Alle, ikke bare de med høy forbrenning, kan være "naturlig slanke" vil jeg påstå

[Kitt]

I tillegg vet man at det finnes et gen for avhengighet!
I min biologiske familie er det flere alkoholikere og en narkoman. Min narkomane halvsøster sier at når hun er nykter, uten metadon, så spiser hun!

Kanskje skal man være glad om man bare er avhengig av mat???

[hernon]

Britisk tv ( husker ikke hvilket selskap) gjennomførte, i samarbeid med anerkjente forskere, for ett-to år siden et førsøk mht til gener og overvekt.

Mange hundre kvinner ble testet for fedme-genet og uten å vite resultatet skulle de samle seg i en av fire grupper - man måtte jo visualisere det, tross alt fjernsyn dette - der de trodde de hørte hjemme.
Gruppe en: Overvektig med fedmegenet.
Gruppe to: Overvektig uten genet
Gruppe tre: Normalvektig med genet
Gruppe fire: Normalvektig uten genet

De aller fleste overvektige stillte seg i gruppe en.
bare en liten del av de normalvektige gikk til samme gruppe, de fortalte at de hadde lett for å legge på seg, måtte stadig være på diett etc
De fikk deretter vite hvorvidt de hadde genet eller ikke, og utfra dette omgruppere seg.
Det viste seg at ca halvparten av de overvektige hadde det. Men også en stor del av de normalvektige hadde det også - uten at tanken noen gang hadde falt dem inn.

Så egentlig, hvis man skal kunne trekke noen konklusjon av dette ( det er jo trass alt en liten forsøksgruppe med mange ukjente variabler) kan kan man ikke si noe sikkert om genets betydning for vekten vår

[Kitt]

Jeg er enig i at man ikke kan si noe sikkert, men sånn er det med all genetikk!
Et gen gir et anlegg, ikke et fasitsvar, men for meg og snuppa er det ganske sikkert at det spiller inn!
For mitt vedkommende kan man ikke skylde på kosthold i heimen, for jeg har vokst opp i en kjernesunn og sporty adoptivfamilie og er den eneste med overvekt.

Jeg er overbevist om at det ligger noe i genene hos noen av oss. Hvordan kan man ellers forklare at et eneste barn i en søskenflokk er den eneste som blir overvektig, som elsker mat og aldri blir ordentlig mett. Moren serverer jo samme mat til hele flokken, familien er aktive sammen osv, men kun et av barna blir overvektig med et usunt forhold til mat!

Min adoptivmor fikk beskjed om å slanke meg da jeg var 3 måneder gammel. Hun tynnet ut morsmelk- erstatningen fordi jeg etter kurvene var altfor feit, 3måneder gammel! Ikke akkurat noe bevisst valg om å spise på den tiden jeg var alltid sulten og forlangte mat hele tiden, allerede som liten baby!

Jeg er ikke i tvil, noe ligger i genene!

[ada-emilie]

Interessant undersøkelse. Svært tøft for enkelte å holde seg slanke da, skjønner jeg. Men å slanke deg som baby,det var drøyt, Kitt. Ungen min ville ha pupp hver time og fikk ikke nok av bare puppemelka og fikk i tilllegg morsmelkerstatning,men han er ikke tykk nå og spiser ikke mer enn han trenger.

Kitt, de med et sånt gen som du har må vel være spesielt interessante for forskere å forske på?

Men disse genene sier vel at en kan bli 150 kg og at en annen kan bli opptil 200? At det er en maxgrense,eller? Interessant å vite hvor tykk det er mulig å bli også, men vil ikke selv være den som demonstrerer det for hele verden og kommer i rekordboka. Ikke vil jeg vise det motsatte heller. Er ikke glad nok i foraktelige blikk

[hernon]

Enig med deg, Kitt.
Syntes undersøkelsen støtter det du sier.
Etter at jeg meldte meg inn her og begynte å seriøst kosthold igjen har det gått opp for meg at siden jeg slanket meg for ca 30 år siden, så har vi faktisk, som familie, hatt et kosthold som har vært relativt lavt på karbo. Men vi har i alle år også merket at både jeg og ungene - og etterhvert noen av barnebarna - lett legger på oss i ferier når vi ikke lager maten selv. Vi er egentlig overbeviste om at noen av oss har dette genet. Og overvekten min nå er et direkte resultat av sengeleie som har vært utholdt ved hjelp av "høykarbo-trøst"

[Imp]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Jeg er enig i at man ikke kan si noe sikkert, men sånn er det med all genetikk!
Et gen gir et anlegg, ikke et fasitsvar, men for meg og snuppa er det ganske sikkert at det spiller inn!
For mitt vedkommende kan man ikke skylde på kosthold i heimen, for jeg har vokst opp i en kjernesunn og sporty adoptivfamilie og er den eneste med overvekt.

Jeg er overbevist om at det ligger noe i genene hos noen av oss. Hvordan kan man ellers forklare at et eneste barn i en søskenflokk er den eneste som blir overvektig, som elsker mat og aldri blir ordentlig mett. Moren serverer jo samme mat til hele flokken, familien er aktive sammen osv, men kun et av barna blir overvektig med et usunt forhold til mat!

Min adoptivmor fikk beskjed om å slanke meg da jeg var 3 måneder gammel. Hun tynnet ut morsmelk- erstatningen fordi jeg etter kurvene var altfor feit, 3måneder gammel! Ikke akkurat noe bevisst valg om å spise på den tiden jeg var alltid sulten og forlangte mat hele tiden, allerede som liten baby!

Jeg er ikke i tvil, noe ligger i genene!

Bare en liten parentes: Man vet at amming beskytter mot overvekt, så når du ikke ble ammet og moren din i tillegg tynnet ut morsmelkerstatningen, er det kanskje ikke så rart at du ikke fikk det samme utgangspunktet som mange andre, selv om gener også spiller inn.

Og helt utrolig at man skulle slanke en 3 mnd gammel baby....og de der vektkurvene er helt høl i hue spør du meg, de individuelle forskjellene er store!

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Imp, her.

Bare en liten parentes: Man vet at amming beskytter mot overvekt, så når du ikke ble ammet og moren din i tillegg tynnet ut morsmelkerstatningen, er det kanskje ikke så rart at du ikke fikk det samme utgangspunktet som mange andre, selv om gener også spiller inn.

Og helt utrolig at man skulle slanke en 3 mnd gammel baby....og de der vektkurvene er helt høl i hue spør du meg, de individuelle forskjellene er store!

Sorry, baby! Kjøper ikke helt den ammeteorien i denne sammenheng!
Snuppa mi ble ammet til hun var 20 måneder og hun er ikke akkurat av de småspiste. Hun er ikke overvektig, enda, men alle som ser henne i bare trusa ser at hun nok alltid må passe på hva hun spiser, hun også!!!

Altså, da jeg var på ultralyd 2 uker før termin, ble legen bekymret over magestørrelsen på babyen. Den lå langt utenfor kurven!
Så spurte jeg om kjønn, og han sa det var en jente! Fortalte han at alle kvinner i min biologiske familie har mage, selv de få som er slanke. Da var det ikke noe problem med magen hennes likevel!


Ja, disse kurvene er meget veiledende! Jeg var for feit og broren min for lang!!!

[Imse]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Sorry, baby! Kjøper ikke helt den ammeteorien i denne sammenheng!

Ren statistikk sier faktisk at barn som blir ammet i 6mndr og siden delammet en stund har mindre sjans for overvekt senere i livet. Det betyr ikke at alle som blir ammet ikke kan bli overvektige! Dette er ikke Imp sin teori, men en statistikk som sier så. Den sier også at de barna har mindre sjans for dia. 2.

Jeg ble ikke ammet, men har ikke tro på at min overvekt skyldes at jeg fikk MME som baby, snarere det at jeg i 6 årsalderen var undervektig og fikk beskjed fra HS å spise akkurat hva jeg ville, hun foreslo mariekjeks og fiskeboller... Hvilket jeg åt i mengder.. Brød åt jeg lite av, jeg åt knekkebrød med muggsost og dessverre massevis av mariekjeks.. Fra å være sykelig undervektig gikk jeg til overvektig i løpet av få år. Da jeg var 10år hadde jeg skikkelige bilringer på magen, ikke en valk, men en skikkelig valk.. Jeg ble overvektig pga for mye billige karbohydrater.

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Charlott: mener du det er genetisk betinget da? Og ikke kostholdet du fikk fra du var liten?

Nå spiser ikke alle kvinnene samme kostholdet, vi er riktignok en nært knyttet familie, men mine kusiner hadde ikke det samme kosthold som meg. En annen ting er at guttene er normalvektige selv om søstrene er overvektige. Jeg har mao 2 meget slanke brødre og ei meget aktiv og kostholdsbevisst søster som er overvektig.
Har en onkel på 60+ som muligens kunne ha gått ned noen kilo, thats it på mannesiden.
Min datter er slankeoperert mens min eldste sønn er på grensen av undervektig med snaut 70 kg fordelt på 185 cm. Min datter jobber i en stall og driver meget aktivt med hest og er attskillig mer fysisk aktiv en eldstemann.
Henger ikke på greip og er på grensen til reinspikka urettferdighet

[ada-emilie]

Ok, Charlott. Det jeg synes er det eneste urettferdige med at vi har forskjellig vekt er når noen blir latterliggjort eller mobbet fordi man er litt utenfor normalen. Mange barn som legger på seg lett får kritikk av egne foreldre,og i et sånt hardt mijø er det lett å spise enda mer, slik at foreldrenes forebygging av fedme med kritikk på ungene mislyktes.Det kan slå begge veger. Mine søsken ble tykke, jeg ble en som alltid passet vekta i redsel for kritikken jeg hørte de andre fikk. Jeg har det samme anlegget for å bli tykk som de, men er livredd.

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Ok, Charlott. Det jeg synes er det eneste urettferdige med at vi har forskjellig vekt er når noen blir latterliggjort eller mobbet fordi man er litt utenfor normalen. Mange barn som legger på seg lett får kritikk av egne foreldre,og i et sånt hardt mijø er det lett å spise enda mer, slik at foreldrenes forebygging av fedme med kritikk på ungene mislyktes.Det kan slå begge veger. Mine søsken ble tykke, jeg ble en som alltid passet vekta i redsel for kritikken jeg hørte de andre fikk. Jeg har det samme anlegget for å bli tykk som de, men er livredd.

Ingen som har fått kommentarer på vekta si i min familie, men nå er på en måte litt opplest og vedtatt at jentene er meget kraftige mens flertallet av guttene blir høye og slanke. Jeg har feks bredere hender enn mange jeg har datet opp gjennom årene og gutta har lange, smale pianohender.
Så at det er genetiskt er det liten tvil om! (som om ikke det er nok blir gutta brune så fort de ser sola mens vi jentene blir røde, flasser og får soleksem.... )

[charlot]

Jeg var også overvektig fram til midten av tenårene, da jeg begynte å tilberede mine egne middager. Alle i familien min er svært overvektige og har veldig dårlige matvaner... Den sunne maten jeg spiser blir ikke sett på som "ordentlig mat" der i huset, og får ofte kommentarer om at jeg må begynne å spise bedre, for nå har jeg blitt alt for tynn (er helt normalvektig, og kan mye om kosthold). Hele livet har jeg sett hvor vanskelig de har det pga. vekta, så jeg begynte ganske tidlig å passe litt på hva jeg spiste, særlig mengder. Skulle tro jeg har samme anlegg for å bli overvektig som resten av familien, men jeg tror nok det er det et noe forvridd forhold til mat som er hovedgrunnen til at de har blitt så overvektige som de er, og ikke genene (selv om de sikkert spiller en liten rolle også)... Bare for å gi et litt annet eksempel.

[Photobscura]

Både moren og faren min er vel hva jeg vil kalle normalvektige, mamma var direkte tynn (inntil hun fikk meg ). Men faren min var trillrund, og direkte feit fram til han var femten og dro på sjøen, da han kom hjem hadde han strukket seg sikkert femten cm og var slank som et spett, og har i grunn vært ganske slank resten av livet, bortsett fra litt gjengs gubbepondus. Ellers i familen er det mange tjukkaser, og alle de bilogiske søsknene til pappa har dia. På farmorsiden er det også mye overvekt. På morssiden hadde mormor dia og struma og var svært overvektig, så noe slags disposisjon er det muligens.
Jeg var som pappa, lubben i barneåra, men da jeg var tolv la jeg på meg over tretti kg på noen måneder. Jeg veide over nitti kg og var halvannen meter høy ...! Jeg gikk det ned igjen, sånn helt av meg selv da jeg kom i puberteten sånn nærmere trettenårsaldere, men har slit med overvekt i en eller annen grad siden, men aldri så ekstremt som da jeg var tolv.
Jeg skulle vel dratt på sjøen jeg også ... .