Må veie meg hver dag

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av LanoGakkGakk, her.

Du er jo en "suksess-slanker", så snakk gjerne mer om deg

Woooo! Takk! Den tar jeg rett inn i hjertet!
Ja, det må jeg jo si, jeg har faktisk gått inn 26 cm i livet! Utgangspunktet mitt var en MHF (når vi først snakker om det) på 1,1, såååå ...

Men, i forhold til trådens utgangspunkt. Vekt har jo en ganske relativ relevans. Når man har mye overvekt så teller det en del, men jo nærmere man kommer normalvekt, dess viktigere blir andre faktorer som mål, fettprosent, kroppssammensetning etc. Jeg veier meg når det faller meg inn. I blant er det hver dag, i blant er det en gang i uka. Litt etter innfallsmetoden, altså.
Trikset for meg er jo å ta det innover meg at kroppen kan oppføre seg ganske underlig tidivs. Rett før mens samler kroppen vann til blødning, og man går naturligvis opp. Spiser man sent på kvelden, har man gjerne mageinnhold når man tar en morgenveiing dagen etter. Er man syk er det heller ikke uvanlig å binde vann, trener mann samler ofte musklene litt vann. Og så videre, og så videre, og så videre. Om man er i stand til å ta på seg de brillene om man først vil veie seg hver dag, så er det lettere å dodge de nedturene som følge av stakkarslige 100-200 gram opp, for kroppen er ikke en konstant maskin, akkurat, og svingninger foregår. Hell opp et glass med vann og ta en titt på det. Det er som regel plass til 1 til 2 dl i et gjennomsnittlig kjøkkenglass, drikk vannet, og så har du "lagt på deg" kanskje 150 gram.
Det er hva som skjer på sikt som teller!

[LanoGakkGakk]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Men, i forhold til trådens utgangspunkt. Vekt har jo en ganske relativ relevans. Når man har mye overvekt så teller det en del, men jo nærmere man kommer normalvekt, dess viktigere blir andre faktorer som mål, fettprosent, kroppssammensetning etc. Jeg veier meg når det faller meg inn. I blant er det hver dag, i blant er det en gang i uka. Litt etter innfallsmetoden, altså.
Trikset for meg er jo å ta det innover meg at kroppen kan oppføre seg ganske underlig tidivs. Rett før mens samler kroppen vann til blødning, og man går naturligvis opp. Spiser man sent på kvelden, har man gjerne mageinnhold når man tar en morgenveiing dagen etter. Er man syk er det heller ikke uvanlig å binde vann, trener mann samler ofte musklene litt vann. Og så videre, og så videre, og så videre. Om man er i stand til å ta på seg de brillene om man først vil veie seg hver dag, så er det lettere å dodge de nedturene som følge av stakkarslige 100-200 gram opp, for kroppen er ikke en konstant maskin, akkurat, og svingninger foregår. Hell opp et glass med vann og ta en titt på det. Det er som regel plass til 1 til 2 dl i et gjennomsnittlig kjøkkenglass, drikk vannet, og så har du "lagt på deg" kanskje 150 gram.
Det er hva som skjer på sikt som teller!

Nemlig!
Det er ikke interessant å se hva vekten er hver dag, for hvis den svinger fra dag til dag så viser det bare at noe har skjedd i forhold til alle de tingene (og sikkert mange flere) du nevner over her. Så dersom man virkelig er interessert i vekten, og om man har kvittet seg med fett, da er det bortkastet med daglig veiing. Å veie seg en gang i uken om morgenen etter at man har vært på toalettet er en fin regel, og den gir også et mer riktig bilde om man faktisk er på vei nedover, og at fettet bekjempes.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av LanoGakkGakk, her.

Nemlig!
Det er ikke interessant å se hva vekten er hver dag, for hvis den svinger fra dag til dag så viser det bare at noe har skjedd i forhold til alle de tingene (og sikkert mange flere) du nevner over her. Så dersom man virkelig er interessert i vekten, og om man har kvittet seg med fett, da er det bortkastet med daglig veiing. Å veie seg en gang i uken om morgenen etter at man har vært på toalettet er en fin regel, og den gir også et mer riktig bilde om man faktisk er på vei nedover, og at fettet bekjempes.

Ja, de periodene jeg går på vekta daglig så gjør jeg det mer enn noe annet enn nysgjerrighet på hva som skjer på grunn av hva, og passer på å se på det som skjer på sikt som det smo teller, mentalt har jeg torsdag som veiedag, uten at jeg praktiserer det direkte.
Våkner jeg om mårran og kjenner at jeg er stiv i fingrene vet jeg at det ikke er noen vits i å veie meg, f.eks. De siste par dagene før mensen gjelder det samme, videre når jeg er syk og sånn.
Alle må finne sin måte, og ingen måter er feil, heller. Det som er feil er når man fortviler og får ødelagt dagen på grunn av stillstand eller litt oppgang! Det er ikke noe godt å være så styrt av vekta! .

[LanoGakkGakk]

Litt feil av meg å si at det ikke er interessant å veie seg daglig, for man kan finne ut mye om kroppen på den måten. Men får ikke nødvendigvis et svar på minkende fettvekt. Men "å bli styrt av vekten" er nok plagsomt, så litt av løsningen kan kanskje være å sette seg inn i hva som faktisk skjer ved daglige svingninger.

Jeg kjente jo forrige "offisielle" veiedag, (grunnet "påskeutfordringen") at fingrene mine var stive som du sier, og jeg tenkte.... neiiii, nå blir det et dårlig ukesresultat. Men jeg overlevde nå det, og det var i alle fall i riktig retning, så bedre lykke neste gang