Min datter ble kalt tjukk i barnehagen

[nomma]

Opprinnelig lagt inn av Sesti, her.

For all del ikke gå i fella som min foreldre gikk i, og begynn å klag over overvekt.. det funker ikke...

Takk for ett fint innlegg Sesti
vil bare komentere siste linje. Nei jeg kommer ikke til å gå i samme fella, her har vokst opp med en mor som klaget over at jeg var for lubben og fortalte meg ved en hver anledning det var noe godteri innblandet at "nå må du passe på, det er sånt du blir tjukk av"
Det satte spor jeg gikk gjennom hele oppveksten og trodde at jeg var mye tjukkere enn det jeg var. I ungdomstia trente jeg 6 dager i uken, samt spilte kamper nesten hver helt i sommerhalvåret. Men jeg hadde ett utrolig dårlig selvbilde. Når jeg ser på bildene av ungdomstia mi ser jeg en muskuløs og storvokst jente. Jeg er 177 høy og har en "maskulin" beinbygning (bred over skuldrene, ryggen og smale hofter og bein) Venninnene min var små spirer på 160-170 cm høye og tynne som "sild" Det er klart samenlignings grunnlaget mitt var ikke så bra. Skulle ønske det var i noen som fortalte meg da at det er mye sunnere å være stor og veltrent enn tynn og slapp.

Oj, sporet litt av her :: Greit å skrive ned tankene som bare kom, så jeg lar det stå.

[Svane]

Opprinnelig lagt inn av nomma, her.

Takk for ett fint innlegg Sesti
vil bare komentere siste linje. Nei jeg kommer ikke til å gå i samme fella, her har vokst opp med en mor som klaget over at jeg var for lubben og fortalte meg ved en hver anledning det var noe godteri innblandet at "nå må du passe på, det er sånt du blir tjukk av"
Det satte spor jeg gikk gjennom hele oppveksten og trodde at jeg var mye tjukkere enn det jeg var. I ungdomstia trente jeg 6 dager i uken, samt spilte kamper nesten hver helt i sommerhalvåret. Men jeg hadde ett utrolig dårlig selvbilde. Når jeg ser på bildene av ungdomstia mi ser jeg en muskuløs og storvokst jente. Jeg er 177 høy og har en "maskulin" beinbygning (bred over skuldrene, ryggen og smale hofter og bein) Venninnene min var små spirer på 160-170 cm høye og tynne som "sild" Det er klart samenlignings grunnlaget mitt var ikke så bra. Skulle ønske det var i noen som fortalte meg da at det er mye sunnere å være stor og veltrent enn tynn og slapp.

Oj, sporet litt av her :: Greit å skrive ned tankene som bare kom, så jeg lar det stå.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Jeg er også høy (180 cm) og grovbygd med brede skuldre, store hender og føtter, osv. Husker hvor vanskelig det var å sammenligne seg med "små sild" med smale håndledd, smal midje... mine klær var jo liksom dobbelt så store uansett. Og det til tross for at jeg var ikke overvektig i tenårene. Jeg var helt normal.

Total avsporing, men jeg husker en venninne som mente at alt over skonummer 37 var "mannfolk-sko"... Ikke greit å komme labbende i str. 40 da, nei. Og samme hvor mye jeg ville slanket meg så hadde jo ikke skostørrelsen gått ned.

[Sofie29]

EniG med alle her som har skrevet at mobbing skal ikke aksepteres uansett alder og at det må taes tak i tidligst mulig.

Men jeg er litt skeptisk til alle foreldre som har tykke barn som skriver at "det må gå sin gang", dvs at vekten reduseres av seg selv etter hvert.

Det går IKKE sin gang bare sånn uten videre! Dere som foreldre må ta tak idet, ikke vente til etter puberteten eller finne på dårlig unnskyldninger til å slippe å ta ansvar!

Overvektige barn fortsetter å være overvektige hvis man ikke gjør noe med det tidligst mulig. Derfor er det aldri for tidlig å begynne med et nytt og sunnere liv og bedre før enn senere.

Og dere som foreldre må være et godt eksempel med å leve sunt - og her tror jeg mange foreldre svikter. En ting er at barn blir mobbet for sin overvekt, men en annen ting er at overvekt kan bli helsefarlig.
For meg er det å la sitt barn være overvektig på grensen til barnemishandling.

[Nannah]

Jeg tror ikke tjukke barn alltid er det for at de spiser for mye!
Hvorfor kan vi da ha søsken som ser vidt forskjellige ut som er vokst opp i samme familie på de samme matporsjonene?
Jeg tror unger som er født tjukke lr blir det tidlig har problemer med insulinressistans.
Og det tror jeg du gjør vondt værre om du prøver å slanke bort de kiloene på vanlig måte. Med meg som m Nomma ble det fokusert på vekt da jeg var barn, men jeg var ikke særlig tjukk ser jeg nå....men har jo trodd det hele barne og ungdomstida. Selv om jeg ikke lot meg mobbe så oppfatta jeg meg som tjukk helt unødvendig.

Du forutsetter også at familen til tjukke barn lever usunt...noen gjør nok det.
Men jeg tror du finer like mange slanke med usunt kosthold!

Jeg tror vi først å fremst ikke må bli hysteriske om ungen veier en kilo eller to for mye.
Jeg tror vi må lære ugene våre til at alle er like mye værdt enten vi er tjukke eller tynne...små eller store ...har rødt hår og fregner eller mørk hud.Ingen er like og alle er nå engang ikke tynne og kommer aldri til å bli det...det er biologisk variasjon det
Ingen vits å si "nei da du er ikke tjukk" til en som er det. Men han/hun må få vite at det er ok...tjukk eller tynn...alle har samme meneskeverd det er da ikke størrelsen på kroppen det kommer ann på.

Å la sitt barn være overvektig grenser mot misshandling skriver du...det synes jeg faktisk vittner om en meget lav tolleranse for andre mennesker ...og er det ikke nettopp slike holdninger som skaper mobbere da?

[Photobscura]

Jeg er nok ganske enig med Nannah. Jeg var overvektig som barn, lubben i beste fall fram til jeg var tolv, og så ble jeg direkte feit og var det en stund.
Og hva skjedde? Jo, legene beskyldte mamma for å la meg spise for mye, og foreskrev en diett med skumma melk og brødskive uten smør . Foreldrene mine gjorde det beste de kunne, bare det at de tok meg med til legen da jeg var tolv og la på meg nesten tretti kg på et halvt år, vitner om at de tok det på alvor, men legene skjønte ikke at dette var abnormalt, jeg var bare en tjukk unge som spiste for mye, hvilket jeg ikke gjorde.
Men jeg fikk stort sett bare støtte fra foreldrene mine, det var aldri noen tvil om at jeg var fin og spesiell, og ikke mindre verdt fra deres side, selv om det kunne falle en kommentar nå og da, så er det ingenting mot hva andre har opplevd. Det er en bagasje jeg er evig glad for å ha med meg!

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Sofie29, her.

For meg er det å la sitt barn være overvektig på grensen til barnemishandling.

Jeg vil heller kalle det uforskyldt uvitenhet. Mange barn blir overvektige hvis foreldrene i store trekk følger de offisielle kostholdsrådene. Vi her på forumet som lever på et lavkarbokosthold har jo funnet løsningen på overvektsproblemet. Denne løsningen kan man jo med hell også bruke på overvektige barn. Ikke at man nødvendigvis skal gi barna et ketogent kosthold, men skjære kraftig ned på daglig dose karbohydrater.

Det er hardt å nekte avkommet lørdagsgodt og fire brødmåltider daglig, men det er mulig med litt innsats. Og den innsatsen betaler seg!



-

[Iset]

Lørdagsgodt kan jo være så mangt, og det er vel ikke akkurat lørdagsgodtet ungene blir overvektige av. Eldstebarnet her får lørdagsgodt (yngste er bare året), men det kan like gjerne være en skål med mørk sjokolade i biter og valnøtter og mandler, som en skål med melkesjokolade. Eller frisk frukt.

[nomma]

Signerer Nannah's innlegg. Veldig godt skrevet

[medas]

Utrolig bra innlegg Nannah! Var selv overvektig som barn og fikk høre det fra alle kanter. Mora mi prøvde alle mulige slankemetoder. Hun var ikke slem, men slanking var et ord som alltid var oppe fordi hun ikke ønsket at jeg skulle bli mobbet. Hun var helt uvitende om isulinresistens, ( som det i ettertid har vist seg at jeg og halve resten av familien har), og om generelt sunt kosthold. Det hjalp ikke på ! Når jeg ser på bilder av meg som 7 åring var jeg slett ikke så stor som jeg husker jeg følte meg og som alle skulle ha det til, men vekta gikk bare mere opp og som 14 åring begynte jeg å få virkelig spiseproblemer. Gikk ned 20 kg på å spise 3 rugsprø om dagen og drikke masse vann. Har sliti med spiseforstyrrelser alltid siden. Jeg ser på dattern min nå som snart er 4 og hun er langt kraftigere enn de andre barna, men sånn er nå kroppsbygningen til flere av damen i min familie! I tillegg er hun et hode høyere enn de andre på hennes alder så hun virker veldig stor. Heldgvis har det ikke kommet noen slike kommentarer der, men hadde det dukket opp hadde jeg bedt barnehagen ta det opp med foreldrene til de to som sa det. Har måttet gjøre det ang. biting i barnehagen til vesla. Og selvsagt er det uansett vårt ansvar som foreldre å gi barna våre sunne alterativer og sørge for at de for nok mosjon uten å nevne ord som tjukk og slanking

[Nannah]

Det virker enkelte ganger som om overvekt er det mest negative på denne jord!
Mye tror jeg skylles hysteriske leger. For mange år siden da jeg var akivitør på et sjukehjem hadde vi en tilsynslege(komunelegen) Som hadde totalt kilofobi...han satte samtlige gamlinger på diett Noe jeg synes var aldeles himmelropende feil!!
For det første er det ikke særlig mange feite gamlinger. Og for det andre er du gammel og ved siste stoppested i livet skal du da ikke også berøves maten!!
Jeg tror han heller fikk opp dødstallene enn ned, iaf minsket han trivselen kraftig på sykehjemmet. I dag har dette blitt mer og mer vanlig...overvektig har blitt det værste du kan være. Og kroppsidelaet blir tynnere og tynnere.
Tynn er overhode ikke ensbetydende med sunn...mangler du et naturlig fettlag på kroppen har du ingen ting å stille opp med om du fex skulle bli alvorlig syk...lr fex havne i en bilulykke. Organene dine vill da ikke ha noe beskyttende fett rundt seg.
Jeg synes ikke at folk skal bli smellfeite, det er skadelig for helsa....men jeg vill ha variasjoner! Fram for et fargerikt mangfold der disse tankene som kommer fram her om å slanke unger ikke finns. Hadde ingen mast med meg om vekt da jeg var unge så ville jeg vært en normal voksen i dag...sikkert noen kilo for tung etter dagens standard..men langt fra feit! Kanjse det beste vi kan gjøre for våre unger som blir mobba er å lære dem å ta igjen. At de ikke skal føle det å være tjukk som et skjelsord.
Er du tjukk så er du det...ikke no¨å bråke om...det er jo ikke no gøy å mobbe noen som ikke blir lei seg.
Sjøl kan jeg bare huske et tilfelle av mobbing på barneskolen.
Og han lappa jeg til så han begynte å blø neseblod (ikke det at vold løser alt...men det gjentok seg aldrig)

Som voksene har vi et enormt ansvar...som jeg ser det er ikke dette først og fremst ansvaret for å få tynne unger. Men heller et ansvar for at vi ikke skal snakke så negativt om hverken andre eller oss selv...mødre som er konstant på slankern er et særdeles dårlig forbilde for småjenter. Men de som er førnøyd med eller uten noen lr mange for den saks skyld...kilo for mye...de gir livsviktig ballast og selvtillit videre i en verden som ikke alltid er snill. Og gi ungene masser med ros!! Som går på helt andre ting enn utseendet..enhver er spesiell og unik på sin måte...press ingen inn i en prinsesse lr sabeltann verden i svart/hvit!

[Kula]

Det er klart at overvekt ikke er det viktigste i livet. Det som er synd, er jo at kostholdet som fører til overvekt ofte fører til mange plager og livsstilssykdommer. Jo eldre man blir jo mer begriper man den positive betydningen av god helse.

Opprinnelig lagt inn av Nannah, her.

Hadde ingen mast med meg om vekt da jeg var unge så ville jeg vært en normal voksen i dag...sikkert noen kilo for tung etter dagens standard..men langt fra feit!

Dette stemmer sikkert når det gjelder deg, men ikke alle. For mitt vedkommende var det aldri noe mas om vekt da jeg var barn. Allikevel økte overvekten jevnt og trutt etterhvert som jeg vokste. Dette til tross for at jeg var svært aktiv som barn. Jeg har aldri hatt noen form for spiseforstyrrelser. Nå, i godt voksen alder, har jeg jo funnet ut hvilket kosthold kroppen min trives med, og jeg er i dag 30-40 kilo lettere enn for 3-4 år siden.

Hvis man først har en kropp som er flink til å lagre fett når karbohydratinntaket blir høyt nok, gjør dette seg ofte gjeldende allerede når man er barn. Jo tidligere man tilpasser seg dette faktum, jo bedre er det.



-

[medas]

Helt enig med deg Nannah! Atter et godt innlegg

[nomma]

Må si som Medas, atter ett godt innlegg Nannah.

Min personlige mening er at gamle mennesker skal være litt runde og gode Da har de litt å tære på om de skulle bli syke.

[Nannah]

Kula sier:

Sitat:

Hvis man først har en kropp som er flink til å lagre fett når karbohydratinntaket blir høyt nok, gjør dette seg ofte gjeldende allerede når man er barn. Jo tidligere man tilpasser seg dette faktum, jo bedre er det

I en ideel verden burde det være sånn...men pr dags dato er det ikke...
Så det blir jo opp til foreldre som selv har insulinresistens(om de har hørt om det da) å ha et kosthold i familien som er tilpasset disse behovene. Desverre kjenner jeg ingen personlig der foreldre og barn er tjukke som har et sånt kosthold.Og med enkelte legers motvilje mot lavkarbo er nok veien dit lang.
Har prøvd å lufte lavkarbo ideen for min fetter som har hatt diabetes i 30 år...men han ser bare på meg som om jeg var spedalsk For dette er så totalt forskjellig fra alt han har lært han skal spise..og sånn er det nok for de fleste.

Jo, jeg har nok også insulinressitens, men den tror jeg at jeg har slanka på meg etter utallige lavkalorikurer opp gjenom åra. Derfor er jeg imot at barn settes på diet.
Skal man oppnå resultater må hele familien leve lavkarbo tror jeg...og da må ikke barnet føle at dette er noe vi gjør for at jeg er tjukk....men at dette er noe vi gjør for at det er god og sunn mat

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Nannah, her.

Skal man oppnå resultater må hele familien leve lavkarbo tror jeg...og da må ikke barnet føle at dette er noe vi gjør for at jeg er tjukk....men at dette er noe vi gjør for at det er god og sunn mat

Dette er jeg helt enig i. Bare for ordens skyld; jeg klandrer ingen foreldre fordi de ikke kjenner til helsefordelene ved et lavkarbokosthold. Det er jo tross alt stikk i strid med offisiell anbefaling.



-

[nomma]

Det var en veldig bra artikkel i siste Mat & Helse om norsk kostholdspolitikk.
Anbefales

[Photobscura]

Link?

[nomma]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Link?

Vet ikke om det finnes noen link, jeg har lest bladet jeg

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av nomma, her.

Vet ikke om det finnes noen link, jeg har lest bladet jeg

Ah, jeg pleier å lese det på nett, men det er en stund siden sist nå, dessverre ...

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Nannah, her.

Det virker enkelte ganger som om overvekt er det mest negative på denne jord!
Mye tror jeg skylles hysteriske leger. For mange år siden da jeg var akivitør på et sjukehjem hadde vi en tilsynslege(komunelegen) Som hadde totalt kilofobi...han satte samtlige gamlinger på diett Noe jeg synes var aldeles himmelropende feil!!
For det første er det ikke særlig mange feite gamlinger. Og for det andre er du gammel og ved siste stoppested i livet skal du da ikke også berøves maten!!
Jeg tror han heller fikk opp dødstallene enn ned, iaf minsket han trivselen kraftig på sykehjemmet. I dag har dette blitt mer og mer vanlig...overvektig har blitt det værste du kan være. Og kroppsidelaet blir tynnere og tynnere.
Tynn er overhode ikke ensbetydende med sunn...mangler du et naturlig fettlag på kroppen har du ingen ting å stille opp med om du fex skulle bli alvorlig syk...lr fex havne i en bilulykke. Organene dine vill da ikke ha noe beskyttende fett rundt seg.
Jeg synes ikke at folk skal bli smellfeite, det er skadelig for helsa....men jeg vill ha variasjoner! Fram for et fargerikt mangfold der disse tankene som kommer fram her om å slanke unger ikke finns. Hadde ingen mast med meg om vekt da jeg var unge så ville jeg vært en normal voksen i dag...sikkert noen kilo for tung etter dagens standard..men langt fra feit! Kanjse det beste vi kan gjøre for våre unger som blir mobba er å lære dem å ta igjen. At de ikke skal føle det å være tjukk som et skjelsord.
Er du tjukk så er du det...ikke no¨å bråke om...det er jo ikke no gøy å mobbe noen som ikke blir lei seg.
Sjøl kan jeg bare huske et tilfelle av mobbing på barneskolen.
Og han lappa jeg til så han begynte å blø neseblod (ikke det at vold løser alt...men det gjentok seg aldrig)

Som voksene har vi et enormt ansvar...som jeg ser det er ikke dette først og fremst ansvaret for å få tynne unger. Men heller et ansvar for at vi ikke skal snakke så negativt om hverken andre eller oss selv...mødre som er konstant på slankern er et særdeles dårlig forbilde for småjenter. Men de som er førnøyd med eller uten noen lr mange for den saks skyld...kilo for mye...de gir livsviktig ballast og selvtillit videre i en verden som ikke alltid er snill. Og gi ungene masser med ros!! Som går på helt andre ting enn utseendet..enhver er spesiell og unik på sin måte...press ingen inn i en prinsse lr sabeltann verden i svart/hvit!

Du er bare fabelaktig Nannah! Du er megaunik til både å skrive og beskrive!

Min guttunge med ADHD var jo tynn da han var liten. MEN han har ADHD og står åpen og ærlig frem og forteller at han har det. DET ble en ting å erte ham for.. Så kommer puberteten, hos de andre gutta.. De vokser og blir lange slanke unge menn.. Min kar på samme alder er like kort fremdeles, MEN har vokst i bredden. Så den gang så tynne guttungen jeg hadde er blitt en lubben kort sak (som han selv sier) i forhold til de andre... Enda en ting å erte ham for... Kort, lubben OG ADHD.. Jeg ser han sliter, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre..

I dag gravde jeg dypt i lommeboka og kjøpte ham en ny sykkel, bare for å få ham til å være ute myyyye. Både pga ADHD'en og blubbenheta.

Uansett hvordan en unge ser ut eller hva han feiler, så vil det ALLTID være noen andre unger som finner feil HVIS de leter etter feil! Unga trenger ikke være mange årene gamle før de begynner lete etter feil hos hverandre. OG de trenger ikke ha blitt fortalt noe hjemme. Unger setter spørsmål ved alle som IKKE er slik som dem selv.

Selv var jeg lærerunge fra jeg gikk i barnehagen til jeg gikk ut av 9 klasse.. Ikke noe stas det heller...

[medas]

Uff, utrolig trist at det er sånn, men husker jo godt hvordan det var å være outsider selv. Enda mer sært fordi venna mine var i den kule gjengen så jeg var outsidern I den kule gjengen. Viktig at vi som foreldre gjør alt vi kan for å styrke barna våres selvtillit opp igjennom oppvektsen og også lære de å forsvare seg selv. Også vitkig at vi lærer barna våre at folk er forskjellig og at man ikke skal dømme andre for å være annerledes enn oss selv. Jeg har drøss av venner med ADHD og har aldri sett på det som noe problem, eller tenkt spesielt over det utover det de selv forteller er plagsomt for dem. Typen min har ADHD og skal begynne med medisiner nå i en alder av 28.( Heldigvis har de gått bort fra ritalin)
Sunt kosthold og mye aktivitet er "medisin" for våres barn som er i faresonen til overvekt tenker jeg

[Brimstone]

Opprinnelig lagt inn av Nannah, her.

Det virker enkelte ganger som om overvekt er det mest negative på denne jord!
Mye tror jeg skylles hysteriske leger. For mange år siden da jeg var akivitør på et sjukehjem hadde vi en tilsynslege(komunelegen) Som hadde totalt kilofobi...han satte samtlige gamlinger på diett Noe jeg synes var aldeles himmelropende feil!!
For det første er det ikke særlig mange feite gamlinger. Og for det andre er du gammel og ved siste stoppested i livet skal du da ikke også berøves maten!!
Jeg tror han heller fikk opp dødstallene enn ned, iaf minsket han trivselen kraftig på sykehjemmet. I dag har dette blitt mer og mer vanlig...overvektig har blitt det værste du kan være. Og kroppsidelaet blir tynnere og tynnere.
Tynn er overhode ikke ensbetydende med sunn...mangler du et naturlig fettlag på kroppen har du ingen ting å stille opp med om du fex skulle bli alvorlig syk...lr fex havne i en bilulykke. Organene dine vill da ikke ha noe beskyttende fett rundt seg.
Jeg synes ikke at folk skal bli smellfeite, det er skadelig for helsa....men jeg vill ha variasjoner! Fram for et fargerikt mangfold der disse tankene som kommer fram her om å slanke unger ikke finns. Hadde ingen mast med meg om vekt da jeg var unge så ville jeg vært en normal voksen i dag...sikkert noen kilo for tung etter dagens standard..men langt fra feit! Kanjse det beste vi kan gjøre for våre unger som blir mobba er å lære dem å ta igjen. At de ikke skal føle det å være tjukk som et skjelsord.
Er du tjukk så er du det...ikke no¨å bråke om...det er jo ikke no gøy å mobbe noen som ikke blir lei seg.
Sjøl kan jeg bare huske et tilfelle av mobbing på barneskolen.
Og han lappa jeg til så han begynte å blø neseblod (ikke det at vold løser alt...men det gjentok seg aldrig)

Som voksene har vi et enormt ansvar...som jeg ser det er ikke dette først og fremst ansvaret for å få tynne unger. Men heller et ansvar for at vi ikke skal snakke så negativt om hverken andre eller oss selv...mødre som er konstant på slankern er et særdeles dårlig forbilde for småjenter. Men de som er førnøyd med eller uten noen lr mange for den saks skyld...kilo for mye...de gir livsviktig ballast og selvtillit videre i en verden som ikke alltid er snill. Og gi ungene masser med ros!! Som går på helt andre ting enn utseendet..enhver er spesiell og unik på sin måte...press ingen inn i en prinsesse lr sabeltann verden i svart/hvit!

Nannah... du er og blir min heltinne!!

[The Dude]

Dette er vel litt off-topic siden originalspørsmålet gikk på håndteringen av en mobbeepisode, men noen andre har tatt opp overvekt hos barn og da passer det kanskje litt allikevel.

http://www.abc.net.au/rn/healthrepor...07/1969924.htm

Linken viser til et transcript av et intervju gjort med en forsker som kjemper mot fruktose. Det er et ganske langt intervju men interessant siden han forklarer flere sider av hvordan hans forskning peker på fruktose som en viktig syndebukk ved overvekt hos barn. Spesielt viser han til et eksempel på hvordan voksne japanere og japanske barn er forskjellige. Kostholdet til de voksne har ikke forandret seg og de spiser hva de alltid har spist og blir ikke påvirket av fruktosen. Barna mener han spiser som resten av den vestlige verden og får i seg store mengder fruktose. Han viser også til en eksplosjon av fedme hos folk etter fruktose i form av mais sirup ble oppfunnet på slutten av 60-tallet.

Som sagt er det en lang artikkel som oppsummert er omtrent som følger:
Fruktose er ikke bra på grunn av måten det virker på, men gjennom frukt mener han virkningen er liten siden man må spise så mye.
Fruktose har lav GI-verdi og oppfattes som sunn av mange, men han mener man må se på glukemisk last.
Fruktose hindrer hjernen å registrere metthet.
Fruktose kan kun bearbeides av leveren i motsetning til glukose som kan bearbeides av lever muskler og hjerne. Derav blir fruktose til fett i kroppen vår.

Sikkert mange flere ting som han mener er negativt som jeg har glemt. Før 1970 fantes det ikke fruktose tilsatt mat. I dag finnes det i nesten all bearbeidet mat og grunnen til dette mener han er at det får folk til å spise mer. Hjemmefra er jeg opplært til at appelsinjuice er kjempesunt, han mener man skal holde seg til appelsinene eller la være.

Jeg antar at poenget var at det ikke er lett å være foreldre.

[danish]

Opprinnelig lagt inn av The Dude, her.

Dette er vel litt off-topic siden originalspørsmålet gikk på håndteringen av en mobbeepisode, men noen andre har tatt opp overvekt hos barn og da passer det kanskje litt allikevel.

http://www.abc.net.au/rn/healthrepor...07/1969924.htm

Linken viser til et transcript av et intervju gjort med en forsker som kjemper mot fruktose. Det er et ganske langt intervju men interessant siden han forklarer flere sider av hvordan hans forskning peker på fruktose som en viktig syndebukk ved overvekt hos barn. Spesielt viser han til et eksempel på hvordan voksne japanere og japanske barn er forskjellige. Kostholdet til de voksne har ikke forandret seg og de spiser hva de alltid har spist og blir ikke påvirket av fruktosen. Barna mener han spiser som resten av den vestlige verden og får i seg store mengder fruktose. Han viser også til en eksplosjon av fedme hos folk etter fruktose i form av mais sirup ble oppfunnet på slutten av 60-tallet.

Som sagt er det en lang artikkel som oppsummert er omtrent som følger:
Fruktose er ikke bra på grunn av måten det virker på, men gjennom frukt mener han virkningen er liten siden man må spise så mye.
Fruktose har lav GI-verdi og oppfattes som sunn av mange, men han mener man må se på glukemisk last.
Fruktose hindrer hjernen å registrere metthet.
Fruktose kan kun bearbeides av leveren i motsetning til glukose som kan bearbeides av lever muskler og hjerne. Derav blir fruktose til fett i kroppen vår.

Sikkert mange flere ting som han mener er negativt som jeg har glemt. Før 1970 fantes det ikke fruktose tilsatt mat. I dag finnes det i nesten all bearbeidet mat og grunnen til dette mener han er at det får folk til å spise mer. Hjemmefra er jeg opplært til at appelsinjuice er kjempesunt, han mener man skal holde seg til appelsinene eller la være.

Jeg antar at poenget var at det ikke er lett å være foreldre.

Sukker er 50 % fruktose. I Amerika bruker de high fructose corn syrup istedenfor, som er ca. 55 % fruktose (det samme som honning). Det er ikke slik at fruktose blir tilsatt mat; det er bare en del av søtningsmidlene vi bruker. Men, ja, det er mange grunner til å unngå fruktose.

[Carisma]

Jeg ser flere, hvertfall tidlig i denne debatten ser at barna er i ferd med å bli lubne, eller kraftigere enn sine jevnaldrende. Men at de er skeptiske til å ta tak i det ved å legge om kostholdet siden det kan bli oppfattet som slanking. Jeg er helt med på at man ikke skal snakke om eller starte slankekurer for barn, eller ungdom for den saks skyld.
Samtidig er jo dere som skriver endel av dette forumet, og jeg vil da anta at dere selv lever etter en lavkarbofilosofi, i større eller mindre grad. Hvorfor kan ikke hele familien leve etter samme filosofi? Ser dere på dette som såpass kortvarig, og ikke minst skummelt at dere ikke vil utsette barna deres for det? Hvorfor utsetter dere i såfall dere selv for det?
Er det bedre at barna tar en grandiosa, mens dere holder dere til kjøtt, grønnsaker og saus?
Jeg synes ikke barn skal gå på en ketolysekur, men jeg er overbevisst om at om jeg hadde spist det jeg selv ønsket i oppveksten, dvs reine råvarer og sluppet poteter og brød, ville kroppen min både sett annerledes ut og ikke minst fungert annerledes enn den gjør i dag!
Fedon Lindberg, sammen med ei fra dette forumet, har skrevet en bok om barn og balansert kosthold. Jeg har ikke barn, men om jeg noengang får det skal den boka leses i filler....