Demotivert og lei!

[Cookie Monster]

Håper noen kan komme med noen trøstende ord..

Når har jeg fulgt Ketolyse-kuren i litt over 3 uker. Dem første uka gikk jeg ned 2,5 kg og var kjempefornøyd. Etter det har derimot vekta stått stille. Det vil si, den hikker opp og ned med ca 400 gram. Det er de samme begredelige tallene hver eneste gang. Jeg mister cm, men ikke kg. Er dette normalt? Jeg har forsøkt å lese litt her inne, og har tatt med meg de tips jeg kan finne. Jeg har f. eks økt mengden grønnsaker, uten at det har gjort noe. Jeg ligger på ca 75% fett, 20% protein og 3-5% karohydrater. I tillegg går jeg en 30-45 min tur hver dag, med mye bratte bakker og et jevnt tempo. Med unntak av en kveld i starten av uke 2 hvor jeg hadde så halsbrann at jeg spiste en youhurt, så har jeg ikke hatt noen sprekker. Jeg har holdt meg unna kunstige søtningsmidler og andre ting som er regnet som partystoppere, uten at det heller ser ut til å ha noen effekt.

Nå skal det sies at jeg har mistet en del cm både her og der, men jeg sliter med å tro på det så lenge vekta står stille. Jeg er hele tiden usikker på om jeg kanskje har målt feil, gjorde det annerledes siste jeg målte ect. Så det har ikke fungert som en særlig trøst.

Jeg vet at jeg ikke har holdt på lenge, men å gå på vekta og alltid finne samme tall er demotiverende. Noe av det jeg sliter med i forhold til slankekurer er nettopp å holde på motivasjonen, så dette begynner å gange på meg. Det er sånn at jeg hele tiden går og flørter med å gå over til lavkalori, for jeg syntes faktisk det har gått raskere tidligere.

Er det noen som har en forklaring/råd/trøstende ord, så tar jeg gjerne i mot..

[Georgine]

Så lenge antall centimeter forsvinner så skal du bare sette bort vekta så lenge.

Det du opplever er helt vanlig og du må rett og slett være tålmodig.

[blåbær]

Du skriver jo at du trener en del, og da bygger du vel muskler da. Du har bare stått stille i to uker, og det etter et ganske godt hopp nedover på vekta, så dette er virkelig ikke noe å bekymre seg for! Etter det du skriver, syns jeg du virker veldig flink! Keep up the good work!

[Furine]

Høyrest ut som du gjer ting rett, men du må vere litt meir tolmodig! Drit i vekta, kos deg med maten, tren som du har lyst og nyt sommaren! Centimeterane lyg ikkje. Ein kan godt endre seg sjølv om vekta seier noko anna. Hang in there!

[mama67]

Hvor høy er du, hva veier du og hvor mye skal du ned?
Kroppen trenger mer enn 3 uker på å omstille seg til et nytt kosthold, så du bør gi det litt mer tid enn tre små uker. Har du tenkt å bruke lavkarbo som slankekur og ikke som en varig livsstilsendring, må du også være forberedt på at du kan legge på deg igjen etter endt kur.

[Newstart]

3 uker er altfor lite for å begynne å bekymre seg. Så keep up the good work

[Cookie Monster]

Takk for svar alle sammen! Det hjelper mye å høre at det ikke er uvanlig! Jeg vet jo at 3-4 uker ikke er så lenge, men jeg syntes det er så rart med bare -2,5 kg når jeg har mistet såpass mye som 16 cm rundt livet! Ikke at jeg klager på det siste altså, jeg har bare veldig lyst til å se et nytt tall på vekta også! Jeg har også tenkt med dette med muskler, men jeg har liksom ikke helt klart å tro på det. Før jeg ble en tjukkas ( ) trente jeg mye, svømming, styrke/kondis minst 5 ganger i uka. Så jeg har liksom ikke helt klart å se for meg at jeg skulle få så mye muskler av å rote rundt i skogen i 3 uker. Uansett hva det er, så får jeg bare holde ut og håpe at det løsner.

Jeg ser forresten på ketolyse som en kur. Det vil si, jeg ser for meg at jeg skal holde meg på ketolyse-kuren en stund, og heller gå over på en annen form for lavkarbo, f. eks Lindberg, når jeg når anbefalt grense for pause eller ønsket vektnedgang. Så jeg er innstilt på en livstilsendring på sikt, men akkurat Ketolysen er nok litt for mager på karber til at jeg kommer til å holde på med det resten av livet. Det er vel heller ikke meningen slik jeg har forstått det. Når jeg får av litt av det overflødige spekket blir det vel forhåpentligvis også lettere å komme i gang med mer trening igjen, så da tåler jeg vel også litt mer karber enn 15 g dagen uten å legge på meg altfor mye. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvor mye jeg skal ned, men det blir nok ganske mye, type 30-40 kg er det optimale.

Men nok en gang, takk for svar og oppmuntringer. Jeg er litt mer motivert igjen! Er det noen som har formening om hvor lenge det er "normalt" at man bare mister cm og ikke kg? Det er ikke for å stresse med det, men heller med tanke på om jeg skulle gjøre noe galt, så hadde det vært greit å vite sånn ca når jeg bør begynne å tenke på å endre noe. Vekta skal jeg også forsøke å sette bort, selv om det føles litt skummelt.

[Charlott]

Det er cm som synes da!

[Cookie Monster]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Det er cm som synes da!

Det er sant, men det er kiloene jeg må hale oppover alle bakkene i skogen her!

[kroi]

Flere kilo gir mer styrketrening, gir bedre kondisjon, gir bedre forbrenning og vips så er du slank....

[Cookie Monster]

Opprinnelig lagt inn av kroi, her.

Flere kilo gir mer styrketrening, gir bedre kondisjon, gir bedre forbrenning og vips så er du slank....

Se der ja! Første delmål er ikke å bli slank, men heller å komme meg opp bakkene uten å føle meg som en rødsprengt, strandet hval med astma. Men neste gang en eller annen irriterende friskus jogger lett forbi meg oppover her skal jeg heller fortelle meg selv at de ekstra kiloene jeg haler oppover gir meg bedre styrketrening!

[kroi]

Jeg kjenner følelsen ja. Jeg var i godt driv langs Mjøsa, syns sjøl jeg hadde god fart og var generelt fornøyd, helt til to gaseller kom hoppende forbi, jeg tror knapt de var nedpå bakken. Svosj, så var de ute av syne. Men jeg ga ikke opp nei. Jeg pressa meg videre og videre, og nå har jeg forbedra rundetida med seks minutter samtidig som pulsen har gått ned. Jeg bruker pulsklokke som motivator. Moro moro! Jeg har alltid som mål å være litt raskere enn sist, og gjerne med lavere snitt- og maxpuls. Så langt har jeg lykkes med det. Når det stagnerer må jeg finne meg en ny og litt lenger runde å bryne meg på.
Lykke til videre, dette går både opp og fram!

[Cookie Monster]

Opprinnelig lagt inn av kroi, her.

Jeg kjenner følelsen ja. Jeg var i godt driv langs Mjøsa, syns sjøl jeg hadde god fart og var generelt fornøyd, helt til to gaseller kom hoppende forbi, jeg tror knapt de var nedpå bakken. Svosj, så var de ute av syne. Men jeg ga ikke opp nei. Jeg pressa meg videre og videre, og nå har jeg forbedra rundetida med seks minutter samtidig som pulsen har gått ned. Jeg bruker pulsklokke som motivator. Moro moro! Jeg har alltid som mål å være litt raskere enn sist, og gjerne med lavere snitt- og maxpuls. Så langt har jeg lykkes med det. Når det stagnerer må jeg finne meg en ny og litt lenger runde å bryne meg på.
Lykke til videre, dette går både opp og fram!

Æsj da, er det flere som sliter med dem? Jeg trodde alle treningsbarbiene hadde flytta inn i turløypa mi jeg! Men neida, de og de trange treningstightsene og minitoppene deres skal ikke få ta fra meg motivasjonen! Takk for tips om pulsklokke! Jeg har ei løype som deler seg i 2. Den ene går nedover og den andre går litt mer oppover før den begynner på nedturen. Jeg er for øyeblikket svimeferdig av lykke når jeg har kommet opp de verste bakkene og kan begynne på den med nedoverbakke. Men planen er at når jeg kommer opp de første bakkene uten å transformeres til nevnte hval, så skal jeg ta den som går mer oppover. Det føles som om det er et stykke dit ennå, men bedre sent enn aldri. Jeg har gått tur HVER dag i mer enn tre uker, i all slags vær, og det i seg selv er en stor forbedring!

[Cookie Monster]

Jeg hadde forresten akkurat en åpenbaring i form av at jeg fikk besøk av tante rød. Kan det ha noe å si? Jeg mener nemlig at jeg har lest inne at noen stopper opp og/eller går opp i vekt uka før TR? Isåfall ble det hele kanskje litt mer forståelig.. I uke 1 gikk jeg ned 2,5 kg. I uke 2 stod det stille, men da hadde jeg også en kalkulert sprekk i form av en sukkerbombe av en yoghurt mot halsbrann. Det kan, slike jeg har forstått det fra boka, ødelegge kuren i noen dager. Og nå viser det seg altså at uke 3 har vært uka før mensen.. Er jeg helt på jordet i min jakt på forklaringer her?

[Furine]

Heilt normalt å halde på meir vatn/kg pga mensen! Eg kan vere ein kg tyngre då.

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Cookie Monster, her.

Se der ja! Første delmål er ikke å bli slank, men heller å komme meg opp bakkene uten å føle meg som en rødsprengt, strandet hval med astma.

Hehe, det løser du enkelt vettø! Ett par trekkvillige bikkjer festet i magebelte løser det glatt! (hilsen Charlott, med 2 hunder og plenty trekkutstyr )

[Cookie Monster]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Hehe, det løser du enkelt vettø! Ett par trekkvillige bikkjer festet i magebelte løser det glatt! (hilsen Charlott, med 2 hunder og plenty trekkutstyr )

Haha, jeg har ikke bikkjer, men katter som gjerne vil bli med på tur! Kanskje jeg skal forsøke å feste dem i buskelinningen neste gang? Tror, om ikke annet, at det kunne ha blitt et syn for gudene!

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av Cookie Monster, her.

Haha, jeg har ikke bikkjer, men katter som gjerne vil bli med på tur! Kanskje jeg skal forsøke å feste dem i buskelinningen neste gang? Tror, om ikke annet, at det kunne ha blitt et syn for gudene!

Jeg har hund, men den veier bare 4kg

[kroi]

Hunden min er med på joggetur, selv om hun er bare 3.2 kg, ei lita kanindachsjente. Hun drar opp farten, så jeg må pese på for å holde følge. Det er effektivt det. Tviler på at katter er like ivrige på joggetur da men... De er litt mer sjef de.

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av kroi, her.

Hunden min er med på joggetur, selv om hun er bare 3.2 kg, ei lita kanindachsjente. Hun drar opp farten, så jeg må pese på for å holde følge. Det er effektivt det. Tviler på at katter er like ivrige på joggetur da men... De er litt mer sjef de.

Joda dvergen min er med, men er dårlig til å trekke meg

[Cookie Monster]

Til tross for at den ene katten er hele 7 kg, så skal ingen beskylde dem for å være effektive trengskompiser nei! Morsomme turkamerater ja, men ikke effektive for noe annet en lattermusklene og nervene. Sist en av dem klarte å lure seg med, så brukte 90 minutter på en 30-45 minutters løype. Hadde det bare vært oss i skogen, så hadde vi kanskje klart å komme oss hjem på litt kortere tid. Men det er ikke bare bare når man møter slike "ufysligheter" som hunder (noen til og med løse), ukjente turgåere, biler, mopeder, hester, joggere og til og med en og annen lastebil! Alle disse møtene kommer nemlig med en påkrevd "løpe inn i buskene og gjemme seg godt til faren er over" sekvens, og hvor raskt de velger å komme frem igjen varierer ofte med hvor skummelt møtet var. Etter å ha møtt 3 løse hunder, en hest, en moped som kjørte frem og tilbake og en lastbil i løpet av 15 minutter, så måtte jeg inn i bushen for å fiske frem en vettskremt hårball som på ingen måte var særlig klar for å bli løftet eller båret. Så ja, med katter på slep tar ting i aller høyeste grad tid! Og det blir alt annet enn et jevnt tempo og en effektiv trening! Da tror jeg faktisk hvalen klarer seg bedre alene!

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av Cookie Monster, her.

Til tross for at den ene katten er hele 7 kg, så skal ingen beskylde dem for å være effektive trengskompiser nei! Morsomme turkamerater ja, men ikke effektive for noe annet en lattermusklene og nervene. Sist en av dem klarte å lure seg med, så brukte 90 minutter på en 30-45 minutters løype. Hadde det bare vært oss i skogen, så hadde vi kanskje klart å komme oss hjem på litt kortere tid. Men det er ikke bare bare når man møter slike "ufysligheter" som hunder (noen til og med løse), ukjente turgåere, biler, mopeder, hester, joggere og til og med en og annen lastebil! Alle disse møtene kommer nemlig med en påkrevd "løpe inn i buskene og gjemme seg godt til faren er over" sekvens, og hvor raskt de velger å komme frem igjen varierer ofte med hvor skummelt møtet var. Etter å ha møtt 3 løse hunder, en hest, en moped som kjørte frem og tilbake og en lastbil i løpet av 15 minutter, så måtte jeg inn i bushen for å fiske frem en vettskremt hårball som på ingen måte var særlig klar for å bli løftet eller båret. Så ja, med katter på slep tar ting i aller høyeste grad tid! Og det blir alt annet enn et jevnt tempo og en effektiv trening! Da tror jeg faktisk hvalen klarer seg bedre alene!

[Rikkem0r]

Opprinnelig lagt inn av Cookie Monster, her.

Til tross for at den ene katten er hele 7 kg, så skal ingen beskylde dem for å være effektive trengskompiser nei! Morsomme turkamerater ja, men ikke effektive for noe annet en lattermusklene og nervene. Sist en av dem klarte å lure seg med, så brukte 90 minutter på en 30-45 minutters løype. Hadde det bare vært oss i skogen, så hadde vi kanskje klart å komme oss hjem på litt kortere tid. Men det er ikke bare bare når man møter slike "ufysligheter" som hunder (noen til og med løse), ukjente turgåere, biler, mopeder, hester, joggere og til og med en og annen lastebil! Alle disse møtene kommer nemlig med en påkrevd "løpe inn i buskene og gjemme seg godt til faren er over" sekvens, og hvor raskt de velger å komme frem igjen varierer ofte med hvor skummelt møtet var. Etter å ha møtt 3 løse hunder, en hest, en moped som kjørte frem og tilbake og en lastbil i løpet av 15 minutter, så måtte jeg inn i bushen for å fiske frem en vettskremt hårball som på ingen måte var særlig klar for å bli løftet eller båret. Så ja, med katter på slep tar ting i aller høyeste grad tid! Og det blir alt annet enn et jevnt tempo og en effektiv trening! Da tror jeg faktisk hvalen klarer seg bedre alene!

[Cookie Monster]

Jeg har ikke helt klart å pensjonere vekta ennå iom at jeg er litt spent på om mensen kan ha hatt noe å si. I dag viste vekta 100 g mindre enn den har gjort før, til tross for at jeg fortsatt har mensen. Det er ikke mye, men jeg håper det betyr at den irriterende hikken er over og at det begynner å løsne.

Jeg kan også opplyse om at jeg hadde tidenes dårligste treningsøkt i går. Jeg hadde endelig klart å overtale min bedre halvdel til å bli med på tur, noe som skjer en gang i jubelåret. Dessverre er det ikke bare jeg som er veldig glad i min kjære, kattene våre elsker ham også. Og når to av dem på død og liv ville være med, så mente han at det bare var gøy, til tross for mine bange anelser. Nå har det seg slik at vi har 4 katter, de to eldste har vært med på ganske mange turer og relativt flinke. De 2 yngste har ikke vært med så mye og når de har vært med har alltid en eller begge de mer turvante kattene også vært med. Da pleier det å bli sånn at de mest turvante ulldottene fører an og de to minste følger på. I går var det altså de to yngste som slang seg på, og bare de. La oss si det slik, det var en kat(t)astrofe!

Hele turen, og jeg mener HELE, gikk til en kakafoni av majuing og guturale gromlelyder. Mjaaaaoooorahuuuuuu, aoooooooaaaaaaaaaaaooo! I tillegg ser de ut til å slite med å skjønne at veien, eller stien, er ment til å gå på, så de føyk i sikksakk mellom alt som var av buskevekster, bush, skråninger og ulent terreng. Jeg har jo tidligere nevnt at hunder er en ufyslighet som fører til problemer.. Vel, vi møtte noen av dem i går også ja. Mens de mer turvante stuper inn i en busk i det de kan se hunden, så gjorde disse det i det de kunne LUKTE hund. Lenge før vi så dem. Legg til at de er rene eksperter på å gjemme seg på steder der det er vanskelig for oss å komme frem, f. eks oppi en skråning, uti bushen, med gjerder av ståltråd foran. Så vi ble stående der som idioter og lokke på katter. Der satt de som noen små nisser, med kuleøyne og majuet dumt til sånn ca 20 min etter at hunden hadde gått forbi. Da kom de aller nådigst ned, før de stupte ut i neste busk. Til slutt endte vi med å bære hver vår katt et godt stykke, da det ikke så ut til å være noen ende på hundene. Jeg har kloremerker på skuldrene som bevis! Når vi endelig begynte å nærme oss heimen slapp vi dem ned igjen. Men da hadde det tydeligvis vært så skummelt å bli båret forbi hunder at de smatt inn i et overgrodd skogholt. Ikke ville de komme ut (det bor en høylydt hund rett ved) og hver gang vi nærmet oss løp de lenger inn. Til slutt fikk vi tak i en, og gubb bar den hjem. Jeg stod igjen i øs pøs regnvær, og skulle få tak i den siste. Jeg følte meg IKKE dum der jeg stod alene utenfor et tvilsomt skogholdt, i regn, og ropte pssssss-psssss-psssss, kom da pus! Etter 30 min hadde jeg nesten fått ham frem, og da kom det selvfølgelig ei bikkje! Rett inn igjen. Etter å ha vaset rundt i et overgrodd skogholdt i 30 minutter til, klissvåt, redd for orm, flått og fandens oldemor, var jeg egentlig klar for å dra hjem med en katt mindre. Hele greia endte med at gubb kom tilbake med 1 stk turvant katt, som "ropte" på den bortkomne og tuslet inn i skogholtet sammen med oss for å finne den. Det fikk den andre katten frem lenge nok til at vi fikk tak i den. Hadde ikke den eldre katten vært mer samarbeidsvillig hadde vi sikkert stått der ennå!

Så, lang historie kort, jeg vet om noen jeg ALDRI skal ha med på tur igjen! Katter er og blir dårlige turkompiser om man ikke planlegger en økt med 30 min pause hver 10. meter eller mye offroad! Om du derimot liker å snuble rundt i overgrott kratt, busker og ugress, eller setter pris på treningsutbytte av å bære 5 kg kjempende katt i 20 minutter, så er katter i høyeste grad anbefalt treningsutstyr!

[smgj]

Det der høres ut som våre katter. Vi har to. Legg til at den eldste, 7-kiloern, liker å jage den minste flisa da... så trenger vi ikke hunder for å hjelpe til. Den minste går nervøst foran og titter bak, den største går bak. Eller - den største går rolig foran og lurer på om ikke "byttet" snart får somlet seg framover ... mens hun går l a n g t bak for å unngå å bli jaget på...

Når eldstemann er med alene går det som regel greit, med unntak av at han har funnet ut at trær er et greit sted å komme unna hunder og skumle folk og hester.

Beregn god tid, ja - eller la katta(/-ne) være igjen hjemme.