Er mannen min insulinresistent?

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Lillebille, her.

Fikk du medisiner som hjalp deg et stykke på veien?

Jeg går på metformin nå, men den fikk jeg først etter jeg hadde gått på lavkarbo i flere år. Så maten hjelper nok mer enn medisinen

Opprinnelig lagt inn av frifuggel, her.

Edit; Tror det er mulig å kontakte private helsetjenester for å få foretatt en slik test.

Jeg tok min hos Fürst laboratorier. Henvist fra lege, men jeg tror man kan ringe de og få tatt prøver på eget initiativ. SIkkert betale litt mer da, men.

[Lillebille]

Mannen min var hos legen på mandag, og han ba bla. spesifikt om å få en glykosebelastningstest med tanke på insulinresistens. Han hadde til og med ”huskelapp” med seg….

Legen sa at det var ikke noe problem, det var bare å komme innom fastende når som helst.

Men legesekretæren sa jo at den måtte tas på sykehuset, innvendte jeg…og tenkte ok, da er det vel greit da…

Han dro av gårde og tok diverse prøver i går morges, men det var jo kun blodprøver som ble tatt!

Den ”masete kona” ringte sporenstreks til legekontoret, og fikk følgende svar, etter mye om og men:
”Så lenge langtidsblodsukkeret er innenfor normalen tas ikke den testen, for den må tas på sykehuset. En eventuell insulinresistens kan måles via en blodprøve, og en slik blodprøve ble tatt. Svaret kommer om en ukes tid, og så kan vi ta det derfra.”

Hallo…

Jeg satt her og var nesten borte av tannsmerter , og sa bare ”Ok….vi får bare vente og se da”...

Men hva kan en forvente at en slik blodprøve vil vise, etter 6 uker på ketolyse? Nothing? Og da er vi like langt. Og vekten står fortsatt DØNN fast!

[Lillebille]

Mannen min fikk svar på blodprøvene i dag. Disse er tatt etter 5-6 uker på lavkarbo.

S-Kolesterol: 7,9 (HDL: 1,4 – LDL: 6)
C-peptid: 1052
Glukose: 5,6 fast
SR: 8

Alle prøver i orden, unntatt kolesterol – grenseforhøyet (sto det nederst på arket).

Jeg vet ikke hva SR: 8 betyr…
Og at c-peptid er på 1052 betyr vel at det er for høyt??

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Lillebille, her.

Jeg vet ikke hva SR: 8 betyr…

I følge wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Senkningsreaksjon

[Lillebille]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

I følge wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Senkningsreaksjon

Ok, takk skal du ha.

[Kitt]

Referanseområdet for c- peptid er 370-1470, så 1052 er innenfor normalen!

Dette sier Fürst Medisinske Laboratorium om c- peptid:
Referanseområde: 370 - 1470 pmol/L
Tolkning: C-peptid har lengre halveringstid enn insulin så måling av C-peptid gir et godt uttrykk for sekresjonen av insulin fra pankreas. Konsentrasjonen varierer i takt med insulinkonsentrasjonen som igjen er en følge av glukosenivået i blodet. Analysen påvirkes ikke av eventuelt nærvær av insulin-antistoffer. Høye verdier sees ved: Insulinom, insulinresistens, type 2 diabetes mellitus, hyperglykemi, nyresvikt, adipositas. Lave verdier sees ved: Injeksjon av insulin (selvpåført hypoglykemi).

[Lillebille]

Jo, svaret fra legen sier også at dette er innenfor ”normalverdien”….dvs det som regnes for å være ”normalverdien” I DAG, i 2009…

Men, det er et stort MEN her, slik jeg ser det. Ifølge denne linken:

http://www.lommelegen.no/332330/vekt-og-c-peptid

Sitat:
” Når det gjelder normalverdier, så må vi først si litt om hva som ligger i dette begrepet. Det såkalte "referanseområdet" ("normalområdet") ligger offisielt i Norge på 0,22 - 1,4 nmol/l. Dette "normalområdet" er satt utfra en studie på hjertesyke, middelaldrende menn i Vestfold, hvor vi selvfølgelig kan forvente at mange av disse er både overvektige og insulinresistente. Øvre "normalområde" ble besluttet økt i Norge i 2002, fra 0,7 til 1,4 som øvre grense, på bakgrunn av studien ovenfor.
Det er altså fra 2002 blitt definert som normalt å ha forhøyde insulinnivåer, og det er det jo også, når vi vet at omtrent en tredjedel av befolkningen har det som kalles insulinresistens, i større eller mindre grad. Med insulinresistens menes det at insulinet "virker dårligere", kroppens celler har blitt "motstandsdyktige" mot insulinvirkningen, og dette resulterer i at kroppen må produsere mer og mer insulin, jo mer insulinresistent man blir. Altså en ond sirkel. "Normalområdet" som går opp til 1,4 nmol/l er altså definert ut fra målinger på middelaldrende personer med en gjennomsnittsalder på 55 år, hvor minst en tredjedel altså er insulinresistente.
Det vi kan slutte av det, er at verdiene som oppgies som "normale", ikke er det samme som ønskelige / optimale verdier. Det er nå altså blitt definert som "normalt" å ha en c-peptid på f.eks. 1,3, i den betydning at det er vanlig i befolkningen. Men det er langt fra ensbetydende med at dette er helsemessig ønskelig eller gunstig !
C-peptid stiger også med økende mengde kroppsfett, og synker med synkende mengde kroppsfett.

For å finne ut om man er insulinresistent (hvilket 80-90%; av overvektige er)(Mao. er det stor sjanse for at du er det) så må man også ha en rekke andre tallverdier og blodprøvesvar enn bare c-peptid.
Men ut fra praktiske hensyn, så kan man sette opp følgende tall for ønskelige c-peptid verdier:
Ideelt: 0,3-0,4 (hos friske, ikke insulinresistente, slanke personer)
Sannsynlig insulinresistens: verdier >; 0,7
Betydelig insulinresistens:>; 1,0
Når man har c-peptid over 1,0 så er man sannsynligvis så insulinresistent at det kan være fornuftig å forsøke medikamentell behandling med et preparat som heter metformin / Glucophage, i en periode.”

Så dersom blodverdiene til han jeg er gift med hadde blitt tolket FØR 2002 hadde han fått diagnosen betydelig insulinresistent, men siden de er tolket i 2009 er han det ikke.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Lillebille, her.

Så dersom blodverdiene til han jeg er gift med hadde blitt tolket FØR 2002 hadde han fått diagnosen betydelig insulinresistent, men siden de er tolket i 2009 er han det ikke.

Jeg ville tatt en tur med blodprøveresultatene til en lavkarbovennlig privatklinikk, Lindbergklinikken, 4M klinikken e.l....

[Lillebille]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg ville tatt en tur med blodprøveresultatene til en lavkarbovennlig privatklinikk, Lindbergklinikken, 4M klinikken e.l....

Hmm, det er en vanskelig verden vi lever i synes jeg. Ikke lett dette her..

[Lillebille]

Vi har nå gått på ketolyse i over to måneder, og han jeg er gift med har gått ned ca 3 kilo, fra 117,7 til 114,7, det har vært litt opp og ned underveis. Ikke større svingninger enn normalt på høykarbo hos ham på tilsvarende periode...

Blir litt deppa av dette, jeg står omtrent på hodet for at dette skal fungere for ham, men det står bom stille…han er kvalm, og jeg er kvalm av hele greia! Sorry, men det er sånn jeg føler det akkurat nå..

[jvb]

Hei,
høres kjipt ut ja :\

Har skummet igjennom tråden, og det kan se ut som dere har vært innom de fleste mulighetene.

Jeg skal selvfølgelig ikke antyde noe som helst, men er du HELT sikker på at han kun spiser etter ketolysekuren? Selv om jeg i dag skulle ønske meg en bedre halvdel som gjør som deg, så vet jeg at jeg kunne svært gjerne ha lurt meg unna. Sjekker dere med ketostix?

Det var bare en tanke. Siden han unngår katteskjelven, så er han vel i ketose.

Uansett så er det riktig som de andre sier, at insulinresistens trenger tid (og ideelt sett litt styrketrening) for å minke.

Jeg har ikke noen fantastiske tips som kan løse dette, bare de samme gamle - nok vann og nok riktig mat og enkel mosjon. Og en dose tid

[Lillebille]

Vi har sjekket med ketostix hele veien, og mannen min var i ketose selv etter en planlagt sprekk en fredagskveld for 2 1/2 uke siden (jeg datt ut, men er kommet inn igjen). Tenkte kanskje at det kunne sette i gang en eller annen prosess…men neida, det gjorde det ikke, heller tvert imot. Han gikk opp 2 kilo, og sliter fortsatt med dem.
Jeg, som nå har en BMI på 23, har gått ned forholdsvis mye i forhold til ham (har gått ned 5 kilo på samme tid som han har gått ned rundt 3 kilo). Han synes jeg hiver innpå ”som en tømmerhogger”, i forhold til hva han klarer å trykke ned. Jeg spiser jo like mye, om ikke mer enn ham!!

Hans BMI er 32, 186 cm høy og 114 kg. Men han klarer rett og slett ikke å spise mer og er mye kvalm av alt fettet. Jeg har ikke vært kvalm i det hele tatt, jeg…

Og han da, som alltid har elsket fleskepølse og alt synlig fett på koteletter etc..jeg klarer ikke sånt…

En typisk dag for oss:

Frokost:
5-6 egg, som regel lager jeg eggerøre med fløte og gressløk, stekt i smør, masse smør (det som blir til overs blir spist til lunsj). Har i perioder laget eggerøren uten fløte for å se om meieriprodukter fungerer som ”stoppere”.
Bacon, noen ganger steker jeg to pakker så det er noen igjen noen skiver til lunsj også. Vi handler mye i Sverige siden vi ikke bor så langt fra grensen, det er MYE å spare på det!
Baker lavkarbobrød med jevne mellomrom (Karins, mener jeg det er). Han tar to tynne skiver av det til frokost. Han har også forsøkt å kutte ut det, uten at det har hatt noe å si på vekten.

Jeg har alltid friske tomater, agurk etc på frokostbordet, og han er flink til å forsyne seg av det. 1-2 tomater for eksempel…

Én kopp te på hver av oss. Jeg bruker kunstig søtning, han ikke.

Middag:
Siden vi handler mye i Sverige, går det mye i kjøttdeig og kjøtt generelt. Alle slags kjøtt/kjøttdeiggryter med løk, chili, paprika, litt tomatpure, evt litt fløte, og det evinnelige tilbehøret: blomkål og brokkoli. Forsøker å variere dette litt da, med blomkålmos og sånn…
I dag hadde vi bakt laks med urter og meierismør, seterrømme, agurksalat (med olivenolje, litt eddik, bittelitt stevia og salt). Orket ikke tanken på blomkål og brokkoli, så det ble en tomat på hver av oss i tillegg.

Kveldsmat:
Han tar vanligvis en tynn lavkarboskive med meierismør og pultost (lukter VONDT, men 0 karber i pultosten! ), sammen med en kopp kaffe med fløte til Dagsrevyen.

Han drikker MYE vann gjennom dagen, 3 til 3 ½ liter.

That’s it!

Huff, dette ble langt, men jeg vet ikke min arme råd. Lander hele tiden på at han må være insulinresistent, men å få kontakt med fastlegen i disse svineinfluensatider er jo nærmest fåfengt. Og jeg sier hele tiden til ham at her er det tålmodighet som gjelder, og at det aller beste er å klare det UTEN drahjelp fra medisiner (metformin f.eks).

Og ja, vi har hund. Hans oppgave er å gå tur én gang om dagen, han er borte rundt en time hver gang. Men på grunn av en dårlig hofte tror jeg det blir så som så med gåing, men tross alt, han gjør så godt han kan...

Les og kommenter dette den som gidder….

[Carisma]

Det er endel som ikke tåler tomat. Jeg ser det er tomat i nesten alle måltidene i eksemplene...
Visstnok skal styrkeøvelser forbedre insulinfølsomheten i musklene, så det er kanskje en ide å forsøke å legge inn i tillegg til gåturen?

[Lillebille]

Nesten som et puslespill dette her…
Skal be ham om å kutte ut tomater i én uke, så får vi se…

Takk for innspill, setter pris på det..

[jvb]

Hei,

første gang jeg gikk på ketose for 2 år siden fikk jeg helt noia av fett etter jeg spiste noe dårlig bacon. Klarte ikke å spise noe særlig fett i det hele tatt etter det, selv om det ikke var bacon.

Hvis fett "svulmer" i munnen så skjønner jeg godt at han ikke klarer å spise noe særlig. I og med han synes du spiser som en hest (og da antar jeg han ikke mener MÅTEN du spiser på hehe) så er det gode odds for at han rett og slett spiser for lite og kroppen sparer så godt den kan.

Generelt så burde han jo spise ganske mye mer enn deg, men hvis han ikke har lyst på det han spiser så er det jammen ikke lett.

Er det noe spesielt han reagerer på som spesielt uspiselig, eller er det alt fett?

I og med at dere har spist endel tomater etc så har dere sikkert høyere toleransegrense for karbohydrater - så kanskje det kunne være en idé å droppe brokkolien en periode eller mikse inn litt erter, gulerøtter, aspargesbønner og eller noe annet med ikke så veldig mye karbohydrater i?

Det er så godt som null karbo i de fleste oster forresten, så det er mye annet enn pultost som er ok. Gräddost er min favoritt

Masse lykke til!