Demotivert og lei!

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Cookie Monster, her.

Så, lang historie kort, jeg vet om noen jeg ALDRI skal ha med på tur igjen! Katter er og blir dårlige turkompiser om man ikke planlegger en økt med 30 min pause hver 10. meter eller mye offroad! Om du derimot liker å snuble rundt i overgrott kratt, busker og ugress, eller setter pris på treningsutbytte av å bære 5 kg kjempende katt i 20 minutter, så er katter i høyeste grad anbefalt treningsutstyr!

Hvorfor i all verden lot du ikke katten bare sitte i skråningen? Den hadde vel kommet hjem igjen når den ble sulten nok, dere var jo ikke så langt unna heimen?

[Cookie Monster]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Det der høres ut som våre katter. Vi har to. Legg til at den eldste, 7-kiloern, liker å jage den minste flisa da... så trenger vi ikke hunder for å hjelpe til. Den minste går nervøst foran og titter bak, den største går bak. Eller - den største går rolig foran og lurer på om ikke "byttet" snart får somlet seg framover ... mens hun går l a n g t bak for å unngå å bli jaget på...

Når eldstemann er med alene går det som regel greit, med unntak av at han har funnet ut at trær er et greit sted å komme unna hunder og skumle folk og hester.

Beregn god tid, ja - eller la katta(/-ne) være igjen hjemme.

Haha, så morsomt at det er flere enn oss som har turkatter! Det var vår 7 kg som kom til unsetning i går. Han er alltid sjef når han er med. Tar ledelsen, passer på at alle henger med, bytter på å lede og ligge bak, slik at han kan både lede vei og jage de som blir liggende bak. Det gjelder forøvrig også oss mennesker, han oppfører seg som om vi er en sausflokk han skal gjete og beskytte! Eneste problemet er at han tar oppgaven så seriøst at at han blir regelrett sint når vi møter folk, stiller seg foran oss for å forsvare, reiser bust og freser som et lite villdyr! Vi føler oss veldig trygge ja!

Når vi møter folk oppi skogen her pleier de å le litt og si noe slikt som "Katt på tur? DET ser man ikke ofte nei..". Nei, jeg vil faktisk våge å påstå at det er en grunn til det! Det er nemlig en heller spesiell opplevelse, som går på både tid og nerver løs.

[Cookie Monster]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Hvorfor i all verden lot du ikke katten bare sitte i skråningen? Den hadde vel kommet hjem igjen når den ble sulten nok, dere var jo ikke så langt unna heimen?

Fordi akkurat det stedet ligger ekkelt til, med mye rev, løse hunder, elektriske gjerder, biler som kjører fort, lastebiler som snur og lesser av ect. Legg til at det var den mest nervøse katten jeg noensinne har sett som var på vidvanke, så fant vi ut at det var best å få den med oss. Vi har hatt en katt som satt seg fast på ca samme sted en gang tidligere, den forsvant opp i et tre etter et møte med en hund. Da gikk vi til slutt hjem. Den katten kom ikke hjem før vi til slutt dro tilbake og hentet den en dag eller to senere. Den var på nøyaktig samme sted som vi forlot den. Jeg tror kombinasjonen av høylydte løse hunder, masse mennesker, biler, ukjente lukter (f. eks rev), bråk og det faktum at de er langt utenfor territoriet og vi plutselig er borte som gjør dem såpass nervøse at de "fryser". Uten å være ekspert på kattsk mentalitet, så virker de langt mindre selvstendige og tøffe når de er på tur med oss enn når de vandrer avgårde på egenhånd. Sikkert fordi katter stort sett holder seg til faste territorier som er deres og som de kjenner inn og ut. Når de er med oss havner vi langt utenfor disse, noe som kanskje er forklaringen på både stress underveis og en langt mer aggressiv holdning overfor ukjente mennesker.

[<insert_scary_name_here>]

Herlig lesning!