[Gracella]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg er i utgangspunktet enig i det Nerthus sier, men jeg tror også mye av problemet til den jevne bruker her inne er at mange over tid har fremmedgjort seg fullstendig overfor noen av kroppens viktigste signaler; Metthet og sult.
Den eneste befatningen jeg selv har hatt med kalorier, har vært å passe på at jeg ikke går under 1200 om dagen, bare for at kroppen min ikke skal gå i fullstendig sparemodus.
Men da jeg la om kostholdet slet jeg en del med å tolke signalene kroppen ga meg; var jeg sulten, tørst eller fysen? For meg føltes alt dette i grunn likt, og jeg klarte ikke å skille mellom dem. Ja, og når var jeg egentlig mett da jeg spiste? Jeg måtte faktisk begynne å øve meg på å forstå signalene mine. Jeg gjorde som følger; Hver gang jeg følte meg sulten tok jeg meg et glass vann, ok, om jeg fortsatt følte sult etter det, så var det ikke tørste. Så da spiste jeg. Ettersom jeg har hatt denne dumme tendensen til å spise for lite, så var det fortsatt en del å trene på. Jeg lærte et triks av søstra mi. Hver gang jeg spiste, så forsynte jeg meg alltid med litt mindre mat enn jeg trodde jeg ville ha. For hver bit jeg puttet i munnen så la jeg ned kniv og gaffel, og sørget for å tygge nøye, svelge, før jeg tok opp kniv og gaffel for å ta en ny bit. Etter jeg var ferdig med å spise ventet jeg fem til ti minutter, om jeg fortsatt var sulten, så spise jeg litt til.
Og sakte men sikkert begynte jeg å forstå hva kroppen ville, fysenheten forsvant så lenge jeg presterte å spise meg akkurat passe mett, ikke sånn at jeg trillet av stolen, eller sånn at jeg følte meg utilfreds, men behagelig mett. Jeg tror ikke jeg har hatt det sånn i hele mitt liv, så det var litt av en åpenbaring.
Ok, dette har ingenting med kalorier å gjøre, men som mange har poengtert her, så går de fleste ikke ned når kroppen får mer enn nok mat. Hvorfor skal den brenne kroppsfett når den får rikelig fra maten? Så å spise seg stappmett har lite for seg, det er derfor vi igjen og igjen gnurer på dette "behagelig mett"-mantraet her inne. Men igjen, for å kunne spise seg behagelig mett, så må man også vite hva det det er! .

Så sant, så sant!

Og så enkelt... selv om også dette krever en viss egeninnsats !!!