Når maten tar makten
Jeg leser en bok med denne tittelen nå, på dansk, av Kristine Heide.
Hun skriver at hun åt og åt og ble aldri tilfredstilt fordi hun hadde et endeløst sort hulrom inni seg der sjelen var, uerkjent. Uerkjent fordi hun ikke lyttet til sine følelser og behov, kun var opptatt av å tilfredstille alle andre. Hun tørte ikke være selvhevdende fordi hun følte seg avvist av sin kjære pappa. Først da hun gav uttrykk for sitt savn av han til han og ba han stille opp for henne og han gjorde det begynte hun sakte men sikkert å kjenne etter og gjøre som hun ville. Hun fikk fylt opp tomrommet sitt med sin egenart og maten ble ikke så viktig lengre. Hun trengte å fremelskes for å romme seg selv.
__________________
Do what you like!
|