Adopsjon

[senorita]

Nei men velger man fosterbarn må det da være ganske sårt å ha en unge noen få år og så evt miste den igjen? Vet ikke så mye om hvordan det virker med slike, men der får vel også foreldrene vite hvem som er fosterfamilie, og jeg kan heller ikke tenke meg å ha biologiske foreldre hengende over meg fordi de er fratatt ungen sin og vil ha den tilbake..

Du blir jo ikke foreldrene til det barnet.. En egenfødt unge eller adoptert blir jo din familie/slektning.. Har jo ikke noe med å eie å gjøre. Regner med du ikke ville levert fra deg ungen din (egenfødt) etter noen år til noen andre?

At jeg vil adoptere selv om jeg kan få barn må jeg vel ikke grunngi? Det burde da holde at man vil hjelpe noen av dem barna som allerede er satt til verden fremfor å lage enda flere? Det finnes da flere folk som adopterer som både har egne barn og som kan få egne barn..

Vet om folk som har hatt fine svangerskap, og jeg vet om folk som har vært sykmeldt i flere måneder og opp til år etterpå..

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Fofa, her.

Det er første gang jeg har hørt at det ikke er nok barn som trenger foreldre... Men nå er kanskje ikke jeg helt oppdatert
.

Det er enorme køer for å adoptere, par må ofte vente i både 2 og 3 år på et barn, og det ER ikke nok barn i forhold til de som vil adoptere. Mange tenker at det jo er mange gatebarn i verden, men man kan liksom ikke bare gå og plukke seg et gatebarn heller, det blir jo noe helt annet. De barna som er på adopsjonslisten er de man må forholde seg til, og pga. enelte lands strenge krav til hvem som får adoptere i tillegg til hvor mange som vil adoptere, så blir køene lenger og lenger.

http://www.vl.no/samfunn/article4811.zrm

Ang. fosterbarn så skjønner jeg godt at folk vegrer seg. Jeg kjenner ikke så godt til prossessen, men er det ikke sånn at man kan "miste" dette barnet etter en tid? Jeg blir uvel av å tenke på å få en liten baby i hus og være mamma for denne babyen for så å miste den når den er 2-3 år eller mer. Jeg vet at man er innstilt på at man er fostermor og ikke ordentlig mor, men jeg hadde ikke taklet det.

[senorita]

http://www.inoradopt.no/index.php?artikkelid=189&back=1

her er dem jeg har kikket på.. Ventetiden er jo ikke avskrekkende syns jeg.. og på kapasitet på brasil står det :

"
Vi har stort behov for nye søkere."

[Iset]

Høres bra ut det. Kina er vel landet man bør unngå akkurat nå om man ikke vil vente i årevis.

[senorita]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Høres bra ut det. Kina er vel landet man bør unngå akkurat nå om man ikke vil vente i årevis.

Ja der står ventetiden på 52 mnd.. Ikke skjønner jeg helt hvorfor Kina skulle være så mye mer populært enn alle andre.. Burde jo være enklere å få en unge hit fra Ungarn eller Bulgaria feks, med tanke på at man må jo reise ned og være der nede etc..

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av senorita, her.

At jeg vil adoptere selv om jeg kan få barn må jeg vel ikke grunngi?

Å jo da, både det og alt annet du kan klare å tenke på!

[Nicpins]

Jeg skulle ønska flere kvinner som har født kunne holde noen gamle tradisjoner i hevd. Tenker spesielt på det fenomenet jeg observerer blant mine bekjente, eldre kvinner her i bøgda, hvor det finnes en slags felles konsensus om at de aller blodigste krigshistoriene om svangerskap og fødsel snakker vi ikke om hvis det er unge/ugifte kvinner (som ikke har født) til stede. Dette ansees som alminnelig folkeskikk blant den eldre garde her omkring.

Alle skjønner at svangerskap og fødsel er en fin og fantastisk ting som kvinnekroppen er skapt for å utføre, og de fleste skjønner også at man har et psykologisk behov for å dele denne vanvittig sterke opplevelsen med andre. Men man trenger kanskje ikke å være så innmari grafisk omkring detaljene alltid, tenker jeg da.

De av oss som har levd et liv innenfor Forsvaret skjønner at man hadde jaggu ikke fått vervet mange villige rekrutter hvis man allerede på sesjonen hadde opplyst om krigens gru, og blod og gørr og istykkerrevne kroppsdeler, og kanskje spesielt revnede og oppklipte kjønnsorganer og sånt noe. Det er jo fint og flott at noen er så tøffe at de er villige til å utsette seg for sånt noe frivillig og går inn i det med åpne øyne, men alle er kanskje ikke SÅ tøffe?

All ære til den harde kjerne, men tenk litt på den effekten det har på ferskingene når man deler krigshistorier over en kaffekopp eller et glass rødvin.

Dette innlegget er ikke rettet mot noen person her inne på forumet eller i tråden altså, men bare en betraktning fra ei som skjønner dilemmaet til trådstarter veldig godt

[senorita]

jeg har tydelig lest denne tråden litt for mye for i natt så drømte jeg at jeg var høygravid haha.. Meget spesiell drøm ja.. Hehe

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Nicpins, her.

Jeg skulle ønska flere kvinner som har født kunne holde noen gamle tradisjoner i hevd. Tenker spesielt på det fenomenet jeg observerer blant mine bekjente, eldre kvinner her i bøgda, hvor det finnes en slags felles konsensus om at de aller blodigste krigshistoriene om svangerskap og fødsel snakker vi ikke om hvis det er unge/ugifte kvinner (som ikke har født) til stede. Dette ansees som alminnelig folkeskikk blant den eldre garde her omkring.

Alle skjønner at svangerskap og fødsel er en fin og fantastisk ting som kvinnekroppen er skapt for å utføre, og de fleste skjønner også at man har et psykologisk behov for å dele denne vanvittig sterke opplevelsen med andre. Men man trenger kanskje ikke å være så innmari grafisk omkring detaljene alltid, tenker jeg da.

De av oss som har levd et liv innenfor Forsvaret skjønner at man hadde jaggu ikke fått vervet mange villige rekrutter hvis man allerede på sesjonen hadde opplyst om krigens gru, og blod og gørr og istykkerrevne kroppsdeler, og kanskje spesielt revnede og oppklipte kjønnsorganer og sånt noe. Det er jo fint og flott at noen er så tøffe at de er villige til å utsette seg for sånt noe frivillig og går inn i det med åpne øyne, men alle er kanskje ikke SÅ tøffe?

All ære til den harde kjerne, men tenk litt på den effekten det har på ferskingene når man deler krigshistorier over en kaffekopp eller et glass rødvin.

Dette innlegget er ikke rettet mot noen person her inne på forumet eller i tråden altså, men bare en betraktning fra ei som skjønner dilemmaet til trådstarter veldig godt

Hehe, word. Og det var nettopp det jeg prøvde å belyse da jeg skrev om mine opplevelser mtp revning og greier i forbindelse med fødsel. Nettopp at det ER ikke så ille som det høres ut. Trådstarter snakker jo om alle slags grusomheter i forbindelse med fødsel og svangerskap, men jeg synes hun har et litt urealistisk syn på det, det ER i de aller fleste tilfeller ikke så ille som man tror, tvert imot. Derfor orker folk å gjøre det flere ganger, tror neppe folk hadde fått mer enn 1 barn om det hadde vært så grusomt.

[Timiane]

Jeg har ei veninne som har adoptert et barn fra thailand. Krevende prosess og alt det der. Men hun er veldig fornøyd. Han var 4 år da hun fikk han.
Man bør være gift, HELT frisk, god økomoni og nettverk. Kommer ikke på alt, men det var veldig mye.
Hun vil gjerne adoptere en til, men etter hun fjernet en cyste på livmoren, er det utelukket.
Grunnen til at ho gjorde det var at hun har mistet to barn sent i svangerskapet.
Adopsjon er ingen enkel løsning, men heller ingen umulig løsning.

[Nicpins]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

...i forbindelse med fødsel. Nettopp at det ER ikke så ille som det høres ut....jeg synes hun har et litt urealistisk syn på det, det ER i de aller fleste tilfeller ikke så ille som man tror, tvert imot.

Ja, nå skal ikke jeg starte noen debatt utenfor tema i denne tråden...men selvfølgelig har man et urealistisk syn på noe man ikke har prøvd.

Problemet er når blodige skrekkhistorier skremmer folk fra å tørre og prøve.

I min bekjentskapskrets finnes det utrolig mange som har født og som elsker å fremheve sin egen prestasjon gjennom å brette ut så mange gørrete detaljer som mulig, for virkelig å understreke hvor flinke de har vært, liksom. Det er trist at de ikke klarer å se forbi sitt eget behov for selvhevdelse, og ikke skjønner at de skremmer andre kvinner. Eller kanskje det er nettopp det de gjør? Jeg vet ikke.

Når man så registrerer at flere av disse bekjente kvinnene sliter med sexlivet etter fødselen, og man allerede har fått informasjon om hvilke kroppsdeler som er revet i stykker, klippet og sydd så gjør man seg visse tanker.

Fint at dere som har uttalt dere om svangerskap og fødsler i denne tråden deler sånne positive erfaringer! Positive, oppmuntrende historier trenger vi flere av i verden, for kanskje å få et mer balansert syn på ting.

[Etherena]

----------

[Etherena]

----------

[Imse]

*NuNu* Det er vel lov å ha andre meninger enn andre? Å si at noen kommer med dumme spørsmål gjør med trist Det finnes mange spørsmål, kanskje ikke alle så gjennomtenkte, men dumme svar finnes i mengder.

Det er LOV å ha svangerskaps og fødselfrykt, temmelig mange har det, ubegrunnet. Jeg har slangefobi, ubegrunnet, gjør det meg til et dumt menneske?

Det er også LOV å si at man ikke tror at man vil ha et fosterbarn. Det ER en kjennesgjerning at mange fosterbarn har temmelig mange fosterforeldre bak seg, selv om fosterforeldrene kanskje var mere enn bra nok, så kanskje de protesterte på noe som de mente ikke var bra for barnet. Som feks den 5 åringen man hørte om som er autist og ble av BV og barnehage tvunget til å drikke 3 liter vann i løpet av 6 timer og sitte på do nesten hele barnehagedagen. Dette protesterte fosterforeldrene på fordi de så at dette var barnemishandling, men det så ikke BV. Landet vårt har mange slike saker. Jeg kjenner til flere som har vært veldig gode fosterforeldre, men av div. grunner( totalt ubegrunnet i manges øyne), har BV flyttet de til andre hjem. I dag kommer barna hjem til våre venner og gråter fordi de ikke fikk bli der, fordi BV stjal de fra "mamma og pappa"
Mitt poeng, selv om det finnes mange solskinnshistorier ang. det å ha fosterbarn, så er det dessverre ikke alltid slik. Det er ikke alle som klarer å forholde seg å ha et barn til låns på den måten, det er forskjell på å ha egne barn(egenfødte eller adopterte) og fosterbarn, det er en kjennsgjerning, selv om man føler at barnet kan bli der for alltid, så skjer ofte ikke det.

[Etherena]

--------

[senorita]

Opprinnelig lagt inn av *NuNu*, her.

Hvordan kan du stille mennesker som har egne barn et så hinsides dumt spørsmål? Synes nesten det er frekt jeg! Det viser jo at du ikke vet hva dette dreier seg om, vet hva vil si å ha noe du elsker så ubeskrivelig at du kan gå gjennom flammer og stoppe kuleregn for dem uten å kny. Å se noen skrive slik gjør meg kvalm og halvprovosert. Det handler jo ikke om Å VILLE gi fra seg barnet sitt, foreldre som mister barnet sitt gjør det jo fordi det står om liv og helse for barnet. Det er ytterst få foreldre som ønsker det selv, og hvis det er noen som gjør det, så er det fordi de innser at de ikke klarer foreldre/omsrogsrollen -noe jeg synes er kjempe stort og sterkt av dem mtp situasjonen de er i!

Det er vel heller ingen her som har bedt deg grunngi at du ønsker å adoptere i stedet for å få egne barn? Men når du skriver på et offentlig forum og kommer med uttalelser om at man nærmest ødelegger helsen med å gå gravid og herper underlivet og insinuerer at det som kommer etterpå når barnet et født av oppdragelse etc. bare er peanuts i forhold til sv.skapet ja da kommer det selvsagt reaksjoner...

Da får du lese om igjen det jeg skriver. Så klart vil ingen biologiske foreldre gi fra seg ungen sin. Og det vil jo man heller ikke egentlig om man da får en fosterunge skulle jeg tro? Man blir jo like glad i den og da blir det jo like tungt å gi fra seg den mente jeg.. Det var jo tross alt et retorisk spørsmål.

Jeg ga ingen grunn for at jeg ønsket å adoptere i mitt første innlegg da jeg startet tråden, men det ble SPURT om hvorfor jeg ikke heller ville ha egne barn, derfor svarte jeg på det..... Jeg har ikke noe behov for å brette ut for dere at jeg ikke ønsker å gå gravid, det syns jeg er min egen sak.. Jeg syns det er mer frekt å ikke respektere at noen ikke ønsker å gå gravid.. At dere har solskinnshistorier fra deres fødsler eller graviditet endrer ikke mitt syn på at jeg ikke vil bli gravid. Dere kjenner ikke meg personlig og vet fint lite om dette. Jeg har aldri sagt man ødelegger helsen av å gå gravid, men jeg har selv opplevd folk som har blitt veldig dårlig både før og etter fødsel, og det kan da ingen nekte på.

Og hvor i all verden har jeg sagt det er peanuts å oppdra et barn? Tror du får lese om igjen innleggene mine jeg. Jeg sa bare at man får ikke fysiske skader på kroppen av å oppdra et barn..

Jeg vet om flere som har mistet barn til fosterforeldre, og jeg vet at mange av dem har fått igjen ungene også. Og det syns jeg er flott, at de som faktisk er foreldrene får en ny sjanse.

Jeg startet denne tråden for å få vite mer om adopsjon, og det er jo dessverre ikke så mye folk her inne vet personlig om det, ettersom mange her heller prater om graviditet og føding.. Det var ikke det jeg spurte etter....
Blir det ingen adopsjon for meg så forblir jeg barnløs, noe som egentlig jeg hadde slått meg til ro med.. Uansett ikke noe som haster for meg, skulle jeg adoptert så blir det nok et par år frem i tid..

[Etherena]

------------