Operasjon

[mamma augusta]

Jeg har vært mye frem og tilbake med tanke på slankeoperasjon. Hva skal til for å få legen til å søke for meg?

[Iset]

En BMI på 40 (eller 35 + med tilleggssykdommer som diabetes, hjerteproblemer osv). Har du det skal legen søke om du vil, han kan ikke nekte. Ventetiden er lang da, 2-3 år må du beregne hvis du ikke tar det privat da (ingen ventetid). Jeg tok operasjonen på Aleris i Oslo, betalte 138.000,-, men nå får du den på Gjøvik til 98.000,-. I det private er BMI-kravet noe lavere.

[mamma augusta]

Er noen som kan sende meg pm om hvordan jeg skal legge frem problemet mitt for fastlegen? Jeg avbestilte den siste timen jeg hadde pga jeg synes det er et så forferdelig nederlag.

[Iset]

Jeg har ikke hatt tid til å svare på pmen enda, men skal skrive til deg når besøket mitt er gått. Noe nederlag er det slett ikke! Ikke mer enn å feks. bli operert for lungekreft grunnet røyking, for å sette det på spissen. Men noen leger er jo håpløse. Sender deg pm snart.

[raskall]

Nå er det mulig jeg tramper på ømme tær her, men jeg er skeptisk til operasjon. Jeg har fått tilbudet fra fastlegen flere ganger men har avslått.

Jeg har også vært på rehabilitering for overvekt og møtt mange som har tatt operasjonen. Kjenner også noen som ikke har vært gjennom rehabiliteringsopphold som har tatt operasjon. Mitt inntrykk er at de aller aller fleste går ned masse i begynnelsen og så stagnerer eller begynner å gå opp igjen. Det er selvsagt unntak her også.

Jeg er ikke motstander av operasjon. Den er helt på sin plass i tilfeller hvor det ikke nytter på noe som helst annet vis.

Min påstand er at 90% av en sykelig overvektig persons overvekt sitter i hodet og det er den delen av seg selv man må få "slanket" vekk før man kan få til et varig vekttap. Det kan ikke en operasjon fikse.

Men hvis man har "fikset" hodet og likevel ikke klarer å gå ned i vekt av en eller annen grunn så er operasjon et godt alternativ.

[Iset]

Selvsagt har du rett til å mene det du vil, og jeg synes ikke man "bare" skal ta en operasjon. Og jeg går ikke rundt og reklamerer for operasjonen heller. Men jeg gir når når et menneske allerede har bestemt seg, noe det virker som om Mamma Augusta har gjort. Og da er det kanskje ikke vits i å lage en diskusjon utav det, om operasjon er et lurt valg eller ei. Jeg tror de fleste som velger å la seg operere har vært gjennom mange tanker ang. dette for og imot, for ikke å snakke om alle slankeforsøkene de har bak seg. De fleste opererte har allerede gått ned hauger og lass i vekt, men lagt på seg igjen etterpå.

Jeg kunne skrevet mye mer om dette siden jeg har vært gjennom det men nå har jeg ikke tid, kan skrive mer senere. Vil bare si at mange sykelig overvektige ikke alltid har "tid" til å jobbe lenge med psyken, jeg hadde ikke det men tok den jobben underveis og er veldig glad for det, for hovedårsaken til at jeg var så psyk var nettopp pga. vekten og jeg er blitt enormt mye bedre KUN ved å gå ned i vekt fordi selvbildet er blitt så mye bedre underveis, for ikke å snakke om helsen. Men vi er jo forskjellige.

[Maja]

Opprinnelig lagt inn av raskall, her.

Min påstand er at 90% av en sykelig overvektig persons overvekt sitter i hodet og det er den delen av seg selv man må få "slanket" vekk før man kan få til et varig vekttap. Det kan ikke en operasjon fikse.

Men hvis man har "fikset" hodet og likevel ikke klarer å gå ned i vekt av en eller annen grunn så er operasjon et godt alternativ.

Jeg er ikke enig med deg i at mesteparten av problemet sitter i hodet. Vi er forskjellig skrudd sammen biokjemisk og hormonbalansen er ulik fra person til person. Mye av overvektsproblemet er genetisk betinget. Vi reagerer ulikt på maten vi spiser. Jeg har selv opplevd hvordan insulinresistensen min medfører et voldsomt sug etter mat pga lavt blodsukker. Det er fysiologisk og ikke noe som sitter mellom ørene. Det har f.eks ingenting med trøstespising å gjøre. Jeg har også opplevd hvordan legemidler som har apetittøkning som bivirkning får meg til å spise mer, selv om jeg prøver å stå i mot. Da snakker vi om ganske sterke signaler i hjernen. Forskjellen i sug etter mat er enorm med og uten slike medisiner.

Selvfølgelig er det mange overvektige som kan tjene på å jobbe kognitivt med sitt forhold til mat. Men jeg mener at påstanden din er en grov forenkling av virkeligheten.

[Sukkerfri]

Jeg har også flere ganger blitt tilbydt operasjon av legen min og jeg har flere ganger tenkt at det må være eneste løsningen for meg fordi jeg ikke klerte å gå ned på andre måter. Men jeg har alltids vært skeptisk. Etter å ha lest artikkelen i A-magasinet i Nov tror jeg det var om en dame som hadde gjennomgått opetasjon og alle plagene hun hadde flere år i etterkant tenkte jeg at dette er for skummelt.. Det er selvfølgelig ikke alle som får plager men det er også tall som sier at veldig mange går opp igjen - og det er etter min mening fordi de ikke tar tak i det som sitter i hodet..
Selv har jeg fått hjelp gjennom en avhengighetsterapaut som har konstantert at jeg er sukkeravhengig.. Og har du en avhegighet hjelper det ikke å operere for du må behandle avhegigheten for å klare å bli frisk.
En annen ting med operasjon er at du ikke kan spise fett etterpå.. Og siden hjernen består av 70% fett og det er fett hjernen vil ha for å være fornøyd så tenker jeg at det er bedre å finne løsningen i LCHF.
For min del er det nå 8 uker siden jeg fikk konstantert sukkeravhengighet gjennom et intensivkurs og en kartlegging.. Det har snudd livet mitt på hodet og jeg la om kosten der og da. Kuttet ut alt som heter sukker, mel/hvete, lightbrus og gått ned 8 kg på 8 uker. Spiser masse fett og proteiner og noe grønnsaker. Har nesten ikke vært sulten på disse ukene og jeg føler meg så mye bedre nå.. Mer energi, ikke spes sug lenger, bedre humør.. Skyver ikke under teppet at det er drittøfft i perioder men nå har jeg endel kunnskap om biokjemi og om avhegighet og fått verktøy til å håndtere både sug og tilbakefall og annet som måtte oppstå på veien.. Fortsatt har jeg 4 mnd igjen før jeg kan si jeg er i tilfriskning men det går bedre og bedre for hver uke og jeg har gode mennesker jeg kan ringe til når jeg sliter - mennesker som har vært gjennom det samme som meg..
Jeg er veldig glad for at jeg hadde den innsikten og innså at operasjon ikke er noe for meg.. Tror jeg har det mye bedre og leve på den måten jeg gjør nå!!

[grotingeling]

Opprinnelig lagt inn av Sukkerfri, her.

Selv har jeg fått hjelp gjennom en avhengighetsterapaut som har konstantert at jeg er sukkeravhengig.. Og har du en avhegighet hjelper det ikke å operere for du må behandle avhegigheten for å klare å bli frisk.

For min del er det nå 8 uker siden jeg fikk konstantert sukkeravhengighet gjennom et intensivkurs og en kartlegging..

Litt på siden av tråden, men kan du si noe om denne utredningen du har vært gjennom? Ble du henvist av lege? Finnes det private helseforetak som utfører disse eller er det en del av det offentlige?
Jeg vet med meg selv at jeg er sukkeravhengig, men det hadde vært fantastisk med en offesiell bekreftelse av flere grunner.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Sukkerfri, her.

En annen ting med operasjon er at du ikke kan spise fett etterpå.. Og siden hjernen består av 70% fett og det er fett hjernen vil ha for å være fornøyd så tenker jeg at det er bedre å finne løsningen i LCHF.

Kan man ikke det? Det har verken jeg eller de opererte jeg kjenner merket noe til. Tullball. Jeg kan helt fint spise vanlig LCHF-mat.

[Maja]

Opprinnelig lagt inn av grotingeling, her.

Litt på siden av tråden, men kan du si noe om denne utredningen du har vært gjennom? Ble du henvist av lege? Finnes det private helseforetak som utfører disse eller er det en del av det offentlige?
Jeg vet med meg selv at jeg er sukkeravhengig, men det hadde vært fantastisk med en offesiell bekreftelse av flere grunner.

Det er privat, og det er en ikke helt akseptert teori i det offentlige helsevesenet. Du kan gå inn på www.sukkeravhengig.no

Dette er mer kjent i USA, der addiksjon er et eget fagfelt. I skandinavia er det en svensk sykepleier som heter Bitten Jonsson som er "grunnleggeren" av denne behandlingen. Hun har skrevet en bok som heter sukkeravhengighet som er oversatt til norsk.

[Flippy]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Kan man ikke det? Det har verken jeg eller de opererte jeg kjenner merket noe til. Tullball. Jeg kan helt fint spise vanlig LCHF-mat.

Kjenner ei som er operert, hun blir syk av fett og søtsaker, blir kvalm, kaster opp og får diare.......

[arkine]

og jeg har ei venninne som går med konstant diare,,og går sagte men sikkert opp i vekt
ikke alle er så heldig som deg iset,,og det virker som du er veldig bevist på kostholdet,, og det ligger i hodet,,

men oprasjon hjelper veldig mange ,jeg har selv tatt en for mange år siden ..
og gikk opp i vekt ettervert ,,fordi ,,jeg er insulinresistent.. som ingen visste den gangen..,,men har aldri angret på oprasjonen ,,,

joda mye ligger i hodet ,, for en må faktisk være veldig bevisst etter oprasjonen ,,og livstilen må legges om ,,og det er det mange som ikke klarer,,
oprasjon er derfor ingen enkel løsning

[Imse]

Opprinnelig lagt inn av Flippy, her.

Kjenner ei som er operert, hun blir syk av fett og søtsaker, blir kvalm, kaster opp og får diare.......

Sprøsmålet her er om hun blir syk av fett alene eller fett OG karber. Som Iset sier, hun tåler fett, men ikke sammen med raske akrber, det er verste kombo.

[Qwerty2]

Opprinnelig lagt inn av mamma augusta, her.

Jeg har vært mye frem og tilbake med tanke på slankeoperasjon. Hva skal til for å få legen til å søke for meg?

Legen vil sjekke bmi en din. er den rundt 40 eller mer så søker doktoren for deg. Har selv stått på venteliste nå siden august. Det er ca 1 års ventetid fra søknadsdato. Etter 1 år får du time til konsultasjon, derretter er det visstnok 3 mnd med en eller annen form for slanking (suppe, pulver eller noe sånt..) og så er du klar for operasjon. :... Regner med det tar ca 2 år altså fra søknadsdato hos doktoren til du evnt ligger "under kniven.."

[Flippy]

Opprinnelig lagt inn av Imse, her.

Sprøsmålet her er om hun blir syk av fett alene eller fett OG karber. Som Iset sier, hun tåler fett, men ikke sammen med raske akrber, det er verste kombo.

Hun blir syk om hun spiser fett alene, eller karber som i en liten sjokolade alene, hun tåler ytterst lite før det blir store konsekvenser - men så har hun også tatt av nesten 90 kg etterpå (inkl den huden som senere har blitt fjerna fra mage, rygg, rumpe, lår, bryster, armer) så hun sier det er en liten pris å betale for et nytt liv - og de gangen hun bare 'må' skeie ut, så blir hun dårlig, så det er langt i mellom utskeielsene

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Flippy, her.

Kjenner ei som er operert, hun blir syk av fett og søtsaker, blir kvalm, kaster opp og får diare.......

Og jeg kjenner flere dusin vektopererte, alle med unntak av en, tåler fett veldig godt. Og alle blir litt dårlige av fett sammen med raske karber, som feks. pommes frites og pizza og lignende, men ikke så dårlige at de lar være å spise det og helst i større mengder. Jeg tror mange vektopererte, inkludert helsepersonellet som jobber med dem, blander kortene litt og tror fett alene gir samme effekt som fett + raske karber og det blir feil. Jeg reagerte litt på fett i begynnelsen men tarmene trenger tid til å omstille seg. Etter 2-3 måneder kunne jeg spise som før. Når det gjelder fett/LCHF altså, og det kan alle jeg kjenner.

Min bestevenninne er også operert, samme sted og operasjon som meg, ingen av oss bruker noen som helst lettprodukter og lager alltid fet mat når vi spiser sammen. Vi SKYR lettprodukter som pesten.

Men altså, hadde jeg tålt fett dårlig hadde jeg uansett, som venninnen din, syntes operasjonen var verdt det siden jeg hadde det så elendig som sykelig overvektig at omtrent ingen bivirkninger kunne overgå det.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av arkine, her.

og jeg har ei venninne som går med konstant diare,,og går sagte men sikkert opp i vekt
ikke alle er så heldig som deg iset,,og det virker som du er veldig bevist på kostholdet,, og det ligger i hodet,,

men oprasjon hjelper veldig mange ,jeg har selv tatt en for mange år siden ..
og gikk opp i vekt ettervert ,,fordi ,,jeg er insulinresistent.. som ingen visste den gangen..,,men har aldri angret på oprasjonen ,,,

joda mye ligger i hodet ,, for en må faktisk være veldig bevisst etter oprasjonen ,,og livstilen må legges om ,,og det er det mange som ikke klarer,,
oprasjon er derfor ingen enkel løsning

Jeg har ikke vært like bevisst hele tiden, jeg har hatt store perioder med drittmat, tåler alt heldigvis men prøver selvsagt å leve sunt. Jeg vet at ikke alle er like heldige som meg, men nå når jeg kjenner i hvert fall 20-25 vektopererte mennesker personlig, og enda flere over nett og kun én av dem har fått (ikke store) komplikasjoner etterpå og gått opp i vekt, begynner jeg å innse at jeg ikke er alene om å være heldig.

Og du tok vel Gastric Banding, om jeg ikke huisker feil? Den kan ikke sammenlignes med GBP overhodet, de operasjonen er såpass forskjellige at man alltid bør nevne at det er GB man har tatt og ikke bare "vektoperasjon" når man snakker om bivirkninger og sånt. Banding har faktisk flere bivirkninger og mye høyere risiko for vektøkning enn GBP.

Men klart man skal tenke seg godt om før man blir operert, det er ingen enkel løsning for mange nei. Man må tenke på om det er verdt det. Riskoen for komplikasjoner er liten, men den er der. Men for meg ble risikoen ved å forbli sykelig overvektig mye, MYE høyere, det er livsfarlig og jeg hadde ikke noe liv. Så for meg var valget ganske enkelt når jeg la frem argumentene for meg selv. Man må se på livet sitt, om det er verdt det. Og jess, for meg var det absolutt det. Jeg hadde ikke valg, egentlig.

[Flippy]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Og jeg kjenner flere dusin vektopererte, alle med unntak av en, tåler fett veldig godt. Og alle blir litt dårlige av fett sammen med raske karber, som feks. pommes frites og pizza og lignende, men ikke så dårlige at de lar være å spise det og helst i større mengder. Jeg tror mange vektopererte, inkludert helsepersonellet som jobber med dem, blander kortene litt og tror fett alene gir samme effekt som fett + raske karber og det blir feil. Jeg reagerte litt på fett i begynnelsen men tarmene trenger tid til å omstille seg. Etter 2-3 måneder kunne jeg spise som før. Når det gjelder fett/LCHF altså, og det kan alle jeg kjenner.

Min bestevenninne er også operert, samme sted og operasjon som meg, ingen av oss bruker noen som helst lettprodukter og lager alltid fet mat når vi spiser sammen. Vi SKYR lettprodukter som pesten.

Men altså, hadde jeg tålt fett dårlig hadde jeg uansett, som venninnen din, syntes operasjonen var verdt det siden jeg hadde det så elendig som sykelig overvektig at omtrent ingen bivirkninger kunne overgå det.

Hun tok operasjon i 2005 - 1 1/2 år etter hadde hun gått ned fra 162 kg til ca 80 Og, hun holder seg der fortsatt - litt opp og ned i forhold til syklus og høytider bare!

[Iset]

Kjempeflott. Jeg tok den i januar 2006, faktisk dagen før 24-årsdagen min. Feiret bursdagen med et glass vann og intravenøst.