[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Nei, det er motsatt, altså at det man gjør fordi man har blitt fortalt at det er det man skal gjøre. Det blir falskt og gjort av "tvang" og ikke ønske om å være hyggelig.

Mulig jeg har uttrykt meg litt uklart, jeg mener selvfølgelig ikke at jeg FORTELLER min sambo (som et eks) hva han skal gjøre - jeg forteller hva jeg ønsker meg... der mener jeg det er en stor forskjell! Hvis jeg ikke får noe av det jeg ønsker meg og har behov for - mener jeg det er MITT ansvar å hjelpe til med å dele av meg selv slik at han kan få LOV til å gi meg det jeg trenger. Jeg forventer ikke at min sambo er tankeleser - og jeg forventer også at han skal kunne uttrykke hva han ønsker og har behov for fra min side så JEG slipper å gjette. Det blir umulig - etter min mening - å være i et forhold hvor man skal gjette og prøve seg fram hele tiden, når man kan spare tid, energi og irritasjon ved å være tydelig mot hverandre

Sitat:

Jeg vet at han også hadde fått fnatt hvis jeg begynte å be han om oppmerksomhet. Og hadde han begynt med det hadde jeg følt meg som verdens dårligste og mest uoppmerksomme kjæreste. Evt en veldig dårlig menneskekjenner.
Og husk at næging blir man drittlei av enten det er den ene eller andre versjonen!...

Vi har nok forskjellig oppfatning og mening om akkurat dette. Hvis det oppfattes som næging at man uttrykker behov - vel - da sliter jeg... Jeg har lært at det er bare JEG som vet hva jeg har behov for. Så for å ta vare på meg selv også - og for å gjøre det lettere for min kjæreste - så velger jeg å dele dette. Et eksempel er at min sambo blir glad og yr når jeg rydder og holder det rent rundt meg. Jeg er en liten rotekopp, og har brukt mer tid i livet på å vise kjærlighet ved å snakke sammen, lytte, og ta på. Så når HAN rydder for å gjøre meg glad - og jeg bare blir skuffet fordi han ikke heller vil sitte og holde rundt meg - vel, da har jeg valgt å bruke fornuften og snakke om hva JEG har behov for. Dette har endt opp med at jeg bruker mer tid på å holde det ordentlig rundt meg for HANS del fordi jeg VET han blir glad, og han er mer oppmerksom på mitt behov for fysisk kontakt fordi han vet det gjør MEG glad
Jeg tror ingen av oss føler vi gjør noe som helst av tvang eller pga næging... men av ren kjærlighet og forståelse for at vi har forskjellige behov Min forståelse av hans behov har endret min atferd til å bli mer oppmerksom på han og vice versa - og jeg tør påstå vi har et bedre forhold enn noensinne pga denne kommunikasjonen.

Din erfaring er tydeligvis annerledes, og så lenge du føler du har et godt forhold er det jo kjempebra! Jeg bare ønsker meg litt forståelse for at ikke alle har det som deg - MEN vi får det allikevel til å fungere