Veiing av skolebarn

[Photobscura]

Jeg fikk det gamle helsekortet mitt av mamma for kort tid siden. Det er nesten litt snodig å se at jeg var undervektig fram til tre års alder. Fra jeg var seks sju år så var jeg ganske lubben nemlig.
Så jeg lever liksom litt på det, at en gang for omtrent søtten atten år siden så var jeg skikkelig tynn .

Det som kanskje plager meg litt i dag, med tanke på den voldsomme vektøkningen jeg opplevde som tolvåring, som forsvant like fort som den kom var arrogansen hos legen som sa til moren min mens jeg satt ved siden av at de ikke måtte gi meg så mye mat. Og som ikke trodde på mamma da hun sa at det ikke var tilfelle, og at de var strikse på godterier og sånn. For overspising og inaktivitet var jo så klart den eneste forklaringa . Det var ingen som stilte noen spørsmål om det f.eks var noe hormonelt i veien når noe så abnormt skjedde, og da kan man jo spørre seg hvor mye nytte man kan ha av å veie unger tre ganger på ti år, når det fortsatt er den rådende tankegangen å spise mindre og trene mer. Jeg var kjempeaktiv som kid, og spiste som alle andre. Smugspise og sånn lærte jeg meg først etter at jeg ble satt på skikkelig fettrestrikt diett, uten mat etter kl seks, skummamelk, brød uten margarin etc.
Ja nå ble det dette litt personlig, men jeg vet at dette fortsatt praktiseres i stor grad når man prøver å vektregulere barn, og det føles veldig håpløst når jeg har opplevd det selv, og det bare førte til skam og nederlagsføleler for min del.

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Ja nå ble det dette litt personlig, men jeg vet at dette fortsatt praktiseres i stor grad når man prøver å vektregulere barn, og det føles veldig håpløst når jeg har opplevd det selv, og det bare førte til skam og nederlagsføleler for min del.

Jeg er veldig med deg på den..

[frustrert frue]

Vekker helt klart dårlige minner.

Hvor pinlig er det å være den som reserverer seg mot veiing i såfall?
Kommer noen tynne til å gjøre det???

Det er ille nok til at andre ser hvilken str. du bruker i klær når du er overvektig om ikke de skal vite vekten din også.
La barna være skånet for dette.
Hadde vært en mye bedre løsning om foreldrene var med til en samtale om kosthold ,også for tynne elver som ofte spiser veldig usunt osgå.!

[Photobscura]

Hvorfor gjøre det til en vekt-ting, egentlig? Det er det jeg ikke skjønner. Jeg ser verdien i jevne samtaler med helsesøster, men at det liksom fra både elev og medelever liksom skal være som en tur til skriftestolen, at nå vet alle at du skal veies, det er det som blir helt feil. Veiing bør vel i tilfelle bare være en bitteliten del av det. Helse handler om mer enn vekt. Det handler mye mer om hvordan man føler seg fysisk og psykisk.

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg fikk det gamle helsekortet mitt av mamma for kort tid siden. Det er nesten litt snodig å se at jeg var undervektig fram til tre års alder. Fra jeg var seks sju år så var jeg ganske lubben nemlig.
Så jeg lever liksom litt på det, at en gang for omtrent søtten atten år siden så var jeg skikkelig tynn .

Nå juger du vel litt på aldern ;-)

Forøvrig syns jeg at veiing av barn er helt unødvendig. Helsesøster klarer i løpet av noen sekunder å se hvem som har et vektproblem. Jeg har litt på følelsen at det er statistikerne som presser på i bakgrunnen.


-

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Nå juger du vel litt på aldern ;-)

Forøvrig syns jeg at veiing av barn er helt unødvendig. Helsesøster klarer i løpet av noen sekunder å se hvem som har et vektproblem. Jeg har litt på følelsen at det er statistikerne som presser på i bakgrunnen.


-

Næsj, gjør jeg vel ikke! Jeg var tynn i to-tre års-alderen, jeg er nå tredve år, do the math

[trillian78]

Opprinnelig lagt inn av aslaug, her.

Jeg husker veldig godt veiing på skolen, husker jeg fikk helseboka med meg hjem og det sto adipositas bak vekta. Husker hverken hvor gammel jeg var eller hva jeg veide, men husker godt at jeg spurte hjemme hva det ordet betydde. og de visste jo ikke de heller

Det visste ikke jeg heller. Måtte slå det opp i ordboka nå

Ellers kan jeg signere det at det ikke var noe moro å bli veid etter at jeg ble tenåring. Jeg var på ingen som helst måte overvektig, men jeg husker fortsatt at jeg følte meg veldig tjukk da jeg ble veid, og at jeg ble mye mer bevisst min egen vekt. Det tror jeg ikke er noe sunt, verken for en normalvektig eller en som ligger utenfor "normalen".

[Supera]

Jeg er for dette, så lenge de gjør som noen nevnte her, å lære hele familien om matvaner og sånt. Men samtidig blir det vel "spis mye karbohydrater og lite fett" som vanlig.

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Næsj, gjør jeg vel ikke! Jeg var tynn i to-tre års-alderen, jeg er nå tredve år, do the math

30 minus 2-3 = 27-28 år siden

Fnis.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Næsj, gjør jeg vel ikke! Jeg var tynn i to-tre års-alderen, jeg er nå tredve år, do the math

Jeg tror kula mente du var tynn nå også

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Aeryth, her.

Jeg er for dette, så lenge de gjør som noen nevnte her, å lære hele familien om matvaner og sånt. Men samtidig blir det vel "spis mye karbohydrater og lite fett" som vanlig.

30 minus 2-3 = 27-28 år siden

Fnis.

Åh, herregud! Hahaha!!! Kan jeg få lov til å skylde på at jeg er fullstendig blakk og nesten ikke har fått i meg mat og dermed er helt sånn lavt blodsukker-tjukkihuet?

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg tror kula mente du var tynn nå også

Ja, det var selvfølgelig det Kula mente. Nemlig!

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Ja, det var selvfølgelig det Kula mente. Nemlig!

Selvfølgelig var det det jeg mente... ;-)


-

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Selvfølgelig var det det jeg mente... ;-)


-

!

[Jolly]

Jeg tror kanskje helsesøster MÅ på banen igjen, slik som før. Da var det helseundersøkelse hvert år, og ja, selvsagt var det både pinlig og lite moro, for de som var overvektige, men....
om man nå har til hensikt å hjelpe disse som er overvektige, så vil dette være måten å ta tak i problemet på, tror nå jeg. Jobber selv på Ungdomsskolen og ser problemene med enkelte elever, de er rett og slett feite alt i en alder av 14 år. Og hvordan vil livet til disse barna være om 5 år? Vil de, når dem ikke har greid det til nå, få gjort noe med dette selv. Det tror ikke jeg. Og helsesøster kan ikke bare dure inn på et klasserom å si "Eva" bli med meg du, så skal vi ta en prat. Da beveger du deg på en veldig tynn tråd. Men, om det kommer fram på helseundersøkelsen at ting ikke er som de skal, så kan helsesøster snakke med eleven, så innkalle foreldrene og kanskje finne ut hvor problemet ligger. Få til en dialog, diett og oppfølging av eleven i ung alder. Og kanskje, kan dette bli veien til et nytt liv. Og jeg tror at disse elevene slettes ikke ønsker å være slik som dette, men alle rundt må trå til og hjelpe, også foreldrene.

Så jeg mener at alle barna, helt til de er ute av u-skolen, bør inn til helsesjekk en gang i året.

[nellie]

helsesjekk, ja.. kun inn for å veies, nei.

[Fluke]

Jeg er for dette. Jeg tror ikke på den såkalt oppleste sannheten at unger blir tykkere og tykkere, og tror at veiing vil vise at disse som påstår det tar feil. At det snakkes om kosthold og ernæring med den enkelte elev, vil også være en bra ting. Syns jeg.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Jolly, her.

Jeg tror kanskje helsesøster MÅ på banen igjen, slik som før. Da var det helseundersøkelse hvert år, og ja, selvsagt var det både pinlig og lite moro, for de som var overvektige, men....
om man nå har til hensikt å hjelpe disse som er overvektige, så vil dette være måten å ta tak i problemet på, tror nå jeg. Jobber selv på Ungdomsskolen og ser problemene med enkelte elever, de er rett og slett feite alt i en alder av 14 år. Og hvordan vil livet til disse barna være om 5 år? Vil de, når dem ikke har greid det til nå, få gjort noe med dette selv. Det tror ikke jeg. Og helsesøster kan ikke bare dure inn på et klasserom å si "Eva" bli med meg du, så skal vi ta en prat. Da beveger du deg på en veldig tynn tråd. Men, om det kommer fram på helseundersøkelsen at ting ikke er som de skal, så kan helsesøster snakke med eleven, så innkalle foreldrene og kanskje finne ut hvor problemet ligger. Få til en dialog, diett og oppfølging av eleven i ung alder. Og kanskje, kan dette bli veien til et nytt liv. Og jeg tror at disse elevene slettes ikke ønsker å være slik som dette, men alle rundt må trå til og hjelpe, også foreldrene.

Så jeg mener at alle barna, helt til de er ute av u-skolen, bør inn til helsesjekk en gang i året.

Klart, nå vet jeg ikke hundre prosent hvordan det funker i dag, men dette var NETTOPP hva som ble gjort med meg (eller mot meg, for den saks skyld). Rådene var feilaktige og misvisende og førte til skam og smugspising.
Så, hvordan mener du man skal få dette til i praksis for å unngå det? Jeg lurer på det fordi jeg er genuint nysgjerrig, altså. Om et barn bare sitter foran tv-en/pc-en og drikker cola og spiser godteri i lange baner så er det veldig tydelige ting som kan taes tak i, men mange ganger er det slett ikke tifelle. PCOS f.eks er mye mer utbredt hos tenåringsjenter enn man skulle tro.

[Jolly]

Når det gjelder de barna som blir feite av å sitte foran PC og spise potetgull og drikke cola, der mener jeg helt ærlig at foreldrene må komme på banen. Barna våre er tross alt vårt ansvar til de er 18 år, og vi har en plikt til å hjelpe ungene våre. Og jeg mener at vi kan sette fotene ned, og nekte de dette. Vet at noen er helt imot ordet straff, men her i huset gjennomføres straff. og så langt så har jeg fortsatt et godt forhold til alle mine 3 tenåringer. Jeg holder stramme tøyler fra begynnelsen av, og slakker ut etterhvert som jeg ser at ting funker og går bra. Sitter min yngste for lenge foran dataen, så slår jeg bestemt av. Gjør hun ikke som hun får beskjed om, så straffes det med null data neste dag. og det funker. Jeg slår ikke, det er ikke slik straff jeg mener. Har et vennepar som forlangte at gutten skulle ut å trimme, for å få lov å sitte foran dataen om kvelden. Mor og far tok gutten med ut på trimtur, først gå, så ble det litt fjellturer, så sykling, klatring osv. Dem prøvde forskjellige aktiviteter, og lønn for strevet var data. Gevinsten fungerte utmerket, gutten ble interessert i andre aktiviteter, tid foran data og tv gikk ned, vekta på gutten gikk ned, humøret steg. Så, selvsagt gikk det litt tid, men for en gevinst både dem og gutten fikk ut av det. Far omprioriterte sin egen trening til å passe inn med sønnens, og lot hans behov komme først over en periode.
Noe annet er det med de som har en sykdom som forårsaker fedme. Her MÅ jo helsepersonell inn på banen, men om dem gjør riktig eller galt, det var det da. Du kan nå bare se innpå her, hvor mange forkjellige slankekurer som finnes. Forteller jeg til legen min at jeg går på ketolyse, så syns jeg at jeg ser pekefingeren komme opp, kjapt. Likeså, de som holder på med grete Rhode, der du kun skal spise lettprodukter, mye grønnsaker og litt frukt. Hva som er riktig for et overvektig barn er vanskelig å si, men det viktigste er nå å få foreldra på banen og finne ut om dem spiser sunt, om dem trimmer osv
Du ville sikkert, innerst inni, ha hjelp du også?

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Jolly, her.

Hva som er riktig for et overvektig barn er vanskelig å si, men det viktigste er nå å få foreldra på banen og finne ut om dem spiser sunt, om dem trimmer osv

Og da syns jeg det kan være greit at helsesøster sender en vennlig påminnelse til foreldre om kosthold og sånt. Ja, jeg vet at en del foreldre vil føle dette invaderende og krenkende, men jeg tror at det vil være bra for barna på sikt.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Jolly, her.

Du ville sikkert, innerst inni, ha hjelp du også?

Klart jeg ikke ville være tjukk! Men det som var frustrerende for meg og mine foreldre var at det kom uriktige beskyldninger, og ingen så på andre alternativer.
I en alder av tolv år spiste jeg kun godteri på lørdager, og selv da begrenset, jeg spiste det man så på som normal sunn kost, grovt brød, drakk melk og juce, spiste kjøtt/fisk og grønnsaker etc. Jeg var med i speideren, spilte fotball, svømte flere ganger i uka, lekte masse ute etc. Da må man kunne se litt utenfor boksen. Nå høres jeg kanskje litt bitter ut, og det er jeg sikkert også
Men det var grusomt. GRU-SOMT! Tenk deg selv, du er ganske oppegående som tolvåring, og legen liksom spøker med å sparke meg ut av huset med joggeskoa på, og ta fra meg godteri og passe på at jeg ikke spiste for mye etc. Blir helt kvalm når jeg tenker på det. Skammer meg nesten fortsatt ...

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Jolly, her.

Du ville sikkert, innerst inni, ha hjelp du også?

Nå er ikke jeg photobscura, men den "hjelpen" du snakker om den gjorde ting bare vondt verre, for min del hvertfall. Som sagt. Når man blir mobbet dagen lang i skolegården, fordi at man er tjukk, så er ikke det å gå inn og måtte veie seg for en voksen person det man traktet mest etter. For min del så gjorde det at jeg bare ville hjem og spise mer! Til og med i skolealder så kan vekta ha mer med følelser å gjøre..

Veldig fint om de skal begynne å hjelpe folk, men da må de HJELPE folk. Ikke bare ydmyke dem ved å veie dem, slå fast at de veier for mye også forvente seg at det brått blir forandring på det. De mente sikkert back then at det liksom skulle hjelpe. Men hvis det hadde gjort det, så hadde vel ikke jeg vært på dette forumet i dag?

Det må mer til enn en veiing i året, litt veiledning også vær så god, klar deg selv. Og jeg lurer på om skolens helsetjeneste virkelig har nok kapasitet til å gi et godt nok tilbud her.

[Photobscura]

Æsj, merker jeg blir litt for personlig her, men det er litt for lett for meg å engasjere meg, liksom!
Jeg vet jo at dersom ikke foreldrene mine hadde fått streng beskjed av legen om at jeg måtte spise mindre, og kutte smør på skiva, kun spise de magreste produktene etc, så hadde jeg mest sannsynlig aldri oppdaget smugspisingen, sultingen, oppkastingens og laksativens velsignelse. Så det så.
Jeg ble også plaga på skola fordi jeg var tjukk, men mot andre barn kunne jeg jo ta tilbake med den store kjeften min, det funker ikke like godt på voksne, liksom ...

[Fluke]

Veiledning må være riktig og tilpasset den enkelte ja. Og jeg innser at jeg er naiv som tror at det kan funke med helsesøster som veier og snakker kosthold. Jeg kom plutselig på at jeg har hørt ganske mye rart fra helsesøstre, og trekker derfor tilbake det jeg sa om at de kan hjelpe.

[heltny]

Men fryktelig dumt hvis helsesøster/familien tar over livet til den stakkars , kansje forvirrede ungen med light produkter og ingen kveldskos? kansje ikke får spise seg mett?

Det er jo få som vet hva som virkelig er hva et barn trenger, og jeg mener ikke bare oppfølging og ros. Det er tross alt ikke lett og leve for alle!

[Furine]

Forstår godt du blir personleg her, Photo, eg kjenner meg ganske godt igjen i dette også. Hugsar enda med kvalme tilbake på korleis skuleveninner lurte meg med på vekta ein gong, "for det var jo berre gøy". Eg ville ikkje, men då løyste dei det med at alle gjekk på samtidig, kjempegøy!! Eg kom jo først etterpå på at dei berre kunne trekke frå si eiga vekt.. Den svei, kan eg fortelje! At eg var så dum som gjekk på det, og at dei no visste det. Trur ikkje eg vart med den jenta heim igjen fleire gongar.. Veit du, det sit att i meg enno. Vekt er faktisk personleg, samme kva folk seier.

Ja, kjempebra med veiledning og hjelp, men det må vere relevant, og folk må vite kva dei gjer. A4 passar ikkje alle! Eg har sjølv tenkt mange gongar - tenk om eg hadde visst om lavkarbo då - korleis hadde livet mitt vore no? Det er ikkje alle med overvekt som er late og et for mykje. Eg trena på meg både beinhinnebetennelse og øydelagt kne, eg gjorde jo det eg kunne for å komme meg NED!

[Impulsiw]

Hele greia med veiing er jo bare TULL og TØYS.. en helsesøster trenger bare å se et barn i underbuksa for å se om barnet er for tykt eller for magert, man trenger faktisk ikke vekt til å se sånt.

Bare tull å utsette barnet for en tur på vekten for å "diagnostisere" under/overvekt. Det eneste må være at fagpersonene har et papir med en vekt de kan skyve over bordet til foreldrene å si - se her...deres datter/sønn er undervektig/overvektig - så drar hun fram en graf for å vise hvor "normalen" ligger... og derfra skal foreldrene si seg villig til å ta imot "hjelp" i en eller annen form.

Dette problemet må helsestasjonen ta tak i når barnet er 1 år...ikke 10 år. Foreldre må lære å gi barna riktig mat og riktig med fysisk aktivitet fra de er SMÅ.

Nytter ikke å komme etter 8-10 år, hvor barnet plutselig kanskje er 8-10 kg for tung. Er litt seint å begynne å stramme livreima da.

Som vanlig synes jeg politikerne starter i feil ende..for seint osv.. tragisk.