Hvor mye betyr vekten din for selvtilliten din?

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av rut311, her.

Skulle ønske jeg kunne gi f, men det klarer jeg altså ikke. Jeg burer meg gjerne inne dersom jeg merker at klærne strammer en dag. Jeg går tilogmed hjem fra sosiale ting hvis jeg ikke føler meg vel. Nå har jeg komplekser i forhold til et veldig tynt hår også, som også holder meg hjemme noen dager.
Men - nå har jeg passert -20 kg, og jeg kan ikke si at jeg er noe lykkeligere nå. Selvfølgelig er det lettere å gå og holde følge, men jeg føler jeg har samme problemer iforhold til å finne klær, f.eks.
Men ja - selvtilliten i forhold til å putte i seg mat "offentlig" er betydelig økt. Nå sulter jeg meg ikke hos andre, for så å overspise når jeg kommer hjem. (Tar seff med knekkebrød til å legge pålegg på hos andre)

Huffda. Bra du ikke faster hos venner og er supersulten når du kommer hjem og da overspiser. DEt må jo bare føles fælt. Lavkarbo-kjeks/knekkebrød, ost eller nøtter, ferdigkokte egg ellerferdigstekt kjøttbit kan også taes med i en boks til venner etc. Angående håret, hva med å gå med hettegenser? Eller kjøpe extensions? Det er råmange hollywoodstjerner som har innsydd hår for å få det tykkere. Har man tynt hår er det gjerne finest når det er kort. Da ser det mindre tynt ut.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Angående håret, hva med å gå med hettegenser? Eller kjøpe extensions?

Hva med å godta at dette er det håret man har fått, og at det faktisk har null å si for om man er en god eller dårlig person? Og være taknemlig for at man faktisk har hår all den tid det finnes en haug med mennesker som av forsskjellige grunner ikke har det?!

Dere som blir hjemme fordi klærne strammer, eller har en dårlig hår dag eller hva som helst. Hva gjør dere den dagen noe virkelig alvorlig rammer? hva om dere får et stort arr i hele ansiktet, mister en arm eller et bein, eller håret?

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Hva med å godta at dette er det håret man har fått, og at det faktisk har null å si for om man er en god eller dårlig person? Og være taknemlig for at man faktisk har hår all den tid det finnes en haug med mennesker som av forsskjellige grunner ikke har det?!

Dere som blir hjemme fordi klærne strammer, eller har en dårlig hår dag eller hva som helst. Hva gjør dere den dagen noe virkelig alvorlig rammer? hva om dere får et stort arr i hele ansiktet, mister en arm eller et bein, eller håret?

Dette handler ikke om man er en god eller dårlig person Carisma. Vi lar oss alle påvirke av ytre eller indre omstendigheter, noen i mer eller mindre grad enn andre.

Det at andre har det verre skal ikke ta fra de retten til å føle om seg selv.....

Hva så om de blir syke? De er jo ikke syke akkurat nå? Javel, den tid den sorg. Det fratar ikke meg retten til å irritere meg over ting som betyr mye for meg.

Det er lov å a en dårlig dag/periode/la seg påvirke selv om det finnes utrolig mye sult, fattigdom og nød ellers i verden, og å gi uttrykk for at man ikke føler seg bra.

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Dette handler ikke om man er en god eller dårlig person Carisma. Vi lar oss alle påvirke av ytre eller indre omstendigheter, noen i mer eller mindre grad enn andre.

Det at andre har det verre skal ikke ta fra de retten til å føle om seg selv.....

Hva så om de blir syke? De er jo ikke syke akkurat nå? Javel, den tid den sorg. Det fratar ikke meg retten til å irritere meg over ting som betyr mye for meg.

Det er lov å a en dårlig dag/periode/la seg påvirke selv om det finnes utrolig mye sult, fattigdom og nød ellers i verden, og å gi uttrykk for at man ikke føler seg bra.

Enig der Hypah

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Hva med å godta at dette er det håret man har fått, og at det faktisk har null å si for om man er en god eller dårlig person? Og være taknemlig for at man faktisk har hår all den tid det finnes en haug med mennesker som av forsskjellige grunner ikke har det?!

Dere som blir hjemme fordi klærne strammer, eller har en dårlig hår dag eller hva som helst. Hva gjør dere den dagen noe virkelig alvorlig rammer? hva om dere får et stort arr i hele ansiktet, mister en arm eller et bein, eller håret?

Det bestemmer selvsagt ikke verdien av et menneske, men den fysiske tiltrekningsgraden er man jo også opptatt av til en viss grad alle mann. Vi vil jo ingen leve mutters alene.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Det bestemmer selvsagt ikke verdien av et menneske, men den fysiske tiltrekningsgraden er man jo også opptatt av til en viss grad alle mann. Vi vil jo ingen leve mutters alene.

En avslappa og glad person med noen lyter er mye mer tiltrekkendde enn en perfekt utseende person med hang up på speil og eget utseende...

[shailene]

Er også tiltrekkende med en person som tar litt stolthet i eget utseende og innsatsen som ligger bak det. Handler overhode ikke om å se ut som en modell, enig i at det ikke finnes noe spesielt tiltrekkende med "modell-pene" mennesker.. Men rett og slett å gjøre det beste utav det man har, og ikke være redd for å pynte seg og bruke litt penger og innsats på eget utseende selv om man ikke føler seg som verdens vakreste. Ellers blir det jo bare en ond sirkel, som det er lettere sagt enn gjort å bryte mentalt sett. Selv om overfladiske forbedringer er, ja, overfladiske, føler man seg ofte bedre på innsiden også

[Rin]

Opprinnelig lagt inn av shailene, her.

Er også tiltrekkende med en person som tar litt stolthet i eget utseende og innsatsen som ligger bak det. Handler overhode ikke om å se ut som en modell, enig i at det ikke finnes noe spesielt tiltrekkende med "modell-pene" mennesker.. Men rett og slett å gjøre det beste utav det man har, og ikke være redd for å pynte seg og bruke litt penger og innsats på eget utseende selv om man ikke føler seg som verdens vakreste. Ellers blir det jo bare en ond sirkel, som det er lettere sagt enn gjort å bryte mentalt sett. Selv om overfladiske forbedringer er, ja, overfladiske, føler man seg ofte bedre på innsiden også

Det er sant. Jeg har fortsatt skikkelig motvilje for å pynte meg eller gå med noe annet enn helt grunnleggende basisplagg, men ikke like ille nå som da jeg var mye større. Da gikk det mye i joggebukser og ugredd hår, gitt. Litt hyppigere frisørbesøk og interesse for klær med kledelige snitt kom liksom naturlig med vekttapet - men jeg er fortsatt der at jeg kan stå og vurdere "tulleting" i butikken - et skjerf/sjal, eller en cardigan, eller noesomhelst annet enn jeans-og-langermet-topp-uniformen - og ikke ta det med hjem, fordi jeg vet at jeg bare vil føle meg teit med det på. Litt å jobbe med!

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

En avslappa og glad person med noen lyter er mye mer tiltrekkendde enn en perfekt utseende person med hang up på speil og eget utseende...

Jøss, der beskrev du meg jo! (Takk)


-

[Peppa Gris]

Jeg er glad jeg beveger meg offentlig uansett hvordan jeg føler meg. Jeg er feit og mindre pen alle dager, det hadde vært slitsomt å la det styre livet. Jeg kler meg normalt, sminker meg og fikser håret hver dag. Noe mer kan jeg ikke gjøre, å låse seg inne fører ikke noe godt med seg.

Å være velstelt er viktigere en å være bde tynn og pen synes jeg. Hjelper ikke om man er en pen sylfide om man ser ut som en fuss.

[Bønna200]

Kan ikke si vekta har noe å si for selvtilliten min. Kanskje fordi jeg har vært stor siden jeg fikk seriøse stoffskifteproblemer som 4åring?

Men enkelte ganger kan jeg føle meg litt "utsatt". Som f.eks oppsøker jeg ikke buffeter på båter og sånn, for folk glaner så j.... Enda jeg ikke spiser halve mengden av det de stapper i seg engang

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

En avslappa og glad person med noen lyter er mye mer tiltrekkendde enn en perfekt utseende person med hang up på speil og eget utseende...

Må det være enten-eller?

[smgj]

Nja. Man kan vel være pen både i sinn og i skinn? Og begge typene skjønnhet er reelle? Selvsagt vises skinnet best, men til gjengjeld beholder gjerne folk personligheten hele livet.
Og nei, det må ikke være enten eller.

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Nja. Man kan vel være pen både i sinn og i skinn? Og begge typene skjønnhet er reelle? Selvsagt vises skinnet best, men til gjengjeld beholder gjerne folk personligheten hele livet.
Og nei, det må ikke være enten eller.

Ja og ingen er perfekte. Jeg tror dessuten en del som ser seg mye speilet er usikker på utseende og trenger å bekrefte det, at det er derfor de ser så mye. Jeg er sånn at jeg kan miste følelsen av meg selv når jeg er ute blandt folk, og da ser jeg meg i vinduene bare for å bekrefte ordentlig at jeg er tilstede, liksom.Og de fleste som går ned i vekt er naturlig nok opptatt av å se seg i speilet, siden man forandres hele tiden.

[senka]

Jeg var både tynn og overvektig..Trivdes veldig da jeg var veldig slank.Men nå er det annerledes da jeg ble syk og gikk opp i vekt pga medisiner.

Opprinnelig lagt inn av senka, her.

Jeg var både tynn og overvektig..Trivdes veldig da jeg var veldig slank.Men nå er det annerledes da jeg ble syk og gikk opp i vekt pga medisiner.

trivdes veldig da du var tynn? betyr det at du trives litt mindre nå som overvektig, men har dog akseptert at slik er det fordi det er sykdom og medisiner som har gjort det?
Men selvtilliten har vel ikke gått ned, eller?

[silje21]

for min del kommer det endel an på dagsformen rett og slett. enkelte dager føler jeg meg seg som en ku, og deretter oppfører seg som en, fiser og spiser i ett :P huff neida, skal være litt alvorlig og svare skikkelig.
Som sagt, enkelte dager føler jeg kjempebra akkurat som jeg er, selvtilliten på topp, fint kledd og fresh. Mens andre dager så vil jeg bare gjemme meg i stooore plagg, og gjemme meg i et hjørne.
Jeg har så lenge jeg kan huske vært stor og tjukk, helt siden jeg var ganske liten. Og blitt mye mobbet for min størrelse.
Jeg husker en episode i niende, hvor ei "venninne" av meg (trodde jeg da) ga meg beskjed om at hun ikke ville blitt sett med meg mere, for jeg var så stor at hun ble mobbet/ertet for å bli sett sammen med meg. Og gutten jeg var kjempeforelsket i, kom fram til meg på vei til skolebussen, snakket litt med meg, før han plutselig sa ; du er faen meg så satans stygg!. Og løp fram til kompisene sine med heftig latter.
Heldigvis har jeg en forloved som elsker meg som jeg er nå, som støtter meg uansett om jeg er liten eller stor, og det har hjulpet meg Masse. Og jeg har færre dager som KU, og mange flere som meg, deilig som jeg er

[rut311]

Opprinnelig lagt inn av silje21, her.

for min del kommer det endel an på dagsformen rett og slett. enkelte dager føler jeg meg seg som en ku, og deretter oppfører seg som en, fiser og spiser i ett :P huff neida, skal være litt alvorlig og svare skikkelig.
Som sagt, enkelte dager føler jeg kjempebra akkurat som jeg er, selvtilliten på topp, fint kledd og fresh. Mens andre dager så vil jeg bare gjemme meg i stooore plagg, og gjemme meg i et hjørne.
Jeg har så lenge jeg kan huske vært stor og tjukk, helt siden jeg var ganske liten. Og blitt mye mobbet for min størrelse.
Jeg husker en episode i niende, hvor ei "venninne" av meg (trodde jeg da) ga meg beskjed om at hun ikke ville blitt sett med meg mere, for jeg var så stor at hun ble mobbet/ertet for å bli sett sammen med meg. Og gutten jeg var kjempeforelsket i, kom fram til meg på vei til skolebussen, snakket litt med meg, før han plutselig sa ; du er faen meg så satans stygg!. Og løp fram til kompisene sine med heftig latter.
Heldigvis har jeg en forloved som elsker meg som jeg er nå, som støtter meg uansett om jeg er liten eller stor, og det har hjulpet meg Masse. Og jeg har færre dager som KU, og mange flere som meg, deilig som jeg er

Ah, mennesker kan være så utrolig stygge INNVENDIG!! Jeg har også opplevd noe lignende: en person kom bort til meg på skolen og brølte så alle hørte det "SLANK DEG"! Hva gjør en niendeklassing da? Jeg ville jo selvsagt synke i jorden.

Og det er jo nettopp sånne situasjoner som bekrefter det selvbildet man har av seg selv, når man er overvektig tenåring.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av rut311, her.

en person kom bort til meg på skolen og brølte så alle hørte det "SLANK DEG"! Hva gjør en niendeklassing da?

Ser spørrende på ham og sier "har du virkelig ikke noe annet å bekymre deg for?"
Evt "og det er din bussiness fordi...?".

Om man vil ned på hans nivå sier man med babystemme "ååååå såååå skummel! Også så hissig!"

Hvorfor vise de at det går innpå? Det er jo de som eier problemet, la de stå igjen med lang maske i stedet.

[Albatross]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Ser spørrende på ham og sier "har du virkelig ikke noe annet å bekymre deg for?"
Evt "og det er din bussiness fordi...?".

Om man vil ned på hans nivå sier man med babystemme "ååååå såååå skummel! Også så hissig!"

Hvorfor vise de at det går innpå? Det er jo de som eier problemet, la de stå igjen med lang maske i stedet.

Er ikke alle som er like kjappe i replikken når man er 15....

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Albatross, her.

Er ikke alle som er like kjappe i replikken når man er 15....

Det må man være, ellers ender man opp som et offer. Om man noen gang trenger det så er det i tenårene! Forøvrig er jo det foreldrenes ansvar å lære barna til å ikke bare ta i mot dritt, men ha gode svar på lager.

[rut311]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Det må man være, ellers ender man opp som et offer. Om man noen gang trenger det så er det i tenårene! Forøvrig er jo det foreldrenes ansvar å lære barna til å ikke bare ta i mot dritt, men ha gode svar på lager.

Man blir jo helt satt ut når man får servert sånne kommentarer.

Ellers synes jeg ikke du er like reflektert i dine kommentarer heller, Carisma.
Det er ikke alle som er som deg, som tydeligvis klarer å stenge ute alt det folk måtte komme med.

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av rut311, her.

Man blir jo helt satt ut når man får servert sånne kommentarer.

Ellers synes jeg ikke du er like reflektert i dine kommentarer heller, Carisma.
Det er ikke alle som er som deg, som tydeligvis klarer å stenge ute alt det folk måtte komme med.

Og desverre så er det ofte sånn at foreldrene ikke vet hva som foregår!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av rut311, her.

Man blir jo helt satt ut når man får servert sånne kommentarer.

Ellers synes jeg ikke du er like reflektert i dine kommentarer heller, Carisma.
Det er ikke alle som er som deg, som tydeligvis klarer å stenge ute alt det folk måtte komme med.

Hvem snakker om å stenge det ute? Jeg snakker om at man ikke trenger å gi slike mennesker mer ved til bålet ved å vise at man lar det gå innpå seg!
Og man trenger ikke bli satt ut om man har en gjennomtenkt tilbakemelding på lager. Alltid beredt som det heter i speideren.

På skolen hvor jeg gikk var det aldri noe mobbing. Vi som burde vært mobbeofrene av ulike grunner lot det ikke gå inn, og svarte tilbake. Dermed var det de som forsøkte å mobbe som fremstilte seg selv som dumme og uten antenner. Dette har jeg hørt referert til fra andre seinere, uten at de visste jeg gikk på den skolen.
Naboskolen derimot var berykta for sine bøller.... Der var det ingen som tok igjen.

[rut311]

Opprinnelig lagt inn av langaard, her.

Og desverre så er det ofte sånn at foreldrene ikke vet hva som foregår!

Ja, det er jo i de aller fleste tilfeller, tror jeg.

Klart jeg ikke gikk til mamma med mobbinga, jeg følte jo så skam!