Lavkarbo for life?

[psychgeek]

Jeg ser allerede 1,5 uke inn i kuren at lavkarbo fungerer og at energien er ok til å være på slankekur. Men jeg leser om så mange som går opp igjen alt de har mistet med en gang de gir seg med lavkarbo?
Det er mulig jeg fortsetter også etter jeg har gått ned det jeg vil ned, men jeg kan ikke tenke meg at jeg vil legge om til dette kostholdet for alltid. Er det helt uunngåelig å legge på seg igjen kiloene? Jeg håper svaret er at man kan legge om gradvis til et mer karbohydratrikt kosthold uten de store vektsvingningene.

Og et annet spørsmål: Hva gjør dere på ferier og anledninger hvor det ikke er lavkarboalternativer?

[index]

Lavkarbo er en kostholdsretning, ikke en slankekur. Mange erfarer at de kan gå litt opp på karbo når målet er nådd uten å øke i vekt, men om du går tilbake til gamle synder så er det nok bare snakk om tid før kiloene er på plass igjen. Det var vel det som gjorde at du ble overvektig i utgangspunktet? Hvorfor ikke bare fortsette å spise sunt, det har alle godt av.

Angående ferier etc. så krever det litt tilpasning, men det lar seg greit gjøre. Du trenger ikke spise potetene selv om de ligger på tallerkenen, du kan kjøpe deg et par kyllinglår i stedet for en baguett etc. Alt er mulig, bare man våger å tenke litt annerledes...

[Gerd]

For meg er lavkarbo ren mat; rent kjøtt, grønnsaker og naturlig fete produkter.
Så når det gjelder ferier så finnes den type mat over allt Har siden jeg la om til dette kostholdet i 2007 ikke hatt problemer med å finne lavkarbomat uansett hvor jeg er i verden.

Viss du går tilbake til det kostholdet du hadde før, ja så er nok sjansen for å gå opp igjen i vekt ganske stor.

Det opplever de fleste som går tilbake til tidligere kosthold.
Og da tenker jeg faktisk som så: det gamle kostholdet ikke er bra for kroppen. Det er da noe i det kostholdet som gjør at man blir fet

Jeg har som sagt levd lavkarbo siden 2007; jeg gikk masse ned i vekt, har klart å stabilisere vekta og har en kropp som fungerer MYE bedre på lavkarbo.
Og jeg kunne aldri tenkt meg å gå tilbake til "gammelt" kosthold.

[shailene]

Hvis du går tilbake til å spise slik du gjorde før er det jo logisk nok uunngåelig at du legger på deg igjen. Uten at det betyr at du leve på "slankekur" resten av livet... Noen kan fint spise både brød og frukt i moderate mengder uten å legge på seg. Moderasjon er nok et viktig ord her.. De som har slitt med overspising e.l. bør nok være veldig forsiktig med å øke for mye på KH. Både pga. at karbohydrater fører til større blodsukkersvigninger, og at det er lettere å falle tilbake på gamle vaner hvis man går tilbake til å inkludere maten som trigget overspisingen i kostholdet igjen - maten du kanskje ikke har rørt på mange måneder. Klarer du da å spise bare ei brødskive, eller blir ei skive til seks når du først begynner? Isåfall bør en nok ta overgangen til mer "normalt" kosthold veldig rolig.

[psychgeek]

Vel, nå har jeg aldri vært overvektig og går inn for å slanke meg for å bli kvitt noen seige "kosekilo" - de kommer rett og slett av altfor mye usunn mat og altfor mye sukker. Sist jeg gikk ned i vekt (8 kg) gjorde jeg det med massiv trening og "vanlig" norsk kost. Jeg gikk ikke opp igjen før jeg kom i en periode med mye arbeid og stress.
Det er tidlig i prosessen ennå for meg, så kanskje jeg faktisk vil endre karbohydratinntaket permanent. Men jeg merker jeg vil savne frukt!

Ang. det dere sier om ferie, er det sikkert ofte mulig å oppdrive _noe_ man kan spise, men jeg husker bare feks turen min til Italia i forrige sommer hvor vi ikke fant et eneste sted som ikke serverte pasta og pizza. (Ikke spesielt heldig for noen med glutenintoleranse...) Selv dere som er litt rutinerte må da vel innrømme at av og til finnes det ikke lavkarboalternativer?

[psychgeek]

Opprinnelig lagt inn av shailene, her.

Hvis du går tilbake til å spise slik du gjorde før er det jo logisk nok uunngåelig at du legger på deg igjen. Uten at det betyr at du leve på "slankekur" resten av livet... Noen kan fint spise både brød og frukt i moderate mengder uten å legge på seg. Moderasjon er nok et viktig ord her.. De som har slitt med overspising e.l. bør nok være veldig forsiktig med å øke for mye på KH. Både pga. at karbohydrater fører til større blodsukkersvigninger, og at det er lettere å falle tilbake på gamle vaner hvis man går tilbake til å inkludere maten som trigget overspisingen i kostholdet igjen - maten du kanskje ikke har rørt på mange måneder. Klarer du da å spise bare ei brødskive, eller blir ei skive til seks når du først begynner? Isåfall bør en nok ta overgangen til mer "normalt" kosthold veldig rolig.

Godt å se at mange kan spise litt brød og frukt etterhvert. 6 skiver har det aldri vært her i gården, altså. Det er vel normalt bare menn som klarer å prestere et sånt inntak?

[nellie]

Jeg var på ferie i Italia og spiste streng lavkarbo! Ikke noe problem.. Kanskje man ser litt flere muligheter, når man først er i den situasjonen?

[psychgeek]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Jeg var på ferie i Italia og spiste streng lavkarbo! Ikke noe problem.. Kanskje man ser litt flere muligheter, når man først er i den situasjonen?

Wow, godt gjort! Vi bodde i tykkeste Roma og fant virkelig ikke en eneste restaurant som solgte noe annet...

[shailene]

Opprinnelig lagt inn av psychgeek, her.

Godt å se at mange kan spise litt brød og frukt etterhvert. 6 skiver har det aldri vært her i gården, altså. Det er vel normalt bare menn som klarer å prestere et sånt inntak?

Hehe, tror nok jeg har greid å prestere det et par ganger, ihvertfall nesten. Har nok litt overspiser-tendenser selv om jeg aldri har vært overvektig heller, bare litt på grensa... Så akkurat det henger ikke nødvendigvis sammen med vekt, selv om det kanskje oftest gjør det.. Merker alt av bakst og søtt (bl.a. frukt) er en "trigger" for meg, eller hva jeg skal kalle det, så jeg må nok fortsette å unngå det til daglig.

De fleste restauranter med litt selvrespekt vil nok lage eller tilpasse en rett til deg selv om den ikke står på menyen, særlig når det er snakk om allergier/intoleranser. På en pizza/pastarestaurant kan du jo f.eks. be om å få pizzafyllet eller pastasausen uten bunn eller pasta, med salat til istedet. Enkle retter som wokede grønnsaker og salat er ofte ikke noe problem heller, selv om det ikke står på menyen. I verste fall så går det mye greiere å hoppe over et måltid på lavkarbo enn på høykarbo, iallefall for meg. Spiser du et skikkelig solid lavkarbomåltid når du har sjansen, så holder det lenge. Da er det kanskje lettere å nøye seg med en liten salat også, mens de andre gafler i seg pizza

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av psychgeek, her.

Wow, godt gjort! Vi bodde i tykkeste Roma og fant virkelig ikke en eneste restaurant som solgte noe annet...

Det var ikke så ille vanskelig, og jeg bodde også midt i Roma. Frokost spiste jeg "hjemme". Handlet oster, skinker, grønnsaker, yoghurter, nøtter ol på dagligvarebutikken. Lunch og middag ute. Ikke no problem.

[Gerd]

Har vært i Italia, Kroatia, omtrent hele øst-europa, Egypt, Usa osv.

Aldri opplevd å ikke kunne få ren mat som passer lavkarbo.

[psychgeek]

Imponert! Kan jeg bli med dere på ferie? Eller forresten: Betyr det at dere går forbi gelatto-kioskene på hvert hjørne også?

[Camomilla]

Jeg ser på kostholdet mitt som noe permanent. Jeg skal innrømme at det har vært en lang prosess, og kanskje er jeg ikke helt ferdig med den. Det var nesten en sånn sorg over forandringen, selv om forandringen var til det bedre. Særlig har jeg slitt med sosial spising; det er leit å hele tiden si neitakk. Likevel har jeg gjort det, for kostholdet blir fort det samme gamle om utskeielsene blir mange. Jeg har hatt helt klare retningslinjer å forholde meg til og aldri uplanlagte utskeielser. Er jeg i vanskelige situasjoner matmessig velger jeg alltid det minst ille alternativet. Det har også vært vanskelig å forsone seg med at jeg ikke kan være like impulsiv, eller ta ting like lettvint som det var før. Når jeg får lyst på ostepop eller geletopper nå så lager jeg meg noe lavkarbogodt eller tar en fløtekaffe. Har jeg lyst på pizza bestiller jeg den ikke, jeg lager min egen. Jeg kan ikke kjøpe vafler andre har laget, men lager det selv. Osv. osv. Jeg kan også finne på å ta med egen kake/dessert i selskap. Mine største utskeielser er nøtter (ofte høyt i kh-innhold, men likevel bra mat), bær og honning. Honning er sjelden, og kun etter jeg nådde normalvekt.

Jeg tenkte litt som deg; at jeg skulle bli mye mer moderat når jeg var ferdigslanket. Men sånn kan man ikke tenke. Etter alt jeg har lest om kosthold og hvordan mat påvirker kroppen vår skjønner jeg at jeg må ta aktive valg - hele livet - for å holde overvekt og andre plager i sjakk. Det å være ferdigslanket er AKKURAT som å slanke seg. Bortsett at man ikke får belønningen i form av et lavere tall på vekta

[milena]

Opprinnelig lagt inn av Gerd, her.

Har vært i Italia, Kroatia, omtrent hele øst-europa, Egypt, Usa osv.

Aldri opplevd å ikke kunne få ren mat som passer lavkarbo.

Ja, Øst-Europa er i allefall ikke problem. Der er det så utrolig mange gode kjøttretter. Og så pleide jeg å bestille spinat-bladbete istedenfor potet. Og i Kroatia er det sååå mye herlig sjømat! Å nå har jeg lyst å reise dit igjen!

[Gerd]

Opprinnelig lagt inn av psychgeek, her.

Imponert! Kan jeg bli med dere på ferie? Eller forresten: Betyr det at dere går forbi gelatto-kioskene på hvert hjørne også?

Ikke nødvendivis

Men det jeg mener er at det er ikke problem å spise lavkarbo mat, uansett hvor i verden man er. De aller fleste resturanter har ren mat. Og så kan man velge bort f.eks ris, pasta og heller få mer grønnsaker.

[Rin]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

Jeg ser på kostholdet mitt som noe permanent. Jeg skal innrømme at det har vært en lang prosess, og kanskje er jeg ikke helt ferdig med den. Det var nesten en sånn sorg over forandringen, selv om forandringen var til det bedre. Særlig har jeg slitt med sosial spising; det er leit å hele tiden si neitakk. Likevel har jeg gjort det, for kostholdet blir fort det samme gamle om utskeielsene blir mange. Jeg har hatt helt klare retningslinjer å forholde meg til og aldri uplanlagte utskeielser. Er jeg i vanskelige situasjoner matmessig velger jeg alltid det minst ille alternativet. Det har også vært vanskelig å forsone seg med at jeg ikke kan være like impulsiv, eller ta ting like lettvint som det var før. Når jeg får lyst på ostepop eller geletopper nå så lager jeg meg noe lavkarbogodt eller tar en fløtekaffe. Har jeg lyst på pizza bestiller jeg den ikke, jeg lager min egen. Jeg kan ikke kjøpe vafler andre har laget, men lager det selv. Osv. osv. Jeg kan også finne på å ta med egen kake/dessert i selskap. Mine største utskeielser er nøtter (ofte høyt i kh-innhold, men likevel bra mat), bær og honning. Honning er sjelden, og kun etter jeg nådde normalvekt.

Jeg tenkte litt som deg; at jeg skulle bli mye mer moderat når jeg var ferdigslanket. Men sånn kan man ikke tenke. Etter alt jeg har lest om kosthold og hvordan mat påvirker kroppen vår skjønner jeg at jeg må ta aktive valg - hele livet - for å holde overvekt og andre plager i sjakk. Det å være ferdigslanket er AKKURAT som å slanke seg. Bortsett at man ikke får belønningen i form av et lavere tall på vekta

Dette beskriver vel hvordan jeg tenker, også. Jeg legger positive følelser i det å ha utviklet et varig bevisst forhold til mat, da - altså, de aktive valgene, det er mange fordeler med dem. Og det går faktisk an å VELGE en softis en sommerdag eller en dessert eller hva enn som måtte dukke opp. Valget man tar avhenger av - hva vet jeg at dette vil gjøre med kroppen min, har jeg tid/lyst til å ta konsekvensene av å spise dette, hvor lenge er det siden sist jeg valgte å spise noe "usunt". KOS er ikke utelukket! Men det er ikke noe som skjer tankeløst, og det er helt vidunderlig, for forhenværende sukkerjunkier som meg.

Så jeg er nok også lavkarbo for life. Kanskje jeg kommer til å eksperimentere med litt bønner/linser/belgfrukter på noe tidspunkt for å se hvordan jeg tåler det - men det oppleves ikke som et behov eller en lengsel. Kanskje jeg en dag prøver å bruke litt frukt og honning som "krydder". Men når jeg gjør det, blir det altså under oppsyn; om det påvirker meg negativt, blir det heller ikke en del av dagligkosten min.

[Yrla]

For livet. Jeg var avhengig av frukt før og var brennsikker på at jeg kom til å savne det, men med frisk salat daglig gjorde jeg ikke det. Jeg forsøkte etter 1,5 år å spise frukt men det fikk jeg bare veldig magesmerter av så det funka ikke. Kanskje var jeg intolerant tidligere siden jeg var hekta og at kroppen har fått nok, eller så fikk jeg vondt fordi kroppen ikke var vant til frukt. Du trenger ikke savne frukt fordi du kan spise bringebær og jordbær, det er heller ikke det verste du kan spise, et eple en gang imellom. Vi finner erstatninger for så og si alt her inne på forumet så savn er ikke noe problem. Det er så mye godt vi nå kan spise med god samvittighet så da gleder vi oss over det istedenfor å fokusere på det vi ikke vil spise.