Må putte noe i munnen hele tiden

[Camomilla]

Nå har jeg gått 1,5 uke på lavkarbo-kost, og er (som andre beskriver) stort sett god og mett Maten er deilig, og jeg koser meg med måltidene. Men jeg kommer ikke unna småspisingen likevel, og legger merke til at jeg har lyst til å spise selv om jeg egentlig er mett Særlig hvis jeg kjeder meg litt, er stresset og trenger en pause, skal kose meg på kvelden ... situasjonene der jeg putter noe helt unødvendig i munnen er mange! Unner meg nøtter i bilen på vei hjem fra jobb (jeg pendler), og kjenner at jeg blir litt satt ut om jeg er tom, selv om jeg har spist godt på jobb. Føler at dette nesten blir på linje med røyking; inngrodde vaner og mønstre som skal forandres - kroppen er åpenbart i forandring, men hodet mitt henger dårlig med, synes jeg

Hvordan taklet dere andre dette? Fler enn meg som har hatt det sånn? Har jo ikke lyst til å fortsette denne uvanen, trist om jeg ender opp med å overspise

[Ferskenbeinet]

Vær streng med deg selv noen uker, så går det over! Evt. si til deg selv at du må løpe 1 runde rundt huset for å få lov å spise noe, da gidder en som regel ikke. Om en drikker et stort glass vann kan det og dempe suget!

[christine76]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det fra jeg først begynte. Hadde liksom så store forventninger om at alt skulle regulere seg så fint selv bare jeg hadde stabilt blodsukker og sånn. Allikevel så hadde jeg stadig lyst til å spise noe.

Min løsning ble å tenke litt nøyere igjennom det, men heller ikke nekte meg så lenge jeg spiste noe som var lov. Så ble det bare litt lengre til jeg ble sulten neste gang. Det er fremdeles dager der jeg har lyst til å småspise, men de er veldig mye skjeldnere nå. Så det går faktisk over med tiden selv om man "gir etter" og spiser. Og jeg snakker ikke om veldig langt tidsperspektiv her, et to måneder siden jeg begynte, og småspisetrangen har vært redusert en god stund nå. Så gi det noen uker til du og se hvordan det utvikler seg.

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

Hvordan taklet dere andre dette? Fler enn meg som har hatt det sånn? Har jo ikke lyst til å fortsette denne uvanen, trist om jeg ender opp med å overspise

Jeg prøver å stoppe meg selv og tenke:"Er du egentlig sulten nå?" Og det er jeg jo ikke så da tar jeg enten et glass vann eller en kopp te istedet.

[blucher]

Kjenner meg igjen, ja.
Har levd lavkarbo i over 4 mnd nå, og småspisetrangen er der stadig, om enn betraktelig mindre. Jeg tror det handler mest om vaner, at det er kjekt å putte noe i munnen når man f.eks. sitter ved kontorpulten store deler av dagen.
Prøver å tenke som TrillTrall! Altså kjenne etter om jeg virkelig er sulten eller rett og slett bare ta et glass vann eller en kopp te.
Småspiste nok mer i begynnelsen - man kan jo ikke snu oppned på alt på en gang heller! Bare passet på å ta ting som var mer 'lovlige', som nøtter, bacongull, litt ost. Selv har jeg dilla på fenalår med philadelphiaost, så det blir det litt mye av hjemme, dessverre. På jobb har jeg som regel ingenting, så der blir det mest te! Hadde nøtteposer en stund, men det måtte jeg bare slutte med!

[Camomilla]

Takk for svar og mange gode tips Var litt skremmende å oppdage hvor ofte jeg egentlig spiser noe; jeg har lissom ikke tenkt over det før. Men når jeg skriver ned alt i journalen min hver dag, ser jeg at det fort blir 5 måltider Jeg tenker det må være lov med mellommåltider om det går veldig lang tid fram til middag, eller lunsjen har vært veldig lett, men det er som dere sier; det skal jo være fordi man er sulten! Noe av grunnen til at jeg har stor tro på lavkarbo, er nettopp at man ikke sulter kroppen ned i vekt - men heller gir den mat den kan nyttiggjøre seg skikkelig av! Jeg hater å være sulten, og er konstant sur når jeg prøver å gå ned i vekt. De siste par årene har jeg gitt opp nesten helt, siden humøret mitt ble grusomt hver gang jeg satt og gumlet på tørre klibrød Denne kosten er som skapt for meg, og jeg håper virkelig at det innfrir, både til vektnedgang og en varig livsstilsendring. Men jeg ser jo at jeg har mye å ta tak i

[Cyan]

Du kan jo prøve å tygge tyggis i stedet for

[blucher]

Opprinnelig lagt inn av Cyan, her.

Du kan jo prøve å tygge tyggis i stedet for

Jeg er ikke sikker på at tyggis er så lurt. For det første er det sukker eller kunstig søtning i det, og så kan det vel trigge småspiselysten enda mer? I alle fall trigget det lysten min etter mer tyggis!
Jeg brukte det endel i starten, men har nå endelig klart å slutte, og jeg synes det hjelper litt i alle fall.
Men det som hjelper mest er å ikke ha noe å småspise av!

[Cyan]

Det kunstige søtstoffet (evt karbene) man får i seg gjennom en tyggis er vel neppe så store mengder at man trenger å bry seg mener nå jeg

En del studier viser at tyggis kan stagge sulten og søtsuget, men det er jo også mange som føler at de blir mer sulten av det, så det er vel individuelt. Jeg personlig syns det hjelper med tyggis når jeg har behov for å småspise eller bare putte noe i munnen, for da er jeg jo egentlig ikke sulten. Er man derimot virkelig sulten så må man jo spise litt mat

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Cyan, her.

Det kunstige søtstoffet (evt karbene) man får i seg gjennom en tyggis er vel neppe så store mengder at man trenger å bry seg mener nå jeg

Jeg reagerer på søtstoffene i tyggis med vondt i magen. Heldigvis synes jeg tyggis er grusomt og det ser usigelig teit ut å tygge og tygge og tygge. *hehe*

[Camomilla]

Opprinnelig lagt inn av Cyan, her.

Det kunstige søtstoffet (evt karbene) man får i seg gjennom en tyggis er vel neppe så store mengder at man trenger å bry seg mener nå jeg

En del studier viser at tyggis kan stagge sulten og søtsuget, men det er jo også mange som føler at de blir mer sulten av det, så det er vel individuelt. Jeg personlig syns det hjelper med tyggis når jeg har behov for å småspise eller bare putte noe i munnen, for da er jeg jo egentlig ikke sulten. Er man derimot virkelig sulten så må man jo spise litt mat

Jeg pleier å få veldig mageknip av tyggis, ellers var det en god tanke. Te med suketter også, hvis jeg ikke har spist rett før. Tror ikke jeg tåler kunstig søtning så godt

Idag spiste jeg frokost kl. 07.15 i bilen på vei til jobb. En skive sesamfoccacia med roastbiff og remulade. Fikk ikke i meg skive nr. 2, var ganske mett. Ved lunsjtider spiste jeg en tallerken salat med feta og litt oliven. Litt olje fra feta-marinaden på. Innimellom drikker jeg ganske mye vann, og nå kjenner jeg at det er på tide å fylle opp snart. Er måltidene mine kanskje litt små? Jeg føler meg jo mett når jeg har spist, men det varer jo ikke heeeeele dagen heller, da

[Kitt]

Du spiser kanskje for lite fett, rett og slett! Roastbeef er jo mager GR- mat og salat er jo ikke akkurat langtidsmettende, da! Selv med litt olje etc.

Jeg sliter smed å måtte putte i meg noe hele tiden! Kan spise selv om jeg egentlig er stappmett, faktisk!
Problemet blir jo når legen min sier: mål blodsukker 2 timer etter hvert måltid!
Men atte....... det går da vel ikke to timer mellom hver gang jeg putter noe i munnen???
Så nå må jeg skjerpe meg frem til jeg skal til dia- spesialist om 4-6 uker eller sånt! Kanskje jeg går litt ned i vekt også, nå r jeg på en måte må spise etter klokken! Eller ikke spise etter klokken, eller....

[Camomilla]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Du spiser kanskje for lite fett, rett og slett! Roastbeef er jo mager GR- mat og salat er jo ikke akkurat langtidsmettende, da! Selv med litt olje etc.

Du sier noe - så var det denne fettfrykten, da Sliter med hodet hver gang jeg har spist noe "fetende", selv om jeg har skjønt at jeg bør revurdere hvilke matvarer jeg anser som "fetende"

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Jeg sliter smed å måtte putte i meg noe hele tiden! Kan spise selv om jeg egentlig er stappmett, faktisk!
Problemet blir jo når legen min sier: mål blodsukker 2 timer etter hvert måltid!
Men atte....... det går da vel ikke to timer mellom hver gang jeg putter noe i munnen???
Så nå må jeg skjerpe meg frem til jeg skal til dia- spesialist om 4-6 uker eller sånt! Kanskje jeg går litt ned i vekt også, nå r jeg på en måte må spise etter klokken! Eller ikke spise etter klokken, eller....

Bevisstgjøring er sikkert nøkkelen, men det er tungt å gå og være bevisst hele tiden, synes jeg. Noe av grunnen til at jeg ikke følger en spesiell diett, er at jeg får mark av å ikke "få lov" å bestemme selv - jeg er også redd for at jeg kommer til å skli fort ut dersom ikke endringene kommer litt naturlig. Håper kontroll hos dia-spesialist går bra, da

[Bombus]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

Du sier noe - så var det denne fettfrykten, da Sliter med hodet hver gang jeg har spist noe "fetende", selv om jeg har skjønt at jeg bør revurdere hvilke matvarer jeg anser som "fetende"

Bevisstgjøring er sikkert nøkkelen, men det er tungt å gå og være bevisst hele tiden, synes jeg. Noe av grunnen til at jeg ikke følger en spesiell diett, er at jeg får mark av å ikke "få lov" å bestemme selv - jeg er også redd for at jeg kommer til å skli fort ut dersom ikke endringene kommer litt naturlig. Håper kontroll hos dia-spesialist går bra, da

Hos meg gikk det stort sett over av seg selv uten at jeg tenkte over det. De første to månedene gikk det i mye gnafsing av nøtter (valnøtter) og en og annen Atkinsbar. Det gikk vel slik et par måneder. Plutselig ble jeg bare klar over at jeg hadde sluttet småspisingen eller redusert den sterkt. Jeg glemte rett og slett som regel å småspise. Men det varierer, viktig å spise nok fett, ja, så ikke sulten vekker suget.

Ser ut som flere her har hatt det omtrent på samme måten. Kansje løsningen er å ikke stresse med det i starten. Altså det motsatte av bevisstgjøring

[senorita]

jeg småspiseer også litt.. det er noe med det å putte i munnen hele tiden.. ikke søtsug.. blir som regel en mandel eller to.. eller litt norvegia.. ikke det verste å putte i seg vel..

[ada-emilie]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Du spiser kanskje for lite fett, rett og slett! Roastbeef er jo mager GR- mat og salat er jo ikke akkurat langtidsmettende, da! Selv med litt olje etc.

Jeg sliter smed å måtte putte i meg noe hele tiden! Kan spise selv om jeg egentlig er stappmett, faktisk!
Problemet blir jo når legen min sier: mål blodsukker 2 timer etter hvert måltid!
Men atte....... det går da vel ikke to timer mellom hver gang jeg putter noe i munnen???
Så nå må jeg skjerpe meg frem til jeg skal til dia- spesialist om 4-6 uker eller sånt! Kanskje jeg går litt ned i vekt også, nå r jeg på en måte må spise etter klokken! Eller ikke spise etter klokken, eller....

Oj, ja, det er lurt å spise etter klokken. Det har jeg bestandig gjort. Prøv det. Jeg har dermed aldri spist mellom måltider.

Til kommentaren om at det ser teit ut å tygge tyggis: det er da enda teitere å tygge på mat hele tida? Som i tillegg er fetende når man vil ned i vekt?

[ada-emilie]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

Du sier noe - så var det denne fettfrykten, da Sliter med hodet hver gang jeg har spist noe "fetende", selv om jeg har skjønt at jeg bør revurdere hvilke matvarer jeg anser som "fetende"



Bevisstgjøring er sikkert nøkkelen, men det er tungt å gå og være bevisst hele tiden, synes jeg. Noe av grunnen til at jeg ikke følger en spesiell diett, er at jeg får mark av å ikke "få lov" å bestemme selv - jeg er også redd for at jeg kommer til å skli fort ut dersom ikke endringene kommer litt naturlig. Håper kontroll hos dia-spesialist går bra, da

Hvis det er tungt å være bevisst hva du spiser må det være noe i vegen, vel? Er du deppa eller noe?

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Oj, ja, det er lurt å spise etter klokken. Det har jeg bestandig gjort. Prøv det. Jeg har dermed aldri spist mellom måltider.

Nå har vi 2 helt forskjellige tilnærmingsmetoder til mat, men LCHF handler om å spise seg passe mett hver gang man er sulten, ikke om å spise etter klokken!
Hadde jeg ønsket å spise etter klokken, kunne jeg fulgt Vektklubb eller GR! Har prøvd begge dele, fungerer veldig dårlig for meg!

[KarMa40]

Jeg har opplevd at småspisingen går over etterhvert.

Første steg er jo å legge merke til det selv? Kjenne på følelsen som gjør at du har munnen full og i arbeid selv om magen er mett.

Prøv med en flaske farris i bilen? Drikke noe først, liksom. Jeg kan tømme 1,5 liter på jobben og like mye hjemme...

Erstatte avhengigheten med noe annet, det er tydeligvis min strategi

[Kari Marita]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

Nå har jeg gått 1,5 uke på lavkarbo-kost, og er (som andre beskriver) stort sett god og mett Maten er deilig, og jeg koser meg med måltidene. Men jeg kommer ikke unna småspisingen likevel, og legger merke til at jeg har lyst til å spise selv om jeg egentlig er mett Særlig hvis jeg kjeder meg litt, er stresset og trenger en pause, skal kose meg på kvelden ... situasjonene der jeg putter noe helt unødvendig i munnen er mange! Unner meg nøtter i bilen på vei hjem fra jobb (jeg pendler), og kjenner at jeg blir litt satt ut om jeg er tom, selv om jeg har spist godt på jobb. Føler at dette nesten blir på linje med røyking; inngrodde vaner og mønstre som skal forandres - kroppen er åpenbart i forandring, men hodet mitt henger dårlig med, synes jeg

Hvordan taklet dere andre dette? Fler enn meg som har hatt det sånn? Har jo ikke lyst til å fortsette denne uvanen, trist om jeg ender opp med å overspise

Det er ofte sånn at psyken lurer kroppen til å tro at en har lyst på noe godt,men egentlig er mett.Sånn er det med røykeslutt å,en bruker nikotinerstatning ,men har lyst på røyk alikevell.Det eneste man kan gjøre er å være sta og egen og holde ut,så går det over til slutt.Har erfaring fra begge deler.Men,vannskelig er det ja.

[Kari Marita]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Jeg reagerer på søtstoffene i tyggis med vondt i magen. Heldigvis synes jeg tyggis er grusomt og det ser usigelig teit ut å tygge og tygge og tygge. *hehe*

Da ser jeg ofte teit ut ja,ha ha Det hjelper å tygge tyggis for meg når jeg har lyst på noe ekstra ja.

[Camomilla]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Hvis det er tungt å være bevisst hva du spiser må det være noe i vegen, vel? Er du deppa eller noe?

"Inni enhver feit person sitter det en slank og gråter" Når jeg skriver at jeg synes det er tungt å være bevisst på hva jeg spiser, er nok dette fordi jeg har vært bevisst på kosten min i årevis, bare for å oppdage at jeg på sikt bare blir tjukkere. Jeg forbinder ikke dette med NOE positivt i det hele tatt! Som så mange andre har jeg flere ganger strammet inn for å gå ned til/holde meg på akseptabel vekt. Til å begynne med holdt det å kutte ut brus og snop. Etterhvert var det ikke nok og jeg mosjonerte mer. Så måtte jeg begynne å tenke på magrere mat ... osv. osv. På tross av alle grep har jeg lagt på meg jevnt og trutt de siste 10-15 årene.

Dette kostholdet er for meg en vei ut av den situasjonen jeg er i idag - overvektig på grensen til sykelig overvektig. Og forhåpentligvis et kosthold jeg kan leve med resten av livet, uten hele tiden å måtte gå rundt og ha dårlig samvittighet hver gang jeg er mett ,og bare ha det godt med meg selv når jeg er sulten. Ja, jeg synes det er tungt å være bevisst hele tiden. Da blir jeg også hele tiden minnet på at jeg synes jeg er for tung. Det er mye lettere å skyve det vekk, og ikke gjøre noe med det.

[ada-emilie]

Opprinnelig lagt inn av Camomilla, her.

"Inni enhver feit person sitter det en slank og gråter" Når jeg skriver at jeg synes det er tungt å være bevisst på hva jeg spiser, er nok dette fordi jeg har vært bevisst på kosten min i årevis, bare for å oppdage at jeg på sikt bare blir tjukkere. Jeg forbinder ikke dette med NOE positivt i det hele tatt! Som så mange andre har jeg flere ganger strammet inn for å gå ned til/holde meg på akseptabel vekt. Til å begynne med holdt det å kutte ut brus og snop. Etterhvert var det ikke nok og jeg mosjonerte mer. Så måtte jeg begynne å tenke på magrere mat ... osv. osv. På tross av alle grep har jeg lagt på meg jevnt og trutt de siste 10-15 årene.

Dette kostholdet er for meg en vei ut av den situasjonen jeg er i idag - overvektig på grensen til sykelig overvektig. Og forhåpentligvis et kosthold jeg kan leve med resten av livet, uten hele tiden å måtte gå rundt og ha dårlig samvittighet hver gang jeg er mett ,og bare ha det godt med meg selv når jeg er sulten. Ja, jeg synes det er tungt å være bevisst hele tiden. Da blir jeg også hele tiden minnet på at jeg synes jeg er for tung. Det er mye lettere å skyve det vekk, og ikke gjøre noe med det.

Huffda, er det vanskelig å unne seg å bli mett og tilfreds?. Det forklarer jo grunnen til behovet for å spise ofte. Kan du unne deg å bli passe mett på sunn mat da?Om du bruker litt tid og krefter på å tenke etter hvordan en matplan du kan akseptere ser ut, vil du om du følger spiseplanen, slippe å tenke mer på det.

[Camomilla]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Huffda, er det vanskelig å unne seg å bli mett og tilfreds?. Det forklarer jo grunnen til behovet for å spise ofte. Kan du unne deg å bli passe mett på sunn mat da?Om du bruker litt tid og krefter på å tenke etter hvordan en matplan du kan akseptere ser ut, vil du om du følger spiseplanen, slippe å tenke mer på det.

Det er vanskelig å endre årevis med forfeilet tankesett på bare etpar uker, men jeg har veldig tro på at jeg endelig har funnet nøkkelen til et kosthold jeg kan trives med Alt det andre har jeg jo gjort for å være flink, uten å sette særlig pris på alle grepene jeg har gjort - nå opplever jeg mye mer hygge i hverdagen ift. mat og måltider. Håper også etterhvert at jeg, når kiloene etterhvert forsvinner, også kan unne meg selv den gode maten jeg spiser

[ada-emilie]

Om du ikke unner deg god mat og tilfredshet kan du jo unne kroppen din det og bare dra fordelen av konsekvensen av å gjøre det som er å sanse dette