Ukepenger til en jente på 13 år

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Julie, her.

Her i huset har mine gode karakterer (5'ere og 6'ere) blitt noe foreldrene mine bare forventer. Det er jo litt kjipt, for jeg skulle ofte ønske at jeg hadde tjent litt på å jobbe såpass hardt (pluss at jeg tar ekstra eksamener i tillegg) - og jeg kjøper så og si aldri noe foruten en Atkins bar på butikken nå og da - men, tingen er at jeg får dårlig samvittighet om jeg får 4'ere eller lavere (både på lekser og karakterkort), så da har det liksom bare blitt til en vane å jobbe hardt på skolen.

Jeg synes ikke nødvendigvis det er noe galt i belønne barna sine for å jobbe med karakterer, men du gjør det jo for din del, ikke deres! Så jeg håper den samvittigheten i tilfelle er rettet mot deg selv og din fremtid!

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg synes ikke nødvendigvis det er noe galt i belønne barna sine for å jobbe med karakterer, men du gjør det jo for din del, ikke deres! Så jeg håper den samvittigheten i tilfelle er rettet mot deg selv og din fremtid!

Du er inne på noe der¨ja
Vi skal dafor pokker ikke lage tapere utav fjortiser som tilfeldigvis ikke er sÅ SKOLEFLINKE

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av langaard, her.

Du er inne på noe der¨ja
Vi skal dafor pokker ikke lage tapere utav fjortiser som tilfeldigvis ikke er sÅ SKOLEFLINKE

Nei, men det kan handle om flere ting. Jeg vet jeg kunne vært skoleflink, men jeg hadde bedre ting å fore enn å gjøre lekser, gitt, som å tegne, lese, spille musikk, og helst absolutt alt annet enn skoleting. Så for meg hadde kanskje et sånt belønningssystem fungert, for det var virkelig ikke evnene det sto på.

Julie;
Da tipper jeg din motivasjon er MYE større for å få gode karakterer enn en hundrings i ny og ned

Opprinnelig lagt inn av langaard, her.

Du er inne på noe der¨ja
Vi skal dafor pokker ikke lage tapere utav fjortiser som tilfeldigvis ikke er sÅ SKOLEFLINKE

Da er løsningen å gi de som er skoleflinke ENDA større fordeler? - I form av penger for karakterende...

[Georgine]

Opprinnelig lagt inn av Kreative, her.

Julie;
Da tipper jeg din motivasjon er MYE større for å få gode karakterer enn en hundrings i ny og ned

Fint for deg Kreative at det fungerer slikt osv osv. Men alle her i verden fungerer ikke som deg og om noen ungdommer gjør en større innsats på skolefronten ved belønning og om noen flinke elever får belønning fordi de gjør en innsats foreldrene har lyst til å belønne så spiller det da ingen rolle for deg?

Jeg synes det er trist å lese når foreldre tar det for gitt at ungene leverer 5 og 6 til enhver tid og jeg synes det er trist når ungdommer får dårlig samvittighet for en 4 på en prøve.

Men akkurat nå viser du en ovenfra og ned holdning til de som ikke motiveres av det samme som deg og det er lite sjarmerende.

Jeg personlig ønsker å belønne min sønn for gode karakterer, ikke fordi de skal bli enda bedre eller fordi han trenger det, men fordi jeg har lyst til å gi han en påskjønnelse for det arbeidet han legger i skolen. Andre igjen ser at belønning motiverer og å diskutere hvorvidt eleven da har den rette motivasjone er i grunnen uinteressant så lenge ungdommen gjør det bedre og bruker mer tid på skolen.

Opprinnelig lagt inn av Georgine, her.

Fint for deg Kreative at det fungerer slikt osv osv. Men alle her i verden fungerer ikke som deg og om noen ungdommer gjør en større innsats på skolefronten ved belønning og om noen flinke elever får belønning fordi de gjør en innsats foreldrene har lyst til å belønne så spiller det da ingen rolle for deg?

Folk får selvfølgelig gjøre som de vil. I mitt studie ser jeg at litt for mange dårlige valg er gjort av mennesker som ikke er klar over hva slags negative følger en i utgangspunktet positiv handling kan ha.

Så lenge en er klar over at handlingen kan ha negative følger, men mener det likevel er det beste alternativet er jo det i orden, men er en ikke klar over følgene kan en få ett resultat som er det motsatte av det en ønsker.

Sitat:

Jeg synes det er trist å lese når foreldre tar det for gitt at ungene leverer 5 og 6 til enhver tid og jeg synes det er trist når ungdommer får dårlig samvittighet for en 4 på en prøve.

Men akkurat nå viser du en ovenfra og ned holdning til de som ikke motiveres av det samme som deg og det er lite sjarmerende.

En ovenfra og ned holdning er ikke meningen, blir det oppfattet slik så beklager jeg det. Jeg mener uansett at en indre drivkraft vil ha mer for seg enn ytre drivkraft i det lange løp - selv om det er en effektiv metode i starten.

Sitat:

Jeg personlig ønsker å belønne min sønn for gode karakterer, ikke fordi de skal bli enda bedre eller fordi han trenger det, men fordi jeg har lyst til å gi han en påskjønnelse for det arbeidet han legger i skolen. Andre igjen ser at belønning motiverer og å diskutere hvorvidt eleven da har den rette motivasjone er i grunnen uinteressant så lenge ungdommen gjør det bedre og bruker mer tid på skolen.

Da skal du selvfølgelig få lov til det - men vit at motivasjon er essensielt i forhold til videre skolegang/arbeidsliv.

HVA som er motivasjonen kan jeg med en viss tvil være enig i at kan være uviktig, men HVOR motivasjonen kommer fra er etter min mening svært viktig. Klarer en å internalisere ytre motivasjon så den blir indre er det flott! Men forskning viser at barn som blir motivert av ytre motivasjon mister motivasjonen helt når den ytre motivasjonen forsvinner.

Konklusjon;
Det en selv ser på som en bagatell; Gi 100kr for gode karakterer kan få store konsekvenser når en slutter å gi belønning. Om det beste er å gi belønning og håpe på det beste eller å prøve å gi motivasjon på andre måter får være opp til hver enkelt foreldre.

[Georgine]

Opprinnelig lagt inn av Kreative, her.

Folk får selvfølgelig gjøre som de vil. I mitt studie ser jeg at litt for mange dårlige valg er gjort av mennesker som ikke er klar over hva slags negative følger en i utgangspunktet positiv handling kan ha.

Så lenge en er klar over at handlingen kan ha negative følger, men mener det likevel er det beste alternativet er jo det i orden, men er en ikke klar over følgene kan en få ett resultat som er det motsatte av det en ønsker.



En ovenfra og ned holdning er ikke meningen, blir det oppfattet slik så beklager jeg det. Jeg mener uansett at en indre drivkraft vil ha mer for seg enn ytre drivkraft i det lange løp - selv om det er en effektiv metode i starten.



Da skal du selvfølgelig få lov til det - men vit at motivasjon er essensielt i forhold til videre skolegang/arbeidsliv.

HVA som er motivasjonen kan jeg med en viss tvil være enig i at kan være uviktig, men HVOR motivasjonen kommer fra er etter min mening svært viktig. Klarer en å internalisere ytre motivasjon så den blir indre er det flott! Men forskning viser at barn som blir motivert av ytre motivasjon mister motivasjonen helt når den ytre motivasjonen forsvinner.

Konklusjon;
Det en selv ser på som en bagatell; Gi 100kr for gode karakterer kan få store konsekvenser når en slutter å gi belønning. Om det beste er å gi belønning og håpe på det beste eller å prøve å gi motivasjon på andre måter får være opp til hver enkelt foreldre.

Du er nok ikke den eneste med utdanning her inne og mange har 20 - 30 års erfaring med barn og hvordan motivere disse til å gjøre en god innsats på skolen. Å sammenstille det å gi belønning med å håpe på det beste vs det å gi motivasjon på annen måte blir bare for dumt. De fleste motiverer på flere måter og verden er ikke sort/hvitt.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Kreative, her.

Folk får selvfølgelig gjøre som de vil. I mitt studie ser jeg at litt for mange dårlige valg er gjort av mennesker som ikke er klar over hva slags negative følger en i utgangspunktet positiv handling kan ha.

Så lenge en er klar over at handlingen kan ha negative følger, men mener det likevel er det beste alternativet er jo det i orden, men er en ikke klar over følgene kan en få ett resultat som er det motsatte av det en ønsker.



En ovenfra og ned holdning er ikke meningen, blir det oppfattet slik så beklager jeg det. Jeg mener uansett at en indre drivkraft vil ha mer for seg enn ytre drivkraft i det lange løp - selv om det er en effektiv metode i starten.



Da skal du selvfølgelig få lov til det - men vit at motivasjon er essensielt i forhold til videre skolegang/arbeidsliv.

HVA som er motivasjonen kan jeg med en viss tvil være enig i at kan være uviktig, men HVOR motivasjonen kommer fra er etter min mening svært viktig. Klarer en å internalisere ytre motivasjon så den blir indre er det flott! Men forskning viser at barn som blir motivert av ytre motivasjon mister motivasjonen helt når den ytre motivasjonen forsvinner.

Konklusjon;
Det en selv ser på som en bagatell; Gi 100kr for gode karakterer kan få store konsekvenser når en slutter å gi belønning. Om det beste er å gi belønning og håpe på det beste eller å prøve å gi motivasjon på andre måter får være opp til hver enkelt foreldre.

Enig med deg!
Jeg har to gutter. Den ene tar alt lett og kommer alltid hjem med gode karakterer. Den andre sliter desto mer. Han sliter MYE! Jeg kan ikke drømme om å gi dem ukepenger utifra karakter, da vil han som jobber mest alltid tape. Og jeg er imot å skape tapere! Jeg synes at det er bedre at det skal utifra innsats HVIS man på død og liv skal ha skolen som referanse. Livet er MER enn skolen og det bør også berømmes.

Hos meg fungerer det veldig bra med belønning. Barna på 15 og 16 får 100 kroner for femmere og 200 for seksere gjennom året, og det tredobbelte for det samme i hvert fag på karakterkortet. Personlig synes jeg det er bedre at de gjør lekser enn å stable hermetikk på nærbutikken, så det er min måte å gi dem en jevn inntekt og feriepenger for hardt arbeid. De får i tillegg fast 600 kroner i måneden som ikke er karakteravhengig. Utenom ukepengene får de nødvendige ting som klær og kosmetikk, penger til sportsaktiviteter, treningstøy, busskort, kino, gaver til venners bursdager, telefon med internett, Spotify abo, filmleie osv. Men de er flinke til å spare. Hadde de sløst bort pengene og gitt blaffen i skolen, hadde jeg definitivt sett annerledes på det. Men karakterene er fabelaktige, og holdningene gode. Så jeg tror bestemt at et avtalt forhold mellom inntekt og innsats avgjør hvorvidt barn blir bortskjemte eller lærer seg verdien av arbeid, uavhengig av om det er skolearbeid eller fysisk arbeid.

Kanskje noen som har fått med seg diskusjonen om de tre foreldretypene? Curling, Helikopter og Tiger? Curlingforeldre går foran barna og feier unna alle problemer, helikopterforldre henger over dem og passer på, mens tigerforeldre sverger til disiplin. Selv er vi vel type helikoptercurling, men så lenge de oppfører seg pent og holder seg på jorda uten å ta noe som en selvfølge, så ser jeg ikke noe galt i at de har muligheten til å spare seg opp til større ting de ønsker seg.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Chunky, her.

Hos meg fungerer det veldig bra med belønning. Barna på 15 og 16 får 100 kroner for femmere og 200 for seksere gjennom året, og det tredobbelte for det samme på karakterkortet. Personlig synes jeg det er bedre at de gjør lekser enn å stable hermetikk på nærbutikken, så det er min måte å gi dem en jevn inntekt og feriepenger for hardt arbeid. De får i tillegg fast 600 kroner i måneden som ikke er karakteravhengig. Utenom ukepengene får de alt av klær og kosmetikk, penger til sportsaktiviteter, treningstøy, busskort, kino, gaver til venners bursdager, telefon med internett, Spotify abo, filmleie osv. Men de er flinke til å spare. Hadde de sløst bort pengene og gitt blaffen i skolen, hadde jeg nok sett annerledes på det.

Kanskje noen som har fått med seg diskjusjonen om de tre foreldretypene? Curling, Helikopter og Tiger? Curlingforeldre går foran barna og feier unna alle problemer, helikopterforldre henger over dem og passer på, mens tigerforeldre sverger til disiplin. Selv er vi vel type helikoptercurling, men så lenge de oppfører seg pent og holder seg på jorda uten å ta noe som en selvfølge, så ser jeg ikke noe galt i at de har muligheten til å spare seg opp til større ting de ønsker seg.

Dette ble jo veldig mye penger! Utrolig mye penger spør du meg. Var det et ironisk innlegg?

[frøken]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Enig med deg!
Jeg har to gutter. Den ene tar alt lett og kommer alltid hjem med gode karakterer. Den andre sliter desto mer. Han sliter MYE! Jeg kan ikke drømme om å gi dem ukepenger utifra karakter, da vil han som jobber mest alltid tape. Og jeg er imot å skape tapere! Jeg synes at det er bedre at det skal utifra innsats HVIS man på død og liv skal ha skolen som referanse. Livet er MER enn skolen og det bør også berømmes.

Enig med deg.
Vil ikke gi penger for karakterer. Har en som jobber hardt, men får likevel ikke toppkarakterer så alt for ofte. Hun gjør så godt hun kan, og det kan heller belønnes hvis en absolutt skal belønne skolearbeidet.

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Dette ble jo veldig mye penger! Utrolig mye penger spør du meg. Var det et ironisk innlegg?

Nei, det var ikke det. Det er omtrent det samme som deres jevnaldrende tjener på å ha en jobb ved siden av skolen. Jeg vil heller at de prioriterer skole og trening. Vet at det er litt kontroversielt

For øvrig er vi en ganske ordinær familie med normal økonomi.

Opprinnelig lagt inn av Georgine, her.

Du er nok ikke den eneste med utdanning her inne og mange har 20 - 30 års erfaring med barn og hvordan motivere disse til å gjøre en god innsats på skolen. Å sammenstille det å gi belønning med å håpe på det beste vs det å gi motivasjon på annen måte blir bare for dumt. De fleste motiverer på flere måter og verden er ikke sort/hvitt.

Selvfølgelig er jeg ikke den eneste med utdanning her og av praktisk erfaring er jeg nok en av de som har minst her på forumet. Det er mange som kan mer enn meg OG i praksis så stemmer ikke alltid teoriene. Dette er dog et felt jeg driver å spesialiserer meg innenfor.

Verden er som du sier ikke sort/hvit. I mange tilfeller kan belønning fungere godt (f.eks. om det er snakk om å bestå ett fag kan en ekstra gulerot hjelpe), men jeg personlig har ingen tro på å gi barn belønning for noe en periode for så å stoppe (f.eks. når barna starter på vgs som noen nevnte).

Hva andre velger å gjøre er selvfølgelig opp til en selv, men jeg står for det jeg har sagt og sammenligner det på den måten når det gjelder å belønne gode karakterer.

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av Chunky, her.

Nei, det var ikke det. Det er omtrent det samme som deres jevnaldrende tjener på å ha en jobb ved siden av skolen. Jeg vil heller at de prioriterer skole og trening. Vet at det er litt kontroversielt

For øvrig er vi en ganske ordinær familie med normal økonomi.

Hva hadde du gjort om en av ungene dine sleit med lærevansker, og den andre var skoleflink

Opprinnelig lagt inn av langaard, her.

Hva hadde du gjort om en av ungene dine sleit med lærevansker, og den andre var skoleflink

Da hadde jeg gjort det helt annerledes. Når det er sagt, så er det forskjeller, og jeg har derfor gitt den med noe dårligere karakterer andre muligheter til å tjene noen ekstra kroner.

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av Chunky, her.

Da hadde jeg gjort det helt annerledes. Når det er sagt, så er det forskjeller, og jeg har derfor gitt den med noe dårligere karakterer andre muligheter til å tjene noen ekstra kroner.

Uff!! tenk å føle seg som en taper allerede som liten

Opprinnelig lagt inn av Chunky, her.

Da hadde jeg gjort det helt annerledes. Når det er sagt, så er det forskjeller, og jeg har derfor gitt den med noe dårligere karakterer andre muligheter til å tjene noen ekstra kroner.

La meg se om jeg har forstått det riktig.

Du ville med andre ord gjort (jeg siterer); omtrent det samme som deres jevnaldrende tjener på å ha en jobb ved siden av skolen istedet for å sørge for (jeg siterer); at de prioriterer skole og trening?

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Kreative, her.

men jeg personlig har ingen tro på å gi barn belønning for noe en periode for så å stoppe (f.eks. når barna starter på vgs som noen nevnte).

Min sønn kunne fort ha endt opp som en av de smarte skoletaperene. Med IQ langt over det de fleste kunne drømme om, mistet han totalt interessen på ungdomsskolen og karakterene stupte etter som lærerene ikke hadde mer å gi/ga han helt opp. Det ENESTE som drev han videre, var tanken på at han i det minste ville få litt penger for innsatsen.
Da han begynte på vgs(som han jo ikke hadde komme tinn på med elendige karakterer), trenger han ikke noe som helst motivasjon i form av penger. Lærerene ser han for den han er, han elsker fagene og gjør det utrolig bra! *bare sånn bittelitt stolt*
Selv praksisplassen er superfornøyd og har bedt han om å være lærlig der!

Teori er vel og bra, men alle er forskjellige og det som virker på min sønn er totalt bortkastet på min datter!

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Min sønn kunne fort ha endt opp som en av de smarte skoletaperene. Med IQ langt over det de fleste kunne drømme om, mistet han totalt interessen på ungdomsskolen og karakterene stupte etter som lærerene ikke hadde mer å gi/ga han helt opp. Det ENESTE som drev han videre, var tanken på at han i det minste ville få litt penger for innsatsen.
Da han begynte på vgs(som han jo ikke hadde komme tinn på med elendige karakterer), trenger han ikke noe som helst motivasjon i form av penger. Lærerene ser han for den han er, han elsker fagene og gjør det utrolig bra! *bare sånn bittelitt stolt*
Selv praksisplassen er superfornøyd og har bedt han om å være lærlig der!

Teori er vel og bra, men alle er forskjellige og det som virker på min sønn er totalt bortkastet på min datter!

Setter pris på at du deler historien din som er med på å nyansere det hele =) Flott at det fungerer noen steder.

Jeg er som nevnt åpen for at det i visse tilfeller kan være hensiktsmessig. Edit; Er glad jeg i dette enkelttilfellet har feil i form av at jeg trodde motivasjonen ville synke når belønningen forsvant. Går ut fra han klarte å finne en indre motivasjon på andre måter =)

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av langaard, her.

Hva hadde du gjort om en av ungene dine sleit med lærevansker, og den andre var skoleflink

Jeg har en sønn med en ekstrem høy IQ som lærer utrolig fort (når han gidder og er interessert).
Jeg har også en datter med lese- skrivevansker. Men hun er jo ikke dum for det. Hun lærer saktere og er langt fra så avansert som broren, men hun skjønner jo at de ikke er like på det området heller. Heldigvis er det 6 år mellom dem, så det er ikke så lett å sammenlikne dem. Dessuten, om hun gjorde sitt beste og hennes beste var feks en 4'er, ville hun blitt belønnet ut fra hva som var hennes beste, ikke hva som var brorens beste!

Som sagt, det som fungerer for den ene, kan du nesten vedde på at ikke har en sjans hos den andre, UANSETT, her i huset!

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Kreative, her.

Setter pris på at du deler historien din som er med på å nyansere det hele =) Flott at det fungerer noen steder.

Jeg er som nevnt åpen for at det i visse tilfeller kan være hensiktsmessig. Edit; Er glad jeg i dette enkelttilfellet har feil i form av at jeg trodde motivasjonen ville synke når belønningen forsvant. Går ut fra han klarte å finne en indre motivasjon på andre måter =)

Om du hadde spurt han om han hadde noen indre motivasjon, hadde han nok sett på deg, ledd og sagt: hva f... er det du snakker om?
Han har bare havnet på rett hylle i livet og er overlykkelig over å tjene egne penger!

Opprinnelig lagt inn av langaard, her.

Uff!! tenk å føle seg som en taper allerede som liten

Haha - det skulle ikke mange linjene til før var i stand til å dømme

Det handler om å få bruke sine beste evner. Hva hvis det vedkommende gjør gir mer status og selvtillit enn det den andre oppnår gjennom gode karakterer? Hva om de er likeverdige? Hva om ingen av dem opplever noen som helst forskjell, men bare er utrolig stolt på hverandres vegne? Du bør tenke deg litt om før du definerer en taper. Det er faktisk holdninger som dine som skaper nettopp tapere...

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av chunky, her.

haha - det skulle ikke mange linjene til før var i stand til å dømme

det handler om å få bruke sine beste evner. Hva hvis det vedkommende gjør gir mer status og selvtillit enn det den andre oppnår gjennom gode karakterer? Hva om de er likeverdige? Hva om ingen av dem opplever noen som helst forskjell, men bare er utrolig stolt på hverandres vegne? Du bør tenke deg litt om før du definerer en taper. Det er faktisk holdninger som dine som skaper nettopp tapere...

hæææ!

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Om du hadde spurt han om han hadde noen indre motivasjon, hadde han nok sett på deg, ledd og sagt: hva f... er det du snakker om?
Han har bare havnet på rett hylle i livet og er overlykkelig over å tjene egne penger!

Akkurat det _er_ indre motivasjon, altså følelsen av å "være på riktig hylle".