Trenger *venninner* å gå ned 20 kg med

her er tante rød på besøk, så jeg har ingen store forhåpninger om vektnedgang på onsdag. Men jeg ser at jeg har gått litt opp/ned de siste dagene og ligger per nå litt under forrige vekt.

jeg lar håpet leve litt til, før onsdagen knuser det

[Lindemor]

*poff*

[Lindemor]

Opprinnelig lagt inn av LadyLike, her.

her er tante rød på besøk, så jeg har ingen store forhåpninger om vektnedgang på onsdag. Men jeg ser at jeg har gått litt opp/ned de siste dagene og ligger per nå litt under forrige vekt.

jeg lar håpet leve litt til, før onsdagen knuser det

Kroppen er jo helt merkelig med tante på besøk, men hvis man er flink jente og gjør det man skal gjøre så kommer jo betalingen når hun tar med seg hatten og frakken sin og reiser igjen!

Jeg har nettopp mast min tante på dør og i morgen er hun nok helt borte... er spent på onsdagen for oss begge i forhold til vekta!

Lag deg gode "tante" dager!

Opprinnelig lagt inn av Lindemor, her.

Kroppen er jo helt merkelig med tante på besøk, men hvis man er flink jente og gjør det man skal gjøre så kommer jo betalingen når hun tar med seg hatten og frakken sin og reiser igjen!

Jeg har nettopp mast min tante på dør og i morgen er hun nok helt borte... er spent på onsdagen for oss begge i forhold til vekta!

Lag deg gode "tante" dager!

hehe ja, jeg har jo tante på besøk i opp til 10 dager...ikke særlig gøy. Men jeg har bestemt meg for å ikke la det ødelegge meg. Ser at vekta uansett er litt under forrige uke. Så jeg tror at når tante rød er borte så vil jeg "dette" ned 1kg ekstra (lov å håpe).

Er ganske aktiv for tiden, og det er deilig. Vi setter opp en muscal og pga dette så driver jeg med fysisk aktivitet også på mandager. Det betyr at jeg trener aktivt tirsdag, torsdag og søndag men at jeg også blir god og varm og støl på mandager. Det MÅ jo gi resultater...

Jeg tok forresten bilder av meg etter jeg startet, tror jeg hadde gått ned 3kg eller noe. Lurer på når jeg burde ta nye bilder for å se forskjellen. Jeg klarer nemlig ikke å se det, selv om målebåndet viser -8cm rundt magen.....

Litt leit at jeg ikke klarer -10kg innen 1.oktober. Jeg hadde virkelig troa på at Lavkarbo hjelper meg. Men det ser ut til at jeg ikke er en av de heldige som går ned 1kg i uken. Mest sannsynlig hadde jeg gjort det, hvis jeg hadde gått op ca 15gram karber om dagen, men jeg trives slik jeg holder på nå. Det er ikke noe vits å gjøre noe jeg ikke klarer å gjennomføre

[jegviljegskaljegmå]

god uke til deg oxo lindemor :0) i morra er veie dagen her.... uff... ille spent...

Opprinnelig lagt inn av jegviljegskaljegmå, her.

god uke til deg oxo lindemor :0) i morra er veie dagen her.... uff... ille spent...

Det vil nok gå bra skal du se, spent på resultater fra alle sammen

[Lindemor]

Opprinnelig lagt inn av LadyLike, her.

Er ganske aktiv for tiden, og det er deilig. Vi setter opp en muscal og pga dette så driver jeg med fysisk aktivitet også på mandager. Det betyr at jeg trener aktivt tirsdag, torsdag og søndag men at jeg også blir god og varm og støl på mandager. Det MÅ jo gi resultater...

Jeg tok forresten bilder av meg etter jeg startet, tror jeg hadde gått ned 3kg eller noe. Lurer på når jeg burde ta nye bilder for å se forskjellen. Jeg klarer nemlig ikke å se det, selv om målebåndet viser -8cm rundt magen.....

Litt leit at jeg ikke klarer -10kg innen 1.oktober. Jeg hadde virkelig troa på at Lavkarbo hjelper meg. Men det ser ut til at jeg ikke er en av de heldige som går ned 1kg i uken. Mest sannsynlig hadde jeg gjort det, hvis jeg hadde gått op ca 15gram karber om dagen, men jeg trives slik jeg holder på nå. Det er ikke noe vits å gjøre noe jeg ikke klarer å gjennomføre

Aktivitet gir jo resultater. Selvom det kanskje ikke vises så godt på vekta, for det er jo sånn at muskler veier mer enn fett, så vil det på sikt være til stor hjelp pga økt energiomsetning i kroppen. Det er slik jeg tenker i forhold til treningen. Jeg vil heller ha en sterk kropp som kan hjelpe meg til å fungere best mulig videre i livet og også være skikkelig god til å forbrenne! I tillegg blir du jo smalere av å bytte ut fettvekt med muskelvekt! Vinn-vinn.

Jeg kjenner igjen det du sier om å ikke så lett kunne se at en har tapt vekt, men 8 cm (og det er jo kjempebra!!!!) er jo godt synlig. Kanskje du bare skal ta noen bilder med jevne mellomrom og jobbe litt med hvordan du ser deg selv? Den mentale biten henger ofte etter. Jeg kjenner på det jeg også. Jeg får kommentarer på at jeg har blitt mye mindre, og om jeg ikke passer meg så forsvinner jeg vel snart... osv osv... men jeg ser det ikke selv. Merker det veldig godt i forhold til klær. Jeg tar med meg min gamle størrelse om jeg skal forsøke noe nytt og jeg henger rett og slett ikke med i svingene. Det tar vel tid dette.. og det er jo egentlig ikke så rart.

Du? Lavkarbo hjelper deg... du har jo tatt av flere kilo og du har tapt 8 cm!!!! Kroppen bruker bare litt lenger tid til å kvitt seg med den vekten du ønsker vekt enn det du har ønsket deg. Finn frem tolmodighetskremen din og dans deg på vei ned! Jeg kan forstå misfornøydheten over å ikke nå det målet du hadde satt deg, men du er på vei. Du er jo virkelig det!

Opprinnelig lagt inn av Lindemor, her.

Aktivitet gir jo resultater. Selvom det kanskje ikke vises så godt på vekta, for det er jo sånn at muskler veier mer enn fett, så vil det på sikt være til stor hjelp pga økt energiomsetning i kroppen. Det er slik jeg tenker i forhold til treningen. Jeg vil heller ha en sterk kropp som kan hjelpe meg til å fungere best mulig videre i livet og også være skikkelig god til å forbrenne! I tillegg blir du jo smalere av å bytte ut fettvekt med muskelvekt! Vinn-vinn.

Jeg kjenner igjen det du sier om å ikke så lett kunne se at en har tapt vekt, men 8 cm (og det er jo kjempebra!!!!) er jo godt synlig. Kanskje du bare skal ta noen bilder med jevne mellomrom og jobbe litt med hvordan du ser deg selv? Den mentale biten henger ofte etter. Jeg kjenner på det jeg også. Jeg får kommentarer på at jeg har blitt mye mindre, og om jeg ikke passer meg så forsvinner jeg vel snart... osv osv... men jeg ser det ikke selv. Merker det veldig godt i forhold til klær. Jeg tar med meg min gamle størrelse om jeg skal forsøke noe nytt og jeg henger rett og slett ikke med i svingene. Det tar vel tid dette.. og det er jo egentlig ikke så rart.

Du? Lavkarbo hjelper deg... du har jo tatt av flere kilo og du har tapt 8 cm!!!! Kroppen bruker bare litt lenger tid til å kvitt seg med den vekten du ønsker vekt enn det du har ønsket deg. Finn frem tolmodighetskremen din og dans deg på vei ned! Jeg kan forstå misfornøydheten over å ikke nå det målet du hadde satt deg, men du er på vei. Du er jo virkelig det!

Du er snill, lindemor. Tusen takk for snille ord. Jeg trenger å bli fortalt dette noen ganger....glemmer fort ser jeg. Men det er så lett å bli frustrert.....

hvordan har det gått jenter??

jeg er ned ca 900gram siden forrige uke. Det betyr at jeg nå er tilbake der jeg var for 2 uker siden. Vi får se om jeg går ned enda mer når tante rød stikker!

[Lindemor]

Hurra, Ladylike! Det er et godt resultat med tante på besøk! Du skal se at kroppen gir slipp på litt nå og enda mer når hun derre tanta reiser.

Veldig bra!!! Du er flink! Stå på videre!

[Lindemor]

Jeg noterer et tap på 700gram denne siste uken også.

Vekt sist uke 81,7 kilo
Vekt denne uke 81,0 kilo

Ser 7-tallet blinke i det fjerne nå og det kjennes bra ut!

Jeg har hatt en uke med litt rødvin et par kvelder og jeg sjekket ikke engang innholdet i den rødvinen. I tillegg har jeg spist dessert på 3 av ukens 7 dager. Jeg opplever også at jeg har spist mye og god mat i tillegg til å ha trent mye. Jeg ser sammenhengen mellom mye trening og ikke fullt så mye vektnedgang, men velger heller den varianten. Jeg har fått ben av stål!!! Hehe.

Det skjer mye med kroppen min nå og utfordringen blir nok å henge med mentalt. Jeg kjenner at det er litt vanskelig, men jobber på.

Nå er jeg omtrendt halvveis til det endelige målet mitt slik det var satt opp opprinnelig. Jeg er litt i tvil om målet er korrekt, men bruker ikke noe krefter på det nå. Jeg tar det etterhvert. Det er ikke noe mål for meg å bli tynnest og slankest mulig og når jeg ser hvordan kroppen min har endret seg på den tiden som har gått til nå, så lurer jeg på hvordan den eventuelt vil se ut med like mye ned til. Det er slettes ikke sikkert den vil det.

Jaja. En ting av gangen.

Opprinnelig lagt inn av Lindemor, her.

Jeg noterer et tap på 700gram denne siste uken også.

Vekt sist uke 81,7 kilo
Vekt denne uke 81,0 kilo

Ser 7-tallet blinke i det fjerne nå og det kjennes bra ut!

Jeg har hatt en uke med litt rødvin et par kvelder og jeg sjekket ikke engang innholdet i den rødvinen. I tillegg har jeg spist dessert på 3 av ukens 7 dager. Jeg opplever også at jeg har spist mye og god mat i tillegg til å ha trent mye. Jeg ser sammenhengen mellom mye trening og ikke fullt så mye vektnedgang, men velger heller den varianten. Jeg har fått ben av stål!!! Hehe.

Det skjer mye med kroppen min nå og utfordringen blir nok å henge med mentalt. Jeg kjenner at det er litt vanskelig, men jobber på.

Nå er jeg omtrendt halvveis til det endelige målet mitt slik det var satt opp opprinnelig. Jeg er litt i tvil om målet er korrekt, men bruker ikke noe krefter på det nå. Jeg tar det etterhvert. Det er ikke noe mål for meg å bli tynnest og slankest mulig og når jeg ser hvordan kroppen min har endret seg på den tiden som har gått til nå, så lurer jeg på hvordan den eventuelt vil se ut med like mye ned til. Det er slettes ikke sikkert den vil det.

Jaja. En ting av gangen.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier, om det mentale som ikke henger etter. Hvordan skal man klare å jobbe med dette tror du??

og BRA jobba!! wow 700gram er jo veldig bra, spesielt når du går ned minst 1kg nesten hver uke!!!!

[Lindemor]

Opprinnelig lagt inn av LadyLike, her.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier, om det mentale som ikke henger etter. Hvordan skal man klare å jobbe med dette tror du??

og BRA jobba!! wow 700gram er jo veldig bra, spesielt når du går ned minst 1kg nesten hver uke!!!!

Tusen takk! Jeg kjenner at jeg slapper veldig av med denne nedgangen nå. Tror det er fordi at kroppen fungerer veldig greit på kostholdet og jeg nyter både mat og hvordan kroppen er! Jeg kjenner at jeg har all tid i verden til å nå mål og selvom jeg skal innrømme at jeg selvsagt gleder meg over nedgang, så er det ekstra deilig fordi jeg ikke opplever at jeg strever vettet av meg liksom.... Godt!

Det mentale ja.. hvordan klare det? Jeg vet sannerlig ikke og jeg er litt skremt av mine tidligere erfaringer. Jeg har jo vært nede i nesten målvekt tidligere etter slankerunder etter barnefødseler osv osv. Jeg kan veldig fint huske at jeg følte meg slank og vel i kroppen, men at jeg ikke mestret å virkelig "ta det inn" liksom. Dette medførte at jeg sakte, men sikkert gikk opp i vekt igjen. MEN den gangen via høykarbokost og det å ikke orke telle kalorier lenger og ha en opplevelse av å aldri kunne spise seg skikkelig mett....

Jeg innbiller meg at for mitt vedkommende vil det bli en annen prosess denne gangen. Når jeg kommer dit jeg vil i forhold til kropp og vekt vil jo arbeidet med å stabiliere sette igang og da med å øke karboinnholdet men aldri spise høykarbo igjen! Dette vet jeg at jeg ikke kommer til å gjøre for jeg nyter hvordan kroppen min fungerer uten!

Den andre biten er jo det med å henge med i svingene i forhold til hvordan kroppen endrer seg. Jeg får stadige komplimenter nå både av kjente og nærmest ukjente, men jeg klarer ikke helt å ta det inn.... En merkelig greie det der. Akkurat som om det sitter en på skulderen min og sier; du må ikke tro at du ser sååå slank ut altså! Du er fremdeles over 80 kilo vet du! Tunge, store damen.... ehhh...... Så ser jeg meg i speilet og ser at jeg ser flott ut i jeansene mine som er str 42 og tenker... vel... ehh.....

Jeg tenker vel at tiden er til god hjelp. At det å etterhvert handle nytt tøy i størrelser som jeg bare måtte gå forbi tidligere. Si til meg selv at det er fantastisk at det nå passer. Kanskje det å skryte litt av seg selv kan være en god ting? Si noe pent til seg selv? Ta seg tid til å stelle seg litt ekstra? Om det så er å unne seg en ansiktsmaske litt oftere enn før, stelle huden litt bedre osv osv? La det hele bare bli til på veien liksom? Til slutt må jo det på en eller annen måte synke inn at en har gjort en stor endring, har funnet noen svar og at kroppen faktisk takker!

Jeg tenker også endel på dette med å være bevisst den veien man er på. At jeg gleder meg over gode måltider, det å finne nye retter og nye smaker. At jeg kjenner på hva denne måten å spise på faktisk gjør for kroppen min og at dette er så bra at det for meg ikke handler om en slankekur å spise ketogent, men at det handler om å ha det kostholdet som kroppen min fungerer best på. Det handler om sunnhet. Sunnhet for meg. På den måten slipper jo litt av stresset rundt vekt litt... men ikke helt. Det er en stemme som alltid prater. En som ikke har smurt seg inn med tolmodighetskrem og som må snakkes til.

Jeg vet ikke... litt kaos dette. Jeg skriver ettersom jeg tenker.... Uansett er dette et middel i mitt prosjekt - bli friskest mulig - og jeg skal i mål. Den mentale biten skal også det. Det må jo være mulig, LadyLike!

Opprinnelig lagt inn av Lindemor, her.

Tusen takk! Jeg kjenner at jeg slapper veldig av med denne nedgangen nå. Tror det er fordi at kroppen fungerer veldig greit på kostholdet og jeg nyter både mat og hvordan kroppen er! Jeg kjenner at jeg har all tid i verden til å nå mål og selvom jeg skal innrømme at jeg selvsagt gleder meg over nedgang, så er det ekstra deilig fordi jeg ikke opplever at jeg strever vettet av meg liksom.... Godt!
Jeg vet ikke... litt kaos dette. Jeg skriver ettersom jeg tenker.... Uansett er dette et middel i mitt prosjekt - bli friskest mulig - og jeg skal i mål. Den mentale biten skal også det. Det må jo være mulig, LadyLike!

Det er veldig bra skrevet Lindemor, jeg har gjort meg litt tanker rundt dette jeg også. Det ene jeg tenker er: du må jo se litt bedre ut, siden du har gått ned 5kg.Men samtidig sier en annen stemme at jeg faktisk fortsatt veier godt over 80kg og dermed ikke kan se noe bra ut.

Jeg går alltid ut med body, som strammer inn magen fordi jeg ser så godt til magen selv. Når jeg har på meg strømpebukse og en lang genser, så er alltid hoftene mine for store til at jeg orker å gå ut slik. Har alltid hat former, men nå er jo hoftene ekstreme :P

Jeg ser også på cm måla på legger, lår og rompe at jeg ikke krymper så mye som jeg hadde håpet. Og jeg er forferdelig flink til å se alt som IKKE skjer, istedenfor å se det som faktisk skjer.

Jeg har rett og slett mistet troen på at jeg kan se fin ut, at noen kan synes jeg er fin. Har streng tatt aldri følt meg særlig pen, men når jeg var ung var jeg tynn så jeg slapp å bruke krefter på det også. Så nå sliter jeg med å akseptere hvordan jeg ser ut, spesielt siden jeg aldri vil få samme kroppen som før. Det sliter utrolig på meg, derfor tar jeg også så hardt på det at jeg ikke går ned så fort som jeg hadde håpet.

Jeg ville jo også bevise for alle rundt meg at Lavkarbo fungerer utrolig bra, men det fungerer ikke så fantastisk fort og bra som jeg hadde trodd. Selv om jeg ikke mister motivasjonen, merker jeg at de rundt meg ikke har "troa" på det, siden jeg ikke kan slå i bordet med rask vektnedgang.

Så...jeg har fortsatt ikke funnet løsningen på den mentale delen, men jeg håper at jeg klarer å SE at jeg har gått ned når jeg har nådd målvekta. Derfor prøver jeg å huske på å ta bilder med jevne mellomrom, for å kunne bevise for meg selv at noe skjer.

Jeg ser det ikke, men i følge gubben så har mye skjedd....

[jegviljegskaljegmå]

har hvert litt små deppa jeg.... siden vekta ikke har rørt på seg de to siste ukene... men det er vel son det er innimellom... sukk.. sliter litt med motivasjonen om dagen oxo. ikke lett når enn drømmer om alt enn ikke har "lov" til og spise.
tror egentlig man bør begynne og ta fokusen litt vekk fra maten og nyte andre ting i stede. må jo ikke eta hver gang enn skal kose seg, og det går vel ann og se en film uten poppcorn? hehe ... prøver og ta meg selv i nakken er nå.
I dag skal jeg faktisk kooooooooose meg med litt mat laging og bake en kake jeg fant her inne... så blir det kos med mat i dag...hihi så får en prøve og motivere seg frem til onsdag og ny veie dag...

ha en fantastisk uke alle sammen....
Dere er sååååååååååååååååååååå sinnsykt flinke alle sammen.

stor klem.

[Lindemor]

Opprinnelig lagt inn av LadyLike, her.

Jeg går alltid ut med body, som strammer inn magen fordi jeg ser så godt til magen selv. Når jeg har på meg strømpebukse og en lang genser, så er alltid hoftene mine for store til at jeg orker å gå ut slik. Har alltid hat former, men nå er jo hoftene ekstreme :P

Jeg har rett og slett mistet troen på at jeg kan se fin ut, at noen kan synes jeg er fin. Har streng tatt aldri følt meg særlig pen, men når jeg var ung var jeg tynn så jeg slapp å bruke krefter på det også. Så nå sliter jeg med å akseptere hvordan jeg ser ut, spesielt siden jeg aldri vil få samme kroppen som før. Det sliter utrolig på meg, derfor tar jeg også så hardt på det at jeg ikke går ned så fort som jeg hadde håpet.

Kjære Ladylike!

Aller først; så fint at du klarer å være så ærlig overfor deg selv og faktisk få det ned på papiret! Det i seg selv er jammen ikke helt enkelt og jeg synes du gjør en kjempejobb både med dette og den veien du går nå ved å ta tak i kosthold, trening og det hele.

Det første som slår meg når jeg leser det du har skrevet er at du er altfor streng med deg selv. Du kritiserer og tror faktisk ikke at du, deg, har mulighet for å se bra ut. Vet du hvor det å se bra ut kommer fra? Det er den indre kilden... gløden i øynene... smilet om munnen....en hyggelig kommentar til andre og ikke minst mange hyggelige kommentarer til seg selv. Selvkritikk kan være vel og bra det i riktig monn, men ikke når det trekker en selv ned slik du her forteller om.

Det er ikke det minste rart at du føler du går en tung vei nå. Kjære venn.... det du forteller er jo at du egentlig ikke har troen på deg selv i forhold til det å leve i den kroppen som er deg.

Her må det jobbes. Du må begynne å ta til deg det din kjære forteller deg og du må forsøke å være snillere med deg selv. Kanskje kan det være et greit sted å begynne med to enkle triks?

Når du ser deg selv i speilet så smil til deg selv og fortell deg selv at du er bra nok. Akkurat som du er. Det kan sikkert virke merkelig å gjøre dette, men det er utrolig hvor stor tankens kraft er! Ved å akseptere seg selv får man en indre kilde som hjelper en videre.

Et triks til er at hver dag når du legger deg så tenk på en liten ting i hverdagen som får deg til å smile. Noe du verdsetter. Noe som gir deg noe fint.

Jo mer en klarer å fokusere på det som er bra, jo lettere er det å forandre det en ønsker å forandre og det en bør forandre for å få det bedre med seg selv.

Til slutt vil jeg si at bare det å bestemme seg for å gjøre noe som er bra for seg selv, kostendring og trening, så er en godt igang med en endring som faktisk er å være snill med seg selv!

Kjære venn... start der. Vær snillere med deg selv for uansett er du unik og fantastisk. Du ER bra nok. Uansett. Akkurat som du er.

(Alt dette er skrevet like mye til meg selv som til deg ser jeg, men vi klarer det. Ikke sant?!)

[Lindemor]

Opprinnelig lagt inn av jegviljegskaljegmå, her.

tror egentlig man bør begynne og ta fokusen litt vekk fra maten og nyte andre ting i stede.
stor klem.

*klapp, klapp, klapp*

Her er jo nøkkelen! Du fant den! Hvordan skal du konkret gjøre dette? Jeg har funnet min måte og det er å virkelig stoppe opp og leve i nuet. Mye mer enn jeg klarte tidligere. Det er utrolig hvor stor innvirkning det trikset kan ha. For meg handler det om alle de små ting. Alle øyeblikk. Ved å være tilstede i øyeblikkene blir fokuset en helt annen. Befriende.

I skrivende stund brenner mitt stearinlys i min nydelige lysestake med hjerte på og jeg har en deilig kopp te å kose meg med. Kan ikke bedre ha det!

Når det gjelder vekt og annet, så går det i rykk og napp. Jeg tror vi er smarte om vi faktisk godtar det og forsøker å gjøre hver dag til den beste. Uavhengig av hva vekta sier. Vi er på vei. En spennende reise!

[jegviljegskaljegmå]

ååååååååååååå Lindemor. så flott skrevet. helt sant . det er nok nøkkelen... da er det jo bare og finne låsen og bruke den i... hm....
og leve i nuet er nok det beste. og tenke på alle positive fordelene vårt nye kosthold har, er jo ikke bare vekta som detta er positivt for. Energien er på topp. muskler og ledd har det bedre. øresusen er levbar og humøret svinger ikke like mye opp og ned....hihihihihih

livet er herlig..... egentlig....

Opprinnelig lagt inn av Lindemor, her.

Kjære Ladylike!

Aller først; så fint at du klarer å være så ærlig overfor deg selv og faktisk få det ned på papiret! Det i seg selv er jammen ikke helt enkelt og jeg synes du gjør en kjempejobb både med dette og den veien du går nå ved å ta tak i kosthold, trening og det hele.

Det første som slår meg når jeg leser det du har skrevet er at du er altfor streng med deg selv. Du kritiserer og tror faktisk ikke at du, deg, har mulighet for å se bra ut. Vet du hvor det å se bra ut kommer fra? Det er den indre kilden... gløden i øynene... smilet om munnen....en hyggelig kommentar til andre og ikke minst mange hyggelige kommentarer til seg selv. Selvkritikk kan være vel og bra det i riktig monn, men ikke når det trekker en selv ned slik du her forteller om.

Det er ikke det minste rart at du føler du går en tung vei nå. Kjære venn.... det du forteller er jo at du egentlig ikke har troen på deg selv i forhold til det å leve i den kroppen som er deg.

Her må det jobbes. Du må begynne å ta til deg det din kjære forteller deg og du må forsøke å være snillere med deg selv. Kanskje kan det være et greit sted å begynne med to enkle triks?

Når du ser deg selv i speilet så smil til deg selv og fortell deg selv at du er bra nok. Akkurat som du er. Det kan sikkert virke merkelig å gjøre dette, men det er utrolig hvor stor tankens kraft er! Ved å akseptere seg selv får man en indre kilde som hjelper en videre.

Et triks til er at hver dag når du legger deg så tenk på en liten ting i hverdagen som får deg til å smile. Noe du verdsetter. Noe som gir deg noe fint.

Jo mer en klarer å fokusere på det som er bra, jo lettere er det å forandre det en ønsker å forandre og det en bør forandre for å få det bedre med seg selv.

Til slutt vil jeg si at bare det å bestemme seg for å gjøre noe som er bra for seg selv, kostendring og trening, så er en godt igang med en endring som faktisk er å være snill med seg selv!

Kjære venn... start der. Vær snillere med deg selv for uansett er du unik og fantastisk. Du ER bra nok. Uansett. Akkurat som du er.

(Alt dette er skrevet like mye til meg selv som til deg ser jeg, men vi klarer det. Ikke sant?!)

Takk Lindemor, du er altså en utrolig herlig person. Jeg kjenner deg ikke, men så nydelige ord som du skriver ned så må du være en nydelig person

Jeg ser nå at jeg høres veldig negativ ut og veldig veldig lite fornøyd med meg selv. Jeg gjorde faktisk noe som jeg tror var lurt. Jeg satt meg ned med mannen min og vi "gikk gjennom" før/etter bildene av meg. Jeg tok bilder for ca 6 uker siden og denne helgen. Jeg sliter med å se forskjellen, men jeg vet mannen min gjør det.

Min mann viste meg nøyaktig HVOR jeg har endret meg på kroppen og når han viste det til meg, så kunne jeg faktisk se det jeg også. Det hjalp utrolig mye, siden jeg sliter med å se endringene selv.

Ser spesielt stor forskjell på ryggen og huden som er strammere og det hjalp veldig på motivasjonen.

Ser nå at jeg har gått ned enda litt mer og det hjelper jo også

(og ja, dette klarer vi og vi skal også klare å sette pris på oss selv og på våre kropper.)

Opprinnelig lagt inn av jegviljegskaljegmå, her.

ååååååååååååå Lindemor. så flott skrevet. helt sant . det er nok nøkkelen... da er det jo bare og finne låsen og bruke den i... hm....
og leve i nuet er nok det beste. og tenke på alle positive fordelene vårt nye kosthold har, er jo ikke bare vekta som detta er positivt for. Energien er på topp. muskler og ledd har det bedre. øresusen er levbar og humøret svinger ikke like mye opp og ned....hihihihihih

livet er herlig..... egentlig....

Jeg synes det var en kjempe god ide av deg å kose deg og lage god mat. Jeg tror at hvis vi trives med maten vi spiser og det vi gjør, så vil vi klare oss mye bedre.

Men ja, jeg er så enig i at det er vanskelig å være tålmodig. Spent på onsdag jeg også.!!

[Lindemor]

Opprinnelig lagt inn av LadyLike, her.

Min mann viste meg nøyaktig HVOR jeg har endret meg på kroppen og når han viste det til meg, så kunne jeg faktisk se det jeg også. Det hjalp utrolig mye, siden jeg sliter med å se endringene selv.

Ser spesielt stor forskjell på ryggen og huden som er strammere og det hjalp veldig på motivasjonen.

Takk for gode ord, men jeg er bare meg....

Såååå godt å lese det du her skriver! Så smart å bruke tid sammen på dette. Det er det du trenger. Kloke mennesker gjør det som er nødvendig å gjøre og dere er kloke og gode. Glad for at du har den mannen din!

Klart at det er forskjell og jeg er sikker på at forskjellen er noe større enn det antallet kilo tilsier. Vi har noen merkelige forestillinger om hvor mye sånn og sånn kilo utgjør. Det er sikkert lurt å kaste alle disse tankene på båten og faktisk LEVE på veien ned! Glede seg over de små tingene og gjøre de rette grep. Når de rette grep er gjort er kunstne å glede seg over det. Det gir mestringsfølelse og kilde til videre fremgang og nye kloke valg.

Glad for at du fikk påfyll for motivasjonen! Kanskje er det lurt å gjøre mer av det som funker!

[Lindemor]

Jeg har noen merkelige drømmer for tiden. Det er to drømmer som kommer igjen og igjen og som har direkte sammenheng med omleggingen av kostholdet.

Den ene drømmen handler om at jeg spiser sjokoladekake. Ikke et stykke, men totalt fire store stykker med sjokoladekake. Jeg er på besøk to ulike steder og forsyner meg med to stykker på hvert sted. Den ekle følelsen jeg får i etterkant er nok til å skremme fanden på flatmark. Skikkelig ekkelt!

Den andre handler om at jeg spiser tykke brødskiver med masse jordbærsyltetøy på. Jeg spiser og spiser og kjenner på akkurat den samme ekle følelsen i etterkant.

Lettelsen er større enn jeg kan sette ord på når jeg våkner og forstår at det kun er drøm.....

Må jo være for å holde meg på den smale stien dette. En hjelp til å kjenne på den følelsen jeg ikke ønsker å erfare. En hjelp til å ta kloke valg videre... hehe.

Flere som har merkelige matdrømmer for tiden?

Opprinnelig lagt inn av Lindemor, her.

Jeg har noen merkelige drømmer for tiden. Det er to drømmer som kommer igjen og igjen og som har direkte sammenheng med omleggingen av kostholdet.

Den ene drømmen handler om at jeg spiser sjokoladekake. Ikke et stykke, men totalt fire store stykker med sjokoladekake. Jeg er på besøk to ulike steder og forsyner meg med to stykker på hvert sted. Den ekle følelsen jeg får i etterkant er nok til å skremme fanden på flatmark. Skikkelig ekkelt!

Den andre handler om at jeg spiser tykke brødskiver med masse jordbærsyltetøy på. Jeg spiser og spiser og kjenner på akkurat den samme ekle følelsen i etterkant.

Lettelsen er større enn jeg kan sette ord på når jeg våkner og forstår at det kun er drøm.....

Må jo være for å holde meg på den smale stien dette. En hjelp til å kjenne på den følelsen jeg ikke ønsker å erfare. En hjelp til å ta kloke valg videre... hehe.

Flere som har merkelige matdrømmer for tiden?

Jøss det var snodige drømmer, men det hjelper vel i å la være å spise de sakene da?

Jeg blir kvalm bare av tanken på masse karber. Har jo spist litt potetgull noen få ganger (aldri særlig mye) men jeg blir liksom så full og mett og uggen. Får også en helt rar mage av det, oppblåst og uggen.

[Lindemor]

Opprinnelig lagt inn av LadyLike, her.

Jøss det var snodige drømmer, men det hjelper vel i å la være å spise de sakene da?

Jeg blir kvalm bare av tanken på masse karber. Har jo spist litt potetgull noen få ganger (aldri særlig mye) men jeg blir liksom så full og mett og uggen. Får også en helt rar mage av det, oppblåst og uggen.

Ja, jeg er litt satt ut av at disse drømmene kommer gjentatte ganger. Samtidig så blir jeg sååå lettet når jeg våkner og skjønner at det bare er en drøm og kjenner på at jeg er litt ekstra fornøyd med meg selv for jeg spiser jo ikke verken brødskiver med syltetøy eller sjokoladekake og det er en befrielse å slippe å kjenne på den ekle følelsen!

Din erfaring på hvordan kroppen reagerer av høykarbomat er jo en skikkelgi god hjelp til å ta andre valg!

Opprinnelig lagt inn av Lindemor, her.

Ja, jeg er litt satt ut av at disse drømmene kommer gjentatte ganger. Samtidig så blir jeg sååå lettet når jeg våkner og skjønner at det bare er en drøm og kjenner på at jeg er litt ekstra fornøyd med meg selv for jeg spiser jo ikke verken brødskiver med syltetøy eller sjokoladekake og det er en befrielse å slippe å kjenne på den ekle følelsen!

Din erfaring på hvordan kroppen reagerer av høykarbomat er jo en skikkelgi god hjelp til å ta andre valg!

Ja det gjør valgene litt lettere