, og jeg blir så oppgitt!

Når noen som nettopp har begynt synes at det å holde oversikt over antall gram karbohydrater en får i seg pr. dag er så krevende at å gjøre det kan være nok til at de gir opp, synes jeg de burde revurdere hele slankeprosjektet- hvis man ikke er motivert nok til å gjøre en skikkelig innsats, vil man mislykkes i løpet av kort tid, da er det like greit å forbli overvektig til det blir et så stort problem at man er villig til å virkelig gå inn for å gå ned i vekt- ser for meg at å få diagnostisert diabetes 2 burde være innmari motiverende.

En lavkarbo-diett oppleves for veldig mange som en "lett" måte å gå ned i vekt på- og sammenlignet med sultekurer kombinert med hardtrening er det definitivt det. Men å gå ned i vekt, selv på lavkarbo-diett, vil by på utfordringer, langt verre enn å telle karbohydrater, så hvis det blir for hardt...

jeg må faktisk si meg helt enig... det å endre kostholdet - som er en så stor del av hverdagen - KREVER at man gjør en innsats en god stund i starten. Dette innebærer veiing og telling av all maten, lesing av bøker og i forum, osv.
Lavkarbo er ikke en vei passer for alle - de fleste av oss har måttet gjøre individuell tilpasninger for å få vektnedgang, og man får ikke gjort tilpasninger hvis man ikke har oversikt over hva man spiser til daglig i utgangspunktet...
Jeg anbefaler de som ikke orker å telle og veie og starte med generell lavkarbo og holde på i noen mnd uten å tenke vekt og mål - men helse og tilvenning. Selv gikk jeg 6 mnd på generell lavkarbo (= ingen potet, ris, pasta, brød eller gr.saker som vokser under jorden, og max 5g karbo pr 100g i matvarer fra butikken - ingen begrensninger på mengder ellers).
Jeg gikk ikke ned et eneste gram - men ble godt kjent med filosofien, og helsa ble mye bedre. (Jeg gikk ikke OPP heller da )
Så kom tiden for at frustrasjonen over manglende vekttap ble så stor at jeg ikke hadde noe valg - men måtte begynne å telle. Nå med 20g karbo pr dag og ca 15-1600 kcalorier går jeg ned jevnt og trutt. Dette krever mye planlegging og arbeid fra min side, jeg veier ,teller, lager mat og fryser ned - jeg planlegger situasjoner framover, sørger for å ha alternativer i skapene. jeg spør vertinnen dit jeg skal hva som serveres, og om det kan gjøres litt ekstra for meg eller om jeg kan ta med selv. Dette må JEG gjøre om jeg skal få resultater - men det "koster" meg så utrolig lite sammenliknet med belønningen jeg får

Så da er vel egentlig valget deres?