Lunaluna - flott innlegg - enig med deg! Likte kanskje spesielt godt setningen "Og godt er det, for der er det nok av mine egne skrudde tanker! " (Godt jeg ikke er alene om skrudde tanker tenkte jeg ) Da jeg gikk ned fra 98 til 78 kg på ehm - Cambridgekuren - på VELDIG kort tid - ble jeg plutselig "normal" vektmessig. Jeg fikk så mye kommentarer om hvor sexy jeg var blitt (var jeg ikke det før nei...), hvor flott jeg så ut osv. fra nære venner, gutter kanskje spesielt... og jeg syntes det var ekkelt å bli sett på på den måten av gode og nære kompiser... drit i kroppen min liksom - hva med MEG som er INNI den?!? Jeg gikk rett i kjelleren og brukte bare et år på å spise meg opp 20 kg igjen... Enn at positive kommentarer kan være så mentalt ødeleggende? Et år etterpå ser man seg i speilet og tenker to tanker på en gang: "Hvordan i HULESTE skjedde dette?" og "Puh.... trygg igjen..." Jeg gikk ned altfor fort - og glemte at vektnedgang både er en mental og en fysisk sak. Jeg kjenner nå - når jeg leser denne tråden - en liten underliggende motvilje mot å komme ned på under 80 igjen... jeg burde kanskje allerede nå planlegge for kommende situasjoner med kommentarer - slik at jeg kan tenke igjennom hva de gjorde med meg sist... ? "Bevisstløshet" i livet mitt er noe jeg tydeligvis må bekjempe Bra tema folkens!!