[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Tenker først og fremst at man må finne årsaken til at man ble som man ble. Og jobbe med det underveis i slankinga Viljestyrke og gode vaner er ikke nok til å holde på vekta, hvis det er det emosjonelle som har vært en avgjørende faktor. Det erfarte jeg lett når jeg var 18 og gikk ned fra 95 til 75. Skulle jo selvfølgelig ALDRI tilbake dit, men jobba overhodet ikke med følelsene og da gikk det jo som det måtte da. 95 + 20 til.

Enig! Jeg skal spise lavkarbo resten av livet. Jeg skal først nå vektmålet mitt - på veien skal jeg som du sier reflektere en heeeeel del så må jeg planlegge hvordan jeg skal leve livet på lavkarbo - uten å gå opp... jeg har store planer om eksperimentering med å øke karbo til jeg kanskje når Lutz-målet på rundt 70? Spennende - men FØRST må jeg faktisk komme meg ned 10 til. Halvveis nå - og det er en merkelig følelse...

gikk også ned fra 92 til 78... på cambridge... når jeg var 25 - og et år etterpå var alt på igjen.. selvfølgelig var det vanskelig å skifte kosthold når jeg gikk ned på pulver - i tillegg gikk jeg så raskt ned at hodet ble ikke med - og jeg taklet ikke kommentarene (positive) jeg fikk...