[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Vegard L, her.

Termodynamikk er latterlig enkelt. Kroppens totale energilagre = energien som er lagret som kroppsvev, altså både fettvev og muskelvev.

Disse energilagrene kan økes, reduseres eller være stabile. Dette avgjøres av hvor mye energi som tilføres (maten vi spiser - det som ikke blir tatt opp i tarmen), og hvor mye som forbrukes (basalforbrenning, energi som går med til aktivitet, energi som går med til varmeproduksjon, energi som går med til å fordøye maten osv).

Energilagrene kan ikke økes uten at inntaket er større enn forbruket. Kroppen kan ikke lage energi ut fra ingenting. Legger man på seg kroppsvev på X kalorier, så er forbruket lavere enn X, uavhengig av hvor stor X er.

Kroppsvekten trenger derimot ikke å følge endringene i energilagrene. Det er flere ting enn kroppsvev som utgjør kroppsvekten, og da hovedsakelig væskebalansen. Om inntaket er lavere enn forbruket, så vil mengden lagret energi reduseres, men om man samtidig har en tilstand som gjør at man holder på mer vann så kan kroppsvekten likevel økes.

Inntak og forbruk er IKKE uavhengige variabler. Spiser vi mindre, så forbrenner vi mindre, og spiser vi mer forbrenner vi mer. Sammensetningen av kostholdet spiller også inn, og proteiner øker forbrenningen mer enn karbohydrater og fett (fett øker forbrenningen minst). Men hva vi spiser påvirker også hvor mye vi spiser, og ved å basere inntaket på protein og fett vil man spontant redusere energiinntaket ganske mye, noe som helt tydelig vises i studier.

Det at folk misforstår disse konseptene fører til at det oppstår mange myter, som:
-det å legge på seg i kaloriunderskudd
-det å gå ned i vekt i kalorioverskudd
-karbohydrater fører til vektoppgang pga insulin (dette er ikke årsaken i seg selv, det handler om mengder og metabolsk tilstand).

Som ingeniør har jeg også behov for å sette ting i bås, finne løsninger og logiske slutninger. Det betyr ikke at det alltid er mulig, har med mange års erfaring opplevd at det skjer mye man ikke klarer å finne ut HVORFOR i jobbsammenheng, og der burde det jo kanskje være lettere enn i en kropp?

Vegard klargjør litt mer enn de som hevder energi inn kontra energi ut er lik eller ikke lik overvekt. Type mat vil gi forskjellig påvirkning på kroppen og øke eller minske forbruket av energi, samtidig som forskjellige typer mat vil øke eller senke forbrenningen. I tillegg er det så mange ting som skjer i kroppen som vi slett ikke har oversikt over i dag...

En ting vet jeg, og jeg vet det er mange andre her inne som også har erfart (jeg sier ikke alle), og det er at spiser jeg ren lavkarbomat - får jeg ikke til å legge på meg - selv om jeg spiser MYE! De første 6 mnd etter et halvår på GR inspirert magerkost spiste jeg til det seriøst tøt ut gjennom ørene - rene proteinkilder, gulle gode grønnsaker og fett. Ingen brøderstatninger, ingen sukkererstatninger ingen desserter av lavkarboklassen. Jeg holdt vekta på en prikk, men endret kroppsfasong betraktelig. Hvordan kan dette forklares? Ikke vet jeg - men jeg vet nok til at jeg blir provosert over de enkle løsningene som kastes ut over den gemene småtjukke hop til stadighet. Ikke bare KJ, men også andre som aldri har hatt et problem med vekt, eller ennå verre de som HAR hatt et vektproblem (gjerne pga et ekstremt ensidig kosthold med cola og pizza.... og lite normal mat) mener det er så j... enkelt å gå ned i vekt og vi som ikke klarer det - må jo mangle totalt viljestyrke? Eller så er vi dumme? Late?

Forklar så for meg - hvordan så mange oppegående intelligente mennesker, mange med høy utdanning og ansvarsfulle jobber, som eier stor respekt hos sine medmennesker og familie - og lykkes på så mange områder i livet sitt - plutselig skal falle ned i et IQ hull når det gjelder vekta si? Tror ikke på det!

Kitt sier det så bra her tidligere - vi er individuelle, og må behandles som individer. Det finnes svært mye vitenskapen og ernæringsekspertene ikke VET om kroppen vår og dens omsetning av og lagring og forbruk av energi pr i dag. Jeg venter i spenning på den dagen et felles "a-HA!" stiger opp fra de som jobber med og forsker på dette... i mellomtiden får jeg innfinne meg med at om det skulle bli akutt hungersnød i verden - vil jeg klare meg en god stund lengre enn de med laveste fettprosent... om det er noen trøst da