Denne metthetsfølelsen som alle snakker om?

[Lil@]

...i går laget jeg lavkarbo-vafler som igrunn var helt ok på smak..
I tråden leste jeg flere som ble mette etter 2 plater, som vanligvis spiste 6-7 vanlige plater.

Og jeg undres.. tuller dere?
Sønnen min på 9 år stappet i seg 5 plater, og var like klar for cornflakes når han hadde spist dem opp, med smør og sukrin på?
Jeg spiste 2, og var ikke mett jeg..

Jeg føler meg faktisk sjeldent skikkelig METT... bare, ok jeg klarer meg nå... typ.

Er det bare meg??

[Charlott]

Jeg blir stort sett slik mett når jeg spiser minmalt med karber. Jo mindre karber, jo mer metthetsfølelse. Da kan 2 kokte egg til frokost holde meg behagelig mett -slik type "tenker ikke engang på¨mat" mett, i 6-8 timer. Spiser jeg grønnsaker/salat til, eller brødestatninger av noe slag, blir jeg sulten igjen etter 2-4 timer.

[Cyan]

Jeg må innrømme at når jeg ser på oversikten over mengdene som mange spiser her inne så føler jeg meg som et skikkelig matvrak Nå har jeg aldri laget lavkarbovafler (utenom noen egenkomponerte som faktisk er veldig mettende), så akkurat det vet jeg ikke så mye om.

[Lil@]

Hmh... kanskje jeg bare er vanskelig å mette..

Men må jo si det forundrer meg at en 9 åring smeller innpå 5 vafler og fortsatt er sulten.. og han er liten, tynn og spe altså.. mens voksne blir mette av 2?
Da kan det ikke bare være meg mener jeg

Jeg spiser nok mer enn mange skriver i sine blogger, jeg spiser til jeg iallefall nærmer meg mett... hvis ikke er det jo bortkastet.

Dvs, om jeg lager fløtegryte med bacon som består av 1 boks fløte, 1 pk bacon, 5 champinjonger, og 1 blomkålhode.. så deler jeg og samboeren min det, og da blir jeg greit mett...

[LilleFly]

Opprinnelig lagt inn av Cyan, her.

Jeg må innrømme at når jeg ser på oversikten over mengdene som mange spiser her inne så føler jeg meg som et skikkelig matvrak Nå har jeg aldri laget lavkarbovafler (utenom noen egenkomponerte som faktisk er veldig mettende), så akkurat det vet jeg ikke så mye om.

Jeg ooog.

[nellie]

Metthetsfølelse er veldig individuelt tror jeg. Jeg føler aldri den mettheten når jeg spiser ketogent. Men når jeg spiser et velbalansert måltid med karbohydrater i, så blir jeg mett. Merkelige greier.

[smgj]

Må ikke glemme at det er vesens forskjell på hvor mange måltider man spiser også da. Jeg hører at folk spiser 2-3 ganger daglig og er fornøyd med det. Selv spiser jeg 2-3 større måltider og masse innimellom i form av frukt og nøtter. Og det fungerer for meg. Men da spiser jeg selvfølgelig mye mindre hver gang enn de som synes det er greit med 2 eller 3 måltider.

[BenteR]

Tror metthetsfølelse er veldig individuelt.
Vi har CC-vafler til lunsj, stort sett daglig.
Jeg er mett etter 2, kanskje 2 og 1/2 plate med masse nyrørte bær uten søtning på.
Ellers spiser mennene i huset mellom 4 og 7 plater hver.
Jeg spiser meg aldri stappmett, men passe mett.
Med mine tre-fire måltid til dagen, som alle inneholder godt med fett, føler jeg meg "alltid" passe mett.
Om kvelden hender det ofte at vi koser oss med baconsnacks, stekt ost, nøtter, gresskarkjerner, lavkarbo-is, kylling/tunfisk-salat, frukt eller lignende. Dette er da snakcs som vi spiser litt av som kos og ikke fordi vi er sultne.

[VSB]

Jeg føler også at jeg trenger mer mat enn mange her inne...

[lille_trille]

Min erfaring er at hvis jeg får i meg nok (+ litt til) fett så forsvinner sultfølelsen. Vet ikke om dette gjelder for alle, men sånn er det for meg. De dagene jeg ikke får i meg nok fett, så blir jeg fort fysen og kan gå å smågomle heile dagen.

Jeg er også en av dem som trenger mer mat for å føle den samme metthetsfølelsen, selv om jeg prøver å være bevisst på fettet.

Takk for at dere var ærlige om det, for jeg har lurt mye på om det er kroppen som ikke har regulert seg etter år med feil kosthold (og mangelsykdommer til tross for ekstra kilo...) eller om jeg faktisk mangler selvkontroll når det gjelder porsjonsstørrelser...

Men jeg gir ikke opp, forsøker å balansere måltidene riktig og få inn nok fett, og jobber med andre sider som stressmestring parallellt (sånn for sikkerhets skyld, for det vil jo bare være en fordel i alle tilfelle å få ryddet opp litt sånn, men jeg skjønner ikke at det kan være hele grunnen.).

[Lil@]

Samme tanke jeg satt med Regret.. Om det var mangel på selvkontroll, eller om kroppen var helt ute på kjør hva angår metthetsfølelse.

jeg har dog aldri spist voldsomme mengder, min overvekt kan helt garantert linkes opp i mot inntak av sukker, vs forbrenning.

[Photobscura]

Det har liten hensikt å sammenligne seg med andre, altså. Som dere sier, det er jo veldig individuelt. Jeg har vel trodd jeg ligger ganske midt på skalaen når det gjelder matinntak, og tenker litt sånn ... to egg og mett i 6-8 timer? Jeg spiser tre skiver bacon, to speilegg med en god næva rå grønnsaker og majones og er mett i fem.
Når det kommer til lavkarbovafler, jeg tør nesten ikke å lage dem, for de er så gooooode! Og så sitter jeg der og har spist vafler tilsvarende hele røre med magen på bristepunktet.

Uansett, hvor mye man spiser avhenger av så mye; aktivitetsnivå, størrelse etc etc.

[Lil@]

joda, jeg ser det du skriver Photo, men dog.. når man leser at så mange spiser så minimalt... så tenker man jo at det er DET som må til for å klare å gå ned en god del i vekt, og når man ikke får til det... så tenker man automatisk at da mislykkes man.
Nei, man skal ikke sammenligne seg.. men i en desperat jakt på vektnedgang, så har man kanskje lett for å gjøre det allikevel?

[lille_trille]

Spis når du er sulten, og spis deg passe mett. Ikke bry deg om hvordan andre gjør / har det. Gjør det som er mest tilfredsstillende for deg. Er helt sikker på at det er mange som er i samme båt nemlig.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Lil@, her.

joda, jeg ser det du skriver Photo, men dog.. når man leser at så mange spiser så minimalt... så tenker man jo at det er DET som må til for å klare å gå ned en god del i vekt, og når man ikke får til det... så tenker man automatisk at da mislykkes man.
Nei, man skal ikke sammenligne seg.. men i en desperat jakt på vektnedgang, så har man kanskje lett for å gjøre det allikevel?

Det er nok en illusjon at vi noen gang kommer til å slutte å sammenligne oss med andre, det er en universell målestokk med både fordeler og ulemper, og det ligger nok for mange av oss en automatikk i det. Men det er veldig greit å være det seg bevisst, for vi er jo så ulike alle sammen! Behov, vaner, fysikk, unt so weiter!

Jeg kan i hvert fall si at for min del så går jeg IKKE ned i vekt om jeg spiser lite. Heller motsatt, enn hvor bakvendt det høres ut. Det er som om kroppen min bare setter all beredskap, og ikke vet jeg hva den gjør, men mulig den spiser opp alle musklene mine i desperasjon. Jeg har nemlig normalt sett muskelstyrke som en mygg ...
Jeg tror dessverre dette kan bunne litt i det berømte "flink pike-syndromet". Det er som et slags adelsmerke å spise lite. Det har jo vært sånn siden langt tilbake, da unge jenter ble kurset til å bli ordentlige frøkener, da det å pirke i maten og være småspiste ble sett på som noe 'forfinet' og et tegn på selvkontroll. Og det tror jeg med sikkerhet sitter igjen helt fram til vår tid; at det å spise lite er pent og disiplinert, å spise mye er vulgært og nærmest hedonistisk. Bare tull selvsagt.
Jeg er også litt over snittet opptatt av dette, ettersom jeg har slitt i årevis med å spise alt for lite, av flere årsaker. Og jeg skal love at jeg ikke er mye frøkenaktig når jeg svimler rundt blodsukkeret nedenfor knærne ...
Så det lille_trille sier her; ja, så enkelt er det! Men likevel så vanskelig. For det er jo faktisk en prosess det også -å finne ut hva som er "behagelig mett" for akkurat deg, da så mange av oss er vant til å enten spise til vi triller av stolen, eller sulte oss unødvendig ... Men dette er noe vi kan lære oss ved å lytte til kroppen, prøve å skille mellom når det faktisk er snakk om sult, fysisk sug, behov for trøst/kos etc.. Videre gjøre små praktiske tiltak som å spise sakte, kjenne etter, og ikke minst få i oss nok fett, væske etc. Det kan være en evig kamp. Jeg sliter fortsatt etter snart fem år i lavkarboland, men det går bare bedre og bedre!

[Lil@]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Det er nok en illusjon at vi noen gang kommer til å slutte å sammenligne oss med andre, det er en universell målestokk med både fordeler og ulemper, og det ligger nok for mange av oss en automatikk i det. Men det er veldig greit å være det seg bevisst, for vi er jo så ulike alle sammen! Behov, vaner, fysikk, unt so weiter!

Jeg kan i hvert fall si at for min del så går jeg IKKE ned i vekt om jeg spiser lite. Heller motsatt, enn hvor bakvendt det høres ut. Det er som om kroppen min bare setter all beredskap, og ikke vet jeg hva den gjør, men mulig den spiser opp alle musklene mine i desperasjon. Jeg har nemlig normalt sett muskelstyrke som en mygg ...
Jeg tror dessverre dette kan bunne litt i det berømte "flink pike-syndromet". Det er som et slags adelsmerke å spise lite. Det har jo vært sånn siden langt tilbake, da unge jenter ble kurset til å bli ordentlige frøkener, da det å pirke i maten og være småspiste ble sett på som noe 'forfinet' og et tegn på selvkontroll. Og det tror jeg med sikkerhet sitter igjen helt fram til vår tid; at det å spise lite er pent og disiplinert, å spise mye er vulgært og nærmest hedonistisk. Bare tull selvsagt.
Jeg er også litt over snittet opptatt av dette, ettersom jeg har slitt i årevis med å spise alt for lite, av flere årsaker. Og jeg skal love at jeg ikke er mye frøkenaktig når jeg svimler rundt blodsukkeret nedenfor knærne ...
Så det lille_trille sier her; ja, så enkelt er det! Men likevel så vanskelig. For det er jo faktisk en prosess det også -å finne ut hva som er "behagelig mett" for akkurat deg, da så mange av oss er vant til å enten spise til vi triller av stolen, eller sulte oss unødvendig ... Men dette er noe vi kan lære oss ved å lytte til kroppen, prøve å skille mellom når det faktisk er snakk om sult, fysisk sug, behov for trøst/kos etc.. Videre gjøre små praktiske tiltak som å spise sakte, kjenne etter, og ikke minst få i oss nok fett, væske etc. Det kan være en evig kamp. Jeg sliter fortsatt etter snart fem år i lavkarboland, men det går bare bedre og bedre!

Godt å høre... at det blir bedre og bedre mener jeg.

jeg spiser til jeg blir mett jeg, noen ganger vil det si halve kjelen med lavkarbo-middag av typen jeg skriver om over - andre ganger 2 hjemmebakte knekkebrød. Det kommer helt an på.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Lil@, her.

Godt å høre... at det blir bedre og bedre mener jeg.

jeg spiser til jeg blir mett jeg, noen ganger vil det si halve kjelen med lavkarbo-middag av typen jeg skriver om over - andre ganger 2 hjemmebakte knekkebrød. Det kommer helt an på.

Good! Dette diskuterte jeg vel faktisk senest i går, og det er nesten fascinerende hvordan behovet kan endre seg fra dag til dag. Men vi har jo ingen absolutt mulighet til å vite alt som skjer i kroppen til en hver tid. Kanskje kroppen din bekjemper en infeksjon? Kanskje har du vært mer aktiv enn du selv har trodd? Kanskje var næringsbehovet ditt så lavt dagen før at kroppen henter seg inn igjen ved å øke det dagen etter?
Nei, spis og vær glad, spis til både du og kroppen er fornøyd. Jeg vet noen trenger å telle kalorier, og er det dét som skal til for at det løsner for akkurat dem, så er det kjempefint, men å spise for lite, og med det mener jeg sånn at man går sulten over tid er en kortvarig løsning. Husk at for å oppnå varig suksess så må omleggingene gjøres for alltid. Justeringer underveis gjør jo de fleste, men den eneste vellykkede dietten er den som varer livet ut.

Så gode innlegg dere har skrevet.
Det er helt klart en prosess som både skal læres, tilpasses og som man skal få med seg både hode og kropp på.

Det er jo mange års reaksjoner og tankemønstre vi skal rydde opp i, så jeg synes det er gøy å se hvor flinke folk her er til å ta denne prosessen og jobbe seg fremover, og at det vil gi så mange gode muligheter fremover.

Lykke til videre alle sammen, og takk for åpenheten... det hjelper for å forstå sin egen prosess.

[Rin]

Jeg spiser ofte to kokte egg med 20-30 gram smør til frokost og er mett halve dagen. Men om jeg velger en frokost av samme "størrelse" men med grønnsaker eller mye meieriprodukter, så er jeg slett ikke mett så lenge. Alt er individuelt, vi reagerer forskjellig på forskjellige matvarer, og har forskjellige "trigger foods" som kan øke sultfølelse. Dessuten er jeg både kort av vekst og sykdoms-inaktiv, og det vil også påvirke hvor mye jeg trenger å spise, og gjøre en eventuell sammenligning med meg ganske skeiv for en normalhøy og normalfrisk person. Mange faktorer å ta hensyn til hvis man vil begynne å sammenligne matinntaket sitt med andres.

Og, som Photobscura sier, det er ikke alltid så godt å vite hva skrotten driver med som den ikke forteller deg om på andre måter enn økt eller minsket sultfølelse. Jeg har i alle fall pålagt meg selv å lystre sultfølelse når den måtte dukke opp - så iblant har jeg dager hvor jeg spiser det tredobbelte av hva jeg ellers gjør. Spesielt like før menstruasjon.

[vibsen]

Jeg har veldig tro på det dere sier om at kroppen har behov vi ikke kan vite om, og at man bør lystre sultfølelsen. Men hva fyller dere på med da? Jeg har forlest meg på hva mye protein gjør blant annet ifht blodsukker/insulin, og er redd for å spise for mye av det. Jeg ønsker på ingen måte å trigge blodsukkeret mitt. Jeg er ikke enormt aktiv, så jeg føler at jeg ikke har så mye mer å gå på enn 1-1,5 g. pr. kilo kroppsvekt. Men en dag med økt proteininntak gjør kanskje ikke noe?

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av vibsen, her.

Jeg har veldig tro på det dere sier om at kroppen har behov vi ikke kan vite om, og at man bør lystre sultfølelsen. Men hva fyller dere på med da? Jeg har forlest meg på hva mye protein gjør blant annet ifht blodsukker/insulin, og er redd for å spise for mye av det. Jeg ønsker på ingen måte å trigge blodsukkeret mitt. Jeg er ikke enormt aktiv, så jeg føler at jeg ikke har så mye mer å gå på enn 1-1,5 g. pr. kilo kroppsvekt. Men en dag med økt proteininntak gjør kanskje ikke noe?

Det skal en del protein til over tid før det er snakk om glukoneogenese (altså der leveren omdanner bla.a proteiner til glukose). Men så lenge man spiser nok fett, så regulerer det seg gjerne ganske bra selv. Spiser man omtrentlig 75% fett og 5% karbohydrater som er ganske vanlig på ketogent kosthold, så er man på god vei. Jeg ser du spiser mer enn det, altså femti gram, men du ligger fortsatt under 70 gram (som i følge godeste Lutz er ca den "gylne grensen"), så du kan fortsatt spise like mye fett som de på f.eks Ketolyse, Skaldemann etc.
Om man er litt over snittet interessert så kan man jo bare bruke et verktøy som f.eks diett.no og regne på det. Man anser at en normalt aktiv person skal ha et gram protein pr kilo ca normalvekt. F.eks om min normalvekt er 65 kilo så bør jeg ligger på ca samme antall gram protein om dagen. De gangene jeg har regnet på det, så har jeg prøvd å legge meg på mellom 60 og 70 gram. Dette er litt røft forklart, altså, men det kommer naturlige slingringsmonn som jeg anser det.

[vibsen]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Det skal en del protein til over tid før det er snakk om glukoneogenese (altså der leveren omdanner bla.a proteiner til glukose). Men så lenge man spiser nok fett, så regulerer det seg gjerne ganske bra selv. Spiser man omtrentlig 75% fett og 5% karbohydrater som er ganske vanlig på ketogent kosthold, så er man på god vei. Jeg ser du spiser mer enn det, altså femti gram, men du ligger fortsatt under 70 gram (som i følge godeste Lutz er ca den "gylne grensen"), så du kan fortsatt spise like mye fett som de på f.eks Ketolyse, Skaldemann etc.
Om man er litt over snittet interessert så kan man jo bare bruke et verktøy som f.eks diett.no og regne på det. Man anser at en normalt aktiv person skal ha et gram protein pr kilo ca normalvekt. F.eks om min normalvekt er 65 kilo så bør jeg ligger på ca samme antall gram protein om dagen. De gangene jeg har regnet på det, så har jeg prøvd å legge meg på mellom 60 og 70 gram. Dette er litt røft forklart, altså, men det kommer naturlige slingringsmonn som jeg anser det.

Det er akkurat der jeg sliter litt. Jeg burde ha omtrent samme mengde protein som deg. Har lagt inn på diett.no, og kommer lett ut med rundt 90 g. På en "storspiserdag" kan jeg runde 110-120 g, og muligens mer også. Det hjalp når jeg begynte å spise mer eggeplomme enn eggehvitte, men allikevel blir det jo mye. Jeg spiser 70-80 % fett (jeg har lagt meg på under 50 g kh for å ha noe å gå på, når jeg regner etter spiser jeg vanligvis 20-30 g pr. dag, vanligvis rundt 5%, i hvert fall godt under 10%). Jeg må rett og slett ha ganske store mengder mat for å holde meg mett foreløpig, men ut fra det du sier øverst om at det skal store mengder til, fortsetter jeg nok som jeg gjør midlertidig. Jeg lurte bare på om dere hadde noen triks dere brukte på "spisedager" for å ikke komme for høyt i proteinmengde.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av vibsen, her.

Det er akkurat der jeg sliter litt. Jeg burde ha omtrent samme mengde protein som deg. Har lagt inn på diett.no, og kommer lett ut med rundt 90 g. På en "storspiserdag" kan jeg runde 110-120 g, og muligens mer også. Det hjalp når jeg begynte å spise mer eggeplomme enn eggehvitte, men allikevel blir det jo mye. Jeg spiser 70-80 % fett (jeg har lagt meg på under 50 g kh for å ha noe å gå på, når jeg regner etter spiser jeg vanligvis 20-30 g pr. dag, vanligvis rundt 5%, i hvert fall godt under 10%). Jeg må rett og slett ha ganske store mengder mat for å holde meg mett foreløpig, men ut fra det du sier øverst om at det skal store mengder til, fortsetter jeg nok som jeg gjør midlertidig. Jeg lurte bare på om dere hadde noen triks dere brukte på "spisedager" for å ikke komme for høyt i proteinmengde.

Nå vet jeg ingenting om ditt aktivitetsnivå, men anser mitt som lavt til middels. Jeg går en del, og trener litt yoga hver dag. Er du aktiv kan du godt plusse på 0,5 gram til på hver normalvektkilo.
Og som sagt, det skal en del til, og glukoneogenese er en kostbar prosess som kroppen ikke gjør i unøde.
Jeg har ingen triks, altså, annet enn å spise godt med fett, hvilket jeg ser du alt gjør.

[Rin]

Jeg spiser glatt for mye protein, siden jeg er veldig glad i kjøtt. Lander som regel på sånn 1,5 g protein per kilo normalvekt når jeg spiser uten å telle og regne. Men jeg har nå gått ned mange kilo likevel, så jeg velger å ikke ta det så tungt..