[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Jeg er uenig med deg Carisma, jeg synes ikke man skal forvente at andre er tankelesere. Vi er forskjellige mennesker, med forskjellig bakgrunn og "behov" i et forhold, og istedet for å sitte å bli lei seg fordi man ikke får det man trenger - synes jeg det er en ærlig sak å gi uttrykk for at JEG har behov for slik og slik for at jeg skal føle meg elsket. Dette er det jeg mener med å "jobbe" med forholdet også - man kan ikke bare gå fordi man ikke får det man har behov for om man ikke har gitt uttrykk for det overfor partner. (Jeg mener ikke i TS sitt tilfelle -her er det vel ganske klart hvordan det ligger an.). Det har heller ingenting med "falskt" å gjøre - hvordan kan det være falskt å være ærlig?

Av og til er man så heldig at man treffer noen som er så lik en at de utifra seg selv gir det de selv ønsker å få - og da er det lettere å gi til hverandre. Er man ulike, kan MIN samboer vise meg kjærlighet på en måte HAN ønsker å motta - men det trenger ikke være det jeg kjenner igjen som kjærlighet.

Dessuten synes jeg man slett ikke mister overraskelsesmomentet - jeg synes det er bedre å bli overrasket med noe som han vet jeg liker og blir glad av - enn noe jeg ikke er komfortabel med. Feks er noen ikke særlig på overraskelser i det hele tatt, mens andre elsker det. Min samboer har blitt så mye flinkere til å overraske meg enn det han var i starten - men vi har brukt mye tid på å prate sammen om dette - ikke bare fra MIN side - men også fra hans side. JEG har blitt enda mer klar over hva som gjør han glad, og vice versa. Istedet for å bruke energi på å planlegge noe som ikke faller i smak hos den andre, bruker vi nå tiden på ting som gleder den andre og/eller begge på samme tid.

Uten at vi hadde pratet så mye sammen om hvor forskjellige vi er i våre ønsker og behov fra den andre hadde nok vårt forhold tatt slutt fordi ingen av oss hadde fått fylt opp "kjærlighetssekken" i hverdagen. Boka "Kjærlighetens 5 språk" anbefales for alle som føler at partner "ikke forstår en" eller som føler at en ikke forstår partners behov.

Carisma, jeg har forstått det slik at du har en flott mann som er flink til å uttrykke sin kjærlighet overfor deg uten at du har vært nødt til å fortelle hva du har behov for - dette synes jeg er kjempeflott! Dessverre er det ikke alle forhold som er slik av natur - og da må man bruke litt tid på å lære hverandre å kjenne ved å prate om hva man ønsker seg I mitt tilfelle har det bare gjort forholdet bedre - og det er vel en god ting?

Jeg kan være enig med både den ene og den andre jeg.

Jeg forventer at sambo skal huske det jeg har sagt om hva jeg trenger.. Jeg vil ikke gå å minne ham på det hele tiden, det blir for masete.. Samtidig så håper jeg jo at han på andre måter SER reaksjonen min når det og det skjer og har hodet nok til tenke at "DETTE liker dama mi, DET må jeg huske!" For jeg må innrømme at jeg er slik overfor ham.. Jeg studerer hva han liker og ikke liker, og husker det veldig godt. Han trenger sjelden be meg om ting. Han bare spør etterpå hvordan jeg visste at han trengte akkurat DET der og da? Han ER flink til å overraske meg også altså!