Ett år med lavkarbo

[Vettel]

Min søster har fått konstantert ME (de trodde hun var "kun" deprimert i flere år og har vært meget tungt medisinert under tiden) og jeg skulle ønske hun ville prøve lavkarbo... Hun er dessverre meget glad i skoleboller, loff, sjokolade, brus! (og siden hun ikke er tykk så er hun frisk- i følge seg selv)

[sommerfugl]

Sukker er ikke bra, verken for tykk eller tynn. Kanskje du kan få henne til å lese noen artikler om mat og helse?

[Vettel]

Hun sier hun "ikke orker å forholde seg til noe "mer".
Vet jo at det er nettopp noe av symptomene med ME, at man ikke har ork til noe ekstra. Men jeg tenker jo at kanskje å gripe fatt i små endringer (feks mindre/ikke brus) kan være med på å gå overskudd. Men mulig jeg bare tror det da, kan ikke så mye om ME, ikke for at noen kan så mye foreløbig da.

edit: laget egen tråd på fysisk/psykisk helse.

sorry for kupping av tråden! back on track!

[an_ta]

Takk for det og amen, helt enig, dette er en deilig måte å leve på, ikke en diet. Basta.

[tangoto]

Dette var jammen et inspirerende innlegg

Takk for at du forteller og viser oss "ferske" her på forumet at dere som familie lever denne livsstilen helt og holdent. Og er tilfreds med det. Det ønsker jeg også å oppnå på sikt.

Mannen min og jeg har i perioder tidligere, og fra nyttår for fullt, begge spist lavkarbo mat og drikke. Vi trives godt med det og savner ikke noe fra gammelt kosthold. Barna er så små, nettopp 3 og 4, at vi har ikke enda bevisst latt være å gi de brød, pasta, ris, melk, frukt og juice osv. Det er imidlertid klart at de ofte får samme mat, særlig middager, som vi spiser. Ofte med mye fett og riktige grønnsaker.

Har du med din erfaring synspunkter på om vi bør redusere mye eller lite på matvarene nevnt over når de er så små? Når er det evt. mest klokt å gjøre det? Små barn skal jo tross alt vokse og utvikle seg. Det virker som dine barne er i ungdomskolealder.

Setter veldig pris på om du har noen umiddelbare tanker : )

[Furine]

Godt innlegg! Oppdaga det utruleg nok først no.
Det tok meg over eit halvår å få sambu (som har dia II) med på laget, men no et vi begge to lavkarbo, og trivast godt med det. Vi kan finne på å skeie ut med noko anna no og då, men vi endar raskt tilbake på lavkarbo då vi begge har funne ut at skrottane våre trivast best med det! Synes på ingen måte vi et kjedeleg. Det er ein livsstil, rett og slett.
No er eg så heldig at eg også har ei syster som et lavkarbo, og mannen hennar og. Det same gjer foreldra mine. Og eit par syskenbarn også

Opprinnelig lagt inn av tangoto, her.

Har du med din erfaring synspunkter på om vi bør redusere mye eller lite på matvarene nevnt over når de er så små? Når er det evt. mest klokt å gjøre det? Små barn skal jo tross alt vokse og utvikle seg. Det virker som dine barne er i ungdomskolealder.

Setter veldig pris på om du har noen umiddelbare tanker : )

Du har rett i at barna mine er i ungdomsskolealder (13,14). Men hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg startet mye tidligere med å begrense karbohydratene i det daglige kostholdet. Barn tåler karbohydrater mye bedre enn voksne. Det tar mange år å utvikle insulinresistens, men det betyr ikke at det er noe sunnere selv om barna er små. Se bare hvor verden går. Alderdomsdiabetes er ikke lenger et begrep. Stadig yngre aldersgrupper opplever det. Den sukkerbelastningen vi ble utsatt for som barn er peanuts sammenlignet med hva dagens barn opplever.

Men jeg er ikke fanatisk, spesielt ikke når det gjelder sunne kornsorter, litt frukt, melkeprodukter osv. Men personlig hadde jeg nok valgt å tenke litt mer på karbene allerede fra tidlig alder hadde jeg kunnet gjøre ting om igjen.

[Eplemia]

Opprinnelig lagt inn av Jabba, her.

For mange som spiser "vanlig" - dvs brødmat og poteter osv er jo det vi driver med en diett - så det er ikke så rart at de kaller det for det heller.

Litt interessant, for jeg og har vært av den oppfatning... Til jeg leste atkins hvor diett var tatt fra latinsk (?) og betyr faktisk livsstil

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Eplemia, her.

Litt interessant, for jeg og har vært av den oppfatning... Til jeg leste atkins hvor diett var tatt fra latinsk (?) og betyr faktisk livsstil

Jepp! Men det har liksom blitt nærmest ensbetydende med slankekur/kur, som noe midlertidig. Men du har helt rett! Og en diett skal jo ideellt sett vare livet ut .

[knh]

Kjempe bra tråd

Og i dag var det faktisk 2 år med lavkarbo for oss! Feiret med et 2 kg kalkunbryst i skiver med bacon mellom, fløte og parmesan i leirgryte, asparges surret med parmaskinke og blomkål/brokkolimos.

Tror jeg prøver meg på et år til, jeg

[Supera]

Mmm, hørtes herlig ut! Det blir 3 kg kalkunbryst neste år?

Haha - tror ikke det. Kjøpte en 12 kg kalkun på Smartclub til nyttårsaften i fjor som jeg omtrent måtte ta springfart og sparke inn i ovnen. Ble litt smålei av kalkunrester sånn ut i april en gang

[Supera]

Tolvkilos kalkun? Er du gal, mann? Men du kan jo kanskje prøve deg på en turducken? Det blir ikke så mye hulrom på en turducken, så tror du får plass til den i ovnen. Men det blir nok fortsatt masse rester... Men er det ikke bare å finne frem de restene når dere får besøk av en skokk med ungdommer da?

[Sunroad78]

Fantastisk flott og inspirerandes tråd Er veldig imponert over kva dokke har fått til Skulle ynskje eg hadde fått min kjære over på lavkarbo, hadde vår så mykje lettare. Men her går det i to middagar og det er eigentleg rimeleg kjipt å måtte lage. Men slik er det, ho må finne det ut sjølv

Eg har hatt ei eventyrleg reise sjølv. Starta med ketolysekur i juni 2010. Gjekk ned 17 kg til oktober, men november, desember og januar har vore harde månadar psykisk og då har eg dessverre "gløymt" heile ketolysen og ete "normal" mat/snop. Dette har resultert i ein vektoppgang på drøye 4 kg, dårlig hud, flass/psoiriassis i haudebotnen, fryktelege humørsvingingar, depresive tankar og sjukmeldt sidan 4. januar.

Eg hadde ei innstilling i at eg skulle over på lavkarbo når eg var "ferdig slanka" og no er eg endeleg på rett vei igjen Sjølv om eg ikkje er ferdig slanka (vil gjerne ned 20 kg til) så har eg gått over til generell lavkarbo og ligg på maks 50 gram pr dag og stortrivast med det. Merkar allereie at kroppen endrar seg og det motiverar til å fortsette.

[TrineG]

Dette er Veldig inspirerende, og du skriver :

6. Madamen har blitt tilnærmet 100% frisk fra Fibromyalgi !!!

Dette er mitt store håp ! Å bli bedre av denne forferdelige sykdommen som har slått meg helt ut i 6 år nå. Og vekten som går ned er et stort bonus
Dere har vært kjempe flinke