Ny her.

[C/B]

Jeg tenkte jeg skulle hilse på dere, siden det er min tur til å inntre en verden av lavkarbo.

Startvekt: 78 kg. Oppstart for ca. to uker siden og har gått ned 4 kg. Planen (ja, for man må ha en plan) er å gå ned til rundt 60 - 63 kg. Jeg har et svangerskap og fødsel bak meg, for et års tid siden, og veier omtrent det samme som før jeg ble gravid, men det er likevel for mye.

Jeg elsker poteter, ris, pasta og brød mer enn kjøtt, men det går overraskende fint. Stor tiltro til at dette funker for meg. Kroppen min elsker sukker (nei, egentlig ikke), så jeg trenger nok avrusning.

Kanskje dere vil fortelle hvor lenge dere har vært frelst og hvor langt dere har kommet på vei mot målet?

[Frøken_Lisemor]

Hei. Jeg har også hengt meg på dette med lavkarbo og har fått utrolig positiv opplevelse. I utgangspunktet er jeg en ordentlig godtemoms, men dette har overhode ikke vært noe problem.
Jeg startet opp her med en startvekt på 81,5 kg i midten av mars og i dag viste vekten 74,5.
Jeg har vært i ketose fra uke 2 og er det fortsatt. Trodde jeg ville savne varme hveteboller, brød og alt annet jeg nå har sagt farvel til, men det har gått strålende.

Ønsker deg lykke til på ferden :-)

[Camomilla]

Jeg har spist lavkarbo/ketogent siden månedsskiftet oktober/november i fjor. Rundt et halvt år. I løpet av denne tiden har jeg gått ned i overkant av 12 kg. - noe som gir et snitt på ca. en halvkilo i uka. Jeg er svært godt fornøyd - kroppen min har det med å tviholde på kiloene, og jeg har aldri vært den som har rast ned i vekt, selv med ganske strengt regime med mat/trening. Sist gang jeg gikk ned 12 kg brukte jeg et helt år på det (mot et halvt nå). Når dét er sagt er det også andre ting som har fått meg lavkarbofrelst Trivsel, et mer avslappet forhold til mat, bedre fordøyelse, bedre søvn, mer energi er andre faktorer som gjør det enklere å holde seg til den "smale sti". Og når man ser på oppskriftsdelen på forumet, kikker på blogger rundt om kring og kanskje investerer i en lavkarbo kokebok eller to, så ser man jo at den smale sti faktisk er ganske bred

Jeg håper jeg aldri mer kommer dithen at jeg må spise magert - det er jo så deilig å være mett!