Hvorfor skal vi bare veie oss en gang i uken?

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av tulla, her.

Jeg kan råde om noen ber meg om råd, men jeg kan bare fortelle hvordan JEG forholdt meg til vekten, og hvordan det fungerte for meg.
Jeg tror ikke noen her inne har kunnskapene som gjør at de har enerett på sannheten. Derimot har vi erfaringer som andre kanskje kan dra nytte av. Jeg er glad de gangene jeg kan ta råd fra andre, og ikke måtte gjennomleve alle fallgruver selv. Noe fungerer for noen, noe fungerer for andre. Kan vi ikke enes om å motivere hverandre? Ikke opptre med en arroganse som skremmer andre bort, og som gjør at de slutter å dele av sine erfaringer. Her er brukt ord som jeg ikke forstår burde forekomme mellom mennesker på vei mot felles mål. Eller er det jeg som er ute å ”kjører” nå? Skal man godta i det stille, fordi noen mener andre har ”klokere hode” enn andre?

Dette synes jeg er var godt sagt

[Thorwald]

Hei.
Jeg svarer til deg Nike. Når et menneske veier seg, drikker et glass vann, og så veier seg igjen for så å registrere at vekten har økt tilsvarende med vekten av vannet, for så å bli lei seg og begynner å gråte. Da er det noe som er galt. Det er kanskje ikke riktig å snakke om å heise ting opp i et intellektuelt perspektiv, men det var altså det jeg gjorde for å forsøke å forklare hvordan denne situasjonen kunne vært unngått. Jeg har ingen belegg for å uttale meg opp gjennomsnitts IQ`en til slike mennesker, og det ville heller ikke ha vært i min interesse.


Jeg påstår heller ikke at slike mennesker MÅ gå til psykolog, kun at de mest sannsynlig ville hatt GODT utbytte av det. Det skal nemlig ikke være slik at man skal begynne å gråte etter å ha drukket et glass vann. Det regner jeg med at du er enig i.


Så til dette spørsmålet som er knyttet til om hvorvidt vi skal anbefale den løsningen som vi selv har valgt, eller om vi skal anbefale en løsning som vi vet er bedre. Til det er det jo opp til hver enkelt egentlig. Noen liker jo å være forbilde og mentor for andre til tross for at de speiler et budskap som de egentlig ikke kan stå inne for. Andre igjen ønsker det beste for sin neste (jeg kaller han Guttorm Nestemann), og gir dette rådet til tross for at man kanskje ikke følger det selv. Fordi man ønsker å øke oddsen for at Guttorm Nestemann også skal lykkes med kostholdsendringen sin. Så jeg spør tilbake, hvilke årsaker tilsier at vi IKKE skal gi de beste rådene til Guttorm Nestemann?
Så fremt det er mulig da?


Du har rett. Jeg argumenterer hardt og lenge for at alle skal veie seg hver eneste dag. Årsaken til at jeg gjør det er fordi jeg ønsker å få belyst hvorfor man evt. IKKE skal gjøre det. Formålet er å øke kunnskapen, både for meg selv men også for alle andre på dette forumet. Det er like vel ikke slik at jeg ser rart på folk som veier seg en gang per mnd. eller en gang per uke. Det er helt greit for meg, og jeg har like fullt respekt for dem som mennesker. Det er nemlig ikke det som dette handler om. Derimot handler det om et ærlig ønske om å øke kunnskapen knyttet til dette, slik at vi alle sammen kan gi bedre og mer veloverveide råd til Guttorm Nestemann & Co. for de som tar fatt på den viktige oppgaven, fortjener jammen all den hjelpen de kan få også!

Så selv om jeg argumenterer hardt og lenge for dette, så betyr det ikke at jeg mener at alle gamle hunder skal lære å sitte på ny. Det er ikke det heller dette handler om. Jeg tror på individuell frihet, men det fratar meg altså ikke evnen til å mene mye om så mangt, og denne gangen tror jeg på at noe er bedre enn noe annet.

Ha en riktig fin dag videre alle sammen!

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Hei.
Jeg svarer til deg Nike. Når et menneske veier seg, drikker et glass vann, og så veier seg igjen for så å registrere at vekten har økt tilsvarende med vekten av vannet, for så å bli lei seg og begynner å gråte. Da er det noe som er galt. Det er kanskje ikke riktig å snakke om å heise ting opp i et intellektuelt perspektiv, men det var altså det jeg gjorde for å forsøke å forklare hvordan denne situasjonen kunne vært unngått. Jeg har ingen belegg for å uttale meg opp gjennomsnitts IQ`en til slike mennesker, og det ville heller ikke ha vært i min interesse.


Jeg påstår heller ikke at slike mennesker MÅ gå til psykolog, kun at de mest sannsynlig ville hatt GODT utbytte av det. Det skal nemlig ikke være slik at man skal begynne å gråte etter å ha drukket et glass vann. Det regner jeg med at du er enig i.

Da regnet du rett Det er ikke slik at vi er så fryktelig uenige i det grunnleggende her, det var presentasjonen din jeg ikke hadde helt sansen for..


Så til dette spørsmålet som er knyttet til om hvorvidt vi skal anbefale den løsningen som vi selv har valgt, eller om vi skal anbefale en løsning som vi vet er bedre. Til det er det jo opp til hver enkelt egentlig. Noen liker jo å være forbilde og mentor for andre til tross for at de speiler et budskap som de egentlig ikke kan stå inne for. Andre igjen ønsker det beste for sin neste (jeg kaller han Guttorm Nestemann), og gir dette rådet til tross for at man kanskje ikke følger det selv. Fordi man ønsker å øke oddsen for at Guttorm Nestemann også skal lykkes med kostholdsendringen sin. Så jeg spør tilbake, hvilke årsaker tilsier at vi IKKE skal gi de beste rådene til Guttorm Nestemann?
Så fremt det er mulig da?

Her er jeg i og for seg heller ikke uenig med deg, men jeg mener det er en ikke ubetydelig vesensforskjell på å dele erfaringer og råde sin neste, og det å pretendere å sitte på den gyldne hovedregel. Jeg har registrert at du ikke mener din metode nødvendigvis passer alle, jeg synes bare ikke dette gjenspeiles så godt i innleggene dine. Når jeg skal gi råd til andre i situasjoner der jeg har egne erfaringer å dra veksler på, er det først og fremst erfaringen jeg deler. Skal jeg gi konkrete råd ville jeg ønske å vite litt mer om mennesket jeg skal råde - mine erfaringer er først og fremst mine, og graden av overføringsverdi vil variere fra person til person. Skal jeg derfor gi råd til et menneske jeg ikke kjenner, vil jeg selvsagt prøve å i beste hensikt overføre mine erfaringer til situasjonen, men jeg vil ikke uten videre pretendere å vite hva som er det rette eller det beste - det tror jeg den godeste Guttorm vil klare å finne ut selv, når han har ulike menneskers erfaringer å dra veksler på. Min oppfatning er at det er langt bedre å finne veien som passer for seg, når man ikke må forholde seg til en masse motstridende råd, men kan surfe på andres erfaringer.


Du har rett. Jeg argumenterer hardt og lenge for at alle skal veie seg hver eneste dag. Årsaken til at jeg gjør det er fordi jeg ønsker å få belyst hvorfor man evt. IKKE skal gjøre det. Formålet er å øke kunnskapen, både for meg selv men også for alle andre på dette forumet. Det er like vel ikke slik at jeg ser rart på folk som veier seg en gang per mnd. eller en gang per uke. Det er helt greit for meg, og jeg har like fullt respekt for dem som mennesker. Det er nemlig ikke det som dette handler om. Derimot handler det om et ærlig ønske om å øke kunnskapen knyttet til dette, slik at vi alle sammen kan gi bedre og mer veloverveide råd til Guttorm Nestemann & Co. for de som tar fatt på den viktige oppgaven, fortjener jammen all den hjelpen de kan få også!

Så selv om jeg argumenterer hardt og lenge for dette, så betyr det ikke at jeg mener at alle gamle hunder skal lære å sitte på ny. Det er ikke det heller dette handler om. Jeg tror på individuell frihet, men det fratar meg altså ikke evnen til å mene mye om så mangt, og denne gangen tror jeg på at noe er bedre enn noe annet.

Det er du selvsagt i din fulle rett til. Det er naturlig at man argumenterer for en metode man mener har det beste for seg. Dog skulle jeg ønske det var litt større plass for nyansene i en debatt som denne, enten man sverger til den ene eller den annen "veiemetode", og litt mindre plass for munnhoggeri.

Ha en riktig fin dag videre alle sammen!

Og så kan jeg skratte litt for meg selv av min deltagelse i veietråden - jeg som ikke en gang eier en kjøkkenvekt, langt mindre en badevekt

[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

Min oppfatning er at det er langt bedre å finne veien som passer for seg, når man ikke må forholde seg til en masse motstridende råd, men kan surfe på andres erfaringer.

Jeg oppfatter meg enig i uttalelsen over, og mener at den kan sidestilles med denne (som er litt mer presis i forhold til hva jeg mener): Min oppfatning er at det er langt bedre å finne veien som passer for seg, når man ikke må forholde seg til en masse motstridende råd, men kan surfe på de erfaringene som har vist seg å være best basert på de store massenes erfaringer.

Kan du være enig i formuleringen min?

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

Og så kan jeg skratte litt for meg selv av min deltagelse i veietråden - jeg som ikke en gang eier en kjøkkenvekt, langt mindre en badevekt

Jeg har begge av de ovvenevnte, samt en fiske vekt som går til 50 Kg. Så når jeg sier noe, så kan du i alle fall tro at det er veloverveid... ;-p

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

Man blir ikke alkoholiker av å ta seg et glass vin hver dag, det er helt andre mekanismer som fører til avhengighet og misbruk.

Det er i alle fall ingen som blir alkoholiker hvis man ikke drikker alkohol.

Det er heller ingen som blir syklig opptatt av et tall på en vekt hvis man ikke veier seg.


-

[Impulsiw]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Nei for all del, om man ikke lar vekten styre seg så er det jo greit. Men jeg vil si den gjør det om man blir demotivert av å ha gått opp 100 gram fra den ene dagen til den andre. Med en gang det går utover humøret, bør man tenke seg litt om.
Selvsagt skal alle få gjøre som de vi, for min del må folk veie seg hvert 10. minutt hele døgnet om de vil, jeg bare skjønner ikke tankegangen.

Helt enig med deg egentlig. Jeg BURDE veie meg bare en gang i uka. Trenger egentlig ikke veie seg oftere. Hvorfor veie seg oftere? Går man fortere ned? Jeg klarer ikke dy meg så jeg veier meg av og til innimellom og du verden for en NEDTUR når det står en halvkilo eller halvannen kilo opp Da hender det jeg blir demotivert og spiser resten av en dagen. Veier meg mer sjelden nå for jeg blir som sagt demotivert når vekta viser opp, om det er 100 eller 1000 gram. Når en går ned mellom 300 og 600 gram i uka, kan vekta variere veldig opp og ned etter som hva en har spist. Jeg orker ikke nedturene, selv om jeg veit det bare er "væske". Når en har MANGE kilo og gå ned, blir det nok turer på vekta om en ikke skal gå på den hver dag. Det handler tross alt ikke bare om vekta, men om endring av livsstil og hva man "bruker" mat til. Det er viktigere å fokusere på det enn på vekta tror jeg.

Så mitt råd må bli å veie seg en gang i uka.

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Det er i alle fall ingen som blir alkoholiker hvis man ikke drikker alkohol.

Det er heller ingen som blir syklig opptatt av et tall på en vekt hvis man ikke veier seg.


-

Du må gjerne mene avholdenhet fra alkohol er til det beste, men å sammenligne dette med å veie seg treffer emm dårlig, fordi man nettopp kan være fullstendig opphengt i vekt helt uten å veie seg. Man kan også ha et sykelig forhold til mat uten å spise noe som helst... Det er ikke avholdenhet som er fellesnevner her, selv om det nok er de som burde holde seg unna både veiing og alkohol. (De aller fleste av oss bør vel få i oss mat). Som med det meste annet her i livet gjelder det å finne en sunn balanse, og hva dette innebærer vil naturlig nok variere fra person til person. For noen er det intet sykelig ved daglig veeing, eller daglig inntak av alkohol for den saks skyld, for andre passer dette dårlig, og kan i verste fall utvikle seg til sykdom. Det er dog likevel ikke vekten i seg selv (eller alkoholen), som er årsak til at enkelte har et problematisk forhold til vekt (eller alkohol).

[noli]

Jeg må bare kommentere tannpuss-sammenlikningen vi fikk presentert tidligere i tråden.

Det er nemlig helt korrekt at det ikke er sykelig å pusse tennene hver dag. Det er heller ikke sykelig å passe på hva man spiser.

Derimot er det lagt på vei sykelig å gå til tannlegen hver dag bare for å sjekke at man gjør en god nok jobb med tannpussen. Og å veie seg hver dag for å sjekke at man gjør en god nok jobb med spisingen er........?

[Nike]

Jeg synes vi skal være forsiktig med å sykeliggjøre både det ene og det andre. Man kan også bruke en annen analogi enn tannpuss: Har man diabetes må man gjerne spise etter streng diett for å holde blodsukkeret jevnt nede - da er det ikke alltid tilstrekkelig å holde seg til diett, man sjekker også at blodsukkeret faktisk er der det skal. Skal man ned (eller opp) i vekt, og derfor spiser etter en spesiell plan, kan det være like hensiktsmessig å sjekke at vekten faktisk er der den skal. Ikke fordi man skal bli vettskremt av 200 gram opp en dag, men fordi man kan lære noe om hvordan kroppen reagerer på ulike ting. Synes igrunnen Smilefjes og Thorwald har redegjort nokså utfyllende for hvorfor det slettes ikke trenger å være sykelig å veie seg daglig.

Samtidig KAN denne type kontroll av vekten være usunn, og man skal ha et veldig bevisst og nokså instrumentelt forhold til vekt og veiing som redskap for å ha et konstruktivt utbytte av daglig veiing. Det er det etter min oppfatning på langt nær de fleste som har. Jeg synes dog ikke vi skal gå hen å kalle hverandre for sykelige av den grunn..

[smilefjes]

Vel talt nike - man skal være litt forsiktig med å si at andre er usunne eller sykelige. Vi er forskjellige - det som fungerer fint for noen er veien til katastrofen for andre. Hvis man klarer å godta at forskjellige problemstillinger har forskjellige løsninger så har man kommet langt.

En ting jeg ville blitt frustrert av er hvis jeg feks hadde veid meg en dag i uka, la oss si på søndag. På lørdagen før en veiing hadde jeg kanskje vært på fest og drukket litt vin - da har jeg lite vann i kroppen og får en superveiing den søndagen.

Glad og fornøyd fortsetter jeg opplegget mitt en uke til, men den neste lørdagen spiser jeg tilfeldigvis spekeskinke til middag.

Denne søndagen vil jeg da ikke mangle vann slik som uka før - jeg vil derimot veie masse vann på grunn av den spekeskinka. Da kan det hende jeg ville blitt stressa og i tvil om jeg gjør dette riktig. Hadde jeg hatt seks målepunkter imellom som fortalte hele historien ville jeg ikke tenkt mer over variasjonen.

Slik er det for meg, men da ikke for andre. Så da veier jeg meg slik jeg trives med det og andre slik de trives med det for sin del - også får vi heller heie på hverandre når resultatene er gode enten de måles sånn eller slik, og oppmuntre hverandre i motbakkene og prøve å gjøre hverandre gode isteden - det har jeg tro på

[Impulsiw]

Det er vel ikke noe å diskutere egentlig... Det må jo selvfølgelig være opp til den enkelte om man vil veie seg hver dag, en gang i uka eller en gang i måneden. Det viktigste er jo at det virker.

Når jeg snakker om det å veie seg så uttaler jeg meg som matmisbruker og jeg er helt garantert ikke alene om det.

Den eneste grunnen til at jeg har blitt overvektig er at jeg har spist for mye. Jeg har spist foran TV, foran boka, i senga, på natta.. osv. Jeg har spist når jeg ikke er sulten men har lyst på noe å "tygge på". Det er denne uvanen/forstyrrelsen jeg må få bukt med og jeg får ikke bukt med det problemet ved å veie meg hver dag. For tallet som lyser imot meg har jeg strengt tatt ikke brukt for. Det jeg trenger å få bukt med er spisevanene - jeg må lære å spise når jeg er sulten og stoppe når jeg er mett og spise de riktige tingene. Jeg har klart det før! Gikk ned nesten 30 kilo på åtte måneder ved å slutte å spise om kvelden og lytte til magesekken og lyst. Slutta å spise foran TV, boka på senga osv. Spiste ved kjøkkenbordet. Jeg veide meg ikke mer en en gang i måneden for jeg merket at jeg for ble opphengt i TALLENE.. og tallene er uviktige så lenge det går nedover. Da er et morsommere den dagen en skal kjøpe seg en bukse og kan kjøpe en størrelse mindre. Ergo har man gått ned i vekt uten å veie seg. For det er ikke veiinigen som er nøkkelen til suksseen for mitt vedkommende.

Jeg tenker at det er en grunn til at vi sitter her med mange kilo overvekt. Det er ikke tallene på vekta som er grunnen. Vi har ikke blitt slankere av å veie oss. Hvordan kom vi dit vi er i dag? Hva er årsaken til vektøkningen? Jeg tror det er der "hemmeligheten" ligger for den enkelte. Hva man veier er bare en pekepinn om hvilken adferd vi utøver. Vi trenger strengt tatt ingen vekt for å kontrollere det vi gjør eller?

Jeg tenker at den dagen vi har full "kontroll" over matadferden vår kan vi kaste badevekta. Helst bør vi kaste den før det også.. for den sier egentlig ikkeno... Den bør i alle fall ikke være tingen vi "tilber" som forteller oss hvor vellykket vi er i dag, i morgen eller neste uke.

Det er mine tanker da..

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

Du må gjerne mene avholdenhet fra alkohol er til det beste

Her tillegger du meg en mening jeg slett ikke har gitt uttrykk for. Jeg har da aldri påstått at avholdenhet fra alkohol "er til det beste". For noen er det sikkert det, men slett ikke for alle.

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

man nettopp kan være fullstendig opphengt i vekt helt uten å veie seg.

Virkelig? Jeg finner det underlig at man kan være fullstendig opphengt i vekt uten å vite hva man veier!

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

Man kan også ha et sykelig forhold til mat uten å spise noe som helst...

Ja, det kalles langt fremskredet anorexia. I denne tilstanden er livet i fare.

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

Som med det meste annet her i livet gjelder det å finne en sunn balanse, og hva dette innebærer vil naturlig nok variere fra person til person.

Det er jo denne sunne balansen vi diskuterer her. Du har jo hevdet at daglig alkoholinntak slett ikke behøver å være farlig. Hvis vi regner vinglass, når mener du det begynner å bli farlig? 2 glass om dagen? 3 glass om dagen? 4 glass om dagen? 5 glass om dagen? Eller mer?

Hvor går grensen for hva man kan kalle syklig veiefrekvens? En gang om uken? En gang om dagen? To ganger om dagen? Tre ganger om dagen? Fire ganger om dagen? Hele dagen?

Her vil jo du sikkert hevde at det varierer fra person til person. Det jeg har hevdet er at varselklokkene bør ringe hvis man føler man MÅ veie seg hver dag. Mange (obs, jeg sier ikke "alle") vil få et feil fokus ved denne fremgangsmåten. Sett i forhold til hva det gir, mener jeg at daglig veiing er en uting og bør frarådes på det sterkeste. Jeg er en sterk tilhenger av personlig frihet, så hva den enkelte gjør med et slikt råd overlater jeg 100% til den det måtte gjelde. Jeg liker å diskutere - ikke bestemme over andre.


-

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Her tillegger du meg en mening jeg slett ikke har gitt uttrykk for. Jeg har da aldri påstått at avholdenhet fra alkohol "er til det beste". For noen er det sikkert det, men slett ikke for alle.

Jeg har ikke tillagt deg noe som helst, jeg sier at "du gjerne må mene", altså OM det er det du gjør. Når du fremholder at det å drikke alkohol er en risikosport, og at ingen blir alkoholikere om de ikke drikker, fremstår det som om det er alkoholen i seg selv som er problemet. En nærliggende konsekvens er da å holde seg unna.




Virkelig? Jeg finner det underlig at man kan være fullstendig opphengt i vekt uten å vite hva man veier!

Da vet ikke du særlig mye om spiseforstyrrelser.


Ja, det kalles langt fremskredet anorexia. I denne tilstanden er livet i fare.

Og poenget ditt er?


Det er jo denne sunne balansen vi diskuterer her. Du har jo hevdet at daglig alkoholinntak slett ikke behøver å være farlig. Hvis vi regner vinglass, når mener du det begynner å bli farlig? 2 glass om dagen? 3 glass om dagen? 4 glass om dagen? 5 glass om dagen? Eller mer?

Dette begynner å bli tåpelig. Hvor grensen går for det rent medisinsk skadelige kan jeg ikke uttale meg om - jeg er ingen indremedisiner - dessuten er mennesker utstyrt med ulik toleranse for alkohol. Når det gjelder den mentale biten, som jo er det vi egentlig diskuterer her, er det en vesentlig forskjell på det å MÅTTE ha 3 glas vin for å komme gjennom dagen, og å ta seg 3 glass fordi man har LYST.

Hvor går grensen for hva man kan kalle syklig veiefrekvens? En gang om uken? En gang om dagen? To ganger om dagen? Tre ganger om dagen? Fire ganger om dagen? Hele dagen?

For å gjenta meg selv - det er ikke veiefrekvensen i seg selv som ev. er sykelig, det er hvordan man forholder seg til det å veie seg. Hvis du har tatt deg bryet med å lese de andre innleggene mine i denne tråden, vil du oppdage at jeg slett ikke er for å anbefale som generell hovedregel at folk bør veie seg hver dag. I motsetning til deg er jeg heller ikke for å anbefale folk å veie seg en gang i uken. Dette fordi har man først et sykelig forhold til vekt, er det ikke veiefrekvensen som er problemet, selv om det kan gi seg utslag i manisk veiing. Jeg har heller ikke sansen for å karakterisere mennesker som mer eller mindre sunne, mer eller mindre sykelige, utifra hvor ofte de veier seg. Igjen - daglig veiing KAN være et faresignal, på samme måte som det å veie og måle alt man spiser kan være det, eller det å måtte trene hver dag.


Her vil jo du sikkert hevde at det varierer fra person til person. Det jeg har hevdet er at varselklokkene bør ringe hvis man føler man MÅ veie seg hver dag. Mange (obs, jeg sier ikke "alle") vil få et feil fokus ved denne fremgangsmåten.

Det er jeg enig i, og det fremgår da ganske klart av innleggene mine.

Sett i forhold til hva det gir, mener jeg at daglig veiing er en uting og bør frarådes på det sterkeste. Jeg er en sterk tilhenger av personlig frihet, så hva den enkelte gjør med et slikt råd overlater jeg 100% til den det måtte gjelde. Jeg liker å diskutere - ikke bestemme over andre.

Men hva det gir er jo fullstendig avhengig av hvordan det brukes - og her synes jeg vi skal være forsiktig med å generalisere. Jeg er heller ikke for å anbefale daglig veiing, men jeg vil heller ikke anbefale ukentlig. Frekvensen av veiing og måling må folk bestemme selv, utifra hva de er komfortabel med. Skal jeg råde og dåde vil jeg først og fremst peke på ulike sider ved å gjøre sånn og slik - å anslå et tall for antall anbefalte veiinger pr mnd/uke/dag mener jeg har lite for seg. Særlig i et forum hvor i alle fall en stor del av medlemmene ikke kjenner hverandre på det personlige plan.


-

Til sist vil jeg si at jeg synes det er merkelig om folk skulle mene å sitte på en generell oppskrift for hva som passer mennesker man ikke vet særlig mye om. Jeg synes også det er arrogant å presumere at de som veier seg hver dag (eller tar seg et glass vin), lever på kanten og liksom når som helst kan tippe over i sykelig avhengighet. For mitt eget vedkommende har jeg ingen problemer med å erkjenne at daglig veiing ER en risikosport, derfor gjør jeg det heller ikke. Men jeg betviler overhodet ikke at f.eks. Smilefjes har det aldeles utmerket med sine målemetoder.

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

Til sist vil jeg si at jeg synes det er merkelig om folk skulle mene å sitte på en generell oppskrift for hva som passer mennesker man ikke vet særlig mye om. Jeg synes også det er arrogant å presumere at de som veier seg hver dag (eller tar seg et glass vin), lever på kanten og liksom når som helst kan tippe over i sykelig avhengighet. For mitt eget vedkommende har jeg ingen problemer med å erkjenne at daglig veiing ER en risikosport, derfor gjør jeg det heller ikke. Men jeg betviler overhodet ikke at f.eks. Smilefjes har det aldeles utmerket med sine målemetoder.

Hvorfor begynner du å karakterisere personene du diskuterer med? Er det fordi du slipper opp for argumenter at du må kalle de du er uenige med for arrogante?

Du slår fast at jeg ikke vet særlig mye om spiseforstyrrelser. Kan du ikke heller komme med noen gode argumenter? Jeg blir forferdelig såret av en slik oppførsel! (hehe, NOT)

Jeg tror ikke du helt har forstått hva begrepet "risikosport" innebærer. Hvis man bedriver en risikosport er det en uttalt fare for skade. Det betyr ikke at alle (eller de fleste for den saks skyld) blir skadet. Det som er viktig er at man er bevisst på risikoen, for deretter å selv avgjøre hvordan man forholder seg til den. Jeg har ikke "presumert" (artig ord...) at de som veier seg daglig lever på kanten. (Her begår du igjen feilen å tillegge meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for.)

Når du for egen del erkjenner at daglig veiing er en risikosport, forstår jeg ikke helt hvorfor du bruker så mye tid på å være uenig med meg. Som sagt, er det en risikosport så er det en risikosport for alle - selv om man ikke blir skadet.


-

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Hvorfor begynner du å karakterisere personene du diskuterer med? Er det fordi du slipper opp for argumenter at du må kalle de du er uenige med for arrogante?

Jeg har slettes ikke karakterisert verken deg eller andre, det er HANDLINGEN jeg karakteriserer. Ja - igjen - jeg synes det er arrogant dersom man presumerer (finner ikke ordet spesielt artig) at de som veier seg hver dag eller tar seg et glass vin til maten står i risikosonen for å gå inn i en sykelig besettelse.

Du slår fast at jeg ikke vet særlig mye om spiseforstyrrelser. Kan du ikke heller komme med noen gode argumenter? Jeg blir forferdelig såret av en slik oppførsel! (hehe, NOT)

Dersom du lever i den tro at man ikke kan være sykelig opptatt av vekt dersom man ikke veier seg, ja, da tar du ganske enkelt feil. Om du blir såret eller ikke er utenfor min agenda her, dog synes jeg vi kan holde oss til et minimum av saklighet.

Jeg tror ikke du helt har forstått hva begrepet "risikosport" innebærer. Hvis man bedriver en risikosport er det en uttalt fare for skade. Det betyr ikke at alle (eller de fleste for den saks skyld) blir skadet. Det som er viktig er at man er bevisst på risikoen, for deretter å selv avgjøre hvordan man forholder seg til den. Jeg har ikke "presumert" (artig ord...) at de som veier seg daglig lever på kanten. (Her begår du igjen feilen å tillegge meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for.)

Problemet her er ikke bare definisjonen av risiko, men OM det foreligger en slik for ALLE. Du fremholder at det er en risikosport å veie seg (eller drikke alkohol) daglig, vel, hvis man lever på en måte hvor man hele tiden utsetter seg for risiko, så lever man på kanten - det er to uttrykksmåter for det samme. Litt språklig variasjon må du tåle. Jeg har ingen interesse av å tillegge deg meninger du ikke har, men da må du være så snill å være konsekvent i dine uttalelser, ellers stiller du deg svært så lagelig til for misforståelser.

Når du for egen del erkjenner at daglig veiing er en risikosport, forstår jeg ikke helt hvorfor du bruker så mye tid på å være uenig med meg. Som sagt, er det en risikosport så er det en risikosport for alle - selv om man ikke blir skadet.

At det for meg er risikabelt, betyr ikke at det er det for alle. Det har jeg da også forklart i det vide og det brede. Det er vel her vi er grunnleggende uenige - jeg mener vi mennesker er såpass ulike at ikke alle potensielle risikokilder vil ha et reelt skadepotensiale for alle, i motsatt fall synes jeg hele risikobegrepet blir fullstendig uthulet. Det finnes de som utvikler et manisk forhold til renslighet - vil det da si at alle som vasker seg på hendene svært ofte bedriver risikosport? Hvis man forfølger den logikken blir stort sett alt vi foretar oss potensielle risikokilder, og da blir emm. begrepet uten verdi.


-

Til sist vil jeg si at jeg synes en god diskusjon er forfriskende, og jeg har ingenting imot høy temperatur. Men jeg synes vi skal være litt forsiktige med å karakterisere hverandre som "sykelige" eller "usunne", og jeg synes vi ved et tema som dette skal være litt ydmyke i forhold til det å skulle sitte på fasiten. Jeg synes også vi burde holde oss for god til barnsligheter og usakligheter, og man må tåle å få svar på tiltale. Flere har kommet med oppfinnsomme analogier i denne tråden - emm. har de ikke vært særlig treffende og har liten overføringsverdi. Det kan vi selvsagt være uenig i, dog er det ofte lurt å holde seg til en ting om gangen, så blir det ikke så mange digresjoner underveis, og kanskje det faktisk også blir litt lettere å forstå hverandre.

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

Til sist vil jeg si at jeg synes en god diskusjon er forfriskende, og jeg har ingenting imot høy temperatur. Men jeg synes vi skal være litt forsiktige med å karakterisere hverandre som "sykelige" eller "usunne", og jeg synes vi ved et tema som dette skal være litt ydmyke i forhold til det å skulle sitte på fasiten. Jeg synes også vi burde holde oss for god til barnsligheter og usakligheter, og man må tåle å få svar på tiltale. Flere har kommet med oppfinnsomme analogier i denne tråden - emm. har de ikke vært særlig treffende og har liten overføringsverdi. Det kan vi selvsagt være uenig i, dog er det ofte lurt å holde seg til en ting om gangen, så blir det ikke så mange digresjoner underveis, og kanskje det faktisk også blir litt lettere å forstå hverandre.

Jeg forstår nå at jeg ikke evner å nå frem.



-

[Nike]

Akkja.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Nike, her.

Til sist vil jeg si at jeg synes en god diskusjon er forfriskende, og jeg har ingenting imot høy temperatur. Men jeg synes vi skal være litt forsiktige med å karakterisere hverandre som "sykelige" eller "usunne", og jeg synes vi ved et tema som dette skal være litt ydmyke i forhold til det å skulle sitte på fasiten. Jeg synes også vi burde holde oss for god til barnsligheter og usakligheter, og man må tåle å få svar på tiltale. Flere har kommet med oppfinnsomme analogier i denne tråden - emm. har de ikke vært særlig treffende og har liten overføringsverdi. Det kan vi selvsagt være uenig i, dog er det ofte lurt å holde seg til en ting om gangen, så blir det ikke så mange digresjoner underveis, og kanskje det faktisk også blir litt lettere å forstå hverandre.

Du og endel andre her kan umulig være særlig forum-vante om dere virkelig synes denne diskusjonen er usaklig og het? Denne diskusjonen grenser jo til skikkelig "kozemose" i forhold til det som foregår (i saklige former) på andre fora, jeg blir litt "øvegidde" over hvor fort folk tar til seg ting, leser mellom linjene og føler seg støtt. Folk må slutte å lese innlegg med snurt-briller på og heller faktisk lese det som står. Jeg fikk litt bakoversveis da jeg ble karakterisert som usaklig og at jeg hadde kalt andre for usunne. Da skjønte jeg at folk ikke leser innlegg ordentlig, bare leser det de vil og blir skikkelig fornærmet.

Det er faktisk stor forskjell på å kalle en handling usunn og sykelig, og det å kalle en person for det samme. Såvidt jeg kan lese, har ingen her i diskusjonen kalt HVERANDRE noe nedsettende.

[smilefjes]

Det med risikosport er interessant :-)

For meg vil det være ren galskap og risikosport i kjempeklassen å forsøke meg i en liten slalombakke. (Jeg kan ikke gå en eneste meter på ski). Mens for Ketil André Åmodt er det ikke spesielt farlig med en tur i slalombakken.

Jeg egner meg heller ikke til det meste annet av idretter og innser tvert at jeg vil bli stygt skadet hvis jeg prøver meg på en del av det andre bedriver uten å tenke over det i det hele tatt.
(Heldigvis er jeg flink til å sykle)

Derimot er jeg ganske flink til å kjøre bil og vil påstå at jeg kan kjøre bil ganske trygt under forhold som for mange av mine venninner ville medført en risiko som jeg ikke ville likt å være passasjer i. (Mannfolk - ikke le...)

Dermed kan det kanskje gjøres klart det Nike, og mange andre av oss her sier: Det er forskjell på folk. For noen medfører en ting en risiko, for andre er det en naturlig og selvsagt del av hverdagen.

Min kollega drikker ett glass vin til middagen sin hver dag - han er opptatt av antioksidanter og hjerte/kar. Han er aldri noen gang full eller beruset, han er utrolig bevisst på hva han putter i munnnen da han er arvelig disponert for en del sykdommer - jeg vil dermed si at han neppe ligger i gropa for å bli alkoholiker.

En annen som drikker vin hver dag for å greie å roe ned og få sove vil jeg si at er i risikosonen - selvom den utførte handlingen er den samme. Min mor er alkoholiker - dermed ville jeg aldri turt å utsette meg for risikoen med et daglig alkoholinntak.

Slik kan jeg også si at for meg så er det å veie og måle og kalkulere det meste her i verden en helt naturlig ting. Det er en integrert del av min personlighet og det er på ingen måte farlig for meg.

For andre så kan det å veie seg hver dag være dypt problematisk fordi man risikerer å bli så opptatt av mat og vekt at man glemmer at det ikke er det livet handler om.

Vi er altså forskjellige. Det er da helt snodig at det skal være så vanskelig å bli enige om akkurat det - bare det er jo et bevis på nettopp at vi er forskjellige

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Du og endel andre her kan umulig være særlig forum-vante om dere virkelig synes denne diskusjonen er usaklig og het? Denne diskusjonen grenser jo til skikkelig "kozemose" i forhold til det som foregår (i saklige former) på andre fora, jeg blir litt "øvegidde" over hvor fort folk tar til seg ting, leser mellom linjene og føler seg støtt. Folk må slutte å lese innlegg med snurt-briller på og heller faktisk lese det som står. Jeg fikk litt bakoversveis da jeg ble karakterisert som usaklig og at jeg hadde kalt andre for usunne. Da skjønte jeg at folk ikke leser innlegg ordentlig, bare leser det de vil og blir skikkelig fornærmet.

Det er faktisk stor forskjell på å kalle en handling usunn og sykelig, og det å kalle en person for det samme. Såvidt jeg kan lese, har ingen her i diskusjonen kalt HVERANDRE noe nedsettende.

Jeg har ikke kalt denne diskusjonen for spesielt het, (bare at jeg ikke har noe imot hete diskusjoner), men at den tidvis har vært usaklig og nokså barnslig synes jeg dog. Jeg er ikke av typen som blir lett støtt eller tar ting personlig - det har jeg heller ikke blitt eller gjort i denne tråden. Ikke er jeg eier av snurt-briller heller, tvert imot er jeg litt forbauset over at folk jeg i utgangspunktet ikke er så fryktelig uenig med, vil "krangle".

Forøvrig er vel tonen i andre fora neppe relevant for hvor terskelen bør ligge her? Det må vel brukerne selv bestemme?

[Iset]

Relevant og relevant, jeg får bare litt bakoversveis av og til. Er ikke vant med at folk blir sinnesgalne så fort.

[smilefjes]

Sinnesgalne?

Enten er du vant til at tonen er verre andre steder som du skriver, eller så er du ikke vant til at folk blir sinnesgalne(?). Hva er riktig? Er du vant til reaksjoner eller ikke?

Og hva i all verden betyr sinnesgalne og hvem har vært det

Men generelt så tror jeg nok at det å bruke nedsettende karakteristikker til folk med vektproblemer på et sted hvor de endelig tør senke skuldrene være åpne med det antagelg vanskeligste problemet de har i livet, vil gjøre at man blir såret ja.

Hvis jeg feks hadde blitt disset fordi jeg er høy, eller fordi jeg bruker briller eller noe sånt så ville jeg neppe brydd meg døyten.
Men når noen bruker nedsettende ord om det som for meg har vist seg å være en del av løsningen på mitt største helseproblem i livet, det som gjorde meg til mobbeoffer i første klasse, det som gjorde ungene mine flaue over meg - da er det vel ikke så rart at det lett blir litt følelser

[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Relevant og relevant, jeg får bare litt bakoversveis av og til. Er ikke vant med at folk blir sinnesgalne så fort.

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg har verken blitt sinna eller galen eller provosert av noen av innleggene, jeg synes bare enkelte utsagn er tåpelige og nokså barnslige (her adresserer jeg ikke til deg især). Og jeg registrerer med undring hvor viktig det synes å være å ha RETT, fremfor å finne frem til det RIKTIGE. Men folk er forskjellige - også på dette punkt

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det med risikosport er interessant :-)

For meg vil det være ren galskap og risikosport i kjempeklassen å forsøke meg i en liten slalombakke. (Jeg kan ikke gå en eneste meter på ski). Mens for Ketil André Åmodt er det ikke spesielt farlig med en tur i slalombakken.

Alpint er risikosport. Se på skadestatistikken til Åmodt så ser du at han ikke har sluppet billig unna. Ikke jeg heller - uten sammenligning forøvrig.


-

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Sinnesgalne?

Enten er du vant til at tonen er verre andre steder som du skriver, eller så er du ikke vant til at folk blir sinnesgalne(?). Hva er riktig? Er du vant til reaksjoner eller ikke?

Og hva i all verden betyr sinnesgalne og hvem har vært det

Men generelt så tror jeg nok at det å bruke nedsettende karakteristikker til folk med vektproblemer på et sted hvor de endelig tør senke skuldrene være åpne med det antagelg vanskeligste problemet de har i livet, vil gjøre at man blir såret ja.

Hvis jeg feks hadde blitt disset fordi jeg er høy, eller fordi jeg bruker briller eller noe sånt så ville jeg neppe brydd meg døyten.
Men når noen bruker nedsettende ord om det som for meg har vist seg å være en del av løsningen på mitt største helseproblem i livet, det som gjorde meg til mobbeoffer i første klasse, det som gjorde ungene mine flaue over meg - da er det vel ikke så rart at det lett blir litt følelser

Jeg skrev jo at jeg ikke er vant til at folk blir sinnesgalne (sinna) så FORT. På de foraene jeg er på er det til tider høy temperatur ja, men sjelden usaklig, folk diskuterer heftig men blir ikke nærtakende på samme måte som mange ofte blir her. Men dette er jo en annen type forum da. Allikevel flirer jeg av og til litt.
Ingen har brukt nedsettende karakteristikk på PERSONER her inne? Som jeg skrev, det er stor forskjell på det å kalle en person sykelig og det å kalle en handling sykelig. Og ja, veiing hver dag har funket bra for deg, men vi snakker faktisk om daglig veiing der det blir manisk og destruktivt når vi kaller det sykelig.